Category Archives: Økonomi

Svart økonomi i Hellas

Etter det som var en herlig ferieuke for meg og junior i Hellas, kom jeg tilbake til Norge tidligere denne uken. Verden har ikke forandret seg mye på den uken.

Hellas er fortsatt i “deep shit”,og i dag skriver Aftenposten nok en gang om de stakkars tyskerne, som gjør alt riktig, må redde grekerne etter at de har snyltet på andre EU-lands gode økonomistyring.

Jeg tviler på at det nytter. Det er ikke bare økonomien som er skakkjørt, det er også mentaliteten. Etter hva jeg har lest i sommer, så ligger Hellas visstnok foran skjemaet de må holde for å komme på bena igjen, men det tror jeg ikke noe på. Til det er det for mange smutthull, og økonomien er for svart.

Det er dessverre stor sannsynlighet for at jeg har bidratt til denne svarte økonomien, ettersom nesten ingen lar deg betale med kort. Alle skal kun ha kontanter. Det gjelder alle restaurantene, alle sovuenir-butikkene, og til og med hotellet vi bodde på!

Restaurantene er pålagt å levere kvitteringer til samtlige kunder slik at det skal bli lettere for skattemyndighetene å ettergå regnskapene, men ettersom de færreste turister tar vare på kvitteringene sine, er det et stort marked for videresalg av disse.

Mulighetene for å lure unna penger er rett å slett for mange og for store. Det ville blitt vanskeligere med banktransaksjoner.

Når jeg tenker meg om, så slår det meg at det eneste jeg fikk betalt med kortet mitt, var leiebilen hos Avis på flyplassen. Resten måtte jeg betale kontant etter turer i minibanken.

Hvor var du da internett ropte hjelp?

Det spørsmålet får du om 10 år, og da bør svaret ditt være:

Jeg var der!

Internett står overfor flere trusler, og Internet Explorer 6 (IE6) er bare en av de, men det er den som avgjør hvor fort internett kan videreutvikle seg.

Vi står forran en stor internasjonal finanskrise som få nordmenn har tatt skikkelig innover seg.

Vi banner og depper over oljefondets gigant-tap. Andre land har ikke mistet halve statsformuen, de har doblet statsgjelden.

Nye redningspakker lanseres på løpende bånd, men det finnes ikke nok penger i verden til å kjøpe verden fri fra finanskrisen.

Når teoriene til tidenes største økonom (John Maynard Keynes) ikke lengre virker i praksis, må vi ty til tidenes nest største økonom (Joseph Schumpeter).

Økonomisk motkonjunkturspolitikk virker i nedgangstider, men bare hvis man holdt igjen i de gode tidene. Norge gjorde det delvis, men verden som helhet gjorde ikke det. Det vil også gå kraftig utover Norge, selv om vi er bedre stilt enn mange andre land.

Vi slipper ikke unna, men vi kan forberede oss på den kommende “kreative ødeleggelsen” som kommer i slike kriser.

Internett er vår vei ut av finanskrisen.

Norge bør bli best på internett for å komme først ut av krisen. Derfor spør jeg deg en gang til:

Hvor var du da internett ropte hjelp?

Bloggen min er sjalu

Jeg begynte å blogge i 2003, og selv om det har vært av og på i perioder, så har jeg vært ganske flittig frem til jeg begynte som journalist i digi.no. Da ble det lite overskudd igjen til å blogge, og bloggen lå på is i lange perioder.

Litt etter at jeg ble redaksjonssjef ble jeg litt mer aktiv igjen, og jeg flyttet også bloggen min over på en egen WordPress-installasjon fra min opprinnelige Blogger-konto på Blogspot (jeg hadde også flere andre blogger den gang, blant annet en bedriftsblogg for Silver Bullet).

Ved påsketider i fjor startet jeg også en engelsk blogg, der ambisjonene var å skrive på engelsk om norske IT-nyheter som kunne være av interesse for et internasjonalt publikum. Behovet var stort, noe som viste seg raskt med en Slashdot-sitering allerede på en av de første innleggene.

Den engelske bloggen fikk laveste prioritet, og jeg har fått noen forespørsler om hvor det ble av meg. Den norske bloggen fortsatte, men selv med et relativt lavt ambisjonsnivå har det vært litt vanskelig å holde kontinuerligteten. Jeg satset på å skrive en gang i uken, og det er fortsatt målet, men jeg ligger litt bak skjemaet.

Den samme ambisjonen om et innlegg i uken har jeg forøvrig også for NONA-bloggen, en blogg for Norway’s Online News Association. Jeg er ikke helt i rute der heller, men jeg deltar ihvertfall ganske aktivt i debattene.

Twitter må kanskje også ta sin del av skylden for at jeg blogger så sjeldent, samtidig som det fortjener æren for at jeg ofte deltar i diskusjoner på nett. Det tar så kort tid å skrive 140 tegn at det aldri er behov for å dra frem argumentet om at jeg ikke har tid.

Som redaksjonssjef i digi.no fungerte jeg også som journalist i tillegg til andre oppgaver. I perioder skrev jeg mange artikler, og i perioder ble det få. Dessverre ble det litt færre av de lange grundige reportasjene jeg liker best, og jeg klarte ikke å presse meg selv til nye featurereportasjer, en sjanger jeg liker veldig godt og som jeg synes fungerer godt på nettet.

I min nye jobb i Teknisk Ukeblad er situasjonen litt annerledes. Jeg har mange flere oppgaver, og det skulle i utgangspunktet bety at jeg får enda mindre tid og overskudd til å blogge, men det er ikke tilfelle. Som jeg tidligere har beskrevet, anser jeg min stilling som nettsjef å være en blanding av stillinger som utviklingsleder, medieutvikler, forretningsutvikler, prosjektleder, community manager og nettredaktør. Det er forøvrig en beskrivelse jeg også har lagt inn i min profil på LinkedIn.

Teknisk Beta

Disse rollene gjør det naturlig å bruke litt tid på å blogge om hva vi gjør, og derfor opprettet vi Teknisk Beta allerede den første dagen (domenenavnet ble bestilt i forveien, og vår webutvikler Asbjørn satte opp bloggen og testet den). Målet mitt er å skrive et innlegg på Teknisk Beta hver eneste dag.

Jeg innser selvsagt at det er litt vel ambisiøst, og at det fort kan bli noen feilskjær. Det ble det da også den første uken, men takket være WordPress’ enkle publiseringssystem dro jeg meg i land ved å skrive to av innleggene på den lokale WordPress-applikasjonen på iPhone, på toget hjem.

Hittil har jeg skrevet følgende innlegg på Teknisk Beta:

  1. Velkommen til Teknisk Beta
  2. Følg Teknisk Ukeblad på Twitter
  3. Del Teknisk Ukeblad på Twitter
  4. Hvem skrev hva om Sesams gatebilder?
  5. Internseminar
  6. Drømmen om hele artikler i RSS
  7. Vi spør: Når er det greit å bli overvåket av Google Latitude?
  8. Sjefen er på Twitter

De som har lest min blogg de siste årene, vil raskt se at alle disse blogginnleggene ville vært naturlige innlegg på min private blogg her på blogg.abrenna.com. Det er derfor ikke så rart at bloggen min er litt sjalu på Teknisk Beta.

Hvordan skal jeg gjøre dette i tiden fremover? Jeg synes det er mest naturlig å skrive de innleggene på Teknisk Beta, men da flytter jeg samtidig mye av det mest interessante innholdet er på min private blogg over på bedriftsbloggen. Jeg er heller ingen stor fan av å blogge for mye om mitt privatliv, selv om jeg av og til nevner noen ting.

Dette er forøvrig samme problemstilling som jeg møter i forhold til å blogge på NONA-bloggen. Der har vi diskutert å agreggere innhold, slik at det automatisk blir publisert flere steder. Det fungerer selvsagt, og jeg kan gjøre det med Teknisk Beta og blogg.abrenna.com, men det er jo litt på tvers av hvordan internett fungerer. Det blir som når alle nettaviser publiserer den samme NTB-meldingen på hver sin nettavis. Sannsynligvis hadde det vært bedre for alle at vi isteden fant en fornuftig måte å lenke innholdet på.

Jeg tror derfor at jeg kommer til å legge meg på en modell der jeg legger inn RSS-feeds fra Teknisk Beta på høyresiden av bloggen, og at jeg nøyer meg med å skrive mine mest kontroversielle mediameninger her på min private blogg. Noen vil sikkert mene at jeg nesten bare kommer med kontroversielle utspill om media, men jeg velger nå å tro at det ikke er tilfelle. Det betyr at det blir færre mediakommentarer her på blogg.abrenna.com, og det betyr at jeg må finne meg et nytt hovedemne for hva jeg skal skrive om her.

Økonomi

Svaret gir seg selv. Vi står oppi den mest alvorlige finanskrise i min levetid, og sannsynligvis også i både mine foreldre og mine barns tid. Jeg er så heldig at jeg har en god venn med en imponerende analytisk evne, og et godt innblikk i hva som skjer i verdens finansmarkeder. Da han i mars i fjor forklarte meg hva som ville skje i høst, avviste jeg ham, men på sensommeren/senhøsten gikk det opp for meg hvor rett han hadde. Det var heller ikke snakk om et tilfelle der pessimisten før eller siden må få rett, men et tilfelle der han forklarte mekanismene bak. Jeg fikk mange aha-opplevelser etter at hendelse etter hendelse kom frem for dagen en uke eller en måned etter at vi diskuterte.

Jeg gjorde derfor noe jeg ikke så ofte gjør, jeg innrømmet at jeg tok totalt feil våren 2008. Litt arrogant kan jeg si at jeg tar så sjeldent feil, at jeg ikke har noe problem med å innrømme det de få gangene jeg gjør det :-)

Det betyr ikke at jeg har lagt fra meg min optimistiske grunnholdning. Det betyr at jeg forberedte meg på mulighetene som kommer i slike kriser. Skattepengene ble satt inn på konto, jeg tok ut et kontantbeløp for å ha tilgjengelige midler og vi ba banken om to års avdragsfrihet for å sikre likviditet. Avdragsbeløpet blir satt inn på sparekonto, og rentedifferansen vi taper ligger på et par tusenlapper i året. Disse grepene gjør at vi kan leve som normalt i tiden fremover, og sikrer oss handlingsrom hvis noe uforutsett skulle inntreffe.

Det gjør det alltid. Jeg pleier å si at flaks og uflaks er nogenlunde jevnt fordelt, men konsekvensene er ikke det. Det er ikke uflaks når man har strekt strikken til det ytterste og noe uforutsett skjer.

Jeg har kviet meg for å skrive så mye om denne krisen fordi jeg ikke har lyst til spre negative holdninger. Den samme kritikken har mange kommet med mot det mange mener er negativt innstilte medier. Erfaringene så langt i denne krisen er imidlertid at det er bedre å få vite at pasienten (verdensøkonomien) er syk, og hvor alvorlig det er. De som skjønner det på et tidlig tidspunkt kommer bedre ut enn de som ikke skjønner det (Røkkes salg til staten er bare ett av mange eksempler).

Etter at jeg skjønte hvor alvorlig situasjonen er, har jeg 2-4 ganger i uken diskutert utviklingen med eksperten som skjønte det før meg (jeg tok blant annet en times pause fra dette innlegget for å diskutere det med ham over Skype). Sammen forsøker vi å analysere hva som skjer, kommer til å skje og hva som er konsekvensen av det. Nå er det kanskje på tide å dele litt av våre analyser med andre, og det kan være greit å skrive det ned og få innspil fra flere. 

Vår overordnede konklusjon har uansett noe positivt over seg, selv om det er en alvorssituasjon: Dette er vår “once in a lifetime”-krise, men det er også vår “once in a lifetime“-mulighet.

Jeg får skrive mer om det neste gang. Her er de relevante lenkene for dere som først og fremst leser bloggen min for mediekommentarer: