Kommunikasjonsrådgiver

Dette har vært en hektisk uke, og den er heller ikke ferdig ennå.

Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i en av mine 2 nye jobber. :-)

Det er snakk om to deltidsjobber ved siden av mitt hovedprosjekt, som er utviklingen av Sitatsjekk og Gravemaskinen sammen med Atbrox AS.

Ettersom jeg har vært gründer før, vet jeg godt hvor lang tid det tar, samt hvor krevende det er, å komme opp på et bærekraftig inntektsnivå når man har store ambisjoner. Jeg har derfor brukt litt tid på å få på plass relevante deltidsjobber som både gir noen kroner i kassa og relevant erfaring.

Jeg skal nøye meg med å nevne den ene jobben i dag, ettersom jeg fortsatt venter på noe i forbindelse med den andre.

Burson-Marsteller

På mandag begynte jeg som tilknyttet kommunikasjonsrådgiver i det internasjonale kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller (B-M).

Der skal jeg jobbe med IT-selskaper, og med bruk av sosiale medier i flere forskjellige typer organisasjoner. Hvor mye arbeid det blir vet verken jeg eller de på nåværende tidspunkt, men det blir nok en ujevn serie av kortere oppdrag som konsulent/rådgiver og foredragsholder.

Jeg har rukket å gjøre noen timer med fakturerbart arbeid denne uken, men har brukt mest tid på å bli kjent med menneskene i B-M og hvordan kommunikasjonsfaget skiller seg fra journalistikk. Det har vært både lærerikt og gøy, og jeg tror så absolutt at denne jobben vil dekke mitt behov for å mette min alltid fornyede nysgjerrighet.

Samtidig vet jeg godt at det å jobbe som kommunikasjonsrådgiver kan komme i konflikt med mitt hovedprosjekt. Målet med Gravemaskinen er intet mindre enn å løfte kvaliteten på all norsk journalistikk, og en fornuftig og god journalist vil stille spørsmålstegn ved om en kommunikasjonsrådgiver er rette mannen til å gjøre det.

I en ideell verden hadde jeg kunne holdt meg til en enkelt hatt, men så enkelt er verken livet eller mediebransjen. Jeg anser meg selv for å være ideologisk anlagt, men jeg er også en logisk tenkende realist med gründer-erfaring.

Hvis jeg ikke får min private økonomi til å gå rundt, så spiller det ingen rolle om jeg sitter på svaret til pressens problemer. Dersom jeg skal være en reell bidragsyter må jeg klare meg økonomisk frem til systemene er modne nok, og frem til det genererer nok inntekt til at det går rundt av seg selv. Det vil nok ta minst 6-12 måneder, og det kan fort ta lengre tid. Spesielt ettersom vi er avhengig av å finansiere 3 mann.

Hvis man skal gjøre noe ved siden av sitt hovedprosjekt, er det også viktig at det man gjør er relevant, og det er jobben som kommunikasjonsrådgiver i aller høyeste grad. Faktisk er den så relevant at hvis jeg bare skulle tenkt penger, så hadde det trolig vært best å droppe pressen, og heller lage et analyseverktøy for PR- og markedssjefer.

Jeg har ingen betenkligheter med å lage et slikt verktøy, men i såfall vil jeg først ha på plass en modell som også sikrer journalistene og redaksjonene tilgang til det samme verktøyet. Hvis både PR-bransjen og journalistene kan analysere journalistikken som gjøres, blir pressen mer transparent – og dermed bedre.

Men maktbalansen blir feil hvis kommunikasjonsbransjen vet mer om journalisten og redaksjonen enn hva journalistene selv klarer å holde orden på. Noen (ganske mange faktisk) insisterer på å både leve og jobbe i uvitenhet, og de er ikke mitt problem.

Jeg vil bygge og tilby systemet til de som er nysgjerrige nok til å jobbe som ekte journalister. De som fortsatt tror på samfunnsoppdraget sitt, og som er motivert til å løfte kvalitetsnivået.

Hvordan denne jobben går fremover vet jeg ikke, men magefølelsen er god og jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte opp på kontoret hos Burson-Marsteller igjen i neste uke.

Hvis noen er i tvil om hvor de har meg, så er det bare å spørre. Jeg kommer også til å oppgi enhver binding som kan reise grunnlag for å betvile mine motiver. Dette er noe jeg selv er ekstremt opptatt av, og som jeg var veldig nøye med å flagge skikkelig for min nye arbeidsgiver nummer 2 denne uken.

Hvem det er, og hva slags jobb det er snakk om, skal jeg opplyse når min første analyse er publisert. Og med det, har jeg ihvertfall avslørt at jeg også er i gang igjen med å skrive mine analytiske kommentarer om viktige temaer som opptar meg.