Det er enklest å velge seg ut et system og holde seg til det. Det er altså ingen grunn til å ha egne system for ulike språk, med mindre du liker å kunne “browse” etter taggene, i Yaahoo!-katalogstil.

I motsetning til i en tradisjonell ordbok/stikkordsliste med kontrollert vokabular står man jo fritt til å tagge ressurser med hva man vil, det være seg stikkord som kun gir mening for en selv (f.eks. “hjembyen”), stikkord som er ment å være mer universelt beskrivende (”Bergen”), eller noe midt i mellom (”regnbyen”). Og man står følgelig fritt til å velge språk, hvilket har voldet meg en smule hodebry, i henhold til det jeg sa med å gjøre ting så enkelt som mulig. Jeg begynte å tagge på engelsk, men gikk over til norsk ettersom det faller mer naturlig. Ulempen er selvfølgelig at man da melder seg ut av samarbeidsprosjektet det er å lage et internasjonalt beskrivelsessystem. Til gjengjeld er man med på å bygge et nasjonalt.

Anbefaler forøvrig de “alternative” bookmarkletene for å poste til del.icio.us, de er mer praktiske enn standardvarianten. Selv har jeg én knapp i Opera som automatisk putter en ressurs i “lese senere”-boksen og en annen knapp for å beskrive ressursen mer spesifikt når jeg har tid til det.

Jeg må se om jeg får tid til å titte litt på alternativene som Børge skisserer i ferien min. Akkurat nå skjer det mer enn nok.

Raymond
som deler sine rare bokmerker her:
http://del.icio.us/dltq