Hvem er verst av Facebook og Datalagringsdirektivet?

For noen er det tydeligvis vanskelig å forstå forskjellen på et fritt valg og tvungen statlig overvåkning.

Jeg har ikke tillit til Facebook men jeg bruker det likevel. Samtidig har jeg tillit til at det norske politiet ikke har til hensikt å misbruke Datalagringsdirektivet, men jeg kjemper likevel i mot innføring av denne overvåkningsloven.

Facebook er en kommersiell tjeneste. Den er gratis å bruke, men til gjengjeld brukes informasjonen du legger igjen om deg selv. Det er da også ganske opplagt, i hvert fall for meg. Jeg har ført opp at jeg er singel, og den informasjonen gjort meg til blink for alle verdens datingtjenester som annonserer på Facebook.

Det er ikke så rart at noen reagerer, men husk at Facebook bare vet det du velger å fortelle dem. Når jeg skriver om mitt liv på Facebook, er det som å gå til sengs med en elskerinne. Jeg forteller henne det jeg vil at hun skal få vite om meg, men jeg slipper henne ikke ordentlig inn på livet mitt.

Slik er det ikke med Datalagringsdirektivet. Det pålegger loggføring av hvem jeg snakker med, hvor lenge jeg gjør det og hvor jeg til enhver tid er. Alt lagres for eventuell senere bruk – mot meg.

I motsetning til Facebook gjør ikke Datalagringsdirektivet noe for meg. Det er utelukkende et inngrep mot meg. Påstandene om at det vil bidra i kampen mot terrorisme og alvorlig kriminalitet er urealistisk ønsketenkning fra myndighetspersoner som knapt kan stave IT.

Terrorister og organiserte kriminelle planlegger sine handlinger, og de har fått med seg at det er noe som heter Datalagringsdirektivet. Dermed vet de at det er noe de må ta høyde for, og det er skremmende enkelt for de som vet litt om IT. For de kriminelle er Datalagringsdirektivet intet mer enn ett irritasjonsmoment de må ta høyde for før, under og like etter sine ugjerninger. For meg og deg er det et alvorlig inngrep i vårt daglige personvern.

Når det gjelder personvern stoler jeg faktisk mer på et kommersielt selskap som Facebook enn på politikerne våre. Når Facebook og andre kommersielle aktører har problemer med å sikre brukernes data blir det forsideoppslag i avisene over hele verden, og det får konsekvenser. Kommersielle selskaper straffes på børsen, og de får problemer når de skal forhandle frem nye avtaler og lokke til seg flere brukere.

Slik er det ikke for politikere. De kan vedta i hytt og gevær, de kan ignorere enhver faglig ekspertise som advarer mot konsekvensene, men det får sjeldent eller aldri reelle konsekvenser. Når det går galt holder det å “legge seg flat”, og vente til stormen går over. Det er derfor vår justisminister i ro og mak ignorerer alle advarsler fra Datatilsynet, hele IKT-bransjen, ledende jurister og alle andre som advarer mot Datalagringsdirektivet.

Facebook lever av å gi oss en tjeneste vi liker å bruke, for så å selge informasjon om våre liv til annonsørene sine. Det er en ærlig sak, men jeg er enig med kritikerne deres i at brukernes personvern er for dårlig ivaretatt. Facebook fortjener all kritikken de kan få, og den kritikken vil nå frem hvis den er omfattende nok.

Som et kommersielt selskap er det “bad for business” for Facebook å måtte kjempe mot det norske Forbrukerrådet og andre aktører som krever bedre personvern.

For myndighetene er det “business as usual” når de raserer personvernet gjennom å banke gjennom Datalagringsdirektivet.

Det er ikke et paradoks at debatten om Datalagringsdirektivet er større enn debatten om Facebook. Forskjellen er ganske enkel. Jeg kan velge å droppe Facebook, men jeg kan ikke velge å droppe Datalagringsdirektivet.

(Innlegget har tidligere vært på trykk i papiravisen Dag og Tid)

  • http://ikt-diginalet.blogspot.com Jeanette Tranberg

    Så, hvis jeg tolker deg rett: Facebook = elskerinne og Datalagringsdirektivet = ekteskap …?
    :))

  • http://hannelk.net HanneLK

    Mye informative lignelser ute på tur her i dag! Men jeg synes det funker. Jeg skjønner det. Selv om jeg ikke stoler på Facebook, så er det mitt valg å være der og bruke dem. Så er det opp til meg å være lur i min bruk.

    Men hvis det er så enkelt for kriminelle å planlegge seg unna dld, hvorfor kan ikke alle gjøre det?

  • Ole Irgens

    Du synes ikke det er problematisk at folk frivillig (og sannsynligvis uten å vite det) gir fra seg mye mer informasjon i sosiale medier, tilgjengelig for mange flere, enn det DLD gir adgang til?

    Personlig har jeg tvilt meg frem til en motstrebende aksept av DLD, fordi jeg tror det er nødvendig som et ledd i bekjempelse av kriminalitet. De som håndhever loven trenger nødvendige verktøy, og DLD blir ett av dem. Så kan vi selvsagt si at smarte kriminelle unngår å legge etter seg spor. Men kriminelle er som oftest ikke så smarte – det er derfor så mange av dem tross alt blir tatt (og kanskje derfor mange også er krimininelle).

    Og jada, det er frivillig å være på fjesboken og å blogge og twitre, men jeg tror den samlete informasjonen som finnes på sosiale medier er en mye større risiko for borgerne enn et EU-direktiv noengang vil være.

  • @itinsecurity

    Til Ole Irgens:

    visst er det et problem at folk legger igjen så mye info på sosiale medier. Men det problemet blir ikke borte, ei heller mindre, av å akseptere DLD.

    Det må tas tak i begge deler. Vi kan ikke rettferdiggjøre en gal ting, bare fordi det finne noe annet som er verre.

  • TELH

    Først og fremst: Jeg er imot DLD slik det fremstår nå. Det virker både for omfattende og vilkårlig. Jeg syns derimot forslaget Datatilsynet la frem i går om utvidet lagring av IP-adresser er et godt kompromiss. Dette gir politiet mulighet til å spore opp folk som begår kriminelle handlinger uten at vi blir kontinuerlig overvåket.

    Men jeg syns du tar litt lett på Facebook. Å si at Facebook kun vet det man velger å dele med dem er en forenkling av virkeligheten. Husk at Facebook også vet det **andre** velger å dele om deg, for eksempel gjennom bilder de laster opp og tagger om deg. Dette har man som Facebook-bruker veldig liten kontroll over.

  • Joakim F

    Må si jeg er litt overrasket over det jeg leser her, med tanke på at det er skrevet av en av de som faktisk jobber for personvernets sak.

    Ut fra din argumentasjon tolker jeg at DLD er dømt til fiasko fordi vi lever i en verden som ikke er perfekt og at personopplysninger før eller siden vil komme på avveie. Det kan hende du har rett her, men Facebook tilhører tydeligvis ikke den samme verden? Eller?

    I realiteten har jo personopplysningene i FB langt større kommersiell verdi og interesse enn det som eventuelt blir lagret av DLD. Kommersielle aktører straffes på børsen? Ja, de opererer etter helt andre spilleregler enn hva myndighetene gjør. De vil vi se den dagen Facebook er mett av dage og databasen går til høystbydende sammen resten av boet.

    Din politikerforakt virker forresten merkelig med tanke på at de fleste partier faktisk er imot DLD. De fleste politikere er vel forresten like forelsket i Facebook som deg, Anders.

  • Ole Irgens

    Synes denne artikkelen i Dag og Tid er ganske reflektert: “Datalagringsdirektivet skapte rasande debatt. Ingen rasar mot Facebook.”
    http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1941

  • Olav Have Holm

    Facebook vs DLD
    Jeg skrev for noen dager siden på facebook at jeg hadde syklet 6,5 km.

    At jeg skal til min fastlege i morgen har jeg ikke skrevet noe om på facebook, og jeg kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg har en personlig policy som sier at helse ikke skal på facebook.

    En ting til: Jeg glemte å nevne på facebook at det var på ergometersykkel jeg syklet de 6,5 km’erne. Ved å undra den informasjonen håper jeg å imponere mine venner; det er jo mer sporty å sykle på holka.

    Jeg føler faktisk jeg har god kontroll på facebook; det handler om å bruke hue.

    Olav Have Holm