Nå er en oppgradert utgave med filtrering av duplikate artikler og artikler med fremtidig datostempel, samt søkehistorikk, tilgjengelig i App Store.
Slik ser den ut:
Siste Nytt koster 6 kroner, og oppgraderingen er gratis for de som allerede har kjøpt den. Flere funksjoner kommer i neste utgave, og den forventes å bli klar i løpet av sommeren.
Jeg har laget en ny iPhone-applikasjon som nå er tilgjengelig i App Store. Den heter Siste Nytt, og det er en applikasjon som viser de til enhver tid siste 100 nyhetene fra 50+ norske nettaviser.
Siste Nytt bruker Gravemaskinen som søkemotor, og kan derfor også brukes til å vise de siste 100 nyhetene om f.eks. datalagringsdirektivet, ipad, oljeutvinning, svømming, grand prix, Jens Stoltenberg eller hva det måtte være.
Slik ser den ut:
Hver gang programmet startes vises de siste 100 nyhetene fra 50+ (57 i skrivende stund) norske nettaviser.
Når man klikker på en nyhet vises den på vanlig måte:
Hvis man ønsker å finne de siste nyhetene om et spesifikt tema, kan man bruke søkefeltet:
Ettersom Siste Nytt bruker den samme plattformen og søkemotoren som Sitatsjekk, kan man bruke de samme avanserte søkeparameterne.
Et søk på title:sex vil f.eks vise de siste artiklene som har ordet sex i tittelen:
Det er også mulig å søke etter artikler skrevet av en spesifikk journalist/skribent ved å bruke parameteret “journalist”. Et søk på journalist:”anders brenna” vil f.eks. vise de siste artiklene jeg har skrevet:
Hvis du ønsker å finne de siste artiklene om en spesifikk person kan du enten søke på personens navn for å få alle artikler der vedkommende er nevnt, eller du kan søke på artikler der personen er sitert. Et søk på f.eks: sources:”jens stoltenberg” viser bare artiklene der statsministeren har uttalt seg om noe:
Flere søkeparametere er tilgjengelige, og vi utvider med stadig flere.
Siste Nytt er i versjon 1.0 nå, og jeg kommer til å oppdatere den fortløpende. Innholdet oppdateres automatisk, og antall nettaviser (og andre kilder) blir fortløpende lagt til uten at selve programmet må oppgraderes.
På tross av at Siste Nytt bare har vært tilgjengelig i noen få timer, har jeg fått noen tilbakemeldinger som jeg har begynt å jobbe med:
Kom gjerne med flere innspill i debatten nedenfor. Jeg har også noen andre ideer på tegnebrettet som vil bli implementert i kommende utgaver.
Siste Nytt koster forøvrig 6 kr, og kan kjøpes i App Store nå.
Parallelt med Siste Nytt oppgraderes også Sitatsjekk. 2.0-versjonen er skrevet om fra bunnen av med bruk av nye API fra Gravemaskinen, og den blir snart sendt inn til App Store. 2.0 blir selvsagt en gratis oppgradering for alle de som har kjøpt, eller som kjøper Sitatsjekk for iPhone.
Nordmenn må smøre seg med tålmodighet. Norge står ikke på listen over land der Apple lanserer iPad i slutten av måneden, og dermed må nordmenn enten smøre seg med tplmodighet, eller kjøpe iPad i utlandet.
Jeg er en av mange som er skuffet over utsettelsen, og jeg synes prisen man må betale nå er for drøy. På Gardemoen solgte de iPad til 7.500 kr, og det er rett og slett for mye. Løsningen for de som ikke kan vente, er en tur til USA, men den planen ble ødelagt for mange da Island’s vulkan skapte spenning for flypassasjerer.
Selv har jeg derfor ikke fått kloa i en iPad ennå, men jeg har fått låne en av Fagpressen noen ganger, samt at jeg har begynt å teste utvikling av iPad-programmer med iPad-simulatoren som er innebygd i utviklingsverktøyene til Apple. Jeg har derfor rukket å gjøre meg noen erfaringer som jeg har fortalt om i foredrag for Medienettverket, samt skrevet en analyse om i min spalte på Kampanje.
Selv om det blir vanskeligere enn mange håper, og noen kanskje tror, så er jeg ikke i tvil om at mediene må satse på å utvikle for iPad. Det gjør jeg selv også, men Ting Tar Tid.
Apple’s utviklingsmiljø for iPad, iPhone og iPod er rett og slett veldig umoden, og det er mye basisfunksjonalitet som rett og slett ikke er på plass. Man må for eksempel benytte eksterne bibliotek for å konsumere data fra webtjenester i XML eller JSON-format, dataformatene som brukes av så og si alle web API. XML er riktignok støttet, men bare delvis med SAX. DOM-programmering av XML må enten gjøres manuelt fra bunnen av, eller ved hjelp av et tredjepartsbibliotek som f.eks TouchXML (som igjen bruker LIBXML2).
Kravet om å bare bruke Objective-C som programmeringsspråk har sine fornuftige sider, men det hever også terskelen for hva man må lære for å gjøre en god jobb. Dessuten kan det fort kastes bort en dag eller to på å få på plass korrekte sertifikater før man får lastet opp en applikasjon for salg på App Store.
Legg så til at Apple skal gjøre en manuell godkjenning av hvert eneste program, en prosess som gjerne tar under en time, men som man fort risikerer å vente rundt 10 dager på før man står for tur.
Likevel, Apple har gjort mye riktig, og jeg satser selv på å utvikle for iPad. Det skjer primært gjennom bruk av vårt API på Gravemaskinen, hvor jeg jobber med å lage et malverk og eksempelkode slik at det skal bli lettere for andre å gjøre det etterpå.
Når jeg nå skriver at den kjipe iPad-utsettelsen er bra for norsk presse, så er det fordi veldig få har kommet langt nok på nåværende tidspunkt. Hvis iPad ble lansert i det norske markedet i slutten av mai, så ville alle brukerne rettet blikket mot utenlandske nyhetsapplikasjoner. De er, som jeg skriver i min Kampanje-analyse, fancy, men dårlige.
Dette ville gått utover norsk presse på to måter: For det første ville de utenlandske mediene fått en flying start, mens norsk presse ble stående igjen på startstreken, og for det andre ville de som kjøpte nyhetsapplikasjoner ha rukket å etablere nye lesevaner der utenlandske medier ble prioritert foran det norske.
Slik kan det fortsatt gå, men en forsinket lansering gir norsk presse litt ekstra tid til å komme på banen før det er for sent. At mange importerer iPad fra utlandet er det ingen tvil om, men iPad vil ikke ta skikkelig av i massmarkedet før den selges i Norge.
Hvis noen har lyst til å teste Gravemaskinen, så er den i åpen beta denne helgen. Prøv den på gravemaskinen.no.
Eventuelle utviklere kan ta en titt på dokumentasjonen for vårt API til dataene i Gravemaskinen.
Følg meg, Gravemaskinen og Sitatsjekk på Twitter.
Denne helgen åpner vi vårt nyutviklede redaksjonelle IT-system for alle som vil prøve det.
Jeg sendte en pressemelding om den åpne betaen til et lite utvalg av medierelaterte publikasjoner, men de var ikke interessert. Det har jeg faktisk stor forståelse for, ettersom systemet ikke er ferdig ennå, men det er flere grunner til å sende slike pressemeldinger.
Ettersom dette er et system som angår pressen, er det uansett en fordel å ha informert journalistene i de redaksjonene om hva som kommer. Så selv om det ikke resulterte i en artikkel, vet nå journalistene i de redaksjonene at det snart lanseres et redaksjonelt IT-system som heter Gravemaskinen.
Her er forøvrig pressemeldingen i sin helhet:
Åpen beta av Gravemaskinen
PRESSEMELDING:
- Gravemaskinen skal bidra til mer og bedre journalistikk i norsk
presse, sier Anders Brenna, medieutvikler og primus motor i
utviklingen av Gravemaskinen.Gravemaskinen er nå klar for åpen beta denne helgen. F.o.m. i dag
t.o.m. søndag kan journalister, redaktører, medieledere, bloggere og
andre medieinteresserte nettsurfere teste det redaksjonelle
IT-systemet som skal hjelpe journalistikken på tre måter:1. Redaksjonelt verktøy for graveverktøy
2. Journalistisk analyse
3. Plattform for nye kommersielle tjenester1. Ved hjelp av søketeknologi, algoritmer og egenutviklede løsninger
skal Gravemaskinen fungere som et digitalt researchteam for
journalister som pløyer gjennom store mengder kildemateriale på jakt
etter redaksjonelle “leads”. Systemet indekserer, strukturerer og
analyserer innhold i kildemateriale, og presenterer faktaopplysninger
i tabellbaserte rapporter istedenfor å bare peke journalisten videre
til store dokumenter som det vil ta lang tid å lese.- I dag har Gravemaskinen analysert innholdet i en rekke nettaviser,
samt alle pressemeldingene til regjeringen og så vidt kommet i gang
med enkelte blogger. Flere kilder vil bli lagt til fortløpende, og det
inkluderer f.eks. årsrapporter, offentlige utredninger,
domsavsigelser, sier Brenna.2. Ved å indeksere opp nettaviser, pressemeldinger og blogger, samt
strukture innholdet og presentere resultatene i tabellformat, gjør
Gravemaskinen det mulig å gjøre analyser av hvor god egen og andres
journalistikk er. Systemet identifiserer kilder og journalister, samt
at det er mulig å søke etter ord og uttrykk i tittel, sitater, samt
artikkellengde og antall kilder som brukes.- Redaksjoner kan bruke Gravemaskinen til å analysere sin egen
journalistikk til å identifisere svakheter eller dokumentere kvalitet.
Opplysningen kan f.eks. brukes i redaksjonelle årsregnskap og i
redaksjonsmøter for å justere prioriteringene, sier Brenna.Gravemaskinen gjør det også enkelt å identifisere hvem som siterer
hvem, samt dokumentere hvem som skriver for langt eller for kort.- Gravemaskinen skal avsløre «klipp og lim»-journalistikk, og
identifisere hvem som fortjener æren for sin kvalitetsjournalistikk,
sier Brenna.Selv om papiraviser og blader ikke er en del av systemet ennå, kan
systemet brukes til å identifisere hvor ofte forskjellige papirmedier
siteres av forskjellige nettaviser. Et eget system for å avsløre
sakstyveri der det ikke krediteres er også på planleggingsstadiet.3. Nettavisene er i all hovedsak annonsefinansiert i dag, og
mediebransjen erkjenner at flere inntektsstrømmer må på plass for å
finansiere kvalitetsjournalistikk.Gravemaskinen skal bidra til økt inntjening ved å legge tilrette for
at nettaviser og andre medier kan levere nye kommersielle tjenester
med utgangspunkt i sitt eget innhold.- Det er lett å ta betalt for noe som er gratis hvis man tilbyr
merverdi, og ikke er for grådig. Vi skal tilby Gravemaskinen som en
plattform til mediene slik at pressen tjener nok penger til å satse på
skikkelig kvalitetsjournalistikk, sier Brenna.Ved å strukturere opp innholdet kan det tilbys i flere varianter som
kan brukes i betalingstjenester selv om innholdet i seg selv er gratis
tilgjengelig. I Gravemaskinen har vi utviklet et
programmeringsgrensesnitt som vil tilbys mediene som ønsker å lage
slike tilleggstjenester på web eller i andre digitale enheter.Et eget rammeverk for iPhone og iPad er også under utvikling. Det vil
bli presentert før sommeren.De som ønsker å teste Gravemaskinen denne helgen kan gå til
gravemaskinen.no. Innlogging skjer via Twitter-autentisering, så
brukere må ha en Twitter-konto. De som ikke har det får tilgang til en
litt begrenset utgave.- Gravemaskinen vil bli lansert som en nettbasert abonnementstjeneste
med restriksjoner på hvem som får tilgang. Dette er et prosjekt får å
hjelpe pressen, og vi ønsker derfor at flest mulig får tilgang til
funksjonaliteten gjennom medienes egne nettsteder og applikasjoner,
sier Brenna.Sitatsjekk for iPhone som ble lansert i januar, er den første
tjenesten som bruker Gravemaskinen som plattform. Den er ment som det
første av flere eksempler på hva slags muligheter som åpner seg med
Gravemaskinen, og den legger grunnlaget for mer avansert
funksjonalitet som nettavisene kan tilby sine lesere i egne tjenester
og applikasjoner.Gravemaskinen utvikles av Anders Brenna i samarbeid med
Trondheimsselskapet Atbrox. Systemet utvikles i nettskyen til Amazon,
med tidligere Google-utvikler Amund Tveit i spissen. Han var blant
annet ansvarlig for Google’s nordiske utgaver av Google News, og har
jobbet med en rekke av Google’s nettbaserte prosjekter. Nå jobber han
med Gravemaskinen for å hjelpe norsk presse.Vedlagt er et skjermbilde fra en funksjon i Gravemaskinen som viser
hvilke journalister som har skrevet mest om “pressestøtte” de siste
ukene.Ta kontakt på 900 77 860 for mer informasjon om Gravemaskinen og/eller
Sitatsjekk.God helg!
Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://twitter.com/abrenna
http://blogg.abrenna.com
http://sitatsjekk.no
Som dere ser er den alt for lang og omfattende til å være en god pressemelding i seg selv, men den inneholder viktig informasjon om Gravemaskinen som journalister og redaktører trenger å ha i bakhodet når de senere bestemmer seg for å prøve den.
Brukseksempler:
Gå til gravemaskinen.no og prøv selv.
Gravemaskinen er redaksjonelt IT-system som utvikles for å gi mer og bedre journalistikk i norsk presse.
Prosjektet er i en tidlig fase, og selv om vi har brukt det til å lansere Sitatsjekk for iPhone og Android, samt at vi nærmer oss en åpen beta, er det mye arbeid som gjenstår. Dette tar tid, og tid koster penger.
Det var derfor svært gledelig å få innvilget et stipend fra Fagpressen på 50.000 kroner for å videreutvikle Gravemaskinen. På et så tidlig tidspunkt gir slike beløp store utslag.
Systemet utvikles som en nettbasert tjeneste i nettskyen med utgangspunkt i algoritmer og redaksjonelt relevant innhold. Gravemaskinen kan beskrives som en “WolframAlpha for journalistikk” for de som vet hva det er, og for andre kan det beskrives som en nyhetsorientert søkemotor som presenterer resultatene i faktaorienterte tabeller og grafer.
Gravemaskinen skal bidra til en bedre norsk presse gjennom tre satsingsområder:
Førstnevnte er primærfunksjonen. Det går ut på å la algoritmer analysere redaksjonelt relevant datamateriale for å finne det vi kaller redaksjonelle leads. I første omgang har vi lagt inn støtte for nettaviser og pressemeldinger, men etterhvert vil vi også legge inn årsrapporter, domsavsigelser, offentlige utredninger og andre relevante informasjonskilder.
Journalistisk analyse kan ses på som et verktøy for redaksjonelt bokettersyn. Det skal kunne brukes av redaksjonene til å evaluere sine egne prestasjoner, samt til å dokumentere hvilke redaksjoner som gjør vesentlig kvalitetsjournalistikk – og hvilke som ikke bidrar til pressens samfunnsoppdrag.
Det er forøvrig denne analysebiten stipendet skal brukes på. Ved å indeksere og analysere nettavisene til Fagpressens medlemmer, og sammenligne de med resten av presse-Norge, skal undertegnede lage en rapport som viser hva fagpressen faktisk bidrar med.
I tillegg til selve rapporten, vil arbeidet også legge grunnlaget for tjenester som medlemsredaksjonene skal kunne tjene penger på gjennom den redaksjonelle plattformen.
Ved å “rafinere innholdet” til pressen, og la de lansere nye kommersielle tjenester med utgangspunkt i sitt eget foredlet redaksjonelt innhold, satser vi på å bidra til en mer robust medieøkonomi på nettet.
Støtten fra Fagpressen er ikke stor nok til å finansiere meg og mine to partnere, men det gir oss litt handlingsrom. Parallelt med arbeidet som direkte berører Fagpressens medlemmer, gjør vi mye utvikling på egen kappe. Noe av det skaper små inntektsstrømmer allerede nå, men mye av det har et lengre perspektiv.
Vi er derfor avhengig av flere inntektskilder, og jeg kan derfor her og nå røpe at et personlig webabonnement til en begrenset målgruppe er på gang. Det kommer også et par andre løsninger, men de skal jeg vente litt med å si så mye om.
Følg med her, på sitatsjekk.no og/eller følg med på Gravemaskinen’s Twitter-konto for å holde deg oppdatert på utviklingen.
Tilslutt må jeg bare si det nok en gang: Tusen takk til Fagpressen for stipendet! Det vil bli vel anvendt, og forhåpentligvis klarer vi å gi mer tilbake når arbeidet er gjort og rapporten er lagt frem.
Utviklingen av Gravemaskinen går sin gang, og vi har lagt ut ganske mange eksempler på Sitatsjekk.no.
For de som ikke har fått det med seg, er Gravemaskinen et redaksjonelt nettbasert IT-system som skal gi mer og bedre journalistikk. Systemet utvikles sammen med Atbrox AS i Trondheim, og alt ligger på servere i nettskyen til Amazon.
Systemet skal bidra til bedre journalistikk gjennom tre hovedområder:
Som eksempel på analyse, har jeg gjort et søk for å hente ut informasjon om de siste 100 artiklene jeg har skrevet for Kampanje, Teknisk Ukeblad og digi.no. De er lagt ut i et regneark på Google Spreadsheets, og slik ser det ut i Gravemaskinen:
Listen inkluderer ikke alle blogginnlegg eller alt jeg har skrevet på diverse nettforum.
Tanken med å legge resultatene ut i et regneark, er at det gjør det lettere å trekke ut interessant statistikk om f.eks. gjennomsnittslengde o.l.
Jeg lever som en nomade for tiden, og vet sjeldent hvor jeg kommer til å ha kontor når jeg sitter på toget inn til byen om morgenen. Noen ganger vet jeg ikke en gang hvor jeg skal jobbe den neste timen.
Akkurat nå sitter jeg på Burger King, en av spisestedene med både god sitteplass og et velfungerende internett. De har dessverre ikke tilbudt det som jeg mener er kunnskapssamfunnets største flaskehals: stikkontakter.
Batteriet på min laptop er ganske bra, men går snart tomt. Resten av dagen kommer jeg derfor til å sette meg et annet sted.
Jeg tibringer litt tid på kafeer, men Oslos kaffebarer har dessverre for stort fokus på kulhetsfaktoren, og for lite fokus på arbeidsmulighetene. Det er en av grunnene til at jeg savner Starbucks i Norge. De har skjønt det.
Flesteparten av dagene jeg er i byen, stikker jeg innom noen gründerbedrifter og noen mediehus. I tillegg til mat over hodet, og en stikkontakt, får jeg litt ekstra inspirasjon når jeg sitter og jobber i disse miljøene.
Gründerne gir meg håp om å lykkes, samt noen å diskutere utfordringer med som vet hva jeg snakker om, mens mediebedriftene jeg sitter hos gir meg inspirasjon til å fortsette utviklingen også på dager da jeg ikke får til noe som helst.
Det er ingen hemmelighet at jeg ofte er svært frustrert over norske mediebedrifters tafatte og kunnskapsløse tilnærming til utfordringene, men når jeg sitter sammen med mediefolk som tar grep, kommer troen og håpet raskt tilbake. Dessuten får jeg også verdifulle innspill om hva som egentlig trengs, slik at utviklingen kontinuerlig kan justeres for å holde riktig kurs.
Ettersom det er mange vennligsinnede sjeler med sympati for uteliggere (gründere), mangler jeg ikke kontorplass. Jeg prøver imidlertid ikke å misbruke gjestfriheten. Jeg sitter aldri samme sted to dager på rad, og sjeldent to dager på samme sted i løpet av en uke.
Dessuten tar jeg med mine egne mobile bredbånd, slik at jeg ikke er verken en sikkerhetsrisiko for nettverket, eller en belastning på IT-ansvarligs tid.
Ja, du leste rett. “mine”, i flertall. Jeg har følgende trådløse mobilnett:
Dette gjør meg nok mer mobil enn de fleste… 
Et slikt utvalg gir meg stor fleksibilitet, men for meg dreier det seg om mer enn det. Jeg har bestemt meg for å prøve et halvt år uten fast internettlinje i leiligheten min.
Det fungerer godt, men ikke bestandig. Noen ganger er nettverkene litt ustabile, eller så har jeg brukt for mye av månedens bredbåndskvote. Det er en del av gamet til en early adapter, og det er slike problemer jeg ønsker å teste når jeg gjør mine halvårstester.
De går i korte trekk ut på å prøve teknologier og produkter i fast bruk, slik at jeg kan gjøre meg en skikkelig kvalifisert mening om potensialet.
Ved siden av mobilt bredbånd, har jeg et tilsvarende prosjekt med å leve uten printer. Det har vært noen frustrasjonsøyeblikk, men jeg er fast bestemt på å klare meg uten printer i både privatlivet og i jobbsammenheng for å se om jeg kan klare et papirløst liv. Først da vet jeg hva jeg snakker om.
Dette er forøvrig samme metode jeg bruker når jeg setter meg inn i lesebrett, tablets, nettskyen, boklesing på mobiler og andre nye løsninger. Hvis man med troverdighet skal rapportere, analysere eller gi råd, så holder det ikke å se en PowerPoint-presentasjon, lese en pressemelding eller ta et overfladisk blikk. Skal man være så bastant og påståelig som jeg ofte er, så må man vite hva man snakker om.
Nå er ikke det et mål i seg selv å være påståelig, men det blir fort slik når jeg utfordrer etablerte sannheter som har fått feste seg blant de som ikke gidder å se under panseret. Dessverre er slike mennesker nesten alltid i flertall. 
Ulempen med slike tester viser seg nå. Batteriet på min bærbare er snart tomt, så jeg får publisere dette, og nøye meg med internett på mobilene frem til jeg finner et sted med stikkontakt.
Mye av tiden etter at jeg sluttet i Teknisk Ukeblad midt i november har gått med til å lære meg programmeringsspråket Objective-C for å kunne lage en iPhone-applikasjon. Det har gått rimelig greit, selv om det er 4-5 år siden sist jeg programmerte noe som helst, og selv om jeg aldri tidligere har programmert i C.
Min første iPhone-applikasjon ble ferdig i 1.0-utgave i romjulen, og etter å ha brukt cirka 2 dager på å finne ut av Apples sertifikatsystem for programmet, fikk jeg sendt det inn for godkjenning hos onsdag 30. desember 2009. Deretter var det bare å smøre seg med tålmodighet og vente – trodde jeg.
Planen var å bruke den første uka i januar til å forberede en egen blogg, pressemeldinger, samt å forbedre og justere algoritmene og serversiden av tjenesten sammen med mine to partnere i Trondheims-selskapet Atbrox.
Slik gikk det ikke. På vei til årets første svømmetrening (ref. min TO-DO-liste for 2010) sjekket jeg e-posten på mobilen mandag 4. januar, og der sto det at Apple hadde godkjent Sitatsjekk. Den var ikke umiddelbart tilgjengelig fra App Store (nettbutikken), men den lå der når jeg sjekket på veien hjem.
Det ble en litt hektisk kveld, men jeg rakk ikke forberede så mye for. Et par Twitter-meldinger ble sendt ut, og så forberedte jeg meg på å stå tidlig opp tirsdag morgen for å sende ut litt info.
Det gjorde jeg, men det tar tid å få på plass noe fornuftig, og jeg hadde ikke lyst til å sende ut generiske pressemeldinger så jeg skrev et par forskjellige varianter fortløpende, og sendte ut etterhvert som de ble klare. Det tok sin tid, så det ble ikke så mange, men jeg fikk ihvertfall med det jeg tror var litt fornuftig innhold, samt at jeg selvsagt oppga mobilnummeret så interessert redaksjoner kunne ringe meg.
Det var det et par som gjorde, men de ville ha bilder og det hadde jeg ikke klargjort. Etter at jeg tok opp fotografering som hobby for et par år siden har jeg tatt mange bilder, men det er ikke akkurat mange av meg selv. Dermed var det på med skjorte, opp med fotostativet, og forsøke å ta noen vettuge bilder.
Neida, jeg brukte ikke dette i pressemeldingen...
På tross av manglende forberedelser så gikk vel lanseringen tålelig greit. Jeg vet jo tross alt hva jeg driver med, så det var jo ikke noe nytt. Pressemeldingene og sitatene der ble skrevet ut på direkten, og jeg tror sitatene stemmer ganske godt overens med hvordan jeg uttrykker meg når jeg snakker.
Jeg fikk da også litt pressedekning om Sitatsjekk:
Selv om Sitatsjekk nå er tilgjengelig som en iPhone applikasjon som koster 55 kroner, er det mye arbeid som gjenstår. Vi jobber fortløpende med å legge inn nye nettaviser, øke antall artikler og forbedre algoritmene for å gjenkjenne personnavn og tilegne sitater til korrekt person. Dette er arbeid som vil ta litt tid, men som storbruker av eget system merker jeg forskjell fra dag til dag.
Akkurat nå er vi for eksempel i ferd med å legge inn cirka 400.000 nye artikler, og vi har begynt arbeidet med å legge inn nisjepublikasjonen Advokatbladet etter noen forespørsler på Twitter.
Tilbakemeldingene fra brukerne så langt er at de liker Sitatsjekk, men at de savner noen sitater og kilder her og der, samt at de ønsker seg et penere og mer funksjonsrikt grensesnitt. Det jobber vi på spreng med å fikse, og jeg har oppfordret utålmodige brukere om å komme med innspill, spørsmål og ønsker på Sitatsjekk-bloggen. Målet er å ha 1.1-versjonen klar før januar er omme.
Her er et blogginnlegg med noen søkeeksempler, og ettersom jeg selv er sitert et par steder legger jeg ved en skjermdump som viser hvordan det ser ut når man søker på mitt navn:
source:”anders brenna”
source:"anders brenna"
I skrivende stund ligger forøvrig Sitatsjekk på 29. plass på Top Grossing listen i Apple App Store. Med litt drahjelp kommer den kanskje inn på Top Paid 50 listen… 
På mandag 16. mars var vi cirka 15 personer som stilte på møte i den pågående IE6-dugnaden.
I den forbindelse lagde jeg en liten presentasjon for å sparke i gang en diskusjon om hva vi kan og bør gjøre for å redusere andelen som bruker Internet Explorer 6 ute på internett, samt hvorfor det er så viktig.
Presentasjonen er ment som en introduksjon til problemet, og det er meningen at den skal forbedres og utvides etterhvert som vi jobber oss gjennom utfordringene vi står ovenfor.
I tillegg til at du kan se den her, kan du også tipse andre om den via e-post, Facebook, Twitter og andre nettjenester. Den kan også embeddes i andre nettsider eller artikler ute på nettet, og den kan lastes ned.
Jeg oppfordrer også alle til å klippe og lime i presentasjonen. Legg til dine egne slides, fjern de du ikke liker, og gjør de endringene du måtte ønske. Det er også helt i orden om du kopierer deler av innholdet og bruker det i din egen presentasjon.
Vi som deltar som frivillige i denne IE6-dugnaden er bare opptatt av en ting: suksess
Kriteriene finner du i presentasjonen.
Det spørsmålet får du om 10 år, og da bør svaret ditt være:
Jeg var der!
Internett står overfor flere trusler, og Internet Explorer 6 (IE6) er bare en av de, men det er den som avgjør hvor fort internett kan videreutvikle seg.
Vi står forran en stor internasjonal finanskrise som få nordmenn har tatt skikkelig innover seg.
Vi banner og depper over oljefondets gigant-tap. Andre land har ikke mistet halve statsformuen, de har doblet statsgjelden.
Nye redningspakker lanseres på løpende bånd, men det finnes ikke nok penger i verden til å kjøpe verden fri fra finanskrisen.
Når teoriene til tidenes største økonom (John Maynard Keynes) ikke lengre virker i praksis, må vi ty til tidenes nest største økonom (Joseph Schumpeter).
Økonomisk motkonjunkturspolitikk virker i nedgangstider, men bare hvis man holdt igjen i de gode tidene. Norge gjorde det delvis, men verden som helhet gjorde ikke det. Det vil også gå kraftig utover Norge, selv om vi er bedre stilt enn mange andre land.
Vi slipper ikke unna, men vi kan forberede oss på den kommende “kreative ødeleggelsen” som kommer i slike kriser.
Internett er vår vei ut av finanskrisen.
Norge bør bli best på internett for å komme først ut av krisen. Derfor spør jeg deg en gang til:
Hvor var du da internett ropte hjelp?