Archive for the ‘Privat’ Category

« Older Entries

Startskuddet som vekket pressen?

Thursday, March 25th, 2010

Gårdagen var en viktig dag for alle som er opptatt av personvern.

For min del startet den veldig bra med et kjempebra frokostmøte om personvern og Datalagringsdirektivet på Cafe Christiania i regi av Civita. Det var smekkfullt der, og innspillene fra panelet var fantastisk gode.

Georg Apenes imponerte som alltid, men jeg vil trekke frem tidligere høysterettsdommer Ketil Lund og Dagbladets kommentator John O. Egeland som de største lyspunktene for min del.

Lund dro frem argumentet om at Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern, en problemstilling jeg er veldig opptatt av, og som også skulle gi meg et høydepunkt på slutten av gårsdagen.

Min Kampanje-analyse: Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern

John O. Egeland er en mann jeg ofte er uenig med, og jeg har skrevet flere innlegg om det her på bloggen, men i går var han eksepsjonelt god. Han dro f.eks. frem eksempelet fra Nokas-dommen der ikke et eneste minutt av den massive overvåkningen ble lagt frem i rettsaken, og poengterte at det selvsagt skyldes at Nokas-ranerne forventet å bli avlyttet.

Det er da også et av argumentene jeg har prøvd å forklare til politiet. Hvis Datalagringsdirektivet implementeres, så blir deres etterforskning vanskeligere.

Min kommentar i Teknisk Ukeblad: Datalagringsdirektivet virker ikke

Senere på dagen kom nedturen min. Jeg ringte for å spørre om status for prosessen med Datatilsynet, og fikk bekreftet min mistanke om at jeg ikke en gang ble tatt ut til intervju. Begrunnelsen om at de andre kandidatene “hadde jobbet mer med personvern” var tung å svelge, og den har gjort meg svært skeptisk til ansettelsesprosessen.

Jeg har sjekket ut de andre kandidatene, og det er spesielt en kandidat som jeg rett og slett ikke skjønner hvorfor er på søkerlisten. Litt undersøkende journalistikk på nettet viser at vedkommende har et svært spesielt syn på Datatilsynet, og jeg lurer derfor på om vedkommende har søkt, eller blitt bedt om å søke?

(Verden er ikke sort/hvit. Erik Nadheim har gjort mye bra, spesielt i saker om kvinner og vold m.m. Han har også bakgrunn som statssekretær (Ap) i justisdepartementet under landsmoderen. Min innvending mot hans kandidatur er at han har feil bakgrunn (KRÅD rapporterer til justisminister Knut Storberget, og at han er uegnet til å lede Datatilsynet med den rollen de har og skal ha.)

Heldigvis kom det en opptur litt senere på dagen. Etter å ha vært fraværende i enhver sammenheng, og etter noen skikkelig hårreisende dårlig journalistiske mikrofonstativartikler om Datalagringsdirektivet, kom Norsk Journalistlag på banen i går med flengende kritikk av Datalagringsdirektivet.

Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger, stilt spørsmål om det på diverse journalistseminarer og møter, samt diskutert det i diverse sosiale medier, men lite har skjedd. Nå håper jeg at gårsdagen er startskuddet for en presse som begynner å stille kritiske undersøkende spørsmål til politiet om Datalagringsdirektivet.

Kripos er tilsynelatende på offensiven med leserbrev, høringsuttalelse og aktiv PR, men jeg har sett flere tegn på at det begynner å gå opp for mange i politiet at de er på tynn is. Selv deres offensive publisering av argumentasjon for Datalagringsdirektivet på politiets hjemmeside bærer preg av en forsiktig retrett.

Vi ønsker oss alle et effektivt politi, men vi som har kunnskap om dette fagfeltet må si tydelig i fra når politiet ikke vet hva de snakker om og tyr til populistisk skremselspropaganda. Politikere kan slippe unna med slikt, men det kan ikke en fagetat som politiet.

“Er dere ikke med oss, så er dere mot oss”, har vært mottoet så langt. Jeg har hørt det før et sted…

Enhver som har fulgt med på nettet det siste året vet at saken jeg har engasjert meg mest av alt i, er en sak der jeg har jobbet for at politiet skal stå for etterforskning på nett istedenfor å overlate det til private aktører. Å bli stemplet som en motstander av politiet opplever jeg derfor som både kunnskapsløst og uredelig.

Jeg vet hva som kan gjøres, hvordan det kan gjøres, og jeg har avdekket hvordan det kan misbrukes. Jeg er derfor skuffet over å bli avfeid som “for lett for Datatilsynet” når jeg er den eneste som har dokumentert evnen til å se problemstillingene (og løsningene) på tvers av alle fagfelt som berører personvern.

Det er heldigvis to andre kandidater på søkelisten som er godt kvalifisert for jobben i Datatilsynet. Vi får håpe på det beste.

Nå håper jeg at gårsdagens mange hendelser er startskuddet som vekker pressen, slik at de nødvendige kritiske undersøkende spørsmålene blir stilt i den videre dekningen av Datalagringsdirektivet.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Posted in IT, Media, Privat, blogging, internett | No Comments »

Jeg fikk ikke danse

Wednesday, March 24th, 2010

Det kommer ikke som en stor overaskelse, men jeg er ikke blant kandidatene som er tatt ut til intervju for stillingen som ny direktør for Datatilsynet. Jeg tillater meg likevel å være veldig skuffet over ikke en gang ha blitt vurdert som en seriøs kandidat.

Det var flere grunner, men en av de var at kandidatene som ble intervjuet hadde jobbet mer med personvernsspørsmålet. Det gjorde meg såpass irritert, at jeg påpekte at det var direkte feil, og at jeg faktisk har jobbet mer med dette enn de andre kandidatene.

Det hadde vært lettere å akseptere at andre kandidater var bedre hvis det kom etter et intervju, og uten en begrunnelse som til de grader avdekker manglende interesse for å sjekke hvem som har jobbet med hva innenfor personvernfeltet.

At andre kandidater har annerledes, bedre, lengre og mer omfattende utdannelse og erfaring fra politikk og offentlig sektor er ihvertfall begrunnelser som holder mål.

Her er forøvrig søknaden min:

Jeg viser til stillingsutlysning på regjeringen.no, og søker herved på stillingen som direktør for Datatilsynet.
Som samfunnsengasjert borger med bakgrunn fra pressen og IT-bransjen ser jeg at Datatilsynets nye leder vil spille en av det norske kunnskapssamfunnets mest sentrale nøkkelroller i kommende åremålsperiode, og jeg ønsker å bidra til at samfunnsutviklingen går både raskt og i riktig retning.
For tiden jobber jeg som selvstendig medieutvikler, og sammen med en tidligere Google-utvikler og en NTNU-forsker utvikler jeg redaksjonelle IT-systemer som skal gi samfunnet en bedre og mer omfattende kritisk og undersøkende presse. Jeg skriver også en analysespalte i fagbladet og nettavisen Kampanje der jeg forklarer hvordan pressen kan bruke ny teknologi til å utføre sitt samfunnsoppdrag, samt hvordan de skal tjene penger nok til å finansiere kvalitetsjournalistikk. Dette er fagfelt som henger direkte sammen med arbeidsoppgavene til Datatilsynet, og det er da også personvernproblematikken knyttet til internett som er hovedgrunnen til mitt engasjement for en bedre kvalifisert kritisk undersøkende presse.
Tross avtroppende direktørs imponerende innsats og ledelse, har Datatilsynet måtte erkjenne at mye av samfunnsutviklingen ikke går i riktig retning. Personvernet er på vikende front, og Datatilsynet har ved flere anledninger blitt skjøvet på sidelinjen med et ufortjent stempel som festbremsen som sier “nei til alt”. Med min bakgrunn som gründer fra IT-bransjen med fokus på nye muligheter har jeg kompetansen, erfaringen og evnen til å se fornuftige kompromiss i teknologiske nyvinninger der utviklingen går fremover samtidig som personvernet ivaretas på en god og troverdig måte.
Min lederstil kan best beskrives som en spillende trener. Jeg går foran med et godt eksempel, men fokuserer på lagets prestasjoner og forsøker alltid å spille mine medarbeidere i posisjon. Hvis noe går galt tar jeg ansvaret, og når ting går bra gir jeg ros og æren til den som har gjort jobben. Som leder er jeg avhengig av å jobbe med kvalifiserte personer med interesse for sin jobb og sitt fagfelt, noe jeg vet at det er mange av i Datatilsynet etter mye kontakt på flere nivåer både som journalist og IT-mann.
Jeg er en person med god selvinnsikt, og har evnen til å lære av mine feil. I et eventuelt intervju kan jeg gi konkrete eksempler på hvor og når jeg har vært en henholdsvis god og dårlig leder, samt hvorfor og hva jeg har lært av det.
Som gravende journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad og digi.no har jeg delt informasjon og tips på tvers av redaksjoner og mediekanaler i kompliserte saker om personvernspørsmål. For meg er det viktigst at samfunnet beveger seg i riktig retning, og jeg fokuserer min innsats der ingen gjør noe, eller der de som gjør noe ikke kommer noen vei. Jeg er en energisk og utålmodig pådriver, men evner å anerkjenne tings iboende treghet så lenge utviklingen går i riktig retning.
Som person er jeg spontan og livsglad, men er samtidig analytisk av natur, og setter meg raskt inn i nye sakskomplekser og temaer. Jeg har evnen til å se små detaljer, sette dem i sammenheng og raskt etablere et godt overblikksbilde over kompliserte tverrfaglige samfunnsspørsmål.
Jeg har en dokumentarbar evne til inspirere og motivere mennesker med forskjellig bakgrunn fra forskjellige miljøer til å trekke lasset i riktig retning. Som eksempler vil jeg trekke frem at jeg fikk Microsoft’s toppsjef Steve Ballmer til å gi sin personlige støtte til en norsk IT-kampanje mot selskapets gamle nettleser IE6, at tidligere Google-utviklere og forskere med doktorgrad tok initiativ for å jobbe med meg for å løse pressens problemer, samt at webutviklere og andre IT-eksperter ved flere anledninger har bistått med arbeidsinnsats på sin fritid når jeg har tatt samfunnsorienterte IT-initiativ.
Min relativt unge alder, kombinert med min varierte yrkesbakgrunn og personlige erfaring som stefar for eldre barn, har gitt meg erfaring i å se den pågående samfunnsutviklingen gjennom brillene til generasjonene som er både eldre og yngre enn min egen. Jeg er ung nok til å henge med på den raske utviklingen, men samtidig gammel nok til å trekke på egne og andres erfaringer og kunnskap.
Som far (og stefar) har jeg f.eks. personlig erfaring med håndtering av nettbasert mobbing, samt misbruk og forfalskning av barns identitet på nettet, samt at jeg har jobbet med problemstillingen både som journalist og som utvikler av potensielt personvernskrenkende IT-systemer.
Som samfunnsdebattant er jeg alltid godt forberedt med god allmennkunnskap, evnen til å lytte og lære, samt finne gode kompromisser der teknologisk utvikling og samfunnsbehov kommer i konflikt med personvern. Jeg har et stort variert kontaktnett i blant annet pressen, IT-bransjen, luftfarten og helsevesenet, samt at jeg har evnen til raskt å finne og etablere nye kontakter ved behov. Som flerårig IT-konsulent i diverse departement, kommuner og andre offentlige institusjoner fikk jeg også en god forståelse for offentlig sektor og advokatbransjen.
Jeg er uredd i offentlige diskusjoner med ministere, redaktører, professorer og andre eksperter, men tar det aldri personlig og fokuserer alltid på saklige argumenter med grunnlag i fakta. Ved behov slår jeg hardt tilbake mot useriøs argumentasjon, men jeg hoverer aldri når meningsmotstandere snur og tar til fornuften. Som sosial fagmann blir jeg ofte bedt om å forklare problemstillinger rundt f.eks. opphavsrett og personvern på nettet, enten det er på radio, gjennom foredrag eller i kronikker ettersom jeg evner å formidle essensen i kompliserte tverrfaglige problemstillinger på en lettfattelig måte.
Foruten å følge opp og videreutvikle Datatilsynets eksisterende planer, vil jeg som eventuell ny direktør vil jobbe videre med tiltak som er igangsatt, følge opp de ansattes egne forslag og igangsette flere initiativ for å sikre en god samfunnsutvikling fremover. Det inkluderer blant annet å samle politiet, politikere, rettighetshavere og IT-bransjen til en kompetansedugnad for å sikre seriøs og effektiv etterforskning av alt fra pedofile til ulovlige fildelere på internett på en måte som ikke ødelegger personvernet, tiltak rundt blant annet elektroniske pasientjournaler, samt ett initiativ til utredning av nytt system for fødselsnummer og personlig autentisering til bruk i e-valg og andre offentlige nettprosjekter.
CV (på Engelsk hentet fra LinkedIn) og lenker til diverse relevante artikler og kronikker er vedlagt. Vitnemål og attester vil ble medbragt på et eventuelt intervju, og referansepersoner vil oppgis ved forespørsel.
Mvh
Anders Brenna

Nå blir det spennende å se hvem de velger. Det finnes noen godt kvalifiserte personer på søkerlisten, men det er også navn der som ikke har noe som helst i stillingen å gjøre.

Selv mener jeg fortsatt at jeg kunne bidratt mer til en konstruktiv samfunnsutvikling enn de andre kandidatene, og jeg kommer uansett til å fortsette å jobbe videre med personvernspørsmålene gjennom blant annet mitt arbeid med Gravemaskinen og Sitatsjekk.

Jeg ble ikke invitert til dansen denne gangen, men ved neste korsvei er det jeg som byr opp til dans. ;-)

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags:
Posted in IT, Media, Privat, blogging, internett | 6 Comments »

Krevende spalte

Tuesday, February 23rd, 2010

Akkurat nå sitter jeg mentalt blåst etter å ha levert to analyser til neste papirutgave av Kampanje.

Det har vært krevende, og akkurat nå sitter jeg med en vond følelse av at de ikke er gode nok. Det er ikke noe nytt, ettersom det er følelsen jeg har hatt hver eneste gang jeg har levert fra meg en analyse til Kampanje i år. Det er først når jeg leser de om igjen etter at de er publisert, at jeg får en god følelse igjen.

Så lang er jeg derfor ganske fornøyd med det som er publisert, men jeg merker at den påkrevde innsatsen tar mye mer på enn hva jeg hadde trodd. Jeg er derfor glad for at jeg ikke takket ja til enda en skrivejobb etter at jeg sluttet i min rekordkorte karriere i kommunikasjonsbransjen.

Jeg skriver for Kampanje av flere årsaker, og den viktigste grunnen er at jeg liker å skrive kommenterende analyser om mediateknologi og forretningsutvikling.

Det er et veldig krevende felt. Jeg bruker veldig lang tid på hver eneste analyse, og da snakker jeg bare om selve skrivefasen. Researchen kommer i tillegg, men den gjør jeg med glede. Den foregår da også i forbindelse med andre prosjekter jeg enten jobber med, eller har jobbet med, samt med utgangspunkt i samtaler med dyktige og spennende mennesker jeg har hatt gleden av å møte og diskutere med.

Den nest viktigste grunnen til at jeg skriver analysene, er at jeg ønsker å påvirke mediebransjens utvikling slik at den går i riktig retning. Jeg kommer fra IT-bransjen, bransjen som snur alle andre bransjer opp/ned, og vet derfor mye om hva som kommer til å skje i tiden fremover. Det er lettere å spå fremtiden enn hva folk tror. Utfordringen er å tidfeste hendelsene og vite hva slags overraskelser som kommer. Med litt slingringsmonn kan man peke mot nord, og så vil utviklingen gå i retning av et sted mellom nordvest og nordøst.

Mediebransjen er ikke den første som må omstille seg som en følge av IT-bransjens innovasjoner, og de er heller ikke den første bransjen som ikke klarer å lære av andre bransjers feilvvalg. Dette kan irritere meg veldig, noe som gjerne kommer til overflaten når folk i sentrale posisjoner uten peiling får lov til å skusle bort millioner av kroner på feilslåtte prosjekter som er dømt til å mislykkes. Jeg forsøker å besinne meg, men det er ikke alltid like lett. :-)

Da er det lettere å være konstruktiv gjennom analyser der jeg forsøker å formidle mine tanker og ideer slik at andre kan lese dem. Ettersom det er ekstremt mye som må gjøres, kan jeg like gjerne dele mine ideer på de områdene jeg ikke har tid til å gjøre det selv. Hvis andre plukker det opp og gjennomfører noe av det helt eller delvis, er det uansett ett pluss. Så kan jeg bruke min tid på det andre ikke gjør.

Den tredje grunnen til at jeg skriver analysene, er at jeg ønsker å være en del av mediebransjen.

Det er rart med det, men på tross av alle veivalgene mediene har tatt som jeg mener er riv ruskende gale, så ønsker jeg virkelig å være en del av den. Det er ikke fordi jeg ønsker oppmerksomheten fra flest mulig, men fordi dette er bransjen som har størst påvirkningskraft på alle andre bransjer og dermed det såkalte kunnskapssamfunnet vi lever i.

Denne makten er bare indirekte, men det er godt nok for meg. I mange tilfeller er da også denne indirekte påvirkningen mer virkningsfullt enn hva selv de mektigste politikerne kan klare å få til gjennom sine konkrete vedtak. Mediebransjens makt ligger i å velge hva som står på agendaen, samt å stille kritiske og undersøkende spørsmål for å avdekke skandaler før katastrofen er et faktum. Dette gjøres, men dessverre i alt for liten grad. Jeg ønsker derfor å være en av brikkene i mediebransjen som påvirker dette i riktig retning.

Sånn sett kan denne grunnen også beskrives med ordene merkevarebygging og markedsføring, ettersom jeg håper at de som leser analysene sitter igjen med inntrykk av at jeg er en av de som skjønner hva som skjer og hva som må gjøres.

Den fjerde grunnen er pengene jeg får for å skrive disse analysene. Det ville vært greit betalt, hvis det ikke var for at jeg bruker så lang tid på hver enkelt analyse.

Det er selvvalgt, så jeg skal ikke klage, men det gjør at jeg må sikre meg andre større inntektskilder ved siden av. Det arbeidet pågår parallelt, men jeg har nok prioritert det litt for langt ned på listen min.

Hovedprosjektet mitt går som det skal, og selv om utviklingen ikke er så synlig eksternt er jeg veldig fornøyd med å se at konturene av visjonen min begynner å vise seg i våre interne prototyper. Vi jobber med noen kommersielle prosjekter rundt dette nå, men jeg tror ikke det vil bli økonomisk bærekraftig helt med det første, selv om det trolig gir nok penger til å betale noen av de faste utgiftene mine/våre.

Den femte grunnen gir seg selv. Jeg er ingen risikosøkende galning, men så lenge jeg har gjort et analytisk forarbeid og sikret meg et fundament hvis noe skulle gå galt, trives jeg godt i litt usikre og turbulente perioder.

Jeg har evnen til å gjøre rutinearbeid når jeg må, og det beste eksempelet på det er vel min evne til å trene svømming på konkurransenivå i totalt 13 år, men hvis jeg skal orke slikt arbeid må det være for å nå et mål. Hvis jobben går ut på å holde fortet, fungerer jeg rett og slett ikke.

Da jeg jobbet som IT-konsulent var jeg veldig dyktig til å rydde opp i prosjekter som hadde gått til helvete (ordet må brukes som beskrivelse – beklager), eller i oppstarts- og avslutningsfasene, men jeg var knapt middelmådig på oppdrag med rutinearbeid.

Flere har fleipete sagt at jeg trenger litt turbulens, og at hvis jeg ikke har det, så skaper jeg det. Det er en ubehagelig sannhet som jeg har tenkt mye over. Jeg blir sliten som alle andre, og ønsker av og til at jeg skulle klare å sitte fornøyd med en helt grei rutinejobb, men jeg vet med meg selv at det ikke vil fungere over tid.

Det beste for meg vil være å jobbe på prosjektbasis, men med et par faste holdepunkter som gjør at jeg ikke sporer helt av når jeg blir for ivrig. Der er jobben som spaltist for Kampanje perfekt selv om den er svært krevende. Ved å måtte levere en analyse innen feltet jeg jobber med hver uke, samt to analyser (nesten) hver måned til bladet, får jeg den røde tråden jeg trenger.

PS! I går / i dag kom Kampanje med den første papirutgaven der jeg har to artikler på trykk. Den ene er en analytisk gjennomgang av strategien og teknologien som ligger til grunn for Amazon’s Kindle, og den andre er mitt første (og siste) forsøk som “sexspaltist”. :-)

Du finner den i større Narvesen-kiosker, og slik ser den ut:

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags: , ,
Posted in Media, Privat, blogging | No Comments »

Kommunikasjonsrådgiver

Thursday, January 21st, 2010

Dette har vært en hektisk uke, og den er heller ikke ferdig ennå.

Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i en av mine 2 nye jobber. :-)

Det er snakk om to deltidsjobber ved siden av mitt hovedprosjekt, som er utviklingen av Sitatsjekk og Gravemaskinen sammen med Atbrox AS.

Ettersom jeg har vært gründer før, vet jeg godt hvor lang tid det tar, samt hvor krevende det er, å komme opp på et bærekraftig inntektsnivå når man har store ambisjoner. Jeg har derfor brukt litt tid på å få på plass relevante deltidsjobber som både gir noen kroner i kassa og relevant erfaring.

Jeg skal nøye meg med å nevne den ene jobben i dag, ettersom jeg fortsatt venter på noe i forbindelse med den andre.

Burson-Marsteller

På mandag begynte jeg som tilknyttet kommunikasjonsrådgiver i det internasjonale kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller (B-M).

Der skal jeg jobbe med IT-selskaper, og med bruk av sosiale medier i flere forskjellige typer organisasjoner. Hvor mye arbeid det blir vet verken jeg eller de på nåværende tidspunkt, men det blir nok en ujevn serie av kortere oppdrag som konsulent/rådgiver og foredragsholder.

Jeg har rukket å gjøre noen timer med fakturerbart arbeid denne uken, men har brukt mest tid på å bli kjent med menneskene i B-M og hvordan kommunikasjonsfaget skiller seg fra journalistikk. Det har vært både lærerikt og gøy, og jeg tror så absolutt at denne jobben vil dekke mitt behov for å mette min alltid fornyede nysgjerrighet.

Samtidig vet jeg godt at det å jobbe som kommunikasjonsrådgiver kan komme i konflikt med mitt hovedprosjekt. Målet med Gravemaskinen er intet mindre enn å løfte kvaliteten på all norsk journalistikk, og en fornuftig og god journalist vil stille spørsmålstegn ved om en kommunikasjonsrådgiver er rette mannen til å gjøre det.

I en ideell verden hadde jeg kunne holdt meg til en enkelt hatt, men så enkelt er verken livet eller mediebransjen. Jeg anser meg selv for å være ideologisk anlagt, men jeg er også en logisk tenkende realist med gründer-erfaring.

Hvis jeg ikke får min private økonomi til å gå rundt, så spiller det ingen rolle om jeg sitter på svaret til pressens problemer. Dersom jeg skal være en reell bidragsyter må jeg klare meg økonomisk frem til systemene er modne nok, og frem til det genererer nok inntekt til at det går rundt av seg selv. Det vil nok ta minst 6-12 måneder, og det kan fort ta lengre tid. Spesielt ettersom vi er avhengig av å finansiere 3 mann.

Hvis man skal gjøre noe ved siden av sitt hovedprosjekt, er det også viktig at det man gjør er relevant, og det er jobben som kommunikasjonsrådgiver i aller høyeste grad. Faktisk er den så relevant at hvis jeg bare skulle tenkt penger, så hadde det trolig vært best å droppe pressen, og heller lage et analyseverktøy for PR- og markedssjefer.

Jeg har ingen betenkligheter med å lage et slikt verktøy, men i såfall vil jeg først ha på plass en modell som også sikrer journalistene og redaksjonene tilgang til det samme verktøyet. Hvis både PR-bransjen og journalistene kan analysere journalistikken som gjøres, blir pressen mer transparent – og dermed bedre.

Men maktbalansen blir feil hvis kommunikasjonsbransjen vet mer om journalisten og redaksjonen enn hva journalistene selv klarer å holde orden på. Noen (ganske mange faktisk) insisterer på å både leve og jobbe i uvitenhet, og de er ikke mitt problem.

Jeg vil bygge og tilby systemet til de som er nysgjerrige nok til å jobbe som ekte journalister. De som fortsatt tror på samfunnsoppdraget sitt, og som er motivert til å løfte kvalitetsnivået.

Hvordan denne jobben går fremover vet jeg ikke, men magefølelsen er god og jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte opp på kontoret hos Burson-Marsteller igjen i neste uke.

Hvis noen er i tvil om hvor de har meg, så er det bare å spørre. Jeg kommer også til å oppgi enhver binding som kan reise grunnlag for å betvile mine motiver. Dette er noe jeg selv er ekstremt opptatt av, og som jeg var veldig nøye med å flagge skikkelig for min nye arbeidsgiver nummer 2 denne uken.

Hvem det er, og hva slags jobb det er snakk om, skal jeg opplyse når min første analyse er publisert. Og med det, har jeg ihvertfall avslørt at jeg også er i gang igjen med å skrive mine analytiske kommentarer om viktige temaer som opptar meg.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags: ,
Posted in Media, Privat, blogging, internett | 6 Comments »

2010

Sunday, January 3rd, 2010

Året er så vidt i gang, og selv om jeg aldri tidligere har hatt nyttårsforsetter, skal jeg i år starte med å skrive ned noen mål for 2010. Jeg skal også skrive litt om 2009, og inkludere noen private tanker og opplysninger på et nivå jeg så langt har holdt unna bloggen min.

2009

2009 var på mange måter et godt år for meg, men det var også et turbulent år med store omveltninger for min del.

Jeg begynte som nettsjef i Teknisk Ukeblad 1. februar, og jobbet nesten døgnet rundt med redaksjonell, tekniske og forretningsmessige problemstillinger for å gjøre Teknisk Ukeblad til en suksess på nettet. Våren ble brukt til små justeringer, samt forberedelser til litt større grep som skulle tas på høsten. Det var en hektisk, men kjempeartig periode, men så ble sjefen som ansatte meg sparket av styret i juni. Det gjorde det vanskelig å gjøre større planlagte grep, og da den nye sjefen var på plass i oktober, ble det raskt klart at min rolle i praksis var borte. Jeg forsvant derfor ut i begynnelsen av november.

Parallelt med dette gikk jeg gjennom et samlivsbrudd, og kjøpte ny egen leilighet i Sandvika som jeg tok over noen dager før jeg forlot Teknisk Ukeblad. Det var unektelig en rar følelse å ligge på gulvet i den tomme leiligheten, mens jeg stirret i taket og ventet på at mine bestilte hvitevarer skulle komme, den samme dagen jeg ble oppsagt.

En ulykke kommer sjeldent alene sies det, men når alt kommer samtidig får man også en god mulighet til å rydde litt opp i livet, og gjøre seg klar for nye muligheter. For min del betyr det muligheten for en «reboot» av privatlivet, karrieren og fritiden.

Vi har ett felles barn, samt at jeg har 2 stesønner som jeg er opptatt av å fortsatt følge opp. Selv om vi naturlig nok har noen uenigheter, er vi enige om det viktigste. Vi skal ha delt omsorg for junior, og vi skal få gjennomført dette i praksis ettersom toget fra min nye leilighet går direkte til huset vårt, og dermed er det mulig å også passe ham på hverdager. Rent økonomisk har vi ganske god kontroll begge to, ettersom vi gjorde en del forberedende grep da tegnene på finanskrisen ble tydelige etter sommeren i fjor, og vi skal klare å finne ut av de økonomiske detaljene uten å skape unødvendige problemer.

Da alt skjedde på en gang var det mye å holde styr på, men så fort det verste var over fikk jeg til gjengjeld tid til å ta nødvendige grep i forhold til både junior og videre karriere. Jeg fulgte opp ham etter beste evne, samtidig som jeg straks hev meg over telefon og e-post for å booke avtaler om jobber og videre planer. For ikke å sose bort for mye tid, ga jeg meg selv 2 uker til møter og til å ta beslutninger for fremtiden. Da de var omme, hadde jeg bestemt meg for ikke å ta en vanlig jobb, jeg hadde lagt overordnede planer for mine prosjekter, inngått avtale med mine to partnere på mitt hovedprosjekt, og jeg hadde testet ut mine ideer og tanker på en rekke personer. Deretter begynte jeg å jobbe med prosjektet mitt, samt forberedelsene til det jeg skal gjøre i 2010. Det inkluderte blant annet å lære iPhone-utvikling, samt å lese teorien til flysertifikat.

2010

Nå er vi over i 2010, og i morgen er det første vanlige arbeidsdag. Selv om jeg ikke har et kontor å gå til, eller en fastlagt arbeidsdag, skal jeg starte dagene på samme måte som om jeg hadde det i fjor. Vekkeklokken ringer 06:00 på hverdager og 09:00 i helgene.

Selv om jeg gjorde unna mye av organiseringen og forberedelsene i november og desember, trenger jeg nok januar for å komme helt i orden i både leiligheten og i forhold til diverse rutiner. Det burde gå greit, og poenget med rutiner, enten det er privat eller på jobb, er da heller ikke å få et A4-liv. Målet med rutiner er å få rutineoppgavene unnagjort raskt og effektivt, slik at man får bedre tid til det man virkelig vil gjøre.

Her er min liste over de tingene for 2010:

  • Skape et bærekraftig inntektsgrunnlag som selvstendig næringsdrivende
  • Bygge Gravemaskinen
  • Bli en dyktig iPhone-utvikler
  • Bli ekspert på Amazon Web Services (EC2 + SimpleDB)
  • Lære Python-/Django-utviklng
  • Gjennomføre Teknu.no-lignende prosjekter
  • Bygge konferanse- og resepsjonsskjerm
  • Nisjepublikasjon på Kindle og iPhone
  • Begynne på masterstudier etter sommeren
  • Ta flysertifikat på privatfly (PPL-A)
  • Bygge flysimulator (simpit)
  • Utvikle og programmere egne USB-enheter
  • Svømme under 1 minutt på 100m fri
  • Skrive kommentarspalter for medier
  • Følge opp IE6-dugnaden og #krevsvar

Jeg fikk gå på dagen og beholdt lønn i oppsigelsestiden min da jeg sluttet i Teknisk Ukeblad, men må raskt generere inntekt nok til å leve av det jeg jobber med. Så langt føler jeg at jeg har kontroll på det, selv om jeg har måtte gjort en del nye investeringer i forbindelse med ny leilighet. Jeg har imidlertid vært nøye med å gjøre investeringer, og ikke balle på meg løpende utgifter. Det skal gjøre meg i stand til å klare meg godt på et mye lavere inntektsnivå dersom det blir nødvendig, og det skal gjøre meg i stand til å velge bort oppdrag som ikke er relatert til det jeg planlegger å jobbe med. Livet består av flere hverdager enn helligdager, men så lenge man synes en jobb eller oppdrag er gøy, tåler man helt fint at det kommer noen kjedelige oppgaver innimellom.

Gravemaskinen er mitt hovedprosjekt, og det er dette jeg håper å bruke mest tid på i 2010. Det avhenger imidlertid av hva jeg får til økonomisk, og hvorvidt jeg klarer å generere nok inntekt til å finansiere meg selv og mine to partnere. For de som ikke vet det, er Gravemaskinen et prosjekt der vi bygger et nettbasert verktøy for å gjøre gravejournalistikk raskere, enklere og billigere. Målet er å bygge et system som alle norske redaksjoner bruker. Utfordringen er at det tar tid, og at de fleste medier kutter kraftig i sine budsjetter, samt at mange av de prioriterer feil når de først satser… :-)

Ettersom Gravemaskinen er et ganske omfattende prosjekt, er både jeg og mine partnere avhengig av å nå noen milepæler på veien, samt at både kunnskapen vi tilegner oss og teknologien vi utvikler kan gjenbrukes i andre sammenhenger. For å komme raskest mulig til første milepæl, har vi valgt å begynne med et litt mindre prosjekt, Sitatsjekk. Dette er en tjeneste som skal la brukerne sjekke hva politikere, toppledere, kjendiser eller de selv har blitt sitert på i norske nettaviser.

Sitatsjekk for iPhone er sendt inn til Apple, og i skrivende stund venter vi på at den skal bli godkjent for distribusjon i App Store. Kompetansen herfra håper jeg også på å kunne bruke til oppdrag for bedrifter som kjøper inn iPhone eller iPod Touch til alle sine ansatte. Apple har en egen lisens for slik utvikling som gjør at programmene ikke trenger godkjenning fra Apple før de distribueres, og ettersom jeg selv har jobbet mye med drift tidligere, føler jeg meg godt rustet til lage nyttige internløsninger for bedrifter som satser på det. Sannsynligvis blir det noen få slike oppdrag i vår, før denne delen av markedet trolig begynner å ta av høsten 2010.

Nettskyen er et tema jeg er veldig opptatt av, både for bedrifter, medier og for offentlig sektor, og jeg har bestemt meg for å lære dette skikkelig. All utvikling og drift av mine prosjekter vil foregå ute i nettskyen, og jeg mener dette er veien å gå for de aller, aller fleste.

Python med eller uten Django-rammeverket er et veldig effektivt utviklingsmiljø for web, og jeg har derfor ambisjoner om å lære en del om dette.

I Teknisk Ukeblad jobbet jeg med to prosjekter der vi brukte forsidesystemet til Aptoma, Dr. Front. Det ene var en felles forside for IT-nyheter, og det andre var en konferanseskjerm. Prosjektene ble stanset, men jeg håper å få gjennomført et par slike prosjekter i samarbeid med partnere og/eller for kunder. Dette er relativt enkle løsninger, og konferanseskjerm-prosjektet kan settes opp på 1-2 dager ved behov. Jeg håper og tror derfor at det skal by seg noen gode muligheter for et par slike prosjekter allerede i vår. Sistnevnte system var også ment for mer permanente resepsjonsløsninger, og planene ligger klare.

Dr. Front er et fleksibelt forsidesystem (brukes blant annet av VG.no, NRK.no og TU.no), og jeg ønsker også å bruke det på mobiler. Jeg har stor tro på at det er betalingsvilje nok for nisjepublikasjoner på nett, og har et ønske om å lage et par nummer av et par temamagasiner for iPhone. Det forutsetter at jeg får på plass et rammeverk som er lett å bruke, og at Apple lanserer et litt mer egnet betalingssystem for innhold. Amazon Kindle har dette, men de har ikke åpnet for norsk innhold ennå. Jeg forventer at de gjør det snart, og når de gjør det skal jeg lage et testmagasin for den.

På privatsiden har jeg vurdert å begynne på masterstudier nå i januar, men har valgt å utsette det til etter sommeren. Jeg satser isteden på at ta flysertifikat på privatfly, og leser nå teori for harde livet. Forhåpentligvis har jeg lappen i boks til sommeren, slik at jeg kan begynne på masterstudiet jeg har tenkt meg i september.

Ettersom jeg liker å lære nye ting, har jeg også bestemt meg for å bygge en egen flysimulator for å lære meg å fly. Tanken er å bygge opp en “simpit” som bruker Microsoft Flight Simulator X og /eller X-plane, og kjøre den på flere maskiner og flere skjermer, samt med egne dedikerte instrumenter. Jeg har kjøpt inn noen instrumentpaneler fra Saitek, men har også bestilte noen elektriske byggesett med loddebolt, knapper, brytere, og programmerbare USB-enheter, slik at jeg kan bygge noen av instrumentene selv. Dette blir ett av mine hobbyprosjekter, men jeg regner med å få glede av kompetansen jeg bygger opp til min iPhone-utvikling, samt de andre utviklingsprosjektene jeg har i pipeline.

Når det gjelder fysikken så har jeg forsømt kroppen min i mange år nå. For cirka 15 år og 40 kg siden var jeg en meget habil svømmer, og jeg har bestemt meg for å begynne å trimme litt igjen. Ettersom jeg er et konkurransemenneske er jeg nødt til å ha et konkret mål, og har derfor bestemt meg for å trene nok til å klare 100 meter frisvømming på under 1 minutt. Min personlige rekord da jeg var aktiv var 53.34 på langbane, og ettersom det går litt raskere på kortbane (offisiell omregning er 1,7s/100m) regner jeg med å klare det i høst hvis jeg kommer meg under 1.05 før sommeren. Jeg klarte det faktisk for 5-6 år siden, og selv om jeg har blitt eldre, bør det være mulig å greie det igjen.

Denne bloggen har ligget brakk siden jeg begynte å skrive på Teknisk Beta istedenfor, men jeg anser dette som en midlertidig oppstart. Teknisk Ukeblad har dessverre slettet Teknisk Beta, men jeg håper de har tatt en backup av innleggene som jeg kan få. Isåfall legger jeg de ut her. Selv om jeg liker å blogge, så håper jeg å få meg noen oppdrag som fast skribent innenfor temaene som opptar meg, og som jeg selv mener å kunne litt om. Jeg har vært i samtaler med noen, og jeg håper å få på plass 2-3 faste slike spalter innen media, IT, internett og samfunn.

Jeg melder meg ut av redaktørforeningen og er således ikke lengre verken redaktør eller journalist. Det var et følelsesmessig vanskelig valg ettersom jeg trives godt i disse rollene, men et enkelt logisk valg ettersom jeg er avhengig av å ha inntekt nok til å leve. Som rådgiver, konsulent, utvikler vil jeg påta meg oppdrag som ikke er forenelig med Vær Varsomplakaten. Jeg vil likevel jobbe journalistisk med enkelte saker, og da spesielt i forbindelse med utviklingen av Gravemaskinen.

Jeg kommer til å følge opp #krevsvar, ettersom jeg fortsatt mener at det er en av de store skandalene i 2009. Nå har Gulating lagmannsrett avsagt kjennelse i saken, men den er fortsatt hemmeligholdt. Vi vet derfor ikke om PT-vedtaket er misbrukt i for eksempel den svenske piratetterforskningen i Norge. Sammen med Datalagringsdirektivet, Trond Giskes hemmelige ja til privat etterforskningskonsesjon, HADOPI, ACTA, FRA-loven m. fl. blir nok gruppevoldtekten av rettssamfunnet vårt fortsatt et hett tema langt inn i 2010. Jeg kan ikke akkurat si at jeg er optimist, men vi håpe at 2010 ikke blir internetts annus horribilis på samme måte som 2009.

Nå er det sikkert mange punkter på listen som jeg har glemt, men dette er ikke ment som en komplett oversikt. Listen og dette blogginnlegget er ment som en rød tråd, og som et ytre press for å holde meg i ørene så jeg følger planen min. Planer kan endres, men det skal isåfall være en bevisst handling, og ikke en tilfeldig forglemmelse.

Nå gir jeg meg for denne gang. Takk for i fjor, og godt nytt år til alle med ambisjoner om et spennende og herlig 2010!

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Posted in Privat | 12 Comments »

Flytter til Sandvika

Sunday, September 13th, 2009

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Det skyldes først og fremst at jeg skriver mine faglige blogginnlegg på Teknisk Beta.

Personlige ting pleier jeg ikke å skrive så mye om, men jeg kan ihvertfall fortelle at jeg har kjøpt leilighet i Sandvika og at jeg flytter dit i november.

Det ser jeg frem til, ettersom jeg alltid har likt Sandvikas kombinasjon av å være et sentralt tettsted med kort vei til byen og gangavstand til sjøen med bademuligheter.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags: ,
Posted in Privat | No Comments »

Warhammer-turnering

Sunday, April 19th, 2009

Denne søndagen har jeg tatt ungene med på Warhammer-turnering, men de deltar ikke i konkurransen. De to yngste samler på små plast- og tinnfigurer som de kan male, og deretter spille med. Foreløpig nøyer de seg med å male, så får vi heller se om det blir litt spilling etterhvert.

Jeg holdt litt på med dette da jeg var tenåring, men er så talentløs i forhold til tegning, maling og andre kunstneriske uttrykk at jeg aldri kom helt i mål. Jeg synes uansett at det er en fin hobby for barn som spiller alt for mye dataspill. Det krever mye konsentrasjon å bli god til å male disse figurene, og det er gøy å se på når noen spiller med figurer de har lagt litt ekstra arbeid i.

Som vanlig er jeg med som fotograf for å øve meg litt, men jeg hadde ikke med et makroobjektiv, så det ble ikke så veldig bra. Uansett, her er bildene jeg tok:

Jeg trodde at jeg hadde husket alt, til og med en ICE-boks så jeg skulle få internett-tilgang mens jeg satt her, men det er alltid noe man glemmer. Denne gangen var det en USB-kabel for å overføre bildene. Det tar ikke så lang tid å kjøre hjem og hente de, men som teknologen jeg er, valgte jeg selvsagt å bruke teknologi til å løse problemet.

En rask Twitter-melding med forespørsel om noen kunne låne bort en USB-kabel, resulterte i et raskt svar. En kort biltur, og så hadde jeg kabelen jeg trengte.

Mobil + Bredbånd + Twitter + GPS + Menneske = Løsning

Teknologi løser aldri problemer av seg selv, men når teknologier brukes riktig av mennesker, klarer vi å løse det meste.

Ha en fortsatt god søndag!

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags: , ,
Posted in Privat | 6 Comments »

Min nye jobb

Sunday, January 25th, 2009

Fredag hadde jeg min siste arbeidsdag i digi.no, og om en uke begynner jeg i min nye jobb som nettsjef i Teknisk Ukeblad.

digi.no og resten av publikasjonene i Aller Internett flytter til nye lokaler i sentrum i løpet av helgen, og det passet derfor godt å avslutte denne fredagen. Det ville rett og slett blitt meningsløst å bruke noen dager på å pakke ut ting og komme på plass, for så å avslutte og pakke sammen rett etterpå.

Inspirert av Anders Fagerhus, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om mine tanker rundt det å bytte jobb. Akkurat som meg, gikk han fra en jobb han likte godt til  en annen jobb han hadde veldig lyst på. Slikt gir en rar følelse i kroppen, selv om det er både selvvalgt og noe positivt.

Dessuten gir det ingen mulighet til å spille Dead Kennedys coverversjon av den legendariske låten “Take this job and shove it” på full guffe, for så å dra ned buksa, flekke ræva og marsjere triumferende ut. Kanskje jeg avslører mitt syke sinn når jeg forteller at det hadde vært morsomt? Uansett, jeg må nok vente på en bedre mulighet for jeg har rett og slett trivdes svært godt i digi.no.

Det høres sikkert veldig egoistisk ut, men i mine egne øyne var jeg digi. Jeg tok det personlig når vi tabbet oss ut, jeg ble forbannet når konkurrentene var bedre enn oss og jeg forsvarte oss når noen kom med det jeg følte var feilaktig eller urettferdig kritikk. Selv i dag, etter å ha sluttet, har jeg vært innom noen blogger og kommentert ting som har vært relevant i forhold til digi.no.

Min siste arbeidsdag ble avsluttet med en fest, ettersom det var selskapets siste dag i det gamle kontorlokalet i Mølleparken. Det ble en verdig og god avslutning, og en bekreftelse på hvor godt jeg trivdes med mine kolleger både i redaksjonen og i resten av selskapet. Festen må nok også ta sin del av skylden for at jeg ikke fikk ferdigstilt min siste artikkel, den siste episoden av digi-TV som jeg er med på. Jeg måtte derfor skrive den i dag morges… (klokken 14:50).

Noen har uttrykt sin store overaskelse over at jeg slutter så plutselig, men det har ikke gått så fort. Internt har det vært kjent, og jeg har etter beste evne forsøkt å tømme min hjerne og gi mine kolleger alt av mine tanker, ideer og meninger om fremtiden til digi.no. Det blir selvsagt helt opp til de hva de velger å ignorere, hva de bygger videre på og hva de selv har av tanker om digi’s  fremtid. Jeg tror uansett at det blir bra. Det er tross alt en gjeng med entusiaster som har lang erfaring og stort pågangsmot, som aldri har vært redd for å si meg i mot og snakke meg til fornuft.

Jeg lot være å skrive hvor jeg skulle begynne da jeg skrev min “takk for meg”-kommentar på  digi.no. I utgangspunktet var det fordi jeg følte at jeg burde fortelle at jeg sluttet, samtidig som jeg ikke hadde lyst til å “reklamere” for min nye arbeidsplass på digi.no. Teknisk Ukeblad og digi.no er delvis konkurrenter, ettersom Teknisk Ukeblad har IT som en av sine satsningsområder. Heldigvis for meg i denne overgangsfasen er de ikke intense direkte konkurrenter, og det gjør det også litt lettere at jeg ikke går til samme stilling i Teknisk Ukeblad. Når det er sagt, er det ingen tvil om det trolig blir mer konkurranse også på IT-området etterhvert. Den tid, den sorg.

Mitt opprinnelige argument for ikke å opplyse om hvor jeg skulle begynne var ærlig nok, men da jeg så hvor stor nysgjerrigheten ble blant venner (og andre?) som kontaktet meg, våknet ertekroken i meg. Det var flere som ringte meg opp, og jeg benyttet anledningen til å presse de til å prøve seg som journalist med en vrang kilde som ikke ville si noe. Kanskje fikk de noe å tenke på til neste gang en journalist ringer de opp for å få svar? Uansett, alle fikk svar. Det var jo ikke hemmelig informasjon, og på lørdag la jeg den også inn i Journalistens jobbspalte Mediefolk (Kjekk tjeneste. Både digi.noog TU.no bør ha tilsvarende tjeneste for sine bransjer).

I Teknisk Ukeblad blir jeg såkalt nettsjef. Det er en litt vag tittel, og det tror jeg er fornuftig. Jobben min vil trolig variere ganske mye i forskjellige perioder, og for å holde litt orden på den for min egen del beskriver jeg den som en blanding av stillinger som utviklingsleder, medieutvikler, forretningsutvikler, prosjektleder, community manager (vanskelig å finne et godt norsk ord) og nettredaktør.

Sistnevnte betyr ikke at jeg blir sittende med det dagligeredaksjonelle nyhetsansvaret. Teknisk Ukeblad har Tormod Haugstad som nyhetsredaktør, og han vil ha nyhetsansvaret også på nett. Haugstad har fått noen imponerende skussmål fra mediefolk jeg har snakket med, og jeg gleder meg til tappe litt av hans kunnskaper og erfaringer. Mitt redaksjonelle bidrag vil gå mer på å påvirke måten journalistene jobber på nett, og på hvordan vi utnytter nettets journalistiske potensiale gjennom nye nettjenester og dialog med leserne. Jeg kommer nok også til å skrive endel kommentarer, samt jobbe som journalist når vi prøver ut nye journalistiske metoder og verktøy.

Dette er forøvrig en av mine (mange) store kjepphester i forhold til fremtidens nettmedier. Alle nettaviser vet at de må lage nye tjenester for å stå i mot konkurransen fra nye aktører som Google, Digg, Facebook og mange andre. Det få har forstått, er at de etablerte mediene er sjanseløse hvis de lager nettjenester som står helt på egne ben.

Schibsted kunne for eksempel ikke lykkes med å utfordre Google med Sesam. Lille Schibsted’s lille Sesam fra lille Norge ble rett og slett for liten til å utfordre en teknisk gigant som er tilstede i så og si hele verden. Samtidig er Googles norske utgave av Google News fortsatt en flopp. I motsetning til i USA, får de aller fleste norske nettaviser mesteparten av sin trafikk direkte fra sin egen forside. Google-trafikken er viktig, men er langt fra å være viktigst.

Mange fremtredende mediefolk både i Norge og internasjonalt har uttrykt sin frykt for journalistikkens fremtid som en følge av nye ikke-redasjonelle tjenesters fremgang som i deres øyne skjer på bekostning av redaksjonelle produkter. De som har lest min blogg en stund, vet at jeg ikke er enig med disse pessimistene, og jeg vil trekke frem et gammelt sitat fra en tegneserie i det gamle databladet Commodore User som jeg mener er veldig illustrerende for situasjonen:

I have seen the future, and it was dark!

Litt dystert, omtrent som om mediepessimistene skulle sagt det selv, men sitatet fortsetter:

… but then I took of my sunshades.

Eller som andre har sagt det:

The future is so bright, I gotta wear shades!

Jeg mener nøkkelen til medienes fremtidige suksess er å koble god gammel kvalitetsjournalistikk med nye nettjenester, og å gjøre de i samarbeid med lesere og såkalte borgerjournalister. Denne kombinasjonen må til for å gi journalistikken nok “leverage” til å hamle opp med automatiserte og “crowdsourcede” tjenester fra internasjonale giganter. Jeg begynte så vidt på dette i digi.no, men der var det bare biprosjekt ved siden av den rent redaksjonelle jobben. I Teknisk Ukeblad håper jeg på å ta dette et skritt videre.

Noen lesere (og kanskje også min fremtidige sjef Tommy Rudihagen) reagerer kanskje på at jeg så åpenlyst forteller om tanker og ideer som konkurrenter kan kopiere. Jeg har en litt annen filosofi. Det er bare en fordel å lufte ideer på forhånd. Man kan få nyttige innspill, og man forbereder lesere, kilder og andre på hva fremtiden vil bringe. Det er nemlig en kjent sak at folk flest er redd for nye ting, og at nye produkter, løsninger og ideer ikke bør gå for langt frem for fort. Folk foretrekker små inkrementelle skritt, og selv om de i etterpåklokskapens klare lys lovpriser nye radikale ideer så har de som regel  brukt lang tid på å ta de innover seg. Mange journalisters angst for internett er bare ett av veldig mange eksempler. Dessuten er det ikke snakk om å fortelle alt, og heller ikke noe som er sensitivt.

Når det gjelder konkrete nye tiltak i Teknisk Ukeblad har jeg heller ikke tenkt til å sin noe. Ikke fordi det i seg selv er så hemmelig, men fordi jeg først må få Teknisk Ukeblad inn i blodomløpet mitt.

Jeg har vært innom Teknisk Ukeblad et par ganger for å forberede meg litt på den nye jobben, og jeg har også brukt endel tid på å lese gjennom flest mulig av de 44 utgavene som kom i fjor, samt de 5 utgavene av det separate bladet Forbrukerteknologi. I tillegg har jeg selvsagt også brukt mye tid på å lese TU.no, på å sjekke diverse statistikker, systemene de bruker og på å teste tjenestene de (snart “vi”) har på nettsidene. Jeg kjenner flere av IT-journalistene fra før av, og jeg har fått hilst på flere av de andre som jeg foreløpig bare kjenner gjennom deres byline.

Denne gjennomgangen har vært veldig oppløftende, og har styrket troen på at jeg går til en veldig spennende jobb. Jeg ser at det blir endel utfordringer, men fundamentet er bunnsolid. Dessuten virker det som en lystig gjeng. Teknisk Ukeblad’s “grand old man”, Odd Richard Valmot, har allerede rukket å “mobbe” meg to ganger på to besøk til tilhørernes høye latter. Det lover bra. Han er forøvrig like fanatisk opptatt av første verdenskrig som min forrige sjef, Einar Ryvarden, er av andre verdenskrig. Jeg må nok lese meg litt opp på krigshistorie for å henge med i diskusjonene. På den annen side har jeg nylig lest meg opp på krigsstrategi, ved å lese On War fra 1832 av den preusiske generalen Carl von Clausewitz på mobilen min.

En av mine gamle klassekamerater fra Valler Videregående, Arne Pihl Bordi, stilte et spørsmål på Twitter, som jeg føler det er naturlig å svare på spesielt ettersom han er VVS-ingeniør og dermed en leser som ikke er fra “min” IT-bransje:

Har vi i ingeniørstanden noe spennende i vente? Har du noen “programerklæring”? 

I utgangspunktet har jeg egentlig ikke det, ettersom jeg ønsker å lære mest mulig av de som jobber der først, slik at det vi gjør bygger videre på det som er bra. Hvis jeg likevel skal gjøre et forsøk, så vil jeg si følgende:

Teknologene skapte kunnskapssamfunnet, og kunnskapsnasjonen Norge trenger et stort nyhetsnettsted med fokus på teknologi, politikk og næringsliv.

Jeg tror Teknisk Ukeblad har potensialet til å bli det nettstedet, og det er derfor jeg tok jobben.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags: , , , , ,
Posted in Media, Privat | 11 Comments »

Jeg har kjøpt en OLPC

Friday, May 16th, 2008

De to eldste har hver sin PC, og nå har også minstemann fått sin. Det er ikke hvilken som helst maskin, men en OLPC (One Laptop Per Child).

Jeg har skrevet
endel om OLPC tidligere, og senest i forrige uke da Håkon Wium Lie fikk 100 maskiner han og endel av hans venner hadde bestilt.

Entusiasmen deres var det ingenting å si på. Så fort de fikk hver sin OLPC, så var det nesten ikke mulig å få kontakt med dem før de hadde fått testet ut de mest grunnleggende funksjonene.

Håkon Wium Lie hadde sikret seg i tilfelle det skulle være noe galt med noen av maskinene, og han bestilte derfor en ekstra. Da han noen dager etterpå spurte om å få bruke noen av bilddene jeg tok, spurte jeg om det var noen som hadde avbestilt sin maskin. Det var det ikke, men han hadde en til overs ettersom alle virket helt feilfritt.

Den kjøpte jeg, og jeg betalte 1.998 kroner for den, akkurat som alle de andre. Håkon var også veldig pirkete på å gi meg to kroner i veksel, fordi han ikke skulle tjene penger på dette idealistiske hobby-prosjektet. Prisen inkluderte norske avgifter, samt 630 kroner i støtte til OLPC-prosjektet.

Jeg har gitt min OLPC til minstemann, men jeg kommer definitivt til å bruke mye tid på den selv også. Dessuten skal de to eldste få prøve seg på den, og madammen har allerede gjort det klart at hun også må ha den med på jobben en dag for å vise den frem til sine kolleger på IT-avdelingen.

I tilegg til at det er en spennende maskin og et spennende prosjekt i seg selv, er det utrolig spennende å se hva dette og andre prosjekter kan gjøre for kunnskapssamfunnet – både i Norge og i utviklingsland.

Carl er allerede i gang med maskinen på egenhånd, og forhåpentligvis er dette et godt peddagogisk verktøy. Når jeg har brukt den en stund, så tror jeg at jeg må ta den med på skolen hans en dag.

Det er endel intern uro i OLPC-prosjektet for tiden. Noen er veldig sure for at Microsoft har inngått en avtale om å kjøre Windows Xp på den. Jeg klarer ikke å se problemet, og jeg kommer til å prøve begge deler.

Vi kommer også til å skrive endel om prosjektet i tiden fremover, og da er det en fordel å ha dyptgående kjennskap til maskinen.

Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at OLPC-maskinen i seg selv forandrer verden, men jeg er ganske overbevist om at den er startskuddet for noe stort. Sugar-systemet som den bruker kan potensielt sett være et fundament som kan brukes også på andre maskiner.

Dessuten har prosjektet allerede påvirket IT-bransjen på en god måte. Det er bare å se på maskiner som Asus Eee, og lignende mini-PC-er til lave priser.

Regn med å se flere artikler om OLPC her på denne bloggen, på min engelske blogg og på digi.no.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Tags:
Posted in IT, Privat | 2 Comments »

CSI Stovner på NRK i går

Thursday, January 25th, 2007

Eldstemann Ivan (14) har hatt det morro med å lage egne videosnutter og i går ble første episode av CSI Stovner vist på NRKs ungdomsprogram Fabrikken.

De som har lyst til å ta en titt kan se hele programmet her. Ivans innslag er fra 4:10 til 7:35.

VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0.0/10 (0 votes cast)
VN:F [1.9.3_1094]
Rating: 0 (from 0 votes)

Posted in Privat | No Comments »

« Older Entries