Hellas er fortsatt i “deep shit”,og i dag skriver Aftenposten nok en gang om de stakkars tyskerne, som gjør alt riktig, må redde grekerne etter at de har snyltet på andre EU-lands gode økonomistyring.

Jeg tviler på at det nytter. Det er ikke bare økonomien som er skakkjørt, det er også mentaliteten. Etter hva jeg har lest i sommer, så ligger Hellas visstnok foran skjemaet de må holde for å komme på bena igjen, men det tror jeg ikke noe på. Til det er det for mange smutthull, og økonomien er for svart.

Det er dessverre stor sannsynlighet for at jeg har bidratt til denne svarte økonomien, ettersom nesten ingen lar deg betale med kort. Alle skal kun ha kontanter. Det gjelder alle restaurantene, alle sovuenir-butikkene, og til og med hotellet vi bodde på!

Restaurantene er pålagt å levere kvitteringer til samtlige kunder slik at det skal bli lettere for skattemyndighetene å ettergå regnskapene, men ettersom de færreste turister tar vare på kvitteringene sine, er det et stort marked for videresalg av disse.

Mulighetene for å lure unna penger er rett å slett for mange og for store. Det ville blitt vanskeligere med banktransaksjoner.

Når jeg tenker meg om, så slår det meg at det eneste jeg fikk betalt med kortet mitt, var leiebilen hos Avis på flyplassen. Resten måtte jeg betale kontant etter turer i minibanken.

Jeg har jobbet lenge med #krevsvar-saken, både da jeg var nettsjef i Teknisk Ukeblad, og i tiden etterpå.

Kort fortalt dreier det seg om en hemmelig kjennelse i en svært viktig prinsippsak der Post- og teletilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tillatelse til å kreve utlevering av kundeinformasjon fra Lyse Tele for en gitt IP-adresse som ble brukt til å laste opp en piratkopi av Max Manus til et fildelingsnettverket – uten å gå via politiet.

Alle som har jobbet med internett vet hvor personsensitivt slike opplysninger er, og i debatten om Datalagringsdirektivet påpekes det gang på gang av tilhengerne at tilgangen skal begrenses og at politiet kun skal få tilgang når de trenger det. Dessuten skal det godkjennes av en domstol…

Vel, dette er den andre sommeren der vi lurer på hva kjennelsen egentlig endte med. Den har gått runden gjennom tingretten og lagmannsretten, men det er fortsatt ingen som vet, ettersom kjennelsen fortsatt hemmeligholdes.

Og ikke nok med det! Gulating lagmannsrett nøyer seg ikke med å hemmeligholde kjennelsen. 16. desember nektet de en journalist innsyn i saken, og hemmeligholdt avslaget på journalistens krav om innsyn!

Bildet over er av forsiden til dette hemmelige avslaget.

Det tok forøvrig flere uker før det i det hele tatt ble kjent at saken var behandlet, og grunnen ser dere nederst. Der står det:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolloven§ 130 første ledd

At dommere kan prestere en så hinsides tolkning av loven kan skremme vannet av enhver. I tilfelle det ikke er klart nok for menigmann, så skal jeg stave det ut her:

Domstolen hemmeligholder at de har avslått en journalists krav om innsyn, og gjør det ulovlig å publisere kjennelsen der de nekter journalisten innsyn

Det er sommerferie nå, så det kan være et godt tidpunkt å sjekke passet ditt. Hvis du er som meg, så får du bekreftet det du trodde. Du er en nordmann, og dette skjer i den norske rettsstaten.

Men hva kan man forvente i et land der justisministeren forsøkte å hemmeligholde sin ensidige paneldebatt?

God sommer kjære landsmenn!

PS! Norsk Redaktørforening har klaget på hemmeligholdet, og en foreløpig vurdering av det juridiske tilsier at jeg ikke risikerer noe som helst ved å publisere denne kjennelsen i sin helhet ettersom det er en så opplagt feiltolkning av norsk lov. Jeg velger likevel å vente litt…

Utvalget er foreløpig for dårlig, og jeg har allerede merket flaskehalsen ved at dene utgaven av iPad kun er på nett gjennom WLAN. Det gjør at mange apps som funker fint på iPhone, i praksis er ubrukelig på iPad. Dessuten er det svært lite givende å bruke små iPhone apps på denne store skjermen.

Jeg har kjøpt iPad fordi jeg har ambisjoner om å utvikle flere forkskjellige applikasjoner for den. Det er først og fremst snakk om medieapplikasjoner med utgmangspunkt i Gravemaskinen, men jeg har også noen andre prosjekter på gang. Uten å avsløre for mye allerede nå, kan jeg i hvertfall fortelle at en av applikasjonene er en trenings- og kostholdsaplikasjon i sammarbeid med en personlig trener.

Selv om det primært er profesjonelle bruk av iPad som fikk meg til å bla opp noen tusenlapper for å være tidlig ute, så er det også noen private. Jeg skal på ferie med junior i sommer, og har ikke lyst til å drasse med meg min. 17 tommer store laptop. iPhone dekker de fleste av mine behov på en slik tur, men mobilskjermen er for liten til å se film.

Med en 3,5 timer lang flytur er det kjekt å ha med noen filmer som får tiden til å gå i trange flyseter, og jeg håper at iPad med sin store skjermen og lange batteritid skal gjøre nytten på turen, samt all ventingen på flyplassen.

Appropos flytur, den første iPad applikasjonene jeg kjøpte er en flyradar som viser live flytrafikk for de flyene som har rimktig utstyr ombord. Enkel moro for oss flyenntusiaster.

Slik ser den ut:

Siste Nytt koster 6 kroner, og oppgraderingen er gratis for de som allerede har kjøpt den. Flere funksjoner kommer i neste utgave, og den forventes å bli klar i løpet av sommeren.

Jeg vil tro at det bor en liten James Bond i mange av landets innbyggere, men stillingsannonsen til Etterretningstjenesten slår fast at det ikke akkurat er mye hitech i den norske utgaven:

Koordinatorstilling IT-sikkerhet

Etterretningstjenesten søker ny medarbeider innen IT-sikkerhet – koordinatorstilling.

Arbeidsoppgavene vil være av både administrativ og teknisk karakter.

Vi tilbyr et ungt, men teknisk svært tungt, miljø med faglig spennende oppgaver.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ som rådgiver (kode 1434) i lønnstrinn 60-67 avhengig av kvalifikasjoner og erfaring. Det trekkes 2 % som pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.

Krav til utdanning/tjenesteerfaring:

Det kreves teknisk kompetanse og erfaring innen nettverkssikkerhet og/eller operativsystemssikkerhet. Erfaring med koordineringsoppgaver, prosjektarbeid eller utarbeidelse av teknisk dokumentasjon vil være en fordel.

Særskilte krav:
Det kreves gode engelskkunnskaper.

Søkerne må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering, og det presiseres at man ikke kan inneha annet statsborgerskap enn norsk.

Merknad:
Personlige egenskaper som vurderingsevne, samarbeidsevner, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, initiativrikhet og kreativitet vurderes ved tilsetting.

For generell informasjon om Etterretningstjenesten henvises til www.mil.no/etjenesten.

Søknadsfrist: 1 juni 2010

Kontakt for faglige spørsmål: post.etterretningstjenesten@mil.no

Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post til:

Etterretningstjenesten  Postboks 193, Alnabru bedriftssenter 0614 Oslo

Søknader uten kopier av vitnemål, kursbevis og attester vil ikke bli vurdert.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke, men det presiseres at man må være norsk statsborger. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.

Legg merke til følgende setning: “Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post”.

Etterretningstjenesten krever at søknader sendes på papir med posten!

Det er så gammeldags og utdatert at det er vanskelig å finne ord for det. I resten av landet blir søknader sendt i posten kastet i søpla uten å se på de. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, men tydeligvis ikke i den norske Etterretningstjenesten. Hvor gammeldags er det mulig å bli?

Det er heller ikke en tilfeldig glipp. For noen år siden ringte jeg de for å gjøre et intervju om det samme da jeg jobbet i digi.no. Som en følge av at jeg fikk latterkrampe på telefonen under intervjuet når jeg hørte begrunnelsene, følte jeg det ville være direkte uetisk å sette det på trykk. Jeg valgte derfor å la være. Et av svarene var forøvrig at “det er så kjekt å slippe å skrive ut søknadene…”.

Hvis noen tror det er et sikkerhetsargument må de tro om igjen. Det er fullt mulig å sikre elektronisk mottak av digitale søknader. Det er imidlertid mye verre å sikre post.

Jeg vil tro at det kan være av stor interesse for eventuelle spioner i fremmede stater å finne ut hvem som søker på jobber i Etterretningstjenesten. Selv om jeg ikke har vært på akkurat Alnabru bedriftssenter, har jeg vært inne på diverse postkontor. De låste skapene der bedriftsposten hentes kjennetegnes ved at de har låste luker på siden der brukerne kommer, men på baksiden er det en helt åpen hylle. Det betyr at en eventuell spion kan sjekke ut posten til Etterretningstjenesten ved å ta seg en jobb i postverket. Det er selvsagt ulovlig, men det er ikke akkurat noe nytt for spioner.

For meg er dette nok et eksempel på at norske etater som har i oppgave å beskytte Norge og innbyggerne er fylt til randen med mennesker som burde vært fjernet fra sine stillinger. PST har enda ikke sikret sin e-post, politiet har fortsatt null kontroll på sine utrangerte IT-systemer, Kripos har fortsatt en nesten fraværende kapasitet til å etterforske nettkriminalitet og kunnskapsløsminister Knut Storberget turer fortsatt videre med sin «lat som om du gjør noe»-tilnærming til ethvert alvorlig samfunnsproblem.

Det finnes heldigvis unntak, og i disse etatene har jeg møtt mange enkeltpersoner som gjør en fantastisk jobb på tross av organisasjonen de er ansatt i. Jeg vil også trekke frem NorCERT og FOST som to etater som fortsatt har min tillit. Sistnevnte fikk dessverre svarteper av politikerne etter at en ansatt i justisdepartementet surfet porno i arbeidstiden i fjor høst. Slik går det i et samfunn der den politiske ledelsen ikke har forstått hva som egentlig menes med uttrykket «blind justice».

Jeg er blant de som mener vi må ha et sterkt politi, et kompetent PST, et ressurssterkt Kripos og en oppegående Etterretningstjeneste som kan beskytte landet. Det har vi dessverre ikke, og det er lite som tyder på at vi kommer til å få det. Verken evnen eller viljen er tilstede.

OPPDATERT: Her har vi forøvrig en dokumentar om den norske Etterretningstjenesten:

Selv om det ikke er offisielt i det dette skrives, er det liten grunn til å tvile på at det er rett. Aftenposten skriver ikke slikt uten å ha svært god grunn for det, og sitatet gitt til digi.no er i praksis en bekreftelse.

Som en av 15 søkere som ikke nådde opp er jeg oppriktig glad for at det ble Thon. Personvernet og samfunnet står midt i den mest kritiske fasen i samfunnsutviklingen nå og de neste årene, og det er derfor ekstremt viktig for Norge at vi har et offensivt, kompetent og velfungerende Datatilsyn.

Selv om Thon var en opplagt kandidat, var det dessverre ikke opplagt at det skulle bli ham. Det har vært et par rare ting underveis, og en søker har spesielt utmerket seg som en merkelig kandidat. Vedkommendes bakgrunn var ikke en gang oppgitt på den utvidede søkerlisten som søkere har krav på å få se, og det var mye som tydet på at ble jobbet for å plassere ham i stillingen. Nå slipper vi heldigvis å måtte gå opp løypa for å finne ut av det.

Det hadde isåfall vært for sent. Det viser seg nemlig at det er umulig å klage på offentlige ansettelser hvis det er Kongen i statsråd som er klageinstans. Det betyr at en eventuell farlig feilansettelse på feilaktig grunnlag ikke kan påklages hvis stillingen er viktig nok(!?).

Men som sagt, rett mann blir sjef for Datatilsynet, og i denne omgang trenger vi derfor ikke å tenke mer på det. I dag nøyer vi oss med å gratulere Bjørn Erik Thon, Datatilsynet, Fornyingsdepartementet og alle som er opptatt av personvern med et svært godt valg av ny sjef for Datatilsynet!

Siste Nytt bruker Gravemaskinen som søkemotor, og kan derfor også brukes til å vise de siste 100 nyhetene om f.eks. datalagringsdirektivet, ipad, oljeutvinning, svømming, grand prix, Jens Stoltenberg eller hva det måtte være.

Slik ser den ut:

Hver gang programmet startes vises de siste 100 nyhetene fra 50+ (57 i skrivende stund) norske nettaviser.

Når man klikker på en nyhet vises den på vanlig måte:

Hvis man ønsker å finne de siste nyhetene om et spesifikt tema, kan man bruke søkefeltet:

Ettersom Siste Nytt bruker den samme plattformen og søkemotoren som Sitatsjekk, kan man bruke de samme avanserte søkeparameterne.

Et søk på title:sex vil f.eks vise de siste artiklene som har ordet sex i tittelen:

Det er også mulig å søke etter artikler skrevet av en spesifikk journalist/skribent ved å bruke parameteret “journalist”. Et søk på journalist:”anders brenna” vil f.eks. vise de siste artiklene jeg har skrevet:

Hvis du ønsker å finne de siste artiklene om en spesifikk person kan du enten søke på personens navn for å få alle artikler der vedkommende er nevnt, eller du kan søke på artikler der personen er sitert. Et søk på f.eks: sources:”jens stoltenberg” viser bare artiklene der statsministeren har uttalt seg om noe:

Flere søkeparametere er tilgjengelige, og vi utvider med stadig flere.

Siste Nytt er i versjon 1.0 nå, og jeg kommer til å oppdatere den fortløpende. Innholdet oppdateres automatisk, og antall nettaviser (og andre kilder) blir fortløpende lagt til uten at selve programmet må oppgraderes.

På tross av at Siste Nytt bare har vært tilgjengelig i noen få timer, har jeg fått noen tilbakemeldinger som jeg har begynt å jobbe med:

• Ønske om å filtrere på nettaviser
• Fikse bug i ustabil Twitter-knapp
• Søkehistorikk eller lagrede tema
• Filtrere like NTB-meldinger
• Landscape modus
• Raskere oppstart

Kom gjerne med flere innspill i debatten nedenfor. Jeg har også noen andre ideer på tegnebrettet som vil bli implementert i kommende utgaver.

Siste Nytt koster forøvrig 6 kr, og kan kjøpes i App Store nå.

Parallelt med Siste Nytt oppgraderes også Sitatsjekk. 2.0-versjonen er skrevet om fra bunnen av med bruk av nye API fra Gravemaskinen, og den blir snart sendt inn til App Store. 2.0 blir selvsagt en gratis oppgradering for alle de som har kjøpt, eller som kjøper Sitatsjekk for iPhone.

Denne invitasjonen til paneldebatt om Datalagingsdirektivet ligger nå på justisdepartementets hjemmeside:

Justis- og politidepartementet arrangerer et åpent seminar om arbeidet med forslag til innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. Seminaret avholdes mandag 31. mai 2010 kl. 09.00 – 12.30, i Plenumssalen (R4), Einar Gerhardsens plass 1.

Siktemålet med seminaret er å belyse betydningen av datalagring for justissektoren med utgangspunkt i høringsuttalelsene fra politi og påtalemyndighet. Vi har invitert høringsinstansene til å delta med én person. Påmeldingsfrist er fredag 21. mai.

Seminaret vil starte med innlegg fra Riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet og Kripos. Innleggene vil omhandle de sentrale punktene i vedkommende etats høringsuttalelse. Etter disse innleggene blir det en pause (ca kl. 10.30). Deretter blir det en paneldebatt med de fem innlederne, der det også vil bli åpnet for innspill og spørsmål fra salen. Seminaret vil være åpent for pressen, og vil bli overført i sin helhet på www.regjeringen.no. Justisminister Knut Storberget vil åpne og avslutte seminaret.

Justisdepartementet er i ferd med å opprette en egen nettside for seminaret på Justisdepartementets nettside: http://www.regjeringen.no/jd/dldseminar. Her vil endelig program og annen informasjon om seminaret bli lagt ut. Vi ber om at påmelding skjer på denne siden.

Her er det mye som skurrer.

For det første er det bare etatene som er FOR Datalagringsdirektivet som sitter i panelet.

For det andre er invitasjonen så og si hemmeligholdt. Det er ingen lenker til denne invitasjonen fra justisdepartementets forside, den er ikke listet opp blant pressemeldingene, det står ingenting om dette på justisdepartementets Twitter-konto,  justisministerens offentlige kalender er tom den 31. mai, og det er i det hele tatt vanskelig å finne spor til den.

Jeg vet om den kun fordi Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge la ut en Twitter-melding med lenke til den. Det sier litt om hemmeligholdet, ettersom jeg gjennom Gravemaskinen aktivt følger med på alt som kommer av pressemeldinger og informasjon fra Regjeringen. Nå ser jeg at den må inkludere mer omfattende indeksering for også å finne det justisministeren ønsker å skjule.

Kan hemmeligholdet skyldes en glipp?

Tvilsomt, med tanke på justisministeren og justisdepartementets tidligere historikk. Jeg har hatt litt med de å gjøre da jeg jobbet med #krevsvar-saken, og den gang presterte de til og med å nekte å ringe meg tilbake en gang.

Invitasjonen er forøvrig ikke datostemplet, men jeg tok en titt på kildekoden og der står datoen:

<meta name=”creation_date” content=”Fri, 14 May 2010 11:18:00 GMT” />
<meta name=”LAST-MODIFIED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />
<meta name=”REVISED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />

Det betyr altså at invitasjonen ble publisert fredag 14. mai, men at ingen har fått vite om den. Her er det tydeligvis ikke ønskelig at meningsmotstandere skal bli hørt.

Det må være lov å være både for og mot Datalagringsdirektivet, men dette er både en uetisk og uærlig fremgangsmåte av en folkevalgt politiker.

Gå av justisminister Knut Storberget. Du er uskikket til å lede landets justisdepartement.

Jeg er en av mange som er skuffet over utsettelsen, og jeg synes prisen man må betale nå er for drøy. På Gardemoen solgte de iPad til 7.500 kr, og det er rett og slett for mye. Løsningen for de som ikke kan vente, er en tur til USA, men den planen ble ødelagt for mange da Island’s vulkan skapte spenning for flypassasjerer.

Selv har jeg derfor ikke fått kloa i en iPad ennå, men jeg har fått låne en av Fagpressen noen ganger, samt at jeg har begynt å teste utvikling av iPad-programmer med iPad-simulatoren som er innebygd i utviklingsverktøyene til Apple. Jeg har derfor rukket å gjøre meg noen erfaringer som jeg har fortalt om i foredrag for Medienettverket, samt skrevet en analyse om i min spalte på Kampanje.

Selv om det blir vanskeligere enn mange håper, og noen kanskje tror, så er jeg ikke i tvil om at mediene må satse på å utvikle for iPad. Det gjør jeg selv også, men Ting Tar Tid.

Apple’s utviklingsmiljø for iPad, iPhone og iPod er rett og slett veldig umoden, og det er mye basisfunksjonalitet som rett og slett ikke er på plass. Man må for eksempel benytte eksterne bibliotek for å konsumere data fra webtjenester i XML eller JSON-format, dataformatene som brukes av så og si alle web API. XML er riktignok støttet, men bare delvis med SAX. DOM-programmering av XML må enten gjøres manuelt fra bunnen av, eller ved hjelp av et tredjepartsbibliotek som f.eks TouchXML (som igjen bruker LIBXML2).

Kravet om å bare bruke Objective-C som programmeringsspråk har sine fornuftige sider, men det hever også terskelen for hva man må lære for å gjøre en god jobb. Dessuten kan det fort kastes bort en dag eller to på å få på plass korrekte sertifikater før man får lastet opp en applikasjon for salg på App Store.

Legg så til at Apple skal gjøre en manuell godkjenning av hvert eneste program, en prosess som gjerne tar under en time, men som man fort risikerer å vente rundt 10 dager på før man står for tur.

Likevel, Apple har gjort mye riktig, og jeg satser selv på å utvikle for iPad. Det skjer primært gjennom bruk av vårt API på Gravemaskinen, hvor jeg jobber med å lage et malverk og eksempelkode slik at det skal bli lettere for andre å gjøre det etterpå.

Når jeg nå skriver at den kjipe iPad-utsettelsen er bra for norsk presse, så er det fordi veldig få har kommet langt nok på nåværende tidspunkt. Hvis iPad ble lansert i det norske markedet i slutten av mai, så ville alle brukerne rettet blikket mot utenlandske nyhetsapplikasjoner. De er, som jeg skriver i min Kampanje-analyse, fancy, men dårlige.

Dette ville gått utover norsk presse på to måter: For det første ville de utenlandske mediene fått en flying start, mens norsk presse ble stående igjen på startstreken, og for det andre ville de som kjøpte nyhetsapplikasjoner ha rukket å etablere nye lesevaner der utenlandske medier ble prioritert foran det norske.

Slik kan det fortsatt gå, men en forsinket lansering gir norsk presse litt ekstra tid til å komme på banen før det er for sent. At mange importerer iPad fra utlandet er det ingen tvil om, men iPad vil ikke ta skikkelig av i massmarkedet før den selges i Norge.

Hvis noen har lyst til å teste Gravemaskinen, så er den i åpen beta denne helgen. Prøv den på gravemaskinen.no.

Eventuelle utviklere kan ta en titt på dokumentasjonen for vårt API til dataene i Gravemaskinen.

Følg meg, Gravemaskinen og Sitatsjekk på Twitter.

Jeg sendte en pressemelding om den åpne betaen til et lite utvalg av medierelaterte publikasjoner, men de var ikke interessert. Det har jeg faktisk stor forståelse for, ettersom systemet ikke er ferdig ennå, men det er flere grunner til å sende slike pressemeldinger.

Ettersom dette er et system som angår pressen, er det uansett en fordel å ha informert journalistene i de redaksjonene om hva som kommer. Så selv om det ikke resulterte i en artikkel, vet nå journalistene i de redaksjonene at det snart lanseres et redaksjonelt IT-system som heter Gravemaskinen.

Her er forøvrig pressemeldingen i sin helhet:

Åpen beta av Gravemaskinen

PRESSEMELDING:

- Gravemaskinen skal bidra til mer og bedre journalistikk i norsk
presse, sier Anders Brenna, medieutvikler og primus motor i
utviklingen av Gravemaskinen.

Gravemaskinen er nå klar for åpen beta denne helgen. F.o.m. i dag
t.o.m. søndag kan journalister, redaktører, medieledere, bloggere og
andre medieinteresserte nettsurfere teste det redaksjonelle
IT-systemet som skal hjelpe journalistikken på tre måter:

1. Redaksjonelt verktøy for graveverktøy
2. Journalistisk analyse
3. Plattform for nye kommersielle tjenester

1. Ved hjelp av søketeknologi, algoritmer og egenutviklede løsninger
skal Gravemaskinen fungere som et digitalt researchteam for
journalister som pløyer gjennom store mengder kildemateriale på jakt
etter redaksjonelle “leads”. Systemet indekserer, strukturerer og
analyserer innhold i kildemateriale, og presenterer faktaopplysninger
i tabellbaserte rapporter istedenfor å bare peke journalisten videre
til store dokumenter som det vil ta lang tid å lese.

- I dag har Gravemaskinen analysert innholdet i en rekke nettaviser,
samt alle pressemeldingene til regjeringen og så vidt kommet i gang
med enkelte blogger. Flere kilder vil bli lagt til fortløpende, og det
inkluderer f.eks. årsrapporter, offentlige utredninger,
domsavsigelser, sier Brenna.

2. Ved å indeksere opp nettaviser, pressemeldinger og blogger, samt
strukture innholdet og presentere resultatene i tabellformat, gjør
Gravemaskinen det mulig å gjøre analyser av hvor god egen og andres
journalistikk er. Systemet identifiserer kilder og journalister, samt
at det er mulig å søke etter ord og uttrykk i tittel, sitater, samt
artikkellengde og antall kilder som brukes.

- Redaksjoner kan bruke Gravemaskinen til å analysere sin egen
journalistikk til å identifisere svakheter eller dokumentere kvalitet.
Opplysningen kan f.eks. brukes i redaksjonelle årsregnskap og i
redaksjonsmøter for å justere prioriteringene, sier Brenna.

Gravemaskinen gjør det også enkelt å identifisere hvem som siterer
hvem, samt dokumentere hvem som skriver for langt eller for kort.

- Gravemaskinen skal avsløre «klipp og lim»-journalistikk, og
identifisere hvem som fortjener æren for sin kvalitetsjournalistikk,
sier Brenna.

Selv om papiraviser og blader ikke er en del av systemet ennå, kan
systemet brukes til å identifisere hvor ofte forskjellige papirmedier
siteres av forskjellige nettaviser. Et eget system for å avsløre
sakstyveri der det ikke krediteres er også på planleggingsstadiet.

3. Nettavisene er i all hovedsak annonsefinansiert i dag, og
mediebransjen erkjenner at flere inntektsstrømmer må på plass for å
finansiere kvalitetsjournalistikk.

Gravemaskinen skal bidra til økt inntjening ved å legge tilrette for
at nettaviser og andre medier kan levere nye kommersielle tjenester
med utgangspunkt i sitt eget innhold.

- Det er lett å ta betalt for noe som er gratis hvis man tilbyr
merverdi, og ikke er for grådig. Vi skal tilby Gravemaskinen som en
plattform til mediene slik at pressen tjener nok penger til å satse på
skikkelig kvalitetsjournalistikk, sier Brenna.

Ved å strukturere opp innholdet kan det tilbys i flere varianter som
kan brukes i betalingstjenester selv om innholdet i seg selv er gratis
tilgjengelig. I Gravemaskinen har vi utviklet et
programmeringsgrensesnitt som vil tilbys mediene som ønsker å lage
slike tilleggstjenester på web eller i andre digitale enheter.

Et eget rammeverk for iPhone og iPad er også under utvikling. Det vil
bli presentert før sommeren.

De som ønsker å teste Gravemaskinen denne helgen kan gå til
gravemaskinen.no. Innlogging skjer via Twitter-autentisering, så
brukere må ha en Twitter-konto. De som ikke har det får tilgang til en
litt begrenset utgave.

- Gravemaskinen vil bli lansert som en nettbasert abonnementstjeneste
med restriksjoner på hvem som får tilgang. Dette er et prosjekt får å
hjelpe pressen, og vi ønsker derfor at flest mulig får tilgang til
funksjonaliteten gjennom medienes egne nettsteder og applikasjoner,
sier Brenna.

Sitatsjekk for iPhone som ble lansert i januar, er den første
tjenesten som bruker Gravemaskinen som plattform. Den er ment som det
første av flere eksempler på hva slags muligheter som åpner seg med
Gravemaskinen, og den legger grunnlaget for mer avansert
funksjonalitet som nettavisene kan tilby sine lesere i egne tjenester
og applikasjoner.

Gravemaskinen utvikles av Anders Brenna i samarbeid med
Trondheimsselskapet Atbrox. Systemet utvikles i nettskyen til Amazon,
med tidligere Google-utvikler Amund Tveit i spissen. Han var blant
annet ansvarlig for Google’s nordiske utgaver av Google News, og har
jobbet med en rekke av Google’s nettbaserte prosjekter. Nå jobber han
med Gravemaskinen for å hjelpe norsk presse.

Vedlagt er et skjermbilde fra en funksjon i Gravemaskinen som viser
hvilke journalister som har skrevet mest om “pressestøtte” de siste
ukene.

Ta kontakt på 900 77 860 for mer informasjon om Gravemaskinen og/eller
Sitatsjekk.

God helg!

Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://twitter.com/abrenna
http://blogg.abrenna.com
http://sitatsjekk.no

Som dere ser er den alt for lang og omfattende til å være en god pressemelding i seg selv, men den inneholder viktig informasjon om Gravemaskinen som journalister og redaktører trenger å ha i bakhodet når de senere bestemmer seg for å prøve den.

Brukseksempler:

• Sitatsjekk hva kilde tidligere har uttalt
• Sitatsjekk hvem som har uttalt seg om et tema
• Sjekk om politikerne snur kappen etter vinden når de uttaler seg, og se om de holder løftene de ga under valgkampen
• Sjekk hva politikere i et parti parti har uttalt om et tema
• Søk på tema, og se hvem som har sagt hva om f.eks. «datalagringsdirektivet», «biodiesel», «boligpriser», «renta», og «oljeutvinning».
• Hva sa topplederen om fremtidsutsiktene på forrige kvartalspresentasjon?
• Hva sa sjeføkonomene om renta?>
• Hva sier meglere om boligprisene?
• Hvem har sagt «bunnen er nådd»?
• Sier fotballspillere fortsatt «ballen er rund»?
• Hvem sier alltid «jeg er sjokkert»?
• Hvem sier hva om pressestøtten?
• Søk etter ord og uttrykk som er brukt i et sitat
• Søk etter ord og uttrykk som er brukt i tittel
• Søk etter ord og uttrykk brukt hvor som helst i artikkelen
• Sjekk hvilke kilder forskjellige medier bruker på forskjellige tema
• Sjekk hvilke kilder en journalist bruker mest
• Sjekk hvilken journalist eller nettavis som skriver mest om et tema
• Sjekk hvor ofte ord og uttrykk er brukt i tittel
• Sjekk hvor ofte ord og uttrykk er brukt i artikler
• Sitatsjekk hvilke saker og sitater som stammer fra pressemeldinger
• Søk etter artikler med enkildejournalistikk
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver flest artikler
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver lengst artikler
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver flest notiser
• Trekk ut rapporter over hvem som siterer flest kilder
• Trekk ut rapporter over lesbarhet (Vha LIKS-formelen)
• Sammenlign redaksjoners produktivitet og kvalitet
• Sjekk hvor ofte en publikasjon siteres i andre medier

Gå til gravemaskinen.no og prøv selv.