Eksklusivt til papiravisene

I morgen er det mandag. Det vil si en uke siden “konkurranseministeren” sendte ut en pressemelding som fikk meg til å tenne på alle plugger.

I seg selv var det en ganske grei og fin pressemelding, og her er den i sin helhet unntatt kommunikasjonssjefens navn. Det har jeg fjernet, og jeg kommer tilbake til hvorfor litt lengre ned.

Pressemelding, 17. november 2008:

Støtter økt bruk av OpenOffice i offentlig sektor

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil styrke konkurransen i programvaremarkedet og øke bruken av fri programvare i offentlig sektor. Statsråden bevilger to millioner kroner til utvikling av løsninger som gjør at kontorpakken OpenOffice kan brukes sammen med flere fagsystemer, for eksempel til saksbehandling, økonomi eller arkiv, i offentlig sektor.

– Jeg ønsker å stimulere til økt konkurranse på markedet for kontorprogramvare. OpenOffice utgjør i dag et godt alternativ til etablert leverandøreid programvare på området. Utfordringen for mange virksomheter i offentlig sektor er at fagsystemer, for eksempel innen regnskap, økonomi eller arkiv og OpenOffice ikke fungerer optimalt sammen. Bevilgningen skal bidra til løsninger på dette, sier Heidi Grande Røys.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet bevilger to millioner kroner til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprogsenteret). Friprogsenteret skal lede prosjekter med å utvikle løsninger som gjør det mulig for fagsystemer som i dag er utbredt i offentlig sektor, og OpenOffice å fungere sammen. 

– Fri programvare skal være et reelt valg i offentlig sektor. Vi har fått meldinger fra kommuner som opplever at sterke bindinger mellom fagsystemer og lukkede leverandøreide produkter. Dette innebærer at enkelte virksomheter må gi opp planer om å ta i bruk fri programvare. Dette er urovekkende. Den enkelte virksomhet eller kommune må fritt kunne velge alternative produkter når slike alternativ faktisk finnes, sier Grande Røys.

 Grande Røys understreker at problemet verken ligger i OpenOffice eller proprietær kontorstøtteprogramvare som brukes i offentlig sektor i dag. Det som er problematisk, mener Grande Røys, er at saksbehandling og fagsystem gjør seg avhengige av funksjonalitet knyttet til en spesiell leverandør og et spesielt produkt. 

OpenOffice

OpenOffice er en fri (åpen og gratis) kontorpakke – oversatt til bokmål, nynorsk og mange andre språk. Den er av mange ansett som en komplett løsning som dekker alle behov vanlige arbeidstakere har til kontorprogramvare. OpenOffice støtter en rekke filformater, men bruker som hovedformat den åpne standarden ODF. Regjeringen har vedtatt at blant annet ODF skal være obligatorisk når offentlige virksomheter publiserer redigerbare dokumenter.

Fri programvare

Fri programvare er som annen programvare men lisensvilkårene gir frihet til å bruke, videreutvikle og dele løsningene. Fri programvare er ikke nødvendigvis gratis. Kostnadene beløper seg blant annet til utvikling og drift, men er ikke bundet verken til tradisjonelle lisenskostnader eller bestemte leverandører. 

Mer om forretningsmodeller og fri programvare hos Friprogsenteret.

Pressemeldingen på bokmål og nynorsk på regjeringen.no:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2008/stotter-okt-bruk-av-openoffice-i-offentl.html?id=536651

Pressemelding ankom min innboks 09:37 mandag morgen, det vil si cirka 2,5 timer etter at jeg begynte min arbeidsdag og 37 minutter etter at vårt første nyhetsbrev ble sendt ut.

Hvorfor er tidpunktet så viktig at jeg har tatt meg bryderiet med å finne det frem? Jo, fordi jeg leste den samme saken i Aftenposten en gang mellom 07:05 og 07:10. Der var det ikke spesifisert at det var informasjon eller sitater fra en pressemelding, men det fremsto som et helt vanlig intervju. Det var en relativt liten fillesak, og spør du meg så var saken på trykk dårligere enn selve pressemeldingen. Men, hvem spør vel meg?

Hvis jeg ikke hadde luktet lunta, så ville jeg måtte sitert denne papiravisen på denne saken. Det er i seg selv ikke noe problem, men for hver gang vi nettaviser siterer papiraviser så blir flere og flere overbevist om at nettaviser “bare bedriver siteringsjournalistikk”. Det får vi fortsatt høre en del ganger, og spesielt fra journalister i papiraviser.

Når denne saken er tilgjengelig på mandag morgen i en papiravis, betyr dette at journalisten i Aftenposten fikk pressemeldingen på fredag. Det vil si at kilden har gitt de saken eksklusivt fordi papiravisen ellers ikke ville giddet å ta saken. Ja, det skjer ganske så ofte at de sier det for å presse uvitende inkompetente informasjonsamatører.

Resultatet blir at papiraviser forfordeles på bekostning av nettaviser, som så må sitere papiravisene for å ikke bryte med god presseskikk (Vær Varsom Plakaten punkt 4.4):

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

Jeg har full forståelse for at det inngås avtaler om eksklusivitet, og i mange tilfeller går det også i vår favør. Det er en uting, men jeg forstår det når en kilde for eksempel gir en finanssak eller en avtalesak til en av de rendyrkedde næringslivsavisene som for eksempel Dagens Næringsliv, Finansavisen, E24.no eller NA24.no. De er gjerne mer interessert i den typen stoff, og vi ignorerer det eller prioriterer det lavt. Private bedrifter er også i sin fulle rett til å gjøre slik, da de selvsagt bestemmer hva de vil fortelle og til hvem.

Det som gjorde meg så forbannet i dette tilfellet, var at det var en IT-sak og at den ble gitt eksklusivt fra et statlig departement. Ikke hvilket som helst departement heller, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Fornyingsministeren står også over Konkurransetilsynet, og kan overstyre de – noe hun har gjort et par ganger. Hun er således en konkurranseminister, og burde vite bedre enn dette. Jeg sendte derfor avgårde en e-post der jeg ba om svar:

Hva er dette?

Hvorfor får vi denne på mandag 09:37 når Aftenposten helt tydelig har fått den før helgen? 

Hvordan kan dere prestere å skrive ”…styrke konkurransen…” og samtidig forfordele IT-NYHETER på den måten?

Dette synes vi er uhørt og urimelig, og jeg vil anta at mine kolleger/konkurrenter i DagensIT og Computerworld mener det samme. Vi er alle tre medier som skriver dedikert for IT-bransjen, og dette er svært relevant stoff for oss.

At Aftenposten ikke ville tatt saken hvis dere ikke hadde gitt den eksklusivt til de holder ikke som argument. Vi må få konkurrere på like premisser.

KOPI: Computerworld og DagensIT

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no

Jeg sendte en kopi til Computerworlds redaktør og redaksjonssjefen i DagensIT.no. De svarte begge med hver sin e-post der de stilte seg bak det jeg skrev i denne e-posten. For å være sikker på at det nådde helt frem, videresendte jeg den også til Fornyingsminister Heidi Grande Røys, og la ved mitt mobilnummer.
Deretter ringte jeg til fem forskjellige personer i Fornyingsdepartementet, og la igjen en beskjed på svareren med min ærlige mening om saken, samt klar beskjed om at jeg forventet at de ringte meg så de kunne få høre en utfyllende versjon. De er tre personer i kommunikasjonsavdelingen til FAD, men jeg hørte ingenting fra dem, verken på telefon eller per e-post.
I og med at denne pressemeldingen også omfattet Friprogsenteret, så sendte jeg også en e-post til Heidi Arnesen Austlid:
Hei!
Jeg videresender denne til dere også fordi det er henvist til dere i pressemeldingen, og fordi det umulig kan være i deres interesse å være med på en slik forfordeling av medier om nyheter og opplysninger rundt fri programvare.
Martin hos dere ringte meg for noen uker siden for å høre hva medier ønsker av informasjon og hvordan man bør forholde seg til de. Dette er et eksempel på hvordan det IKKE skal gjøres.
Jeg håper at i hvert fall dere har dette i bakhodet i tiden fremover.
Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no
Den ble sendt 10:10, og jeg fikk derfor ikke med meg pressemeldingen som kom fra Friprogsenteret 10:09. Når jeg da ringte Heidi 10:11 fikk jeg et inntrykk av at hun holdt mobilen litt på avstand fra øret sitt.

Hun fikk selvsagt høre hva jeg mente om saken, men jeg ga henne også skryt. Hun viste at dette ville bli en ubehagelig samtale, men hun tok den. Først lyttet hun til hva jeg hadde å si, så forklarte hun hva som hadde skjedd og hvem som hadde bestemt at det skulle gjøres slik, og sa seg villig til å ta min melding videre.

Friprog-Heidi vet hvordan hun skal forholde seg til pressen – også når det ikke er behagelig. Det vet tydeligvis ikke informasjonsavdelingen til Fornyingsdepartementet. Etter å ha håndtert denne saken på en håpløs måte, så ringte de meg ikke opp engang! Ja, jeg var ganske så krass på telefonsvareren, men jeg var ikke usaklig.

Dessuten, er det noe en kommunikasjonsavdeling skal gjøre, så er det å kommunisere. Det gjelder enten det er gode eller dårlige nyheter, eller om det er ubehagelige samtaler med redaksjonssjefer som er forbannet på måten de har håndtert sin jobb på. Det er rett og slett en del av deres jobb å ta de ubehaglige samtalene, akkurat som det er min jobb å ringe og gi klar beskjed når slike ting skjer.

Det eneste jeg fikk fra Fornyingsdepartementet var denne e-posten som kom 22:56 på kvelden: 

Hei igjen!
Dine synspunkter er notert og registrert. 

Dette er for dårlig. Tittelen (Subject) på e-posten jeg fikk var forøvrig “Klage på innsalg”…

Som nevnt innledningsvis så har jeg fjernet navnene fra de som sendte pressemeldingen og svaret. Georg Apenes utskjelling av sin partifelle i Høyre er ingenting i forhold til hva jeg føler for å si om denne arbeidsinnsatsen. Jeg skal la være å si det, av frykt for å få problemer med injurielovgivningen.

Nå skal det også sies at Fornyingsdepartementet hadde uflaks denne mandagen. Jeg hadde hatt en lignende samtale med et privat selskap om det samme bare 20 minutter i forveien, og var derfor litt irritabel fra før av. Jeg hadde allerede sent min første klage på forfordeling av papiraviser:

Når dere gir slike saker til Finansavisen på fredager, så kan dere i det minste sende ut en pressemelding som dette tidlig på morgenen.

Vi starter 07:00, og vi har et nyhetsbrev som går 09:00. Da er dette for sent, og det gir papiravisen en konkurransefordel.

Vi en bransjeavis for IKT-bransjen, og dere er to IT-selskaper. Finansavisen er en finansavis (doh) som skriver om IT en gang i uken.

Mvh
Anders Brenna
Redaksjonssjef
digi.no

I motsetning til Fornyingsdepartementet hadde de hadde imidlertid vett nok til å ta mine innspill til etterretning, og sendte meg følgende svar:

Hei Anders

God feeback og vi vil legge om våre rutiner.

Ha en god helg.

Det gjorde de også. I dag, søndag, fikk jeg en pressemelding med samme informasjon som jeg kan lese om i Finansavisen i morgen.

Nå stusser kanskje noen på at det var tydelig forskjell på tonefallet i de to e-postene jeg sendte. Det nevnte jeg litt om lengre oppe, og det er at det er forskjell på disse sakene. Saken til Finansavisen var interessant for oss, men den var i kategorien avtaler – noe vi som sagt ikke prioriterer høyt. Jeg forstår derfor at de gir den til Finansavisen først, og min irritasjon gikk mest på at vi fikk den litt vel sent.

Dette med eksklusive saker til papiraviser er intet nytt. Det skjer flere ganger hver eneste uke. Noen ganger oppdager vi det ikke før etter at vi har sitert papiravisene, og andre ganger er det umulig for oss å vite det. Grunnen til det er at en papiravis som får en sak eksklusivt, sjeldent eller aldri opplyser om at det er en sak som er skrevet ut fra en pressemelding.

Det har jeg innført som standard praksis hos oss. På det første sitatet skriver vi alltid “…, sier Ola Nordmann, innbygger i Norge AS, i en pressemelding.” Det er ryddig, men det er dessverre med på å ødelegge vår merkevare fordi det øker inntrykket av at vi bare skriver av pressemeldinger (FUD nummer 2). Dilemmaet er – som vanlig – at jo mer ryddig man er, jo dårligere inntrykk sitter leserne igjen med.

Jeg har i mange situasjoner hisset på meg journalisterkolleger og andre medievitere med utsagn som “død over papiravisen”. For mange fremstår jeg sikkert som en slags nettfundamentalist, og det kan jeg godt forstå.

Jeg mener papiravisene må dø ut så raskt som mulig, hvis journalistikken skal kunne reddes. Det kan høres paradoksalt ut at jeg skriver noe sånt i et innlegg der jeg forteller om hvordan det (ikke) fungerer med pressemeldinger og siteringer i journalistikken, men det er ikke så rart som det kanskje høres ut.

Når man snakker om journalistikk, så snakker man som regel om den gode journalistikken og peker på gravejournalistikk. Det (og feature) er det alle ekte journalister har lyst til å jobbe med, og det er det som alltid dras frem.

Problemet er at det bare er en liten del  av journalistikken, og det vil det alltid være. Hvis du drar frem de “beste” papiravisene og leser de med et kritisk og trent blikk så vil du se at det er mye fyllstoff der. Noe er gravestoff, men det aller meste er relativ enkel journalistikk, som for eksempel pressemeldinger og siteringer. Slik er det også i nettaviser. Den eneste forskjellen er at nettjournalistene er mer effektive enn papirjournalistene som tror de driver noe høyverdig når de sitter en hel dag på en pressekonferanse og skriver en sak derfra.

Hvor er så gravejournalistikken på nettet? Den er der, men det må innrømmes at det er mindre av den der enn i papiravisene. Det skyldes ikke vilje eller evne, men økonomi. Så lenge papiravisene får bedre betalt for sine annonser, og så lenge staten sponser enkelte papiraviser med opptil 40 millioner kroner i pressestøtte i året, så vil ikke nettavisene klare å ta opp kampen på gravejournalistikken. Det skjer først når papiravisene dør, og pengene flyttes over på nett.

Forøvrig kan jeg fortelle om et tilfelle jeg opplevde da jeg for en stund tilbake avslørte en viktig sak etter å ha gjort litt gravearbeide. Jeg viste at en anerkjent papiravis jobbet med det samme, men jeg klarte å dra saken min i boks før de.

Ingen andre medier siterte den (vi var tross alt bare en nettavis), og fra den ene kilden min fikk jeg høre at papiravisen droppet hele saken fordi vi kom i mål med den før de. I ettertid har jeg nesten angret på at vi ikke lot denne papiravisen vinne, slik at saken hadde blitt kjørt videre.

I morgen er det mandag, og det er ganske sannsynlig at det blir noen nye telefoner og e-poster til noen som har gitt saker eksklusivt til papiraviser fordi de regner med at nettavisene siterer de etterpå likevel. Det er nok fortsatt sant, men jeg merker at det blir mindre og mindre av det. Vi gjør det bare når vi føler at vi absolutt må fordi leserne våre bør få vite om saken. Hvis vi ikke må, så dropper vi den.

Det bør informasjons- og kommunikasjonssavdelinger få med seg. Hvis ikke har de en informasjonsstrategi som er direkte fientlig i forhold til det mediet som er i ferd med å vinne.

 

  • http://forteller.net/ Børge Roum

    God og tankevekkende sak det her. Jeg synes det er veldig forståelig at du blir sint! Det er en skam at offentlige institusjoner holder på på den måten. Staten er da for svingende til for folket!

    Jeg vet du mener at vi må løsne på striktheten i reglene for norsk skriftspråk, men jeg må bare kort klage på en liten feil som irriterte meg i denne teksten.. :) Du bruker aldri “dem”. Her er et, av faktisk ganske mange, eksempler:

    “De er tre personer i kommunikasjonsavdelingen til FAD, men jeg hørte ingenting fra de, verken på telefon eller per e-post.”

    Den første “de” er riktig, men den andre skulle ha vært “dem”.

    Så det…! 😛

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    Jeg sliter med de og dem fordi jeg på ungdomsskolen fikk beskjed om at “dem brukes bare i dialekter”. Denne vranglæren har vært vond å vende, men jeg skal gå inn i saken og rette på det.

  • http://forteller.net/ Børge Roum

    Hva? Snakker om dårlig lærer!
    Takk for at du retter det!

  • http://carstenhp.blogspot.com Carsten Pihl

    Som nevnt på Twitter: God kommentar. At departementene (og særlig dette) ikke skjønner sitt eget beste, er ganske rart!

    Fra min jobb i Dine Penger har jeg forresten også opplevd det du skriver mht sitater fra fagwebsider som Digi og Dine Penger jo er. Vi publiserer jo i (minst) tre kanaler – blad, nett og via VG. Ser at det er VG som gir oss mest blest ute, selv om den samme saken gjerne har vært på nett (også via VGNett) i flere dager.

    En teori er at RSS-penetrasjonen nok er ganske dårlig hos en rekke redaksjoner…

  • http://ordlysten.wordpress.com Ingeborg Volan

    Heia Anders, godt at enda fler lar seg irritere over dette – og at du faktisk tar affære!

    Kan jeg anbefale at du sender lenke til denne bloggposten til lederen i Oslo Journalistklubb, Thomas Spence? Riktignok jobber han selv for “tanta”, men denne forskjellsbehandlingen fra departementene har vært en kampsak for OJ i to-tre år nå. Tror han ville sette pris på innspillet. Du når ham på thomas.spence@aftenposten.no.

  • http://carstenhp.blogspot.com Carsten Pihl

    Kom forresten på et annet eksempel i samme sjanger. Statsbudsjettlekkasjer! Aftenposten, NRK med flere fikk hele det nye arveavgiftsopplegget på forhånd, og gikk live på morgenen den dagen statsbudsjettet skulle legges frem kl 10.00. (NRK fra ca 0700, såvidt jeg husker).

    Mao har de fått dette godt i forveien. Dine Penger er det eneste fagbladet på skatt, avgift og økonomi mot privatpersoner. Vi fikk ikke dette.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Carsten
    Det er ikke noe nytt, men det er likevel fordømt irriterende.

    Når vi snakker om fagpublikasjoner som Dine Penger og digi.no så er det også unødvendig. Saken er det\n samme, men svært ofte er vi interessert i en annen vinkling.

    Dessuten går vi ofte mer i dybden når det er temaer som vi skriver mye om, og som vi dermed kan ekstra godt. Det burde jo være i informasjonsfolkenes interesse, så jeg skjønner ikke hvorfor de tenker(?) på måten de gjør.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Ingeborg

    Jeg vet ikke helt om jeg synes det er naturlig å sende den til Aftenposten, men jeg skal tenke litt på det.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    10:03 i dag fikk jeg en pressemelding om noe som sto i Finansavisen i morges…

    Da føltes det godt å kunne svare med en lenke til dette innlegget.

  • http://ordlysten.wordpress.com Ingeborg Volan

    Anders: Det ville ikke være å sende den til Aftenposten, men til OJ. Du kan jo evt. sende den til sekretæren for OJ, hvis du ikke vil gå via OJ-lederen. Men dette med likebehandling av media og håpløse infoavdelnger i departementene har vært en fanesak for Thomas, altså.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @ingeborg

    e-post med lenke er sendt til Thomas.

  • http://rodland.no Fredrik Rødland

    Hei Anders.

    Fin artikkel.

    Du bruker ordet forfordele en del ganger, både i innlegget, og i mailene du sender. Tenkte det var greit å gjøre deg oppmerksom på betydningen av det, for det virker som om du bruker det feil:

    forfordele: gi en mindre enn en har rett på ved fordeling

    Altså nærmest det motsatte av hva jeg oppfatter du forsøker å få frem feks i setningen:
    “Resultatet blir at papiraviser forfordeles på bekostning av nettaviser…”
    fra: http://tinyurl.com/6oadeo

    Riktignok holder ordet på å få den betydningen du antyder (se feks: http://tinyurl.com/6z4pw6), men det er kanskje greit å være litt forsiktig, i hvert fall i denne saken…

  • http://www.incent.no/blog Geir Sand Nilsen

    Bra og lærerik artikkel! Spesielt for oss på den andre siden som gjerne vil spille på lag med alle avisene.

    Etter min lille erfaring, kan man få saker pulibsert i nettversjon etter printversjon, men aldri motsatt. Det kan derfor være lett å sende ut pressemeldinger til printredaksjoner først og deretter følge opp med nettredaksjoner når man har avklaring fra print. Man vil jo alltid maksimer publisteten.

    Hva mener du om dette?

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Fredrik

    Jeg har fått høre dette ganske mye i dag, og må bare bøye meg og beklage. Det er tydelig at jeg lenge har gått rundt og delvis misforstått hva begrepet betyr.

    Det skal jeg ta med meg til neste gang, men jeg tror ikke jeg endrer det her nå.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Geir

    Hvis du absolutt på død og liv skal gi en sak eksklusivt så vurder publikasjonens målgruppe og dets posisjon innenfor det segmentet. Ikke tenk på om det er papir eller nett.

    De som fortsetter å prioritere papir av gammel vane vil stå på sidelinjen når virkeligheten inntar “the Paper Reality”.

  • http://carstenhp.blogspot.com Carsten Pihl

    Litt ved siden av poenget, men ang “forfordele”:

    Dette brukes mye i arveretten, om at en arving er forfordelt fremfor andre. Men som nevnt over – man er forfordelt når man får MINDRE, ikke MER. Men “alle” misforstår dette.

    Derfor har vi i Dine Penger sluttet å bruke uttrykket.

    Så i Afenpostens språkspalte i vår at Per Egil Hegge hadde et uttrykk på slik ord som nærmest bytter betydning. Husker ikke hva det var.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Som kommunikatør er det lett å falle for den kortsiktige fristelsen til å melke bransjen maksimalt for omtale. Men min erfaring er at tillitt og omdømme også bygges opp hos journalister og redaksjoner ved å være fair og skikkelig. Man bygger troverdighet ved å behandle alle journalister ordentlig, ikke bare utvalgte.

    Eksklusive innsalg som dette eksemplet er en uting i offentlig forvaltning, både etisk og praktisk.

    Jeg merker meg dessuten at flere og flere kritiserer departmentene, regjeringen og annen forvaltning for innsalg og eksklusivitet i forhold til mediene. Det tyder på at ordningen er etisk tvilsom og snart vil nok alle se at den må avvikles. Aktivt innsalg kan faktisk svekke avsenders troverdighet.

    Og det er vel ikke i avsenders interesse?

  • http://carstenhp.blogspot.com Carsten Pihl

    Det er jo også et spørsmål om dette er juridisk lovlig. Ta f.eks mitt eksempel om ekslusivitet om statsbudsjettet – styrt lekkasje er etter mitt syn tvilsomt i forhold til offentlighetsloven.

  • Pingback: links for 2008-11-24 : Pål Hivand | blog()

  • Pingback: links for 2008-11-24 : Pål Hivand | blog()

  • http://www.andreasandersen.net/ Andreas Andersen

    Hei Anders. Takk for en velskrevet og interessant sak. Er som vanlig er sent ute i samtalen, men våger meg likevel utpå med noen refleksjoner:

    I likhet med Pål og Geir sitter jeg på andre siden av bordet, og har et ønske om å opptre på en måte som tjener min arbeidsgiver på lang sikt.

    Personlig synes jeg alle eksklusive innsalg er en uting, uansett om det er en privat kilde eller en offentlig. De gangene jeg har vært med på det har det gitt meg en skitten, kjip følelse. Det strider mot alle mine instinkter. Jeg er heller ikke helt enig i at private aktører har full anledning til selv å bestemme hva de skal fortelle og til hvem. Børsnoterte selskaper er for eksempel pliktig å sørge for at kurssensitiv informasjon tilflyter hele markedet på like vilkår.

    Uansett, jeg forstår min rolle som informasjonsrådgiver som tilrettelegger, pedagog og servicemedarbeider – ikke spindoktor, reklamemann eller tåkefyrste. Hovedregelen hos min arbeidsgiver er da også at vi offentliggjør statistikk og andre nyhetssaker samtidig til alle som ønsker å motta informasjonen.

    Men en slik holdning koster.

    Jeg møter jevnlig motstand mot denne praksisen. Enkelte PR-kolleger mener det er å handle mot bedre vitende, og at jeg kaster bort muligheter til gode oppslag. De tar feil, men det er en annen diskusjon, som blant annet berører definisjonen av et godt oppslag.

    Likevel kommer hovedmotstanden overraskende nok fra mediene selv. Min gjentatte erfaring er at jo viktigere en redaksjon selv mener at den er, desto mindre sannsynlig er det at den vil omtale noe den ikke har fått eksklusivt. Etter mitt skjønn er det derfor de store nyhetsredaksjonene i eter og papir som primært fremelsker praksisen med eksklusive oppslag, ikke kildene.

    Det deprimerer meg at så mange redaksjoner unisont følger opp om og underbygger en praksis som i sitt vesen er i direkte konflikt med det samfunnsoppdraget de selv så hardnakket hevder å ha påtatt seg. Kall det gjerne en yrkesskade, men min tillit til flere av de toneangivende mediene er for tiden i minus: Det nyhetsbildet de formidler antas å være feil, misvisende og/eller ensidig inntil det motsatte er dokumentert ved hjelp av egenresearch på nettet. Som oftest tar jeg derfor snarveien rett på nett. Det er vanskelig å si hvor mange andre som har det sånn, men jeg er ikke alene.

    De pr-ansatte i departementene har samtidig min medfølelse. De er underlagt et voldsomt press fra en politisk ledelse som hele tiden jobber febrilsk for å vinne en grotesk popularitetskonkurranse. Da er det ikke overraskende at mange føler seg presset til å bruke alle nødvendige midler for å skaffe stor oppmerksomhet om positive saker. Det er ikke vakkert heller, men at kildene byr opp til dans kan vanskelig sies å være hovedproblemet når det i mange tilfeller er eneste måten å få mediene ut på gulvet.

    Samtidig er det håp i hengende nettkabel: Nettmediene lider ikke på langt nær av samme eksklusivitetsmani som eter- og papirmediene. Min erfaring med nettmediene fra eget jobb- og interessfelt er dessuten at de gir et mer dekkende og dynamisk nyhetbilde, de er dyktigere på kildehenvisning, de er flinkere til å vise publikum vei også til andre kilder, de er flinkere til å trekke inn flere perspektiver (gjennom relaterte saker etc.), og de er i stand til å rette opp en feil på en etterrettelig måte.

    Jeg har i tillegg inntrykk av at praksisen på min side av bordet endrer seg i takt med at mediebildet fragmenteres. Jo mindre viktig hvert enkelt medium er, desto mindre aktuelt vil det være å inngå avtaler om eksklusivitet. Det vil nok bre seg også til det offentlige med tid og stunder.

    Således er jeg enig med deg i at jo fortere de dominerende papiravisene svinner hen, desto bedre for oss alle.

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Andreas Wow! Dette var en lang kommentar – og det liker jeg.

    Du har helt rett i at mediene er den verste synderen på dette. Jeg liker selv godt å få saker eksklusivt, men jeg krever det aldri.

    Når vi får saker eksklusivt er det som regel fordi vi ved tidligere anledning har skrevet lange og omfattende saker om emnet, eller noe lignende. Sånn sett blir vi belønnet for å ha gjort en god jobb.

    Andre ganger får vi tilbud om å få en sak med sperrefrist, slik at vi får tid til å sette oss inn i den. Det er en god løsning fordi det gjør det mulig å gå grundig til verks, og så får alle den samtidig likevel.

    Dette fungerer som regel godt, men veldig ofte sprekker sakene før fristen. Det skjer som regel i USA med amerikanske selskaper. Da gjør vi det klart at vi publiserer hvis den er sprukket et annet sted. Det opplevde jeg i morges, men da var informasjonssjefen så proff at han sendte meg en SMS så fort han fikk vite det. Slikt bygger tillitt.

    Mediene jager i flokk, og det er både frustrerende og kjedelig. Vi er også endel av dette idiotspillet, men jeg prøver å holde oss mest mulig unna. PR-bransjen kan løse mye av dette med å tilpasse seg forskjellige bransjers behov.

    Ett norsk selskap som vi skriver relativt ofte om pleier å invitere oss og Finansavisen til gjennomganger. Det fungerer godt fordi vi vinkler på to forskjellige ting, så det er ikke så farlig hvem av oss som publiserer først.

  • http://www.andreasandersen.net/ Andreas Andersen

    Registrerer at jeg glemte å gi deg honnør for at du åpent deler dine tanker og reaksjoner med et bredt publikum. Det er veldig lærerikt når man kan tenke litt høyt sammen, og jeg mener å ha plukket opp noen tips for innsalg (som jeg foreløpig nok ikke slipper helt unna, tross min motvilje) fra deg gjennom denne artikkelen og kommentartråden:

    – Inkludér gjerne eventuelle nisjemedier ved innsalg til brede kanaler, fordi deres ulike vinkling av saken kan utfylle hverandre.

    – Forhåndsvarsling av nyheter med sperrefrist kan gi spesielt interesserte medier arbeidsro uten at det ødelegger nyhetsverdien for de som kun ønsker å formidle de korte nyhetspoengene i en sak.

    – Pressemelding med materiale som er forhåndsvarslet til (no)en utvalgt(e) bør gå ut litt før 7:00 for at nettavisene skal få mulighet til å rapportere nyheten på linje med morgenavisene, og uten å måtte “dilte etter” papirpusherne med sitathenvisning.

    Hva tycks? Er jeg i nærheten, eller på jordet?

  • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

    @Andreas

    Jeg vil si at du har tatt poenget veldig godt, og at du her har en god oppskrift på hvordan det bør gjøres.

  • Pingback: Tar vi nettmediene på alvor? « Communis()