Hvordan skriver Teknisk Ukeblad?

I min lille serie med journalyser har jeg sett litt på forskjellige parametere som kan brukes til å måle og analysere journalistikken og innholdet i forskjellige nettaviser, og i dag har jeg kommet til Teknisk Ukeblad. Her skal jeg se litt på hvor lange tekstene deres er, samt hvor avansert språk journalistene i ingeniørenes blad bruker.

Tidligere har jeg sett litt på hvem digi.no skriver om, samt fordelingen mellom omtalte menn og kvinner i Bergens Tidende. Det finnes også flere blogginnlegg om dette som jeg har skrevet tidligere, men det er disse som er skrevet etter at journalysefunksjonene i Gravemaskinen ble klare for praktisk bruk.

Noen går fortsatt rundt i den villfarelse om at nettaviser bare skriver korte artikler, og at de ikke egner seg til annet. Det har vært riv ruskende galt lenge, og fra å være en vedtatt sannhet har dette i praksis blitt en “busted” myte. Jeg skal derfor ikke dvele så mye over det, men heller gi et eksempel på en journalyse der vi ser på fordelingen mellom korte notiser og lengre tekster.

Her ser vi fordelingen mellom korte og lange tekster i Teknisk Ukeblad de siste månedene:

Inndelingen baseres på følgende tekststørrelser målt i antall tegn inkludert mellomrom:

  • Notis (1-500 tegn)
  • Kort (501-1000 tegn)
  • Middels (1001-2500 tegn)
  • Lang (2501-5000 tegn)
  • Ganske lang (5001-10000 tegn)
  • Veldig lang (10001+)

Dette er en inndeling jeg har kommet frem til etter å ha studert diverse tekster i pressen de siste årene, og jeg tror den treffer rimelig godt. Jeg er imidlertid åpen for innspill dersom det kommer begrunnede forslag.

Som vi ser i denne grafen, så skriver Teknisk Ukeblad veldig få notiser. Selv korte artikler utgjør en veldig liten andel, og det er middels lange og lange tekster som utgjør brorparten av det redaksjonelle innholdet på TU.no. De fleste artiklene ligger altså på mellom 1000 og 5000 tegn.

I de fleste norske tekster utgjør et gjennomsnittsord mellom 4,5 og 5 tegn. Som tommelfingerregel kan vi derfor si at en typisk artikkel i Teknisk Ukeblad har mellom 200 og 1000 ord. Vi måler forøvrig både antall ord og antall setninger dersom det skulle være interessant å få nøyaktige tall på dette.

At Teknisk Ukeblad også har en ganske markant andel ganske lange artikler og noen veldig lange er ikke særlig overraskende. Som tidligere nettsjef merket jeg meg at det var mange omfattende reportasjer og profilintervjuer med artikler som gikk skikkelig i dybden.

Forøvrig må jeg vel komme med en liten disclaimer om at jeg fortsatt den dag i dag blir “mobbet” for mine lange artikler den gang jeg var der. Tror min lengste var på litt over 26.000 tegn, og det gikk vel ikke mange ukene uten at jeg skrev minst en artikkel på mer enn 10.000 tegn.

At Teknisk Ukeblad har et omfattende innhold med til dels lange tekster er ikke så rart med tanke på at dette er en fagpressepublikasjon med ingeniører som målgruppe. Det er mye teknisk informasjon som må presenteres korrekt, men det må ikke gå på bekostning av lesbarheten.

La oss derfor ta en titt på hvordan det står til på den fronten gjennom en lesbarhetsanalyse:

Dette er en enkel tekstanalyse basert på LIKS, en formel for å regne ut hvor komplisert språkbruken er.

Her ser vi at Teknisk Ukeblad i svært stor grad holder seg på det nivået teksten bør være, på tross av at de skriver om mange kompliserte temaer. Det er få artikler som er tungleste, og det er heller ikke mange artikler som har et overforenklet språk.

Nå jobber ikke jeg i Teknisk Ukeblad lengre, men ut fra denne analysen ville i hvert fall jeg konkludert med at Teknisk Ukeblad skriver akkurat passe lange artikler og med pass komplisert språk. De har sikkert andre ting som kan forbedres, men i denne lille introduksjonen til journalysemulighetene med Gravemaskinen har det ikke dukket opp noe vesentlig å sette fingeren på.

Selv om brorpartene av funksjonene som brukes til journalyse kun er tilgjengelig i den lukkede utgaven av Gravemaskinen eller gjennom journalyserapportene jeg lager, så er det mye som er gratis tilgjengelig for alle på Gravemaskinen.no og pfu.journalisten.no.

  • Fredrik

    Har veldig sansen for noe av journalysen du presenterer for tiden. For meg som skriver for et mer allment publikum, er det et problem som ikke dekkes av LIKS og som jeg mistenker det er mye av i TU: stammesprøk og fremmedord.
    Selv om forekomsten trolig er høy i TU – jeg synser og gjetter fritt her – vil jeg tro problemet er forholdsvis lite fordi de fleste leserne har en teknisk bakgrunn og evne til å tyde teksten.

    Men ettersom LIKS bare ser på ord- og setingslengde – et ord er lettlest om det er seks tegn eller kortere, enten ordet er “kjeks” eller “ftalat” – er det ikke sikkert en tekst med lav LIKS er lettlest for et bredt publikum.
    Ikke til forkleinelse for LIKS, og man børr absolutt tilstrebe en lav score, men den har sine begrensninger.

    • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

      LIKS har så absolutt sine begrensninger. Det er derfor jeg foretrekker å bruke den som en indikator på hvorvidt man stort sett holder seg der man bør være, eller om man har litt for mange artikler på barneboknivå eller om man bør søke jobb som byråkrat.

      Sånn er det forøvrig med alle indikatorene jeg bruker i journalysene. Ingen av de er absolutte. De er indikatorer som forteller noe, og så må man selv vurdere om det de viser er viktig nok til å begynne å endre på noe. Hvilke man vektlegger og hvor mye er også noe som vil variere fra både redaksjon til redaksjon, og fra journalist til journalist.

  • http://www.tu.no Per ED

    Interessant analyse!
    Men jeg må nok samtidig korrigere deg en smule: Din lengste artikkel i Teknisk Ukeblad, kommentaren “Slik blir fremtidens journalistikk”, var faktisk på 31137 tegn.
    http://www.tu.no/it/article206202.ece

    • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

      He he! Jeg prøver å snakke den ned… :-)