Kripos frykter DLD-lekkasjer

Jeg frykter ikke at politiet har ambisjoner om å misbruke trafikkdataene som vil bli lagret hvis overvåkningsloven (Datalagringsdirektivet) blir vedtatt, men jeg frykter at trafikkdataene kommer på avveie.

Jo mer interesssante “etterforskningsdata” som lagres, jo mer personsensitive trafikkdata snakker vi om. Med Datalagringsdirektivet snakker vi da også om trafikkdata i et mye større omfang enn i dag, og når vi ganger opp det daglige dataomfanget med 6 eller 12 måneders lagringstid, så snakker vi om ganske så store datamengder.

I dag er det 27. desember 2010. For 12 måneder siden var det 27. desember 2009, og for 6 måneder siden var det 27. juni 2010.

Ta deg tid til å tenke over alle telefonsamtalene du har hatt, hvem du har hatt dem med og hvor du befant deg hver eneste gang du snakket i telefonen siden du dro på sommerferie. Når du har gjort det kan du gjenta den samme øvelsen, og tenke på alle samtaler du hadde siden romjulen i fjor.

Alt det skal lagres om deg hvis denne overvåkningsloven blir vedtatt.

Som nevnt innledningsvis, så frykter jeg ikke at vårt utmerkede norske politi har noen som helst ønske om å misbruke informasjonen som blir liggende lagret om hver eneste en av oss dersom Datalagringsdirektivet blir innført.

Jeg frykter at trafikkdataene kommer på avveie, og det frykter også Kripos. I sin høringsuttalelse skriver de følgende om denne problemstillingen (avsnitt 7.2.4):

Lekkasje av slik informasjon kan selvsagt både skje forsettlig fra noen som ser seg tjent med det, men kan også skje uforvarende eller ved en tilfeldighet. Det kan uansett være til stor skade for etterforskningen. At 230 tilbydere skal ekspedere slike henvendelser fra politiet medfører en åpenbart større risiko for slike lekkasjer. Det finnes flere eksempler på at problemstillingen er reell.

Kripos mener at problemet kan løses med sentralisert lagring, kryptering og streng kontroll med hvordan trafikkdataene skal lagres.

Dette er en falsk illusjon. Det eneste som er sikkert, er at sikkerheten aldri kan bli sikker.

Hvis informasjonen skal brukes til noe, så må den deles med noen. Og jo mer informasjon det er snakk om, jo større blir skandalen når (ikke hvis) dataene kommer på avveie. Bare spør amerikanske diplomater. De har gjort seg noen erfaringer med dette nå nylig…

Kripos har helt rett når de sier at trafikkdata er nyttig for å etterforske kriminelle handlinger, men de har også helt rett når de frykter for lekkasjer av trafikkdata som Datalagringsdirektivet pålegger lagring av.

Jeg ber derfor alle politikere som ivrer for å implementere Datalagringsdirektivet i norsk lovgivning om å stille seg selv og sine kollegaer på Stortinget følgende spørsmål:

Hva skjer hvis terrorister eller andre kriminelle får tak i trafikkdataene fra Datalagringsdirektivet?

Og før dere svarer vil jeg gjerne sitere fra Kripos sin høringsuttalelse en gang til:

Det finnes flere eksempler på at problemstillingen er reell.

  • Olav Have Holm

    Kripos skriver jo at “det finnes flere eksempler på at problemstillingen er reell.” Altså kan vi i fremtiden regne med at det vil skje fra tid til annen.
    Med DLD vil det være flere typer data og for lengre tid. Totalt sett mye mer data. Forsvarsdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse: “bekymringsfullt… dersom bevegelsesmønstre og rutiner til beslutningstagere og andre nøkkelpersoner blir kartlagt.” Her er det vel bare fantasien som kan sette grenser. Familier til beslutningstagere etc. Kan et antall nøye selekterte tenåringsbarn bli Norges akilleshæl?
    Et av problemene med DLD er jo at den eksponerer rikets sikkerhet for unødig risiko. DLD gjør oss også sårbare overfor sofistikerte terrorister.

  • Over 14000 underskrifter

    Her er nettadressen til Underskriftsaksjonksjonen mot DLD ;

    http://www.stoppdld.no/

    Send denne videre til så mange som mulig. Godt nytt år :-)

  • Pingback: Ingen får SMS fra meg i dag « Anders Brenna()

  • http://www.f10.no Roger

    Et godt eksempel for at problemstillingen er reell må da være Wikileaks….

  • Pingback: Kan noen vekke PST? « Anders Brenna()