Hva skriver digi.no?

digi.no er IKT-bransjens nettavis, og min tidligere arbeidsplass. Jeg var journalist og redaksjonssjef der fra 2006-2009, noe som gjør at jeg har en ganske god oversikt over hvem som skriver der, samt hva og hvem de skriver om.

Den oversikten er det ikke alle som har, hverken for digi.no eller for andre norske nettaviser. Det er dessuten et utbredt problem at selv de som jobber i en nettavis har manglende oversikt over sitt eget innhold – til og med hva de selv skriver.

Hvorvidt det er et problem kan selvsagt diskuteres, men jeg har notert meg mange diskusjoner der lesere klager over at det skrives for lite eller for mye om forskjellige temaer og emner. Felles for alle disse diskusjonene er et de baserer seg på et inntrykk og en magefølelse.

Slike antagelser kan selvsagt være riktig, selv om de gjerne er basert på tilfeldige egne observasjoner, men hvis slik kritikk skal føre til noe så bør det undersøkes først. Hvem som gjør det er ikke så farlig, men jeg vil tro at det mest naturlige er at nettavisene gjør det selv. De har jo en egeninteresse i å avvise eventuell feilaktig kritikk med dokumenterbare fakta, eller eventuelt vurdere sine egne redaksjonelle prioriteringer dersom fakta viser seg å være noe annet enn det de selv trodde.

Ettersom nettavisene står foran noen betydelige utfordringer nå og de nærmeste årene, blir det stadig mer nødvendig å ha et godt overblikk over hvor man står, hva man er og hva man produserer av innhold. Hvis man skal komme seg raskt og trygt fra A til B, forutsettes det jo at man vet hvor A er før man peiler ut retningen til B.

Dette er noe av det vi skal bruke Gravemaskinen til, og denne uken overleverte jeg faktisk min første journalyserapport til en norsk nettavis. Den besto i en skriftlig rapport basert på en automatisk analyse av nettavisen, samt en tolkning av informasjonen Gravemaskinen kom frem til.

Mange av disse analyseelementene er generiske funksjoner som Gravemaskinen gjør på tvers av alle nettaviser som analyseres, mens andre funksjoner spesialtilpasses behovet til den enkelte nettavis og den enkelte rapport.

Ettersom jeg er litt stolt av hva vi har fått til på dette området, tenkte jeg å lage en liten mini-journalyse av en enkelt nettavis for å vise frem noen av disse generiske funksjonene. Jeg har valgt å gjøre det for digi.no fordi jeg kjenner ganske godt til den.

Før jeg viser noen utvalgte grafer, vil jeg be deg som leser om å først tenke gjennom spørsmålene som rapportene er ment å besvare:

  • Hvor mange journalister skriver for digi.no, og hvem av de skriver mest?
  • Hvem er den mest omtalte personen i digi.no de siste månedene?
  • Hvilke IT-selskaper får mest omtale i digi.no?

Ut fra hva jeg har hørt enkelte personer uttale seg om, tror jeg at tallene nedenfor vil overaske noen. 😉

La oss begynne med å se på hvor mange journalister som skriver for digi.no, og hvem de er:

Her ser vi 7 forskjellige bylines, hvorav 1 er nyhetsbyrået NTB. I den komplette oversikten er det flere, men det er stort sett kronikkforfattere med 1 artikkel hver.

Totalt for de siste 10 månedene er det Eirik Rossen og Harald Brombach som skriver flest artikler. Akkurat nå ligger Rossen et par artikler foran, men det er så få at det egentlig er ganske tilfeldig. Deretter følger Marius Jørgenrud et lite stykke bak på tredjeplass. Han skriver cirka 2/3 av volumet til Rossen og Brombach.

Så kommer NTB, men oversikten her viser at digi.no ikke har veldig utstrakt bruk av nyhetsbyrået. Bruken er ganske jevn, og jeg vil tro at den er i tråd med avtalen de har gjort med nyhetsbyrået.

På femte plass finner vi Tore Neset, som er redaktør for både digi.no og ITavisen. Han skriver mellom 12 og 27 artikler i måneden. Totalt skriver han nok mye mer, men i denne omgangen har vi ikke sett på ITavisen.

Til slutt på denne begrensede listen finner vi Arild Haraldsen som skriver en rekke kommentarartikler for digi.no. Han hadde en pause, men fra august i fjor har han skrevet 1-5 artikler i måneden.

For å besvare det første spørsmålet, så ser vi her at digi.no i praksis har cirka 3,5 journalister. En litt mer omfattende analyse med flere parameter ville vist flere kvalitetsindikatorer, men jeg tror uansett at dette tallet kan gi en liten a-ha-opplevelse til flere lesere.

Nå er jeg selvsagt ikke helt objektiv ettersom jeg kjenner disse personene, men jeg tillatter meg å si at jeg synes digi.no får mye god journalistikk ut av en så liten redaksjon.

La oss nå gå videre til det neste spørsmålet, og se hvem digi.no omtaler mest.

Det er kanskje ingen overaskelse at Steve Jobs er på topp?

At Arild Haraldsen dukket opp her skyldes måten hans navn føres opp i artiklene som automatisk analyseres, samt at jeg ikke oppdaget det før nå. Jeg gidder derfor ikke endre det før dette blogginnlegget publiseres. :-)

Resten av listen synes jeg er en god indikasjon i forhold til inntrykket jeg satt med. At det er såpass jevnt blant de mest omtalte og de nest mest omtalte, tolker jeg som et tegn på at variasjonen er der den skal være.

Hvorvidt noen vesentlige personer mangler tar jeg ikke stilling til her og nå, men det vil være en naturlig vurdering å gjøre for en redaksjon. For å forenkle den jobben henter vi ut komplette lister over absolutt alle som er omtalt, slik at det blir lett å finne underomtalte personer uten å måtte huske alle navn.

Det tredje spørsmålet går på hvilke IT-selskaper som er mest omtalt:

Her tror jeg det er flere som blir overasket. Jeg vil tro at mange gjettet Apple, og at de ble sikrere i troen da de så at Steve Jobs utkonkurrerte de andre IT-kjendisene. Nå som fakta ligger på bordet har vi fått fasiten, og den viser at det er feil.

Apple er på pallen, men de er bare på tredjeplass. Dessuten omtales de markant mindre enn Google og Microsoft på digi.no. At Google omtales mer enn Microsoft er trolig også noe som har skjedd det siste året. Før jeg eventuelt tar meg tid til å sjekke, har jeg en hypotese om at det definitivt var Microsoft som ble mest omtalt for 1-2 år siden.

At Facebook er på fjerdeplass overasker ikke, men ettersom digi.no er et bransjenettsted, er det en bekreftelse på hvor viktig Facebook har blitt. Når digi.no skriver mer om de enn f.eks. Intel og IBM, så sier det litt.

Dette ble en enkel journalyse med et begrenset utvalg rapporter, men jeg synes vi likevel fant mye interessant.

Nå jobber vi med å analysere en rekke norske nettaviser, og Gravemaskinen er klar til å levere kontinuerlige analyse for de som ønsker å gjøre det selv. Det gjøres gjennom et eget grensesnitt som ligner mye på det vi bruker i PFU-analyse, og det skal være enkelt nok å bruke for de fleste.

Ettersom det alltid er slik at noen ikke har tid selv, eller at de ønsker å finne noe som ikke er tilgjengelig rett fra webgrensesnittet, satser vi også på å levere spesialiserte journalyserapporter på konsulentbasis. Dette er et godt og billig alternativ for de som trenger informasjonen raskt, samt de som ikke helt vet hva de bør se etter i en journalyse.

Med en automatisert analyse kan vi raskt gi et godt overblikk med en rekke interessante detaljer, samtidig som vi kan gjøre en manuell jobb med å trekke ut det redaksjonelt mest interessante. Det er forøvrig i tråd med det samme prinsippet for hva vi mener er journalistikkens fremtid: Kombiner manuelt redaksjonelt arbeid med automatiserte algoritmer som tar seg av rutineoppgavene.

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker en journalyse av din nettavis eller har andre analysebehov relatert til norske nettaviser.

Og dere som ikke er interessert i det, men som bare er nysgjerrige, kan prøve ut en begrenset utgave av Gravemaskinen eller analyse presseetikken her.