Ikke nok å være først

Jeg har tidligere skrevet at det å være først ute med en sak bare er en av nettavisenes mange fordeler. Dessverre er det ikke nok å være først, selv når det er det man sikter mot.

Selv om jeg fortsatt er på ferie, så titter jeg innom våre sider. Jeg liker også å følge med på debatten slik at jeg får et innblikk i hva våre lesere mener om det vi skriver. Det er lærerikt og ofte også morsomt.

En av våre mest ivrige debattanter er Knut Yrvin, en person med stort engasjement og ofte sterke meninger. Det er alltid artig å lese hans debattinnlegg, blant annet fordi han alltid skriver under fullt navn og fordi han som regel lenker til kildene for sine argumenter.

Ofte lenker han også til artikler hos våre konkurrenter. Det synes jeg er helt greit, men i dag kjente jeg at jeg ble litt irritert. I ett debattinnlegg lenket han til en “avsløring” som var konkurrent IDG.no kjørte like før sommerferien:

Re: Frivillig brannmenn
Dato: 13.08.2008 / 14:29
13.08.2008 13:37 skrev Per Politi
> Vi venter fortsatt på at dugnadsbrannfolkene
> skal dukke opp. Men folk som jobber gratis er litt treige.

Brannfolk i Norge blir betalt av oss alle over skatten. Jeg regner med at Freecode skatter i Norge. Skulle brannfolkene være treige, kan det jo hende de mangler penger. Slike ting kan jo skje når selskap med milliardinntekter som Microsoft overfører inntektene til Irland. Som mange vet er Irland et skatteparadis for programvareselskap:

http:/ / www.idg.no/ pcworld/ article101279.ece

Det er en god sak, men den er gammel. Vi kjørte saken allerede i 2005.
Re: Frivillig brannmenn
Dato: 13.08.2008 / 23:19
IDG hadde denne 27.06.2008 kl 07:49, og her er saken i digi.no onsdag 9. nov 2005 kl 09:34:
http:/ / www.digi.no/ php/ art.php?id=279572

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no
(fortsatt på ferie ut denne uken)

Vi var altså nesten 3 år forran IDG.no. Isolert sett er ikke dette noe problem, og det er egentlig ingen grunn til å hisse seg opp. Når jeg likevel lar meg irritere så skyldes dette at dette ikke er noe enkeltstående problem for journalistiske aktører iNorge.

Det er dessverre slik at det ikke er nok å være først. Man må også markedsføre det. Som markedsføringsguruene Jack Trout og Al Ries skrev om “positioning” en gang på 70-tallet, må man være “first in the mind of the prospect”.

Med det menes det at man må være den første til å plante ideen, avsløringen eller nyskapingen i hodet på leseren/tilhøreren/lytteren. Det store publikum har en forutinntatt holdning til hvem som er først, og etter årelang markedsføring har de gjort seg opp en mening om hvem som bedriver “ekte” journalistikk (papiraviser) og hvem som “bare” skriver sitatsaker (nettaviser).

I denne spesifikke saken har vi en stor fordel, og det er at vi er markant større enn IDG.no. Selv om det inkluderer flere redaksjonelle produkter som blant annet Computerworld, PC World, CIO, Nettverk og kommunikasjon samt flere andre IDG-publikasjoner, så er vi større på nett enn IDG.no ifølge den offisielle statistikken til TNS-Gallup.

Verre er det i forhold til et par andre aktører. Etablerte papiraviser har et stort overtak på dette med “in the mind of the prospect”, spesielt hvis vi snakker om andre medier.

Når jeg ikke har ferie, så liker jeg å vekkes av nyhetene på radio. Det gir meg 5 til 10 minutter med nyheter i halvsøvne mens jeg kjemper for å åpne øyelokkene klokken 06:00.

Å vekkes av nyheter kan være en brutal affære. Spesielt ille var det for noen år siden da de rapporterte at Stovnerbakken barnehage stod i brann. Da spratt jeg opp for å titte ut av vinduet og kunne bare konstatere at minstemanns barnehage ble nedlagt på kort varsel.

Fullt så ille er det ikke å vekkes av IT-nyheter, selv om de som regel gir meg en skikkelig dårlig start på dagen. Jeg vet ikke hvor mange ganger det er snakk om, men det har vært flere tilfeller hittil i år der jeg har blitt vekket av gamle IT-nyheter som vi har skrevet om en uke eller en måned i forveien.

Da har en eller annen papiravis gjort et stort oppslag som er mer eller mindre helt likt det vi har kjørt frem på egenhånd en stund i forveien. Sist gang det skjedde var 30/6-08 da Aftenposten rapporterte at 80 offentlige nettsteder var infisert av virus. Den saken hadde vi en måned før, 28/5-08. En kjapp telefon til en av kildene avslørte at det var nøyaktig samme sak det var snakk om.

Som fagpubliksasjon har vi en fordel i slike tilfeller, og det er at vi kan gjøre gode oppfølgninger. “Gidder ikke å fikse sikkerhetshull” og “Ett Google-søk avslører hvem som er infisert” var eksempler på det.

Det er ikke et stort problem, men det er et stort irritasjonsmoment. Andre medier vil liksom ikke annerkjenne at det har blitt utført et godt stykke journalistisk arbeide hvis det “bare” er en nettavis som står bak.

I ett tilfelle der jeg jobbet med en ganske avansert sak som jeg klarte å avsløre før papiravisene, fikk jeg i ettertid høre fra en av kildene mine at en stor norsk papiravis regelrett droppet saken fordi vi hadde kjørt den først. Det ga en bitter ettersmak etter å ha gledet meg over å vinne kappløpet.

Saken døde rett og slett ut fordi det “bare” var en nettavis som kjørte den. I ettertid skulle jeg nesten ønske at papiravisen hadde vunnet kappløpet, slik at den ville fått større konsekvenser.

Min konklusjon er journalistikk til syvende og sist er mer et spørsmål om merkevarebygging enn journalistikk. Hvem som avslører saken er rett og slett viktigere enn selve avsløringen. Dette er forøvrig ikke unikt for nettaviser. Lokal-  og regionalaviser opplever dessverre det samme.

Min oppmuntring er at jeg merker at det er et skifte på gang. Ikke blant de etablerte medieaktørene, men blant leserne og kildene. Stadig flere forteller meg at de opplever at vi og andre nettaviser har gjort et kvalitetsløft og at de nå foretrekker å lese nyhetene på nettaviser.

Det teknologiske skiftet fra papiravis skjedde for 10-12 år siden. Det kommersielle og redaksjonelle skiftet skjer nå.

Kilder som har gitt saker eksklusivt til papiraviser skjønner tegninga når vi avviser deres saker etter at de først ga de til papiravisene. De merker raskt at vi er mer relevante for leserne, og at står det ikke på nett så har det ikke skjedd.

Oppdatering: Jeg lenket til feil sak i både kommentarfeltet på digi.no, og lengre opp i dette blogginnlegget. Artikkelen jeg egentlig skulle henvise til var: Programbransjen avgjør skatten selv, som ble publisert 31. oktober 2006. Se også debatten nedenfor for mer informasjon.

  • http://www.pcworld.no Bjørn Unnersaker

    Med all respekt, Anders. Dette er jo bare sprøyt. Saken vår handler om, som det sies i ingressen: “Nye regler vil tvinge globale konserner til å vise de skjulte pengestrømmene”. Reglene det gjelder er fom. inntektsåret 2007.

    Digis sak fra 2005 handler om at Microsoft skatter til Irland. En kjent sak lenge før den tid, som det også står i saken. Og her er det virkelig storslagent journalistisk arbeide Digi har gjort, nemlig å oversette til norsk de funnene Wall Street Journal har gravd frem.

    En ting er at jeg ikke begriper hvordan du kan sammenligne de to sakene på den måten. Men enda mindre skjønner jeg hvordan du kan gå og irritere deg over Knut Yrvin av den grunn, som har hentet en nesten tilfeldig link av hundrevis som underbygger påstanden om at Microsoft skatter til Irland for å spare skatt.

    Så skriver du “Min konklusjon er journalistikk til syvende og sist er mer et spørsmål om merkevarebygging enn journalistikk. Hvem som avslører saken er rett og slett viktigere enn selve avsløringen.” Jeg tror ikke jeg orker å kommentere den engang. Men jeg håper noen andre lesere har noen synspunkter til dette.

    Vennlig hilsen
    Bjørn Unnersaker, redaktør PC World & Macworld.no

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    Det er alltid kjipt å måtte svare på kritikk med en innrømmelse av å ha gjort litt feil, men rett skal være rett.

    Jeg lenket til feil sak. Vi har skrevet om dette to ganger. En gang i 2005 og en gang i 2006. Det var saken i 2006 jeg egentlig skulle henvise til.

    Jeg har lagt til en oppdatering nederst i blogginnlegget, istedenfor å rette øverst.

    >En ting er at jeg ikke begriper hvordan du kan sammenligne de to sakene på den måten.

    Jeg må gi deg rett her også, selv om det delvis skyldes at jeg lenket til feil sak. Sakene dreide seg om samme tema, men med forskjellige vinklinger. Du har således rett i at det ikke blir helt rettferdig å sammenligne de.

    >Men enda mindre skjønner jeg hvordan du kan gå og irritere deg over Knut Yrvin av den grunn, som har hentet en nesten tilfeldig link av hundrevis som underbygger påstanden om at Microsoft skatter til Irland for å spare skatt.

    Dette er en misforståelse. Jeg irriterer meg ikke over Knut Yrvin, og jeg skriver også at jeg synes det er interessant å lese hans innlegg blant annet fordi han er flink til å lenke til kilder.

    Jeg leser alle debattinnlegg som kommer til mine saker, og også mange av de som kommer til mine kollegers saker. Det skjer ganske ofte at det lenkes til andre eksterne kilder, både innenlandske og utenlandske, selv om vi selv har kjørt samme sak tidligere og som regel før de eksterne kildene det henvises til.

    Samtidig så har jeg brukt mye tid på å lytte til og svare på kritikk fra lesere som klager på det ene eller det andre fordi de har en feil oppfattning av hva som er realitetene i forbindelse med vår rapportering. Det har nok ført til at jeg i dette tilfelle var litt rask på avtrekkeren.

    Min irritasjon retter seg heller ikke mot dere, men jeg ser at det kan misforstås slik når jeg nå leste gjennom innlegget mitt på nytt. Sannsynligvis var det en tabbe av meg å vinkle innlegget mitt på denne måten.

    >Så skriver du “Min konklusjon er journalistikk til syvende og sist er mer et spørsmål om merkevarebygging enn journalistikk. Hvem som avslører saken er rett og slett viktigere enn selve avsløringen.” Jeg tror ikke jeg orker å kommentere den engang.

    Dette er det egentlige hovedargumentet mitt med innlegget, så det står jeg for. Som jeg skriver mye mer om i resten av saken, så er dette et problem.

    Jeg har gitt noen eksempler på det i teksten, men det er ikke enkeltstående tilfeller og som lenken til Jornalisten’s artikkel om regionavisene viser så er det flere som opplever dette som problematisk.

    Det er litt synd at du ikke orker å kommentere det punktet, men jeg kan godt forstå de tmed tanke på at dette blogginnlegget kom litt skjevt ut i starten.

    Det er en ulempe med blogging i forhold til vanlig journalistisk skriving, ihvertfall for den måten jeg skriver mine blogginnlegg på. Når jeg blogger så skriver jeg så rett ut som mulig uten å tenke på journalistiske maler for hvordan artikler bør bygges opp. Det åpner for mer fri skriveglede som ofte kan slå positivt ut, men det øker også sjansen for at man bommer litt mer med budskapet enn i andre sammenhenger.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Jeg hopper over hele diskusjonen om hvem som var først – med hva – og går direkte til poenget som interesserer meg:

    “Det er dessverre slik at det ikke er nok å være først. Man må også markedsføre det.”

    Dette er en viktig del av mitt poeng i posten Lisensiering av innhold, lenker og penger. Og lenker.”: hvordan deling og åpne lisenser kan bidra til nettopp dette og gjøre at lenkene peker til “riktig” kilde. Og dermed bidra til økte inntekter.