Det eneste vi har lært av historien, er at vi aldri lærer

Fredag publiserte Kampanje min analyse der jeg tar for meg pressens manglende evne til å lære av andre bransjers feil og fall.

Der sammenligner jeg papirleksikonets halvhjertede nettsatsing med papiravisenes manglende forståelse for hvorfor de må satse for fullt nå.

Dette er et gjentagende tema i mange av mine analyser, blogginnlegg og debattinnlegg, og dette må vel kunne sies å være en snill variant. I neste utgave av papirutgaven av Kampanje går jeg hardere til verks…

Forøvrig er det ikke bare på den redaksjonelle siden at mediebransjen ikke klarer å lære av verken egne eller andres feil.

I bladutgave nummer 2 av Kampanje, har jeg en gjennomgang av hvordan iPad og mobiler med berøringsskjerm gir bransjen en ny sjanse til å lykkes med digitale annonser som virker. Kortversjonen er at berøringsskjermer åpner for helsides interaktive annonser som ikke irriterer leserne, på samme måte som i papirmagasiner.

Spørsmålet jeg likevel stiller, er om reklamebransjens hulemenn kommer til å slippe til med sitt syn nok en gang, og dermed ødelegge for annonsegrunnlaget på nett nok en gang.

Jeg har også en mindre kommentar i min teknospalte der jeg tar for meg troverdighetsparadokset: At journalister, yrket med lavest troverdighet, lever av sin troverdighet.

  • http://intensedebate.com/profiles/toralfsan toralfsan

    Mediebransjens feil er dessverre like mange når bransjen boltrer seg på nett som papir. Det er ikke flere nettaviser eller nettmedier som utnytter sitt potensial enn blant papiravisene (vi har tross alt noen papiraviser som har begynt å frigjøre seg fra epoken da de var hovednyhetsmedier).

    Nettavisene flest drives som Norge under oljeøkonomien: nettet genererer så mye virksomhet i seg selv, at det investeres fint lite i å utvikle de nye medienes egenart, utover noen få innlagte lenker og videosnutter. Nyvinningene ser ofte ut som et dykk i en forslagskasse på julebordet. I noen tilfeller sper man på med automatisert info-overdose av komplett unyttig skjermbruk, som når Dagbladet.no for omtrent hver eneste sak ukritisk bringer kart og værvarsel for et sted i nærheten av saken de skriver om.

    Jeg er faktisk mindre imponert over nettmedienes innovasjon enn de få papirmediene som er i ferd med å rendyrke papirets kvaliteter, som magasiner og kommentaraviser. På samme måte som jeg er sterkt kritisk til å la Wikipedia bli eneste søyle i en norsk enkildekunnskapsbase.

    SNL har gjort mange feil, ikke minst er ting gjort for sent. Men vi trenger et oppslagsverk som er annerledes enn Wikipedia, og det er neppe realistisk å utvikle et nytt alternativ fra grunnen av. SNL har kvaliteter, og prinsippet om kvalitetssikring er viktig, ikke minst for brukere som slår opp på emner der de har lite forkunnskaper (erfarne brukere med høy forkunnskap kan på en helt annen måte kvalifisere Wikipedia-artikler).

    Derfor bør SNL.no fortsette, og det bør i høy grad være en nasjonal kulturoppgave å sørge for at så skjer. Gjerne som en non-profit stiftelse.

    • http://blogg.abrenna.com Anders Brenna

      Mange nettaviser ledes av feil folk, men det er likevel der potensialet ligger.

      SNL.no må gjerne fortsette, men det blir meningsløst å overlate oppgaven til staten. Papiravisene kan gjerne fortsette for min del, men det er verre enn meningsløst om de skal få tilrive seg sårt trengte penger som kunne blitt brukt på ordentlig journalistikk på nettet.