Akkurat nå sitter jeg på Burger King, en av spisestedene med både god sitteplass og et velfungerende internett. De har dessverre ikke tilbudt det som jeg mener er kunnskapssamfunnets største flaskehals: stikkontakter.

Batteriet på min laptop er ganske bra, men går snart tomt. Resten av dagen kommer jeg derfor til å sette meg et annet sted.

Jeg tibringer litt tid på kafeer, men Oslos kaffebarer har dessverre for stort fokus på kulhetsfaktoren, og for lite fokus på arbeidsmulighetene. Det er en av grunnene til at jeg savner Starbucks i Norge. De har skjønt det.

Flesteparten av dagene jeg er i byen, stikker jeg innom noen gründerbedrifter og noen mediehus. I tillegg til mat over hodet, og en stikkontakt, får jeg litt ekstra inspirasjon når jeg sitter og jobber i disse miljøene.

Gründerne gir meg håp om å lykkes, samt noen å diskutere utfordringer med som vet hva jeg snakker om, mens mediebedriftene jeg sitter hos gir meg inspirasjon til å fortsette utviklingen også på dager da jeg ikke får til noe som helst.

Det er ingen hemmelighet at jeg ofte er svært frustrert over norske mediebedrifters tafatte og kunnskapsløse tilnærming til utfordringene, men når jeg sitter sammen med mediefolk som tar grep, kommer troen og håpet raskt tilbake. Dessuten får jeg også verdifulle innspill om hva som egentlig trengs, slik at utviklingen kontinuerlig kan justeres for å holde riktig kurs.

Ettersom det er mange vennligsinnede sjeler med sympati for uteliggere (gründere), mangler jeg ikke kontorplass. Jeg prøver imidlertid ikke å misbruke gjestfriheten. Jeg sitter aldri samme sted to dager på rad, og sjeldent to dager på samme sted i løpet av en uke.

Dessuten tar jeg med mine egne mobile bredbånd, slik at jeg ikke er verken en sikkerhetsrisiko for nettverket, eller en belastning på IT-ansvarligs tid.

Ja, du leste rett. “mine”, i flertall. Jeg har følgende trådløse mobilnett:

• Ventelo mobilabonnement på iPhone 3G
• Netcom Mobilt bredbånd på iPhone 3GS m/tethering til laptop
• Telenor mobilt bredbånd på USB-stikke/3G-trådløs hub
• ICE trådløs router med batteri (varer 1-2t)
• Netcom 4G – virker bare på Windows i Bootcamp på min Macbook

Dette gjør meg nok mer mobil enn de fleste…

Et slikt utvalg gir meg stor fleksibilitet, men for meg dreier det seg om mer enn det. Jeg har bestemt meg for å prøve et halvt år uten fast internettlinje i leiligheten min.

Det fungerer godt, men ikke bestandig. Noen ganger er nettverkene litt ustabile, eller så har jeg brukt for mye av månedens bredbåndskvote. Det er en del av gamet til en early adapter, og det er slike problemer jeg ønsker å teste når jeg gjør mine halvårstester.

De går i korte trekk ut på å prøve teknologier og produkter i fast bruk, slik at jeg kan gjøre meg en skikkelig kvalifisert mening om potensialet.

Ved siden av mobilt bredbånd, har jeg et tilsvarende prosjekt med å leve uten printer. Det har vært noen frustrasjonsøyeblikk, men jeg er fast bestemt på å klare meg uten printer i både privatlivet og i jobbsammenheng for å se om jeg kan klare et papirløst liv. Først da vet jeg hva jeg snakker om.

Dette er forøvrig samme metode jeg bruker når jeg setter meg inn i lesebrett, tablets, nettskyen, boklesing på mobiler og andre nye løsninger. Hvis man med troverdighet skal rapportere, analysere eller gi råd, så holder det ikke å se en PowerPoint-presentasjon, lese en pressemelding eller ta et overfladisk blikk. Skal man være så bastant og påståelig som jeg ofte er, så må man vite hva man snakker om.

Nå er ikke det et mål i seg selv å være påståelig, men det blir fort slik når jeg utfordrer etablerte sannheter som har fått feste seg blant de som ikke gidder å se under panseret. Dessverre er slike mennesker nesten alltid i flertall.

Ulempen med slike tester viser seg nå. Batteriet på min bærbare er snart tomt, så jeg får publisere dette, og nøye meg med internett på mobilene frem til jeg finner et sted med stikkontakt.

I forrige uke fortalte jeg at jeg begynte som tilknyttet kommunikasjonsrådgiver i Burson-Marsteller ved siden av mitt eget prosjekt med Sitatsjekk og Gravemaskinen. Den samme uken begynte jeg også som fast spaltist i Kampanje.

Det ble dessverre ikke så mye jobbing på meg der, selv om jeg ble godt mottatt og følte at jeg hadde havnet på rett sted. På de få dagene jeg rakk å tilbringe på kontoret lærte jeg utrolig mye, og fikk også en forståelse av hvor strategisk viktig kommunikasjon kan være for en bedrift også utenfor pressefeltet. Jeg ble inspirert til å bruke kommunikasjonskompetanse i andre sammenhenger, og må rett og slett innrømme at det er en liten nedtur å ikke skulle jobbe med folkene i B-M.

Som deltidsarbeidende kommunikasjonsrådgiver ved siden av andre prosjekter viste jeg at jeg kunne komme opp i interessekonflikter, og da spesielt i forhold til mitt hårete mål om å løfte nivået på journalistikken i norske redaksjoner ved å lage et verktøy for gravejournalistikk. Jeg tror fortsatt at jeg skulle klart å gå den balansegangen, og det var da heller ikke grunnen til at vi etter en samtale på mandag kom frem til at mine prosjekter kan bli vanskelige å kombinere.

Som nevnt, har jeg begynt som fast spaltist i Kampanje. Der gjør jeg ikke journalistikk, men skriver analyser/kommentarer. Skillet er viktig, ettersom jeg ikke ønsker å misbruke eller bli mistenkt for å misbruke kraften som ligger i å intervjue noen, og så parallelt gjøre noe kommersielt med utgangspunkt i informasjon fra intervjuet eller i forhold til det jeg skriver.

Ettersom jeg primært skriver om teknologi og forretningsutvikling, er det ikke mange situasjoner der jeg kommer i en slik konflikt. Likevel, er det mine kommentarartikler i Kampanje som gjør at jeg slutter.

De som har lest det jeg har skrevet av kommentarer på bloggen min, i digi.no og i Teknisk Ukeblad, har nok lagt merke til måten jeg skriver. Noen blir provosert når jeg skriver ting rett ut, og jeg har også fått høre at noen har latt seg fornærme når jeg ikke har pakket inn mine meninger med de sedvanlige forbeholdene om ditt og datt som de fleste andre tar.

Dette bryr jeg meg ikke om, og så lenge mine kommentarer og analyser inneholder konkrete fakta og nye tanker som får leseren til å tenke over om jeg har rett eller tar feil, har jeg ingen betenkeligheter med å pøse på med egne private meninger. Jeg skal imidlertid aldri skrive en kommentar der jeg bare kommer med synsing.

Med dette som utgangspunkt burde det ikke være noe problem å kombinere spaltistjobben med å være kommunikasjonsrådgiver, og det var det da heller ikke. Men på mandag sendte jeg inn mine to analyser/kommentarer til den kommende papirutgaven av Kampanje.

Den ene analysen er en “typisk Anders-analyse” om Kindle som fikk tittelen “Kindle: The Good, The Bad and The Ugly”. Der tar jeg for meg hva jeg mener norske mediebedrifter må vite om det tekniske og forretningsmessige rundt både lesebrettet og det tilhørende økosystemet.

Den andre analysen er ikke akkurat typisk meg. Den omhandler hvordan markedsførere ikke skjønner sin rolle i dialogen i sosiale medier. Analysen er saklig, og faktaene er på plass. Utfordringen er språkbruken, og eksemplene. Tittelen er “I dialog med Kondomeriet”, og jeg innrømmer at jeg gruer meg litt til å se den på trykk.

Ettersom sistnevnte er litt utenom det vanlige, lot jeg min sjef i Burson-Marsteller lese gjennom den. Han lo av den, og hadde ikke noe personlig i mot at jeg satte den på trykk, men det er ingen tvil om at teksten ikke helt stemmer overens med profilen til et anerkjent internasjonalt rådgivningsselskap.

Vi diskuterte litt frem og tilbake, og kom frem til at den i seg selv ikke er et problem, men at det kan bli noen uheldige situasjoner hvis jeg fortsetter å skrive i samme sporet. Det har jeg ingen planer om å gjøre, men det fikk meg til å tenke. Problemet er ikke om jeg får lov eller ikke, problemet er om jeg begynner å legge begrensninger på meg selv og min stil i tilfelle jeg skaper problemer. Isåfall blir jeg en dårligere skribent, og en dårligere analytiker.

Dette er forøvrig en microutgave av pressens dilemma i kontroversielle saker om f.eks. publisering av Muhammed-karikaturene. Mediene som ikke publiserte når det var relevant, har lagt en begrensning på seg selv. Det kan tenkes at noen faktisk oppriktig mener at de selv ikke har gjort det, men skaden er allerede gjort. Kritikere kan med stor troverdighet kritisere dem for å ha latt seg kneble.

Nå tviler jeg på at det er en stor etterspørsel etter grov språkbruk og pinlige eksempler i mine analyser, men min konklusjon ga seg selv etter noen timer i tenkeboksen.

Hvis jeg skal fortsette å skrive, og få et kick av å se det publisert, kan jeg ikke ha noen begrensninger utover saklighet og vanlig folkeskikk. Jeg valgte derfor å prioritere spaltistjobben i Kampanje, og takke nei til å jobbe videre sammen med Burson-Marsteller.

Den satt litt inne, og jeg kjenner at jeg nesten angrer litt nå mens jeg sitter her og skriver dette, men det var nok riktig valg for både meg og dem.

Dette betyr at jeg får mer tid til å fokusere skikkelig på Sitatsjekk og Gravemaskinen, men det betyr også at økonomien min blir en del strammere enn planlagt. Det tar tid å løfte disse tjeneste opp på ambisjonsnivået vårt, og det tar enda lengre tid å få det til å gå rundt økonomisk, men jeg vet hva jeg gjør og hva som venter meg.

Jeg skal skrive om media og teknologi, og i min første artikkel skrev jeg om  hvor norske nettaviser kan finne sine første 10.000 betalende lesere.

Denne analysen er skrevet på bakgrunn av et møte jeg hadde med Blindeforbundet like før jeg sluttet i Teknisk Ukeblad i fjor høst.

Jeg ble invitert dit for å fortelle om lesebrett, hvordan teknologien utviklet seg og hva man kan forvente derfra fremover. Det var et artig og interessant møte, men jeg må innrømme at jeg lærte mer enn jeg lærte bort.

Den største aha-opplevelsen kom da det gikk opp for meg at Blindeforbundet ikke trenger spesialtilpassede løsninger som blir dyre å utvikle og vedlikeholde. De har alt de trenger av teknologi for å få lest opp nyheter, så det eneste norske medier trenger å gjøre er å levere en abonnementstjeneste med redaksjonelt utvalgt kvalitetsjournalistikk som er kompatibel med deres tekst-til-tale systemer.

Dette var den første artikkelen min, og jeg må innrømme at jeg fikk en nesten berusende følelse av å se den publisert. Jeg skrev mange lignende kommentarer i Teknisk Ukeblad, og de siste 4 årene har jeg skrevet mye for både Teknisk Ukeblad og digi.no. Det har rett og slett vært en rar følelse å ikke skrive på fast basis, selv om jeg har blitt litt mer aktiv på min private blogg.

Nå skal jeg levere en kommentar/analyse til Kampanje.com hver uke, samt at jeg skal skrive en større reportasje/gjennomgang, samt en mindre analyse til hvert nummer av bladet.

Jeg har begynt å gjøre notater til flere av de kommende artiklene, men håper også på innspill fra medieinteresserte teknologer. Kampanje har ikke fått på plass et debattsystem ennå, men det kommer nok etterhvert. I mellomtiden kan innspill gis her på min blogg, på Twitter eller ved å sende meg en e-post. Kampanje er forøvrig også tilgjengelig på Twitter og Facebook.

Hvis du har noen synspunkter på La de blinde vise vei, så er jeg åpen for både ros og kritikk, samt eventuelle spørsmål.

Jeg skulle gjerne ha fulgt opp min egen oppfordring, men må nok overlate det til de som har en publikasjon med kvalitetsjournalistikk. Min private blogg blir nok litt for nisjepreget, men ettersom det er så enkelt å få det på plass, skal dere ikke se bort fra at jeg tar meg tid til å sjekke ut at den er godt nok tilrettelagt for de blinde gjennom denne bloggens RSS-feed.

Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i en av mine 2 nye jobber.

Det er snakk om to deltidsjobber ved siden av mitt hovedprosjekt, som er utviklingen av Sitatsjekk og Gravemaskinen sammen med Atbrox AS.

Ettersom jeg har vært gründer før, vet jeg godt hvor lang tid det tar, samt hvor krevende det er, å komme opp på et bærekraftig inntektsnivå når man har store ambisjoner. Jeg har derfor brukt litt tid på å få på plass relevante deltidsjobber som både gir noen kroner i kassa og relevant erfaring.

Jeg skal nøye meg med å nevne den ene jobben i dag, ettersom jeg fortsatt venter på noe i forbindelse med den andre.

Burson-Marsteller

På mandag begynte jeg som tilknyttet kommunikasjonsrådgiver i det internasjonale kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller (B-M).

Der skal jeg jobbe med IT-selskaper, og med bruk av sosiale medier i flere forskjellige typer organisasjoner. Hvor mye arbeid det blir vet verken jeg eller de på nåværende tidspunkt, men det blir nok en ujevn serie av kortere oppdrag som konsulent/rådgiver og foredragsholder.

Jeg har rukket å gjøre noen timer med fakturerbart arbeid denne uken, men har brukt mest tid på å bli kjent med menneskene i B-M og hvordan kommunikasjonsfaget skiller seg fra journalistikk. Det har vært både lærerikt og gøy, og jeg tror så absolutt at denne jobben vil dekke mitt behov for å mette min alltid fornyede nysgjerrighet.

Samtidig vet jeg godt at det å jobbe som kommunikasjonsrådgiver kan komme i konflikt med mitt hovedprosjekt. Målet med Gravemaskinen er intet mindre enn å løfte kvaliteten på all norsk journalistikk, og en fornuftig og god journalist vil stille spørsmålstegn ved om en kommunikasjonsrådgiver er rette mannen til å gjøre det.

I en ideell verden hadde jeg kunne holdt meg til en enkelt hatt, men så enkelt er verken livet eller mediebransjen. Jeg anser meg selv for å være ideologisk anlagt, men jeg er også en logisk tenkende realist med gründer-erfaring.

Hvis jeg ikke får min private økonomi til å gå rundt, så spiller det ingen rolle om jeg sitter på svaret til pressens problemer. Dersom jeg skal være en reell bidragsyter må jeg klare meg økonomisk frem til systemene er modne nok, og frem til det genererer nok inntekt til at det går rundt av seg selv. Det vil nok ta minst 6-12 måneder, og det kan fort ta lengre tid. Spesielt ettersom vi er avhengig av å finansiere 3 mann.

Hvis man skal gjøre noe ved siden av sitt hovedprosjekt, er det også viktig at det man gjør er relevant, og det er jobben som kommunikasjonsrådgiver i aller høyeste grad. Faktisk er den så relevant at hvis jeg bare skulle tenkt penger, så hadde det trolig vært best å droppe pressen, og heller lage et analyseverktøy for PR- og markedssjefer.

Jeg har ingen betenkligheter med å lage et slikt verktøy, men i såfall vil jeg først ha på plass en modell som også sikrer journalistene og redaksjonene tilgang til det samme verktøyet. Hvis både PR-bransjen og journalistene kan analysere journalistikken som gjøres, blir pressen mer transparent – og dermed bedre.

Men maktbalansen blir feil hvis kommunikasjonsbransjen vet mer om journalisten og redaksjonen enn hva journalistene selv klarer å holde orden på. Noen (ganske mange faktisk) insisterer på å både leve og jobbe i uvitenhet, og de er ikke mitt problem.

Jeg vil bygge og tilby systemet til de som er nysgjerrige nok til å jobbe som ekte journalister. De som fortsatt tror på samfunnsoppdraget sitt, og som er motivert til å løfte kvalitetsnivået.

Hvordan denne jobben går fremover vet jeg ikke, men magefølelsen er god og jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte opp på kontoret hos Burson-Marsteller igjen i neste uke.

Hvis noen er i tvil om hvor de har meg, så er det bare å spørre. Jeg kommer også til å oppgi enhver binding som kan reise grunnlag for å betvile mine motiver. Dette er noe jeg selv er ekstremt opptatt av, og som jeg var veldig nøye med å flagge skikkelig for min nye arbeidsgiver nummer 2 denne uken.

Hvem det er, og hva slags jobb det er snakk om, skal jeg opplyse når min første analyse er publisert. Og med det, har jeg ihvertfall avslørt at jeg også er i gang igjen med å skrive mine analytiske kommentarer om viktige temaer som opptar meg.

Min første iPhone-applikasjon ble ferdig i 1.0-utgave i romjulen, og etter å ha brukt cirka 2 dager på å finne ut av Apples sertifikatsystem for programmet, fikk jeg sendt det inn for godkjenning hos onsdag 30. desember 2009. Deretter var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente – trodde jeg.

Planen var å bruke den første uka i januar til å forberede en egen blogg, pressemeldinger, samt å forbedre og justere algoritmene og serversiden av tjenesten sammen med mine to partnere i Trondheims-selskapet Atbrox.

Slik gikk det ikke. På vei til årets første svømmetrening (ref. min TO-DO-liste for 2010) sjekket jeg e-posten på mobilen mandag 4. januar, og der sto det at Apple hadde godkjent Sitatsjekk. Den var ikke umiddelbart tilgjengelig fra App Store (nettbutikken), men den lå der når jeg sjekket på veien hjem.

Det ble en litt hektisk kveld, men jeg rakk ikke forberede så mye for. Et par Twitter-meldinger ble sendt ut, og så forberedte jeg meg på å stå tidlig opp tirsdag morgen for å sende ut litt info.

Det gjorde jeg, men det tar tid å få på plass noe fornuftig, og jeg hadde ikke lyst til å sende ut generiske pressemeldinger så jeg skrev et par forskjellige varianter fortløpende, og sendte ut etterhvert som de ble klare. Det tok sin tid, så det ble ikke så mange, men jeg fikk ihvertfall med det jeg tror var litt fornuftig innhold, samt at jeg selvsagt oppga mobilnummeret så interessert redaksjoner kunne ringe meg.

Det var det et par som gjorde, men de ville ha bilder og det hadde jeg ikke klargjort. Etter at jeg tok opp fotografering som hobby for et par år siden har jeg tatt mange bilder, men det er ikke akkurat mange av meg selv. Dermed var det på med skjorte, opp med fotostativet, og forsøke å ta noen vettuge bilder.

Neida, jeg brukte ikke dette i pressemeldingen...

På tross av manglende forberedelser så gikk vel lanseringen tålelig greit. Jeg vet jo tross alt hva jeg driver med, så det var jo ikke noe nytt. Pressemeldingene og sitatene der ble skrevet ut på direkten, og jeg tror sitatene stemmer ganske godt overens med hvordan jeg uttrykker meg når jeg snakker.

Jeg fikk da også litt pressedekning om Sitatsjekk:

• Sitatsjekk på iPhone – digi.no
• Sjekk hva som blir sagt på iPhone – Teknisk Ukeblad
• Gjør sitatsjekk på iPhone – Kampanje
• - Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg – NRK.no

Selv om Sitatsjekk nå er tilgjengelig som en iPhone applikasjon som koster 55 kroner, er det mye arbeid som gjenstår. Vi jobber fortløpende med å legge inn nye nettaviser, øke antall artikler og forbedre algoritmene for å gjenkjenne personnavn og tilegne sitater til korrekt person. Dette er arbeid som vil ta litt tid, men som storbruker av eget system merker jeg forskjell fra dag til dag.

Akkurat nå er vi for eksempel i ferd med å legge inn cirka 400.000 nye artikler, og vi har begynt arbeidet med å legge inn nisjepublikasjonen Advokatbladet etter noen forespørsler på Twitter.

Tilbakemeldingene fra brukerne så langt er at de liker Sitatsjekk, men at de savner noen sitater og kilder her og der, samt at de ønsker seg et penere og mer funksjonsrikt grensesnitt. Det jobber vi på spreng med å fikse, og jeg har oppfordret utålmodige brukere om å komme med innspill, spørsmål og ønsker på Sitatsjekk-bloggen. Målet er å ha 1.1-versjonen klar før januar er omme.

Her er et blogginnlegg med noen søkeeksempler, og ettersom jeg selv er sitert et par steder legger jeg ved en skjermdump som viser hvordan det ser ut når man søker på mitt navn:

source:”anders brenna”

source:"anders brenna"

I skrivende stund ligger forøvrig Sitatsjekk på 29. plass på Top Grossing listen i Apple App Store. Med litt drahjelp kommer den kanskje inn på Top Paid 50 listen…

De fleste innleggene ser helt greie ut, men det er noen problemer.

• Noen bilder er for brede og passer ikke inn i formatet her
• Noen lenker peker til andre artikler på Teknisk Beta som nå ikke lengre eksisterer
• Noen av kommentarene har blitt borte i importen.

Alt i alt tror jeg likevel dette er godt nok. Jeg får ihvertfall tatt vare på det jeg har skrevet, og artiklene mine på Teknisk Ukeblad forblir tilgjengelig på TU.no.

De som er interessert kan bla seg bakover på bloggen eller søke seg frem. Hvis du av en eller annen grunn bare er interessert i Teknisk Beta artiklene, så kan du direkte til tekniskbeta-kategorien.

2009

2009 var på mange måter et godt år for meg, men det var også et turbulent år med store omveltninger for min del.

Jeg begynte som nettsjef i Teknisk Ukeblad 1. februar, og jobbet nesten døgnet rundt med redaksjonell, tekniske og forretningsmessige problemstillinger for å gjøre Teknisk Ukeblad til en suksess på nettet. Våren ble brukt til små justeringer, samt forberedelser til litt større grep som skulle tas på høsten. Det var en hektisk, men kjempeartig periode, men så ble sjefen som ansatte meg sparket av styret i juni. Det gjorde det vanskelig å gjøre større planlagte grep, og da den nye sjefen var på plass i oktober, ble det raskt klart at min rolle i praksis var borte. Jeg forsvant derfor ut i begynnelsen av november.

Parallelt med dette gikk jeg gjennom et samlivsbrudd, og kjøpte ny egen leilighet i Sandvika som jeg tok over noen dager før jeg forlot Teknisk Ukeblad. Det var unektelig en rar følelse å ligge på gulvet i den tomme leiligheten, mens jeg stirret i taket og ventet på at mine bestilte hvitevarer skulle komme, den samme dagen jeg ble oppsagt.

En ulykke kommer sjeldent alene sies det, men når alt kommer samtidig får man også en god mulighet til å rydde litt opp i livet, og gjøre seg klar for nye muligheter. For min del betyr det muligheten for en «reboot» av privatlivet, karrieren og fritiden.

Vi har ett felles barn, samt at jeg har 2 stesønner som jeg er opptatt av å fortsatt følge opp. Selv om vi naturlig nok har noen uenigheter, er vi enige om det viktigste. Vi skal ha delt omsorg for junior, og vi skal få gjennomført dette i praksis ettersom toget fra min nye leilighet går direkte til huset vårt, og dermed er det mulig å også passe ham på hverdager. Rent økonomisk har vi ganske god kontroll begge to, ettersom vi gjorde en del forberedende grep da tegnene på finanskrisen ble tydelige etter sommeren i fjor, og vi skal klare å finne ut av de økonomiske detaljene uten å skape unødvendige problemer.

Da alt skjedde på en gang var det mye å holde styr på, men så fort det verste var over fikk jeg til gjengjeld tid til å ta nødvendige grep i forhold til både junior og videre karriere. Jeg fulgte opp ham etter beste evne, samtidig som jeg straks hev meg over telefon og e-post for å booke avtaler om jobber og videre planer. For ikke å sose bort for mye tid, ga jeg meg selv 2 uker til møter og til å ta beslutninger for fremtiden. Da de var omme, hadde jeg bestemt meg for ikke å ta en vanlig jobb, jeg hadde lagt overordnede planer for mine prosjekter, inngått avtale med mine to partnere på mitt hovedprosjekt, og jeg hadde testet ut mine ideer og tanker på en rekke personer. Deretter begynte jeg å jobbe med prosjektet mitt, samt forberedelsene til det jeg skal gjøre i 2010. Det inkluderte blant annet å lære iPhone-utvikling, samt å lese teorien til flysertifikat.

2010

Nå er vi over i 2010, og i morgen er det første vanlige arbeidsdag. Selv om jeg ikke har et kontor å gå til, eller en fastlagt arbeidsdag, skal jeg starte dagene på samme måte som om jeg hadde det i fjor. Vekkeklokken ringer 06:00 på hverdager og 09:00 i helgene.

Selv om jeg gjorde unna mye av organiseringen og forberedelsene i november og desember, trenger jeg nok januar for å komme helt i orden i både leiligheten og i forhold til diverse rutiner. Det burde gå greit, og poenget med rutiner, enten det er privat eller på jobb, er da heller ikke å få et A4-liv. Målet med rutiner er å få rutineoppgavene unnagjort raskt og effektivt, slik at man får bedre tid til det man virkelig vil gjøre.

Her er min liste over de tingene for 2010:

• Skape et bærekraftig inntektsgrunnlag som selvstendig næringsdrivende
• Bygge Gravemaskinen
• Bli en dyktig iPhone-utvikler
• Bli ekspert på Amazon Web Services (EC2 + SimpleDB)
• Lære Python-/Django-utviklng
• Gjennomføre Teknu.no-lignende prosjekter
• Bygge konferanse- og resepsjonsskjerm
• Nisjepublikasjon på Kindle og iPhone
• Begynne på masterstudier etter sommeren
• Ta flysertifikat på privatfly (PPL-A)
• Bygge flysimulator (simpit)
• Utvikle og programmere egne USB-enheter
• Svømme under 1 minutt på 100m fri
• Skrive kommentarspalter for medier
• Følge opp IE6-dugnaden og #krevsvar

Jeg fikk gå på dagen og beholdt lønn i oppsigelsestiden min da jeg sluttet i Teknisk Ukeblad, men må raskt generere inntekt nok til å leve av det jeg jobber med. Så langt føler jeg at jeg har kontroll på det, selv om jeg har måtte gjort en del nye investeringer i forbindelse med ny leilighet. Jeg har imidlertid vært nøye med å gjøre investeringer, og ikke balle på meg løpende utgifter. Det skal gjøre meg i stand til å klare meg godt på et mye lavere inntektsnivå dersom det blir nødvendig, og det skal gjøre meg i stand til å velge bort oppdrag som ikke er relatert til det jeg planlegger å jobbe med. Livet består av flere hverdager enn helligdager, men så lenge man synes en jobb eller oppdrag er gøy, tåler man helt fint at det kommer noen kjedelige oppgaver innimellom.

Gravemaskinen er mitt hovedprosjekt, og det er dette jeg håper å bruke mest tid på i 2010. Det avhenger imidlertid av hva jeg får til økonomisk, og hvorvidt jeg klarer å generere nok inntekt til å finansiere meg selv og mine to partnere. For de som ikke vet det, er Gravemaskinen et prosjekt der vi bygger et nettbasert verktøy for å gjøre gravejournalistikk raskere, enklere og billigere. Målet er å bygge et system som alle norske redaksjoner bruker. Utfordringen er at det tar tid, og at de fleste medier kutter kraftig i sine budsjetter, samt at mange av de prioriterer feil når de først satser…

Ettersom Gravemaskinen er et ganske omfattende prosjekt, er både jeg og mine partnere avhengig av å nå noen milepæler på veien, samt at både kunnskapen vi tilegner oss og teknologien vi utvikler kan gjenbrukes i andre sammenhenger. For å komme raskest mulig til første milepæl, har vi valgt å begynne med et litt mindre prosjekt, Sitatsjekk. Dette er en tjeneste som skal la brukerne sjekke hva politikere, toppledere, kjendiser eller de selv har blitt sitert på i norske nettaviser.

Sitatsjekk for iPhone er sendt inn til Apple, og i skrivende stund venter vi på at den skal bli godkjent for distribusjon i App Store. Kompetansen herfra håper jeg også på å kunne bruke til oppdrag for bedrifter som kjøper inn iPhone eller iPod Touch til alle sine ansatte. Apple har en egen lisens for slik utvikling som gjør at programmene ikke trenger godkjenning fra Apple før de distribueres, og ettersom jeg selv har jobbet mye med drift tidligere, føler jeg meg godt rustet til lage nyttige internløsninger for bedrifter som satser på det. Sannsynligvis blir det noen få slike oppdrag i vår, før denne delen av markedet trolig begynner å ta av høsten 2010.

Nettskyen er et tema jeg er veldig opptatt av, både for bedrifter, medier og for offentlig sektor, og jeg har bestemt meg for å lære dette skikkelig. All utvikling og drift av mine prosjekter vil foregå ute i nettskyen, og jeg mener dette er veien å gå for de aller, aller fleste.

Python med eller uten Django-rammeverket er et veldig effektivt utviklingsmiljø for web, og jeg har derfor ambisjoner om å lære en del om dette.

I Teknisk Ukeblad jobbet jeg med to prosjekter der vi brukte forsidesystemet til Aptoma, Dr. Front. Det ene var en felles forside for IT-nyheter, og det andre var en konferanseskjerm. Prosjektene ble stanset, men jeg håper å få gjennomført et par slike prosjekter i samarbeid med partnere og/eller for kunder. Dette er relativt enkle løsninger, og konferanseskjerm-prosjektet kan settes opp på 1-2 dager ved behov. Jeg håper og tror derfor at det skal by seg noen gode muligheter for et par slike prosjekter allerede i vår. Sistnevnte system var også ment for mer permanente resepsjonsløsninger, og planene ligger klare.

Dr. Front er et fleksibelt forsidesystem (brukes blant annet av VG.no, NRK.no og TU.no), og jeg ønsker også å bruke det på mobiler. Jeg har stor tro på at det er betalingsvilje nok for nisjepublikasjoner på nett, og har et ønske om å lage et par nummer av et par temamagasiner for iPhone. Det forutsetter at jeg får på plass et rammeverk som er lett å bruke, og at Apple lanserer et litt mer egnet betalingssystem for innhold. Amazon Kindle har dette, men de har ikke åpnet for norsk innhold ennå. Jeg forventer at de gjør det snart, og når de gjør det skal jeg lage et testmagasin for den.

På privatsiden har jeg vurdert å begynne på masterstudier nå i januar, men har valgt å utsette det til etter sommeren. Jeg satser isteden på at ta flysertifikat på privatfly, og leser nå teori for harde livet. Forhåpentligvis har jeg lappen i boks til sommeren, slik at jeg kan begynne på masterstudiet jeg har tenkt meg i september.

Ettersom jeg liker å lære nye ting, har jeg også bestemt meg for å bygge en egen flysimulator for å lære meg å fly. Tanken er å bygge opp en “simpit” som bruker Microsoft Flight Simulator X og /eller X-plane, og kjøre den på flere maskiner og flere skjermer, samt med egne dedikerte instrumenter. Jeg har kjøpt inn noen instrumentpaneler fra Saitek, men har også bestilte noen elektriske byggesett med loddebolt, knapper, brytere, og programmerbare USB-enheter, slik at jeg kan bygge noen av instrumentene selv. Dette blir ett av mine hobbyprosjekter, men jeg regner med å få glede av kompetansen jeg bygger opp til min iPhone-utvikling, samt de andre utviklingsprosjektene jeg har i pipeline.

Når det gjelder fysikken så har jeg forsømt kroppen min i mange år nå. For cirka 15 år og 40 kg siden var jeg en meget habil svømmer, og jeg har bestemt meg for å begynne å trimme litt igjen. Ettersom jeg er et konkurransemenneske er jeg nødt til å ha et konkret mål, og har derfor bestemt meg for å trene nok til å klare 100 meter frisvømming på under 1 minutt. Min personlige rekord da jeg var aktiv var 53.34 på langbane, og ettersom det går litt raskere på kortbane (offisiell omregning er 1,7s/100m) regner jeg med å klare det i høst hvis jeg kommer meg under 1.05 før sommeren. Jeg klarte det faktisk for 5-6 år siden, og selv om jeg har blitt eldre, bør det være mulig å greie det igjen.

Denne bloggen har ligget brakk siden jeg begynte å skrive på Teknisk Beta istedenfor, men jeg anser dette som en midlertidig oppstart. Teknisk Ukeblad har dessverre slettet Teknisk Beta, men jeg håper de har tatt en backup av innleggene som jeg kan få. Isåfall legger jeg de ut her. Selv om jeg liker å blogge, så håper jeg å få meg noen oppdrag som fast skribent innenfor temaene som opptar meg, og som jeg selv mener å kunne litt om. Jeg har vært i samtaler med noen, og jeg håper å få på plass 2-3 faste slike spalter innen media, IT, internett og samfunn.

Jeg melder meg ut av redaktørforeningen og er således ikke lengre verken redaktør eller journalist. Det var et følelsesmessig vanskelig valg ettersom jeg trives godt i disse rollene, men et enkelt logisk valg ettersom jeg er avhengig av å ha inntekt nok til å leve. Som rådgiver, konsulent, utvikler vil jeg påta meg oppdrag som ikke er forenelig med Vær Varsomplakaten. Jeg vil likevel jobbe journalistisk med enkelte saker, og da spesielt i forbindelse med utviklingen av Gravemaskinen.

Jeg kommer til å følge opp #krevsvar, ettersom jeg fortsatt mener at det er en av de store skandalene i 2009. Nå har Gulating lagmannsrett avsagt kjennelse i saken, men den er fortsatt hemmeligholdt. Vi vet derfor ikke om PT-vedtaket er misbrukt i for eksempel den svenske piratetterforskningen i Norge. Sammen med Datalagringsdirektivet, Trond Giskes hemmelige ja til privat etterforskningskonsesjon, HADOPI, ACTA, FRA-loven m. fl. blir nok gruppevoldtekten av rettssamfunnet vårt fortsatt et hett tema langt inn i 2010. Jeg kan ikke akkurat si at jeg er optimist, men vi håpe at 2010 ikke blir internetts annus horribilis på samme måte som 2009.

Nå er det sikkert mange punkter på listen som jeg har glemt, men dette er ikke ment som en komplett oversikt. Listen og dette blogginnlegget er ment som en rød tråd, og som et ytre press for å holde meg i ørene så jeg følger planen min. Planer kan endres, men det skal isåfall være en bevisst handling, og ikke en tilfeldig forglemmelse.

Nå gir jeg meg for denne gang. Takk for i fjor, og godt nytt år til alle med ambisjoner om et spennende og herlig 2010!

Denne bloggen har stort sett ligget død siden jeg begynte i Teknisk Ukeblad, og etter at jeg sluttet der i høst har jeg heller ikke tatt meg tid til å skrive noe.

Det har vært en hektisk høst på mange fronter, og tross lite blogging, har jeg vært veldig opptatt. Jeg kommer tilbake med mer info om hva så fort jeg har kommet i mål med noen viktige milepæler.

En av tingene jeg må finne ut av er hvor jeg skal blogge. Det kan være aktuelt å bruke denne bloggen, men ettersom den bærer mitt navn, vurderer jeg å sette opp en egen blogg for medie-, IT- og nettkommentarer.

Nå skriver jeg ikke så veldig mye personlig her uansett, så det kan jo tenkes at jeg eventuelt velger å bruke denne bloggen likevel. Isåfall blir det en blanding av litt privat, litt teknisk, litt journalistikk og litt annet. Vi får se…

Dette var selsagt en skuffende og ubehaglig opplevelse, men som jeg sier til Journalisten.no, har det vært en ryddig prosess.

«Gravemaskinen»

Jeg har da også fått muligheten til å gå videre med et prosjekt som vi ikke kom lengre enn til prototype-stadiet i Teknisk Ukeblad. Hvor langt jeg tar dette, avhenger av hva slags partnere og finansiering jeg klarer å stable på bena de neste ukene.

Flere planer med forskjellig ambisjonsnivå ligger på bordet, og det inkluderer alt fra «all-in» med opprettelse av aksjeselskap med ambisiøse vekst og utviklingsplaner, til et deltidsprosjekt ved siden av en annen stilling.

Akkurat nå har jeg et unikt «window of opportunity», ettersom jeg har noen få måneder til å få brikkene til å falle på plass, og ettersom jeg har to unikt kompetente mennesker med på laget. Hvis vi får på plass de nødvendige rammebetingelsene, og blir enige oss i mellom, vil det bli spennende tider for flere enn oss fremover.

Prosjektet har arbeidsnavnet «Gravemaskinen», og det er et konsept jeg har syslet med i cirka halvannet år. Den første funksjonen er på prototype-stadiet, mens de andre ligger i skisser og punktlister. Som en liten teaser kan jeg (med litt unøyaktighet) beskrive prototypen som en automatisert «light»-utgave av BT’s faktasjekk.no.

Jeg er såpass sta av natur, at jeg her og nå slår fast at prosjektet uansett skal gjennomføres i en eller annen form. Er man tjukk nok i hodet, så gir veggen etter!

Teknisk Ukeblad

Det går ut over den redaksjonelle kvaliteten når man kutter i staben, og selv om jeg kan beskyldes for å forsvare meg selv, vil jeg hardnakket påstå at Teknisk Ukeblads redaksjon ikke har dødkjøtt. Det har vært en fryd å jobbe med så kompetente og meningssterke mennesker – selv når de var uenige med meg, og det har vært fantastisk lærerikt å  høre på diskusjoner mellom så faglig godt kvalifiserte journalister på temaer som jeg kan lite om.

Dette er en redaksjon der journalistene virkelig kan feltene de skriver om, og der kvalitetsjournalistikk ikke bare er en floskel. Dette vil på ingen måte forandres etter at jeg slutter, og jeg kommer også til å skrive noen kommentarartikler for TU.no i tiden fremover.

Det var synd at jeg ikke fikk gjennomført Gravemaskinen og flere andre prosjekter i Teknisk Ukeblad, men det er trolig bedre at jeg forsøker å få de til utenfor, og så heller komme tilbake med systemene når de virker slik de skal.

Det var ihvertfall umulig for Teknisk Ukeblads nye sjef å gi meg mer ressurser og større budsjett akkurat nå, og jeg ville nok blitt veldig frustrert av å ikke få gjennomført det jeg tror på.

Teknisk Beta

Hva skjer med Teknisk Beta?

Sannheten er at jeg ikke vet, og det gjør nok heller ikke Teknisk Ukeblad.

Det har vært vannvittig gøy å skrive her, og spesielt når vi har hatt gode nettdebatter, men en beta blogg må skrives av noen som virkelig har lyst til å gjøre det. Det kan nok bli aktuelt for flere, men de må få litt tid til å la lysten komme frem.

Da gjenstår det bare å takke for meg!

Mvh
Anders Brenna

Følg meg på Twitter

Code Camp 2009 er en av de første bloggene vi kjører på Teknisk Blogg

Dette er en Wordpress MU installasjon som vi har tenkt å bruke til flere ting. Foreløpig har vi bare sluppet til 2 studentgrupper på reisefot, samt at vi har gjort noen tester på hvordan vi kan bruke en slik blogg til å dekke spesialfelt enten det er en konferanse, en hendelse eller en serie med nyheter. Dette har stort sett ikke blitt presentert utad, og de som går på rotnivået til domenet vil se at vi ikke er klare der ennå.

Denne uken har vi sluppet til bloggeren Anders Haugeto, som skriver en uke lang blogg fra Code Camp 2009 i Oregon, USA. Han forteller om sine egne erfaringer og lærdommen han tar med seg.

Ettersom bloggen i utgangspunkt er ganske så usynlig, har vi lagt opp til en henvisning fra vår forside.

Nederst på TU.no har vi lagt en henvisning til Codecamp-bloggen.

Her legger vi hvert innlegg inn fortløpende i en punktliste, og så lar vi den ligge på forsiden ut uken som Code Camp varer.

Hvorvidt dette er et engangstilfelle eller noe vi kommer til å gjøre mer av, avhenger av hva leserne synes om både måten vi gjør det og om de opplever bloggen som interessant nok.