Jeg lever som en nomade for tiden, og vet sjeldent hvor jeg kommer til å ha kontor når jeg sitter på toget inn til byen om morgenen. Noen ganger vet jeg ikke en gang hvor jeg skal jobbe den neste timen.
Akkurat nå sitter jeg på Burger King, en av spisestedene med både god sitteplass og et velfungerende internett. De har dessverre ikke tilbudt det som jeg mener er kunnskapssamfunnets største flaskehals: stikkontakter.
Batteriet på min laptop er ganske bra, men går snart tomt. Resten av dagen kommer jeg derfor til å sette meg et annet sted.
Jeg tibringer litt tid på kafeer, men Oslos kaffebarer har dessverre for stort fokus på kulhetsfaktoren, og for lite fokus på arbeidsmulighetene. Det er en av grunnene til at jeg savner Starbucks i Norge. De har skjønt det.
Flesteparten av dagene jeg er i byen, stikker jeg innom noen gründerbedrifter og noen mediehus. I tillegg til mat over hodet, og en stikkontakt, får jeg litt ekstra inspirasjon når jeg sitter og jobber i disse miljøene.
Gründerne gir meg håp om å lykkes, samt noen å diskutere utfordringer med som vet hva jeg snakker om, mens mediebedriftene jeg sitter hos gir meg inspirasjon til å fortsette utviklingen også på dager da jeg ikke får til noe som helst.
Det er ingen hemmelighet at jeg ofte er svært frustrert over norske mediebedrifters tafatte og kunnskapsløse tilnærming til utfordringene, men når jeg sitter sammen med mediefolk som tar grep, kommer troen og håpet raskt tilbake. Dessuten får jeg også verdifulle innspill om hva som egentlig trengs, slik at utviklingen kontinuerlig kan justeres for å holde riktig kurs.
Ettersom det er mange vennligsinnede sjeler med sympati for uteliggere (gründere), mangler jeg ikke kontorplass. Jeg prøver imidlertid ikke å misbruke gjestfriheten. Jeg sitter aldri samme sted to dager på rad, og sjeldent to dager på samme sted i løpet av en uke.
Dessuten tar jeg med mine egne mobile bredbånd, slik at jeg ikke er verken en sikkerhetsrisiko for nettverket, eller en belastning på IT-ansvarligs tid.
Ja, du leste rett. “mine”, i flertall. Jeg har følgende trådløse mobilnett:
- Ventelo mobilabonnement på iPhone 3G
- Netcom Mobilt bredbånd på iPhone 3GS m/tethering til laptop
- Telenor mobilt bredbånd på USB-stikke/3G-trådløs hub
- ICE trådløs router med batteri (varer 1-2t)
- Netcom 4G – virker bare på Windows i Bootcamp på min Macbook
Dette gjør meg nok mer mobil enn de fleste… 
Et slikt utvalg gir meg stor fleksibilitet, men for meg dreier det seg om mer enn det. Jeg har bestemt meg for å prøve et halvt år uten fast internettlinje i leiligheten min.
Det fungerer godt, men ikke bestandig. Noen ganger er nettverkene litt ustabile, eller så har jeg brukt for mye av månedens bredbåndskvote. Det er en del av gamet til en early adapter, og det er slike problemer jeg ønsker å teste når jeg gjør mine halvårstester.
De går i korte trekk ut på å prøve teknologier og produkter i fast bruk, slik at jeg kan gjøre meg en skikkelig kvalifisert mening om potensialet.
Ved siden av mobilt bredbånd, har jeg et tilsvarende prosjekt med å leve uten printer. Det har vært noen frustrasjonsøyeblikk, men jeg er fast bestemt på å klare meg uten printer i både privatlivet og i jobbsammenheng for å se om jeg kan klare et papirløst liv. Først da vet jeg hva jeg snakker om.
Dette er forøvrig samme metode jeg bruker når jeg setter meg inn i lesebrett, tablets, nettskyen, boklesing på mobiler og andre nye løsninger. Hvis man med troverdighet skal rapportere, analysere eller gi råd, så holder det ikke å se en PowerPoint-presentasjon, lese en pressemelding eller ta et overfladisk blikk. Skal man være så bastant og påståelig som jeg ofte er, så må man vite hva man snakker om.
Nå er ikke det et mål i seg selv å være påståelig, men det blir fort slik når jeg utfordrer etablerte sannheter som har fått feste seg blant de som ikke gidder å se under panseret. Dessverre er slike mennesker nesten alltid i flertall. 
Ulempen med slike tester viser seg nå. Batteriet på min bærbare er snart tomt, så jeg får publisere dette, og nøye meg med internett på mobilene frem til jeg finner et sted med stikkontakt.
Mat over hodet ja, får håpe det ikke er suppe da
På Sentralstasjonen i Oslo har den kafeen La Baguette (eller noe i lignende) free internet, samt stikkontakter (mener jeg). De har også en fungerende Bookcrossing-bokhylle.
…og de har gode baguetter.
…og de har gode baguetter.
Jada, det blir fort noen skrivefeil når batteriet er en brutal deadline.
Jeg ser at jeg nok en gang har problemer med at noen av debattinnleggene kun vises i noen nettlesere. Det skyldes muligens en feilkobling mellom IntenseDebate og WordPress. Jeg skal sjekke det ut.
Vil bare ikke at folk skulle begynne å tro at jeg ikke svarer i nettdebatten. Jeg er jo veldig opptatt av dens viktighet!
Så for å svare en gang til; det går fort i ball når man har batteriet som nådeløs deadline. Når det er sagt, så er noen skrivefeil såpass gode at de må få lov til å stå.
I digi.no skrev vi en artikkel om en norsk wiki der leserne gikk sammen om å kartlegge gratis internett i Oslo. Den ble veldig bra, men nå er ikke det like kritisk lengre.
Med mobilt bredbånd får man dekket det meste av sitt behov, og dermed gjenstår bare stikkontakten som flaskehalsen.
Det problemet har blitt mindre, etter at netbooks brøt en barriere med lengre batterikapasitet, og selv min 17 tommer MacBook Pro holdt 6-7 timer i starten. Nå er den snart et år gammel, og jeg stoler på den i 4 timer, men den holder muligens 5-6 fortsatt når jeg ikke lader mobilen og/eller bruker WLAN.
Jeg anbefaler kaffebaren Coffi i Kirkeveien 48. Kjempegod kaffe, fredelig innerst, ordentlige bord, stabilt nett og stikkontakt!
Takk! Vi får fortsette diskusjonen vår der.