Huskelapp til Høyre

Som Stortingsrepresentant er det mye å holde styr på, og det er sikkert lett å glemme en ting eller to når det går hektisk for seg mens mange baller skal holdes i lufta. Derfor er det kanskje ikke så rart at noen representanter kan glemme hvilket parti de representerer, hva de gikk til valg på og hva slags prinsipper partiet har vedtatt å legge til grunn for sin politikk.

Jeg tenkte derfor at det kan være kjekt med en huskelapp som stortingsrepresentantene i Høyre kan smuglese når de nå skal diskutere Datalagringsdirektivet.

Her er de viktigste punktene i den forbindelse:

Høyres prinsipprogram ble vedtatt i april 2009. Første side ser slik ut:

Legg merke til den første setningen som jeg har uthevet. Den lyder slik:

Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.

Stort klarere kan det vel ikke sies at Høyre er motstandere av Datalagringsdirektivet?

Det er jo tross alt et direktiv som pålegger lagring av hvem du ringer, når du ringer, hvor ofte du ringer og hvor du befant deg da du ringte i tilfelle du gjør noe kriminelt som politiet trenger å etterforske en gang i fremtiden.

Hvordan en innføring av dette overvåkingsdirektivet er i tråd med hvordan Høyre vil “…bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket” er det ikke mulig å verken forklare eller bortforklare.

Arbeiderpartiet prøvde seg med å påstå at “Datalagringsdirektivet styrker personvernet”, men den må du lengre ut på landet med. Du må faktisk ut av landet med en slik påstand, og jeg tror Kina kan være et godt sted å reise med den påstanden.

Datatilsynet, etaten som er ansvarlig for å påse at personvernet er ivaretatt, slo da også hardt ned på denne helt klart uriktige påstanden:

Å pålegge flere hundre tele- og internettaktører en plikt til å lagre enorme mengder opplysninger om hvem som kommuniserer med hvem, hvor lenge, og hvor man fysisk befinner seg når kommunikasjonen finner sted,  innebærer ikke en styrking av personvernet!

Noen i Høyre synes likevel å være på glid. De lytter til Arbeiderpartiet og nikker stilltiende. Jeg synes derfor det er på sin plass å se på hva Høyre gikk til valg på i inneværende stortingsperiode:

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:

  • utrede grunnlovsfesting av personvernet.
  • sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger i de store offentlige velferds-, justis- og pasientregistrene, samt gi den enkelte rett til å få vite hvem som vet.
  • fjerne muligheten for å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.
  • etablere personvernombud ved alle de store offentlige institusjonene.
  • styrke Datatilsynet.
  • redusere overvåkingen i samferdsels­sektoren.
  • hindre at offentlige postjournaler og lignende gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.
  • legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
  • stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.
  • oppheve blasfemiparagrafen.
  • oppheve rasismeparagrafen når en ny universell antidiskrimineringslov er på plass.

Høyre har altså gått til valg på å personvernet gjennom blant annet å “styrke Datatilsynet”. Når Datatilsynet samtidig slår fast at Datalagringsdirektivet er et uforholdsmessig stort inngrep i samtlige nordmenns personvern, så skulle en kanskje tro at det ikke var mye tvil å spore i Høyre?

Slik er det tilsynelatende ikke. Høyre har offisielt ikke tatt stilling ennå, og kampene pågår fortsatt. Det blir spennende, men jeg håper fornuften når helt til topps i Høyre.

I tilfelle noen der skulle tro at det går over så fort de eventuelt banker direktivet gjennom i Stortinget, så vil jeg påpeke at kampen ikke er over dersom politikerne svikter. I så fall gjør vi som flere andre land i EU, vi tar kampen videre til rettsapparatet.

Den eneste forskjellen før og etter at politikerne eventuelt har sagt ja til Datalagringsdirektivet den 5. april 2011, er at Høyre i så fall vil stå avkledd.

Høyre gikk til valg på å styrke personvernet, og Høyre har vedtatt at de vil bygge samfunnet basert på tillit til enkeltindividet. Nå gjenstår det bare å se om Høyres stortingsrepresentanter husker hvilket parti de representerer, samt om de husker hva de gikk til valg på.

 

  • Per Waagen

    Takk for denne oppdateringen!

  • espen

    Jeg foreslår du setter deg inn i alternativet også.

    Spørsmålet jeg stiller deg er:

    Hva skjer om Norge velger å bruke en veto stemme på å si nei til datalagringsdirektivet?

    Jeg venter spent på svaret :)

    • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

      Svaret er enkelt nok. 4 av 4 land som har hatt rettssak om Datalagringsdirektivet har stanset det. Det inkluderer Tyskland.

      Motstanden er ikke et særnorsk fenomen. Den er omfattende også i EU-landene som har implementert direktivet. Av alle mulige direktiv, er DLD direktivet EU vil ha minst interesse av en eskalert konflikt på.

      • espen

        svaret hadde vært så enkelt som du sier om Norge var medlem av EU. Og kunne da enkelt stemt nei uten å ha brukt veto stemme. Norge må derimot forholde seg til EØS.. det er her mitt poeng ligger ifm veto stemmer.. hvor mange har vi..(her var nok en ledetråd i videre spor av alternativet :))

        • Torgeir

          DLD har ingenting med det indre marked å gjøre, så hvorfor skulle det ha så mye å si på EØS-avtalen om vi sier «nei, takk»?

  • Emil Sørbrøden

    Fint at du sette dette i lys.

  • Jørn Helge B. Dahl

    Jeg syns vel også at «redusere overvåkingen i samferdsels­sektoren» er en smule relevant.

  • Pingback: Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet | Lines blogg()