Anders Brenna

I dag er siste frist for å søke på en jobb som IT-sikkerhetskoordinator i den norske Etterretningstjenesten.

Jeg vil tro at det bor en liten James Bond i mange av landets innbyggere, men stillingsannonsen til Etterretningstjenesten slår fast at det ikke akkurat er mye hitech i den norske utgaven:

Koordinatorstilling IT-sikkerhet

Etterretningstjenesten søker ny medarbeider innen IT-sikkerhet – koordinatorstilling.

Arbeidsoppgavene vil være av både administrativ og teknisk karakter.

Vi tilbyr et ungt, men teknisk svært tungt, miljø med faglig spennende oppgaver.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ som rådgiver (kode 1434) i lønnstrinn 60-67 avhengig av kvalifikasjoner og erfaring. Det trekkes 2 % som pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.

Krav til utdanning/tjenesteerfaring:

Det kreves teknisk kompetanse og erfaring innen nettverkssikkerhet og/eller operativsystemssikkerhet. Erfaring med koordineringsoppgaver, prosjektarbeid eller utarbeidelse av teknisk dokumentasjon vil være en fordel.

Særskilte krav:
Det kreves gode engelskkunnskaper.

Søkerne må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering, og det presiseres at man ikke kan inneha annet statsborgerskap enn norsk.

Merknad:
Personlige egenskaper som vurderingsevne, samarbeidsevner, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, initiativrikhet og kreativitet vurderes ved tilsetting.

For generell informasjon om Etterretningstjenesten henvises til www.mil.no/etjenesten.

Søknadsfrist: 1 juni 2010

Kontakt for faglige spørsmål: post.etterretningstjenesten@mil.no

Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post til:

Etterretningstjenesten  Postboks 193, Alnabru bedriftssenter 0614 Oslo

Søknader uten kopier av vitnemål, kursbevis og attester vil ikke bli vurdert.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke, men det presiseres at man må være norsk statsborger. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.

Legg merke til følgende setning: “Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post”.

Etterretningstjenesten krever at søknader sendes på papir med posten!

Det er så gammeldags og utdatert at det er vanskelig å finne ord for det. I resten av landet blir søknader sendt i posten kastet i søpla uten å se på de. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, men tydeligvis ikke i den norske Etterretningstjenesten. Hvor gammeldags er det mulig å bli?

Det er heller ikke en tilfeldig glipp. For noen år siden ringte jeg de for å gjøre et intervju om det samme da jeg jobbet i digi.no. Som en følge av at jeg fikk latterkrampe på telefonen under intervjuet når jeg hørte begrunnelsene, følte jeg det ville være direkte uetisk å sette det på trykk. Jeg valgte derfor å la være. Et av svarene var forøvrig at “det er så kjekt å slippe å skrive ut søknadene…”.

Hvis noen tror det er et sikkerhetsargument må de tro om igjen. Det er fullt mulig å sikre elektronisk mottak av digitale søknader. Det er imidlertid mye verre å sikre post.

Jeg vil tro at det kan være av stor interesse for eventuelle spioner i fremmede stater å finne ut hvem som søker på jobber i Etterretningstjenesten. Selv om jeg ikke har vært på akkurat Alnabru bedriftssenter, har jeg vært inne på diverse postkontor. De låste skapene der bedriftsposten hentes kjennetegnes ved at de har låste luker på siden der brukerne kommer, men på baksiden er det en helt åpen hylle. Det betyr at en eventuell spion kan sjekke ut posten til Etterretningstjenesten ved å ta seg en jobb i postverket. Det er selvsagt ulovlig, men det er ikke akkurat noe nytt for spioner.

For meg er dette nok et eksempel på at norske etater som har i oppgave å beskytte Norge og innbyggerne er fylt til randen med mennesker som burde vært fjernet fra sine stillinger. PST har enda ikke sikret sin e-post, politiet har fortsatt null kontroll på sine utrangerte IT-systemer, Kripos har fortsatt en nesten fraværende kapasitet til å etterforske nettkriminalitet og kunnskapsløsminister Knut Storberget turer fortsatt videre med sin «lat som om du gjør noe»-tilnærming til ethvert alvorlig samfunnsproblem.

Det finnes heldigvis unntak, og i disse etatene har jeg møtt mange enkeltpersoner som gjør en fantastisk jobb på tross av organisasjonen de er ansatt i. Jeg vil også trekke frem NorCERT og FOST som to etater som fortsatt har min tillit. Sistnevnte fikk dessverre svarteper av politikerne etter at en ansatt i justisdepartementet surfet porno i arbeidstiden i fjor høst. Slik går det i et samfunn der den politiske ledelsen ikke har forstått hva som egentlig menes med uttrykket «blind justice».

Jeg er blant de som mener vi må ha et sterkt politi, et kompetent PST, et ressurssterkt Kripos og en oppegående Etterretningstjeneste som kan beskytte landet. Det har vi dessverre ikke, og det er lite som tyder på at vi kommer til å få det. Verken evnen eller viljen er tilstede.

OPPDATERT: Her har vi forøvrig en dokumentar om den norske Etterretningstjenesten: