Den hemmelige norske rettsstaten

De som sier at Datalagringsdirektivet sikres gjennom domstolene aner ikke hva de prater om.

Jeg har jobbet lenge med #krevsvar-saken, både da jeg var nettsjef i Teknisk Ukeblad, og i tiden etterpå.

Kort fortalt dreier det seg om en hemmelig kjennelse i en svært viktig prinsippsak der Post- og teletilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tillatelse til å kreve utlevering av kundeinformasjon fra Lyse Tele for en gitt IP-adresse som ble brukt til å laste opp en piratkopi av Max Manus til et fildelingsnettverket – uten å gå via politiet.

Alle som har jobbet med internett vet hvor personsensitivt slike opplysninger er, og i debatten om Datalagringsdirektivet påpekes det gang på gang av tilhengerne at tilgangen skal begrenses og at politiet kun skal få tilgang når de trenger det. Dessuten skal det godkjennes av en domstol…

Vel, dette er den andre sommeren der vi lurer på hva kjennelsen egentlig endte med. Den har gått runden gjennom tingretten og lagmannsretten, men det er fortsatt ingen som vet, ettersom kjennelsen fortsatt hemmeligholdes.

Og ikke nok med det! Gulating lagmannsrett nøyer seg ikke med å hemmeligholde kjennelsen. 16. desember nektet de en journalist innsyn i saken, og hemmeligholdt avslaget på journalistens krav om innsyn!

Bildet over er av forsiden til dette hemmelige avslaget.

Det tok forøvrig flere uker før det i det hele tatt ble kjent at saken var behandlet, og grunnen ser dere nederst. Der står det:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolloven§ 130 første ledd

At dommere kan prestere en så hinsides tolkning av loven kan skremme vannet av enhver. I tilfelle det ikke er klart nok for menigmann, så skal jeg stave det ut her:

Domstolen hemmeligholder at de har avslått en journalists krav om innsyn, og gjør det ulovlig å publisere kjennelsen der de nekter journalisten innsyn

Det er sommerferie nå, så det kan være et godt tidpunkt å sjekke passet ditt. Hvis du er som meg, så får du bekreftet det du trodde. Du er en nordmann, og dette skjer i den norske rettsstaten.

Men hva kan man forvente i et land der justisministeren forsøkte å hemmeligholde sin ensidige paneldebatt?

God sommer kjære landsmenn!

PS! Norsk Redaktørforening har klaget på hemmeligholdet, og en foreløpig vurdering av det juridiske tilsier at jeg ikke risikerer noe som helst ved å publisere denne kjennelsen i sin helhet ettersom det er en så opplagt feiltolkning av norsk lov. Jeg velger likevel å vente litt…

  • Pingback: Tweets that mention Den hemmelige norske rettsstaten « Anders Brenna -- Topsy.com()

  • Øyvind S

    Det er vanlig med hemmeligholdelse i saker som gjelder bevissikring, slik at bevis ikke kan ødelegges.

    Takket være enkelte naive mennesker i bloggosfæren (samt noen mindre naive, men mer kriminelle pirater), har en kriminell alitbox-kunde fått et år på å renske datamaskiner, finne på løgnfulle bortforklaringer etc etc i håp om å kunne lure domstolene når saken mot han går i retten utpå nyåret.

    Det er faktisk rettsvern som gjelder for de som jobber med film og musikk her i landet også.

  • http://toralfsan.wordpress.com/ Toralf Sandåker

    Det er ingen tvil om at det er positivt at saken til slutt fikk sin dom, og at både dommen og begrunnelsen er offentlig. Så har da også datatyven visstnok innrømmet lovbruddet, og neste akt kommer sannsynligvis når kompensasjonskravet kommer.

    Men at både selve dommen (og så vidt jeg forstår, begrunnelsen for hemmeligholdelsen) i lavere rettsinstanser er holdt hemmelige i Norge, 86 år etter Franz Kafkas død, er selvsagt komplett uakseptabelt. Like uakseptabelt som at det overlates til private å “etterforske” saken.

    Hvis begrunnelsen er mulig bevisforspillelse, må vi få en lovgivning som gir politi og påtalemyndighet helt andre hjemler og prioriteringer. slik at denne type saker kan løses med en vanlig, åpen rettsprosess.

  • Pingback: Artikler om #dld og #krevsvar « Anders Brenna()