Internett bør få fredsprisen

I dag deles fredsprisen ut til EU. Neste år bør den gå til internett.

Årets pris er kontroversiell, men uavhengig av hva man mener om EU, EØS og eventuelt norsk medlemskap, bør man kunne anerkjenne at EU har skapt fred. Bare det at Frankrike og Tyskland ikke lengre kriger med hverandre, og at England er på sivilisert talefot med de begge er grunn nok til å slå fast at EU faktisk har skapt fred. Land som samarbeider og driver utstrakt handel med hverandre har rett og slett for mye å tape på å slutte å gjøre det, og gå i krig med hverandre. For meg er dette et viktig argument for å anerkjenne årets prisutdeling – på tross av mye man kan og bør stille spørsmålstegn ved dagens EU og dagens EU-ledelse.

Det samme argumentet er imidlertid enda mer gyldig for det jeg mener ville blitt historiens mest fortjente, respekterte og anerkjente fredsprisvinner: internett.

Ingen enkeltperson, organisasjon eller land kan sammenligne seg med hva internett har gjort for å fremme fred i verdenen vår. Takket være internett har vi utstrakt kommunikasjon på tvers av landegrenser, språk og kultur. Mer enn to milliarder mennesker har nå internettilgang, og det jobbes stadig med å gi tilgang til de som enda ikke har fått det. Internett har gitt oss økt handel, mer og bedre nyheter fra flere vinkler og kilder, økt kunnskapsnivå, mer åpenhet, større toleranse, og det har vært den viktigste bidragsyteren til mer demokrati.

Internett har gjort det vanskelig for diktaturer, organisasjoner og enkeltpersoner å hemmeligholde overgrep eller å kneble opposisjonen. Uansett hva myndighetene i slike land prøver på, så kommer det frem og eksponeres takket være internett. Internett fungerer rett og slett så bra at det ikke lar seg stoppe, selv om det ikke skorter på forsøkene.

Internett har blitt en maktfaktor i seg selv, og det skremmer myndigheter i alt fra land som Nord-Korea, Kina, Syria og andre land vi ikke liker å sammenligne oss med, til land som våre partnere USA, Frankrike, Sverige og oss selv i Norge. Det går knapt en dag uten at noen utbasunerer at “noe må gjøres med dette internett”. Som oftest kommer det fra folk med gode intensjoner, om enn med lite innsikt. Andre ganger kommer det fra aktører som vet hva de gjør, og som sukrer pillen med falske lovnader. At internett i 2012 er det internett vi nå ser, er ingen selvfølge. Selv fredsprisvinneren i 2001, FN, er blant aktørene som nå brukes for å få strammet inn internetts frie tøyler.

Årets fredsprisutdeling er særdeles dårlig timet. EU får fredsprisen i en tid der EU har rotet det til for seg selv med sin uansvarlige økonomiske ledelse. EU knaker i sammenføyningene, og kritikerne har fått mer rett enn mange av oss klarte å se for oss. Arbeidsledigheten har gått kraftig opp, og det truer både EU og freden i Europa. Det pøses på med redningspakker og planer, men realiteten er at EU (og resten av verden) trenger noe mer for å komme seg opp av denne hengemyra som verdensøkonomien nå befinner seg i.

Det er vanskelig å spå akkurat hva det er som vil få det til å løsne for verdensøkonomien, men det krever ikke mye kunnskap for å forstå at uansett hva det er så vil internett spille en nøkkelrolle. Mange gjør den feilen at de avskriver internett som “bare en teknologi”. Det brukes også som argument for at internett ikke kan få fredsprisen. Større logisk feilslutning er det vanskelig å konkludere med. For det første er ikke internett bare en teknologi, det er mange teknologier. Det interessante er likevel ikke selve teknologiene i seg selv, men hvordan de kan og bør brukes.

Internett er et sett med teknologier som har kommet så langt, at de ikke lengre er et mål i seg selv. Vi lever i en tidsalder der teknologien endelig er blitt middelet for å nå målet. Internett har rett og slett blitt en plattform for å oppnå fred.

Å gi fredsprisen til internett, vil i praksis være det samme som å gi den til oss alle. Det vil være en anerkjennelse av alle som bruker det, og alle som jobber med å gjøre det bedre. Ved en eventuell fredsprisutdeling vil noen måtte motta den på vegne av oss alle, og det kan selvsagt by på utfordringer å velge de ut. Men i motsetning til dagens prisutdeling, vil den trolig bli hyllet av alle nesten uansett hvem som får æren av å offisielt motta den.

Nobelkomiteen ventet så lenge med å gi prisen til EU at det kanskje ble feil å gjøre det. La oss håpe at de ikke gjør den feilen en gang til med internett.

Gi fredsprisen til internett før myndighetene greier å ødelegge det!

  • http://www.facebook.com/kjekje Kjetil Kjernsmo

    Jeg er igrunn begynt å bli enig, Internett kan brukes som en stor fredskongress, og kan vises å føre til forbrødringen mellom folkene. Men jeg er ganske sikker på at Nobel snakker om personer i sitt testamente. Mulig det kan strekkes til en organisasjon slik man ofte gjør, men en abstrakt teknologi blir nok utenfor. Jeg tror man må bestemme seg for en eller flere personer, og da mener jeg at det var webben som gjorde Internett til den plattformen det har blitt, spesielt timbls beslutning om at webben skulle være et felleseie. Hvis man skulle tildele en slik anerkjennelse måtte det derfor være Tim Berners-Lee som sto først på navnelista. Så kan noen få nominert timbl?

  • Gjest

    Oppfinneren av det såkalte wrold wide web ville jo kunne være en verdig vinner i såfall. Internett ville aldri ha vært det det er i dag uten Tim Berners-Lee