Jeg har jobbet lenge med #krevsvar-saken, både da jeg var nettsjef i Teknisk Ukeblad, og i tiden etterpå.

Kort fortalt dreier det seg om en hemmelig kjennelse i en svært viktig prinsippsak der Post- og teletilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tillatelse til å kreve utlevering av kundeinformasjon fra Lyse Tele for en gitt IP-adresse som ble brukt til å laste opp en piratkopi av Max Manus til et fildelingsnettverket – uten å gå via politiet.

Alle som har jobbet med internett vet hvor personsensitivt slike opplysninger er, og i debatten om Datalagringsdirektivet påpekes det gang på gang av tilhengerne at tilgangen skal begrenses og at politiet kun skal få tilgang når de trenger det. Dessuten skal det godkjennes av en domstol…

Vel, dette er den andre sommeren der vi lurer på hva kjennelsen egentlig endte med. Den har gått runden gjennom tingretten og lagmannsretten, men det er fortsatt ingen som vet, ettersom kjennelsen fortsatt hemmeligholdes.

Og ikke nok med det! Gulating lagmannsrett nøyer seg ikke med å hemmeligholde kjennelsen. 16. desember nektet de en journalist innsyn i saken, og hemmeligholdt avslaget på journalistens krav om innsyn!

Bildet over er av forsiden til dette hemmelige avslaget.

Det tok forøvrig flere uker før det i det hele tatt ble kjent at saken var behandlet, og grunnen ser dere nederst. Der står det:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolloven§ 130 første ledd

At dommere kan prestere en så hinsides tolkning av loven kan skremme vannet av enhver. I tilfelle det ikke er klart nok for menigmann, så skal jeg stave det ut her:

Domstolen hemmeligholder at de har avslått en journalists krav om innsyn, og gjør det ulovlig å publisere kjennelsen der de nekter journalisten innsyn

Det er sommerferie nå, så det kan være et godt tidpunkt å sjekke passet ditt. Hvis du er som meg, så får du bekreftet det du trodde. Du er en nordmann, og dette skjer i den norske rettsstaten.

Men hva kan man forvente i et land der justisministeren forsøkte å hemmeligholde sin ensidige paneldebatt?

God sommer kjære landsmenn!

PS! Norsk Redaktørforening har klaget på hemmeligholdet, og en foreløpig vurdering av det juridiske tilsier at jeg ikke risikerer noe som helst ved å publisere denne kjennelsen i sin helhet ettersom det er en så opplagt feiltolkning av norsk lov. Jeg velger likevel å vente litt…

Selv om det ikke er offisielt i det dette skrives, er det liten grunn til å tvile på at det er rett. Aftenposten skriver ikke slikt uten å ha svært god grunn for det, og sitatet gitt til digi.no er i praksis en bekreftelse.

Som en av 15 søkere som ikke nådde opp er jeg oppriktig glad for at det ble Thon. Personvernet og samfunnet står midt i den mest kritiske fasen i samfunnsutviklingen nå og de neste årene, og det er derfor ekstremt viktig for Norge at vi har et offensivt, kompetent og velfungerende Datatilsyn.

Selv om Thon var en opplagt kandidat, var det dessverre ikke opplagt at det skulle bli ham. Det har vært et par rare ting underveis, og en søker har spesielt utmerket seg som en merkelig kandidat. Vedkommendes bakgrunn var ikke en gang oppgitt på den utvidede søkerlisten som søkere har krav på å få se, og det var mye som tydet på at ble jobbet for å plassere ham i stillingen. Nå slipper vi heldigvis å måtte gå opp løypa for å finne ut av det.

Det hadde isåfall vært for sent. Det viser seg nemlig at det er umulig å klage på offentlige ansettelser hvis det er Kongen i statsråd som er klageinstans. Det betyr at en eventuell farlig feilansettelse på feilaktig grunnlag ikke kan påklages hvis stillingen er viktig nok(!?).

Men som sagt, rett mann blir sjef for Datatilsynet, og i denne omgang trenger vi derfor ikke å tenke mer på det. I dag nøyer vi oss med å gratulere Bjørn Erik Thon, Datatilsynet, Fornyingsdepartementet og alle som er opptatt av personvern med et svært godt valg av ny sjef for Datatilsynet!

Siste Nytt bruker Gravemaskinen som søkemotor, og kan derfor også brukes til å vise de siste 100 nyhetene om f.eks. datalagringsdirektivet, ipad, oljeutvinning, svømming, grand prix, Jens Stoltenberg eller hva det måtte være.

Slik ser den ut:

Hver gang programmet startes vises de siste 100 nyhetene fra 50+ (57 i skrivende stund) norske nettaviser.

Når man klikker på en nyhet vises den på vanlig måte:

Hvis man ønsker å finne de siste nyhetene om et spesifikt tema, kan man bruke søkefeltet:

Ettersom Siste Nytt bruker den samme plattformen og søkemotoren som Sitatsjekk, kan man bruke de samme avanserte søkeparameterne.

Et søk på title:sex vil f.eks vise de siste artiklene som har ordet sex i tittelen:

Det er også mulig å søke etter artikler skrevet av en spesifikk journalist/skribent ved å bruke parameteret “journalist”. Et søk på journalist:”anders brenna” vil f.eks. vise de siste artiklene jeg har skrevet:

Hvis du ønsker å finne de siste artiklene om en spesifikk person kan du enten søke på personens navn for å få alle artikler der vedkommende er nevnt, eller du kan søke på artikler der personen er sitert. Et søk på f.eks: sources:”jens stoltenberg” viser bare artiklene der statsministeren har uttalt seg om noe:

Flere søkeparametere er tilgjengelige, og vi utvider med stadig flere.

Siste Nytt er i versjon 1.0 nå, og jeg kommer til å oppdatere den fortløpende. Innholdet oppdateres automatisk, og antall nettaviser (og andre kilder) blir fortløpende lagt til uten at selve programmet må oppgraderes.

På tross av at Siste Nytt bare har vært tilgjengelig i noen få timer, har jeg fått noen tilbakemeldinger som jeg har begynt å jobbe med:

• Ønske om å filtrere på nettaviser
• Fikse bug i ustabil Twitter-knapp
• Søkehistorikk eller lagrede tema
• Filtrere like NTB-meldinger
• Landscape modus
• Raskere oppstart

Kom gjerne med flere innspill i debatten nedenfor. Jeg har også noen andre ideer på tegnebrettet som vil bli implementert i kommende utgaver.

Siste Nytt koster forøvrig 6 kr, og kan kjøpes i App Store nå.

Parallelt med Siste Nytt oppgraderes også Sitatsjekk. 2.0-versjonen er skrevet om fra bunnen av med bruk av nye API fra Gravemaskinen, og den blir snart sendt inn til App Store. 2.0 blir selvsagt en gratis oppgradering for alle de som har kjøpt, eller som kjøper Sitatsjekk for iPhone.

Denne invitasjonen til paneldebatt om Datalagingsdirektivet ligger nå på justisdepartementets hjemmeside:

Justis- og politidepartementet arrangerer et åpent seminar om arbeidet med forslag til innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. Seminaret avholdes mandag 31. mai 2010 kl. 09.00 – 12.30, i Plenumssalen (R4), Einar Gerhardsens plass 1.

Siktemålet med seminaret er å belyse betydningen av datalagring for justissektoren med utgangspunkt i høringsuttalelsene fra politi og påtalemyndighet. Vi har invitert høringsinstansene til å delta med én person. Påmeldingsfrist er fredag 21. mai.

Seminaret vil starte med innlegg fra Riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, Det nasjonale statsadvokatembetet og Kripos. Innleggene vil omhandle de sentrale punktene i vedkommende etats høringsuttalelse. Etter disse innleggene blir det en pause (ca kl. 10.30). Deretter blir det en paneldebatt med de fem innlederne, der det også vil bli åpnet for innspill og spørsmål fra salen. Seminaret vil være åpent for pressen, og vil bli overført i sin helhet på www.regjeringen.no. Justisminister Knut Storberget vil åpne og avslutte seminaret.

Justisdepartementet er i ferd med å opprette en egen nettside for seminaret på Justisdepartementets nettside: http://www.regjeringen.no/jd/dldseminar. Her vil endelig program og annen informasjon om seminaret bli lagt ut. Vi ber om at påmelding skjer på denne siden.

Her er det mye som skurrer.

For det første er det bare etatene som er FOR Datalagringsdirektivet som sitter i panelet.

For det andre er invitasjonen så og si hemmeligholdt. Det er ingen lenker til denne invitasjonen fra justisdepartementets forside, den er ikke listet opp blant pressemeldingene, det står ingenting om dette på justisdepartementets Twitter-konto,  justisministerens offentlige kalender er tom den 31. mai, og det er i det hele tatt vanskelig å finne spor til den.

Jeg vet om den kun fordi Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge la ut en Twitter-melding med lenke til den. Det sier litt om hemmeligholdet, ettersom jeg gjennom Gravemaskinen aktivt følger med på alt som kommer av pressemeldinger og informasjon fra Regjeringen. Nå ser jeg at den må inkludere mer omfattende indeksering for også å finne det justisministeren ønsker å skjule.

Kan hemmeligholdet skyldes en glipp?

Tvilsomt, med tanke på justisministeren og justisdepartementets tidligere historikk. Jeg har hatt litt med de å gjøre da jeg jobbet med #krevsvar-saken, og den gang presterte de til og med å nekte å ringe meg tilbake en gang.

Invitasjonen er forøvrig ikke datostemplet, men jeg tok en titt på kildekoden og der står datoen:

<meta name=”creation_date” content=”Fri, 14 May 2010 11:18:00 GMT” />
<meta name=”LAST-MODIFIED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />
<meta name=”REVISED” content=”Fri, 14 May 2010 11:19:50 GMT” />

Det betyr altså at invitasjonen ble publisert fredag 14. mai, men at ingen har fått vite om den. Her er det tydeligvis ikke ønskelig at meningsmotstandere skal bli hørt.

Det må være lov å være både for og mot Datalagringsdirektivet, men dette er både en uetisk og uærlig fremgangsmåte av en folkevalgt politiker.

Gå av justisminister Knut Storberget. Du er uskikket til å lede landets justisdepartement.

Jeg er en av mange som er skuffet over utsettelsen, og jeg synes prisen man må betale nå er for drøy. På Gardemoen solgte de iPad til 7.500 kr, og det er rett og slett for mye. Løsningen for de som ikke kan vente, er en tur til USA, men den planen ble ødelagt for mange da Island’s vulkan skapte spenning for flypassasjerer.

Selv har jeg derfor ikke fått kloa i en iPad ennå, men jeg har fått låne en av Fagpressen noen ganger, samt at jeg har begynt å teste utvikling av iPad-programmer med iPad-simulatoren som er innebygd i utviklingsverktøyene til Apple. Jeg har derfor rukket å gjøre meg noen erfaringer som jeg har fortalt om i foredrag for Medienettverket, samt skrevet en analyse om i min spalte på Kampanje.

Selv om det blir vanskeligere enn mange håper, og noen kanskje tror, så er jeg ikke i tvil om at mediene må satse på å utvikle for iPad. Det gjør jeg selv også, men Ting Tar Tid.

Apple’s utviklingsmiljø for iPad, iPhone og iPod er rett og slett veldig umoden, og det er mye basisfunksjonalitet som rett og slett ikke er på plass. Man må for eksempel benytte eksterne bibliotek for å konsumere data fra webtjenester i XML eller JSON-format, dataformatene som brukes av så og si alle web API. XML er riktignok støttet, men bare delvis med SAX. DOM-programmering av XML må enten gjøres manuelt fra bunnen av, eller ved hjelp av et tredjepartsbibliotek som f.eks TouchXML (som igjen bruker LIBXML2).

Kravet om å bare bruke Objective-C som programmeringsspråk har sine fornuftige sider, men det hever også terskelen for hva man må lære for å gjøre en god jobb. Dessuten kan det fort kastes bort en dag eller to på å få på plass korrekte sertifikater før man får lastet opp en applikasjon for salg på App Store.

Legg så til at Apple skal gjøre en manuell godkjenning av hvert eneste program, en prosess som gjerne tar under en time, men som man fort risikerer å vente rundt 10 dager på før man står for tur.

Likevel, Apple har gjort mye riktig, og jeg satser selv på å utvikle for iPad. Det skjer primært gjennom bruk av vårt API på Gravemaskinen, hvor jeg jobber med å lage et malverk og eksempelkode slik at det skal bli lettere for andre å gjøre det etterpå.

Når jeg nå skriver at den kjipe iPad-utsettelsen er bra for norsk presse, så er det fordi veldig få har kommet langt nok på nåværende tidspunkt. Hvis iPad ble lansert i det norske markedet i slutten av mai, så ville alle brukerne rettet blikket mot utenlandske nyhetsapplikasjoner. De er, som jeg skriver i min Kampanje-analyse, fancy, men dårlige.

Dette ville gått utover norsk presse på to måter: For det første ville de utenlandske mediene fått en flying start, mens norsk presse ble stående igjen på startstreken, og for det andre ville de som kjøpte nyhetsapplikasjoner ha rukket å etablere nye lesevaner der utenlandske medier ble prioritert foran det norske.

Slik kan det fortsatt gå, men en forsinket lansering gir norsk presse litt ekstra tid til å komme på banen før det er for sent. At mange importerer iPad fra utlandet er det ingen tvil om, men iPad vil ikke ta skikkelig av i massmarkedet før den selges i Norge.

Hvis noen har lyst til å teste Gravemaskinen, så er den i åpen beta denne helgen. Prøv den på gravemaskinen.no.

Eventuelle utviklere kan ta en titt på dokumentasjonen for vårt API til dataene i Gravemaskinen.

Følg meg, Gravemaskinen og Sitatsjekk på Twitter.

Jeg sendte en pressemelding om den åpne betaen til et lite utvalg av medierelaterte publikasjoner, men de var ikke interessert. Det har jeg faktisk stor forståelse for, ettersom systemet ikke er ferdig ennå, men det er flere grunner til å sende slike pressemeldinger.

Ettersom dette er et system som angår pressen, er det uansett en fordel å ha informert journalistene i de redaksjonene om hva som kommer. Så selv om det ikke resulterte i en artikkel, vet nå journalistene i de redaksjonene at det snart lanseres et redaksjonelt IT-system som heter Gravemaskinen.

Her er forøvrig pressemeldingen i sin helhet:

Åpen beta av Gravemaskinen

PRESSEMELDING:

- Gravemaskinen skal bidra til mer og bedre journalistikk i norsk
presse, sier Anders Brenna, medieutvikler og primus motor i
utviklingen av Gravemaskinen.

Gravemaskinen er nå klar for åpen beta denne helgen. F.o.m. i dag
t.o.m. søndag kan journalister, redaktører, medieledere, bloggere og
andre medieinteresserte nettsurfere teste det redaksjonelle
IT-systemet som skal hjelpe journalistikken på tre måter:

1. Redaksjonelt verktøy for graveverktøy
2. Journalistisk analyse
3. Plattform for nye kommersielle tjenester

1. Ved hjelp av søketeknologi, algoritmer og egenutviklede løsninger
skal Gravemaskinen fungere som et digitalt researchteam for
journalister som pløyer gjennom store mengder kildemateriale på jakt
etter redaksjonelle “leads”. Systemet indekserer, strukturerer og
analyserer innhold i kildemateriale, og presenterer faktaopplysninger
i tabellbaserte rapporter istedenfor å bare peke journalisten videre
til store dokumenter som det vil ta lang tid å lese.

- I dag har Gravemaskinen analysert innholdet i en rekke nettaviser,
samt alle pressemeldingene til regjeringen og så vidt kommet i gang
med enkelte blogger. Flere kilder vil bli lagt til fortløpende, og det
inkluderer f.eks. årsrapporter, offentlige utredninger,
domsavsigelser, sier Brenna.

2. Ved å indeksere opp nettaviser, pressemeldinger og blogger, samt
strukture innholdet og presentere resultatene i tabellformat, gjør
Gravemaskinen det mulig å gjøre analyser av hvor god egen og andres
journalistikk er. Systemet identifiserer kilder og journalister, samt
at det er mulig å søke etter ord og uttrykk i tittel, sitater, samt
artikkellengde og antall kilder som brukes.

- Redaksjoner kan bruke Gravemaskinen til å analysere sin egen
journalistikk til å identifisere svakheter eller dokumentere kvalitet.
Opplysningen kan f.eks. brukes i redaksjonelle årsregnskap og i
redaksjonsmøter for å justere prioriteringene, sier Brenna.

Gravemaskinen gjør det også enkelt å identifisere hvem som siterer
hvem, samt dokumentere hvem som skriver for langt eller for kort.

- Gravemaskinen skal avsløre «klipp og lim»-journalistikk, og
identifisere hvem som fortjener æren for sin kvalitetsjournalistikk,
sier Brenna.

Selv om papiraviser og blader ikke er en del av systemet ennå, kan
systemet brukes til å identifisere hvor ofte forskjellige papirmedier
siteres av forskjellige nettaviser. Et eget system for å avsløre
sakstyveri der det ikke krediteres er også på planleggingsstadiet.

3. Nettavisene er i all hovedsak annonsefinansiert i dag, og
mediebransjen erkjenner at flere inntektsstrømmer må på plass for å
finansiere kvalitetsjournalistikk.

Gravemaskinen skal bidra til økt inntjening ved å legge tilrette for
at nettaviser og andre medier kan levere nye kommersielle tjenester
med utgangspunkt i sitt eget innhold.

- Det er lett å ta betalt for noe som er gratis hvis man tilbyr
merverdi, og ikke er for grådig. Vi skal tilby Gravemaskinen som en
plattform til mediene slik at pressen tjener nok penger til å satse på
skikkelig kvalitetsjournalistikk, sier Brenna.

Ved å strukturere opp innholdet kan det tilbys i flere varianter som
kan brukes i betalingstjenester selv om innholdet i seg selv er gratis
tilgjengelig. I Gravemaskinen har vi utviklet et
programmeringsgrensesnitt som vil tilbys mediene som ønsker å lage
slike tilleggstjenester på web eller i andre digitale enheter.

Et eget rammeverk for iPhone og iPad er også under utvikling. Det vil
bli presentert før sommeren.

De som ønsker å teste Gravemaskinen denne helgen kan gå til
gravemaskinen.no. Innlogging skjer via Twitter-autentisering, så
brukere må ha en Twitter-konto. De som ikke har det får tilgang til en
litt begrenset utgave.

- Gravemaskinen vil bli lansert som en nettbasert abonnementstjeneste
med restriksjoner på hvem som får tilgang. Dette er et prosjekt får å
hjelpe pressen, og vi ønsker derfor at flest mulig får tilgang til
funksjonaliteten gjennom medienes egne nettsteder og applikasjoner,
sier Brenna.

Sitatsjekk for iPhone som ble lansert i januar, er den første
tjenesten som bruker Gravemaskinen som plattform. Den er ment som det
første av flere eksempler på hva slags muligheter som åpner seg med
Gravemaskinen, og den legger grunnlaget for mer avansert
funksjonalitet som nettavisene kan tilby sine lesere i egne tjenester
og applikasjoner.

Gravemaskinen utvikles av Anders Brenna i samarbeid med
Trondheimsselskapet Atbrox. Systemet utvikles i nettskyen til Amazon,
med tidligere Google-utvikler Amund Tveit i spissen. Han var blant
annet ansvarlig for Google’s nordiske utgaver av Google News, og har
jobbet med en rekke av Google’s nettbaserte prosjekter. Nå jobber han
med Gravemaskinen for å hjelpe norsk presse.

Vedlagt er et skjermbilde fra en funksjon i Gravemaskinen som viser
hvilke journalister som har skrevet mest om “pressestøtte” de siste
ukene.

Ta kontakt på 900 77 860 for mer informasjon om Gravemaskinen og/eller
Sitatsjekk.

God helg!

Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://twitter.com/abrenna
http://blogg.abrenna.com
http://sitatsjekk.no

Som dere ser er den alt for lang og omfattende til å være en god pressemelding i seg selv, men den inneholder viktig informasjon om Gravemaskinen som journalister og redaktører trenger å ha i bakhodet når de senere bestemmer seg for å prøve den.

Brukseksempler:

• Sitatsjekk hva kilde tidligere har uttalt
• Sitatsjekk hvem som har uttalt seg om et tema
• Sjekk om politikerne snur kappen etter vinden når de uttaler seg, og se om de holder løftene de ga under valgkampen
• Sjekk hva politikere i et parti parti har uttalt om et tema
• Søk på tema, og se hvem som har sagt hva om f.eks. «datalagringsdirektivet», «biodiesel», «boligpriser», «renta», og «oljeutvinning».
• Hva sa topplederen om fremtidsutsiktene på forrige kvartalspresentasjon?
• Hva sa sjeføkonomene om renta?>
• Hva sier meglere om boligprisene?
• Hvem har sagt «bunnen er nådd»?
• Sier fotballspillere fortsatt «ballen er rund»?
• Hvem sier alltid «jeg er sjokkert»?
• Hvem sier hva om pressestøtten?
• Søk etter ord og uttrykk som er brukt i et sitat
• Søk etter ord og uttrykk som er brukt i tittel
• Søk etter ord og uttrykk brukt hvor som helst i artikkelen
• Sjekk hvilke kilder forskjellige medier bruker på forskjellige tema
• Sjekk hvilke kilder en journalist bruker mest
• Sjekk hvilken journalist eller nettavis som skriver mest om et tema
• Sjekk hvor ofte ord og uttrykk er brukt i tittel
• Sjekk hvor ofte ord og uttrykk er brukt i artikler
• Sitatsjekk hvilke saker og sitater som stammer fra pressemeldinger
• Søk etter artikler med enkildejournalistikk
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver flest artikler
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver lengst artikler
• Trekk ut rapporter over hvem som skriver flest notiser
• Trekk ut rapporter over hvem som siterer flest kilder
• Trekk ut rapporter over lesbarhet (Vha LIKS-formelen)
• Sammenlign redaksjoners produktivitet og kvalitet
• Sjekk hvor ofte en publikasjon siteres i andre medier

Gå til gravemaskinen.no og prøv selv.

Prosjektet er i en tidlig fase, og selv om vi har brukt det til å lansere Sitatsjekk for iPhone og Android, samt at vi nærmer oss en åpen beta, er det mye arbeid som gjenstår. Dette tar tid, og tid koster penger.

Det var derfor svært gledelig å få innvilget et stipend fra Fagpressen på 50.000 kroner for å videreutvikle Gravemaskinen. På et så tidlig tidspunkt gir slike beløp store utslag.

Systemet utvikles som en nettbasert tjeneste i nettskyen med utgangspunkt i algoritmer og redaksjonelt relevant innhold. Gravemaskinen kan beskrives som en “WolframAlpha for journalistikk” for de som vet hva det er, og for andre kan det beskrives som en nyhetsorientert søkemotor som presenterer resultatene i faktaorienterte tabeller og grafer.

Gravemaskinen skal bidra til en bedre norsk presse gjennom tre satsingsområder:

• Verktøy for gravejournalistikk
• Journalistisk analyse
• Plattform for nye tjenester

Førstnevnte er primærfunksjonen. Det går ut på å la algoritmer analysere redaksjonelt relevant datamateriale for å finne det vi kaller redaksjonelle leads. I første omgang har vi lagt inn støtte for nettaviser og pressemeldinger, men etterhvert vil vi også legge inn årsrapporter, domsavsigelser, offentlige utredninger og andre relevante informasjonskilder.

Journalistisk analyse kan ses på som et verktøy for redaksjonelt bokettersyn. Det skal kunne brukes av redaksjonene til å evaluere sine egne prestasjoner, samt til å dokumentere hvilke redaksjoner som gjør vesentlig kvalitetsjournalistikk – og hvilke som ikke bidrar til pressens samfunnsoppdrag.

Det er forøvrig denne analysebiten stipendet skal brukes på. Ved å indeksere og analysere nettavisene til Fagpressens medlemmer, og sammenligne de med resten av presse-Norge, skal undertegnede lage en rapport som viser hva fagpressen faktisk bidrar med.

I tillegg til selve rapporten, vil arbeidet også legge grunnlaget for tjenester som medlemsredaksjonene skal kunne tjene penger på gjennom den redaksjonelle plattformen.

Ved å “rafinere innholdet” til pressen, og la de lansere nye kommersielle tjenester med utgangspunkt i sitt eget foredlet redaksjonelt innhold, satser vi på å bidra til en mer robust medieøkonomi på nettet.

Støtten fra Fagpressen er ikke stor nok til å finansiere meg og mine to partnere, men det gir oss litt handlingsrom. Parallelt med arbeidet som direkte berører Fagpressens medlemmer, gjør vi mye utvikling på egen kappe. Noe av det skaper små inntektsstrømmer allerede nå, men mye av det har et lengre perspektiv.

Vi er derfor avhengig av flere inntektskilder, og jeg kan derfor her og nå røpe at et personlig webabonnement til en begrenset målgruppe er på gang. Det kommer også et par andre løsninger, men de skal jeg vente litt med å si så mye om.

Følg med her, på sitatsjekk.no og/eller følg med på Gravemaskinen’s Twitter-konto for å holde deg oppdatert på utviklingen.

Tilslutt må jeg bare si det nok en gang: Tusen takk til Fagpressen for stipendet! Det vil bli vel anvendt, og forhåpentligvis klarer vi å gi mer tilbake når arbeidet er gjort og rapporten er lagt frem.

Presentasjonen inneholdt også to korte videosnutter som viser hvordan fingersveip fungerer på iPad. De ble dessverre konvertert til vanlige bilder på SlideShare.

For de som ikke har fått det med seg, er Gravemaskinen et redaksjonelt nettbasert IT-system som skal gi mer og bedre journalistikk. Systemet utvikles sammen med Atbrox AS i Trondheim, og alt ligger på servere i nettskyen til Amazon.

Systemet skal bidra til bedre journalistikk gjennom tre hovedområder:

• Redaksjonelt verktøy for gravejournalistikk
• Journalistisk analyseverktøy
• Plattform for redaksjonelle tjenester

Som eksempel på analyse, har jeg gjort et søk for å hente ut informasjon om de siste 100 artiklene jeg har skrevet for Kampanje, Teknisk Ukeblad og digi.no. De er lagt ut i et regneark på Google Spreadsheets, og slik ser det ut i Gravemaskinen:

Listen inkluderer ikke alle blogginnlegg eller alt jeg har skrevet på diverse nettforum.

Tanken med å legge resultatene ut i et regneark, er at det gjør det lettere å trekke ut interessant statistikk om f.eks. gjennomsnittslengde o.l.

Spørsmålet er en henvisning til filmen og tegneserien Watchmen, der maskerte “superhelter” som bekjemper kriminalitet har tippet over og gått berserk (som igjen har lånt spørsmålet fra grekerne).

Den andre setningen er en henvisning til PST’s Twitter-konto med en bemerkning om at det ikke er så lurt å sende e-post med personsensitive opplysninger til politiets overvåkningstjeneste. Den ble fulgt opp med en egen dedikert Twitter-melding til PSTNorge onsdag, slik at de skulle få tid til å rette sikkerhetstabben sin.

Sammenhengen ble nok ikke tydelig før på torsdag, da jeg fikk følgende analyse publisert i min Kampanje-spalte:

I analysen tar jeg for meg hvordan PST håndterer e-post på en særdeles kritikkverdig måte. Kortversjonen er at inngående e-post mellomlagres ukryptert på servere i USA hvis PST’s primære (og eneste) e-postserver går ned.

Bakgrunnen for min analyse er PST’s skremselspropaganda sist mandag, der de med stor overdrivelse avslører sin manglende kunnskap om Datalagringsdirektivet. Det ble toppsak rundt om i medie-Norge, og det var propagandaen jeg våknet til på radioen.

PST leverte også en høringsuttalelse som dokumenterer deres manglende kunnskaper om både internett og Datalagringsdirektivet. Som jeg skriver i min egen høringsuttalelse, er jeg tilhenger av å gi politiet og tilsvarende etater verktøyene de trenger, men jeg er en motstander av “lat som om du gjør noe”-tiltak.

Det er Datalagringsdirektivet et av mange skremmende eksempler på, men det er også et direktiv som vil ødelegge ditt og mitt personvern. Jeg har holdt igjen på mine skriverier i forhold til hvordan, men jeg kan si her og nå at ALLE har noe å frykte hvis det innføres. Jeg vet hvordan, men jeg ønsker verken å fortelle hvordan – eller noensinne demonstrere det.

Vi trenger PST, og vi trenger et kompetent politi på nettet. Deres skremselspropaganda om Datalagringsdirektivet avslører dessverre at vi ikke har det politiet Norge trenger. Vi har isteden et overvåkningspoliti som bare later som om de vet hva de driver med. Det gjør meg trist, men også engasjert.

So… who watches the watchmen?

I do.

You do.

We all do.

That’s democracy in action.