"Klipp-og-lim"-journalistikk eller gode lenker?

Torsdag hadde Teknisk ukeblad en artikkel om det politiske spillet som pågår når ministre skal legge frem nye satsninger.

For oss som liker å følge med på politikken var det interessant i seg selv, men i dette tilfellet er jeg mest interessert i det nettjournalistiske aspektet rundt dene saken. 

  1. Teknisk Ukeblad publiserte artikkel
  2. Aftenposten fulgte opp med en utfyllende toppsak og lenket til oss
  3. Vi lot Aftenposten ta over, og la inn lenke til Aftenpostens gode oppfølger i vår sak

 

aftenpostenhagennavarsete

 

Intet hokus pokus, men interessant nok til at det ble dagens tekst i min redaksjonelle spalte i nyhetsbrevet vårt:

Nettsjefen anbefaler

forrige nyhetsbrev skrev jeg at på internett stopper ikke saken når artikkelen er ferdig lest. Da poengterte jeg at den fortsetter som nettdebatt under artikkelen, og gjennom lenker ut til forskjellige blogger. Det stopper ikke der, det samme skjer i journalistikken også.

I går, torsdag, hadde vi en artikkel om at Carl I. Hagen stoppet Sp-lekkasje. Den ble fulgt opp av Aftenposten på kvelden, da det ble klart at samferdselsministeren likevel valgte å fortelle om nyhetene før Stortinget fikk vite om de. Aftenposten lenket til vår sak, og bygde videre på egenhånd. Vi la derfor inn en lenke nederst i vår artikkel, der vi oppfordret leserne til å lese Aftenpostens oppfølger.

På denne måten flyter journalistikken rundt og blir en integrert del av internett, istedenfor å bare bli presentert på et enkelt nettsted. På samme måte skulle vi gjerne hatt en tettere integrasjon når Teknisk Ukeblads journalistikk og kommentarer blir sitert på radio eller på for eksempelDagsrevyen.

Hvis vi etterhvert kan få på plass en løsning der vi integrerer nettradio og nett-TV med våre artikler, vil det bli en vinn-vinn-vinn-situasjon: Vinn for leserne, vinn for oss og vinn for de andre mediene. Dette bør halvautomatiseres, slik at det går mer eller mindre av seg selv når vi tar den redaksjonelle beslutningen om å gjøre det. Vi tror som nevnt alle er tjent med noe slikt, men ser at ting gjerne tar litt tid. I mellomtiden jobber vi med å bli flinkere til å lenke til kilder, samt medier vi siterer og også til medier som siterer oss. Vi mener det er rett vei å gå for oss, og også for journalistikken.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

 

Slik ser det forøvrig ut nederst i artikkelen vår nå:

 

tuoppfc3b8lger

Det var dessverre ingen bloggere som var interessert nok i går kveld, og bare 3 som hadde skrevet debattinnlegg, men sånn er det noen ganger.

Poenget er at vi som jobber i mediene ikke skal “eie sakene” våre. Vi skal være glad når noen følger opp – så lenge de er rause og siterer med lenke. Trafikken fra slike lenker er uansett så lav at det dreier seg om ganske lite, ihvertfall på kort sikt. Dersom mediene (vi) blir flinkere til å kreditere andres arbeid, vil vi trolig få en god “Long Tail”-effekt etterhvert.

Jeg mener også at det er både nødvendig og riktig å lenke til de som siterer, dersom de gjør mer enn “klipp-og-lim”-journalistikk. Hvis vi blir flinkere til det, vil nettjournalistikken gradvis gravitere mot kvalitetsarbeid, og det er nøkkelen til journalistikkens fremtid.

Journalistikken bør være en plattform for samfunnsdebatten, og det blir den bare hvis mediene blir flinke til å kreditere hverandre.