Anders Brenna

OOXML-prosessen er et strålende eksempel på hvor verdifulle nettdebatter kan være, når de ikke er forhåndssensurert.

Etter en særdeles hektisk arbeidsdag, og helg der jeg kontinuerlig har måtte fulgt tett med på OOXML-debatten på vårt forum gjennom hele helgen, tok jeg meg tid til en høneblund på sofaen etter jobb og minstemanns fotballtrening i dag.

Den varte ikke så lenge. Jeg ble ringt opp, og fikk høre at Steve Pepper, formannen i den norske komiteen var i ferd med å sende en formell protest til ISO. Da var det bare å boote opp den bærbare i full fart, og skrive en sak.

Her er forøvrig innholdet i protesten som ble sendt:

Formal protest regarding the Norwegian vote on ISO/IEC DIS 29500

I am writing to you in my capacity as Chairman (of 13 years standing) of the Norwegian
mirror committee to ISO/IEC JTC 1/SC 34. I wish to inform you of serious irregularities
in connection with the Norwegian vote on ISO/IEC DIS 29500 (Office Open XML) and
to lodge a formal protest.

You will have been notified that Norway voted to approve OOXML in this ballot. This
decision does not reflect the view of the vast majority of the Norwegian committee, 80%
of which was against changing Norway’s vote from No with comments to Yes.

Because of this irregularity, a call has been made for an investigation by the Norwegian
Ministry of Trade and Industry with a view to changing the vote.

I hereby request that the Norwegian decision be suspended pending the results of this
investigation.

Yours sincerely,
Steve Pepper
Chairman, SN/K185 (ISO/IEC JTC 1/SC 34 mirror committee)
(sign.)

Det som gjør dette så viktig, er at den internasjonale stemmeopptellingen i ISO er så jevn at Norges stemme kan avgjøre hvorvidt Microsofts format blir godkjent eller ikke.

I skrivende stund så raser debatten videre på digi.no, og blant de mange deltagerne er flere medlemmer av komiteen. Blant annet har Steve Pepper og Shahzad Rana begge kommentert flittig, og fortløpende.

Fra et medieståsted synes jeg dette er utrolig spennende. Her formes nyhetene av deltagerne på vårt debattforum, og på representantenes egne blogger!

Jeg har forsøkt å legge tilrette for en god diskusjon rundt debatten, og har måtte gjort noen redaksjonelle valg i forhold til hva jeg har akseptert og ikke akseptert av debattinnlegg. Dessuten har jeg også publisert blogginnlegg på våre sider, og oppfordret leserne til å lenke til relevante norske blogginnlegg.

I tillegg har jeg og mine kolleger selvsagt også bedrevet klassisk journalistikk, der vi har ringt rundt til diverse aktører. Det har resultert i noen artikler, og det blir selvsagt flere i dagene som kommer.

For meg fremstår sakene om OOXML-prosessen og de mange og omfattende tilhørende debattene, som et tilnærmet perfekt eksempel på nettmediets fortreffelige interaktive egenskaper. Og til alle mediedinosaurer som fortsatt står på barrikadene for forhåndssensurert nettdebatt, har jeg bare en ting å si: Hold dere i deres egen steinalder!

OOXML-prosessen pågår for fullt, og siden jeg har mer enn nok av andre saker som jeg må rapportere paralellt, så må jeg vente litt før jeg skriver en litt omfattende rapport om erfaringene med nettdebatten rundt OOXML-prosessen.

Jeg kan imidlertid si allerede nå, at jeg gleder meg til å skrive den.

Her er forøvrig den siste saken på digi.no: Formell protest mot Norges ja til OOXML. Jeg har også tatt meg friheten til å skrive om saken på engelsk. Den ble forøvrig submitted til digg.com. Resultatet ble hele 1 leser (Jeg eksperimenterer litt med dette og endel andre mediarelaterte løsninger, og skal skrive ett lite innlegg om erfaringene på et litt senere tidspunkt)

Etter en lang kamp og et møte som strakk seg langt på overtid, så skar Standard Norge gjennom og bestemte at Norge skal stemme ja til at Microsofts OOXML-format skal godkjennes som åpen ISO-standard.

Norge bestemmer ikke dette alene, men signaler fra andre land tyder på at de får nok ja-stemmer til at den går gjennom.

Jeg begynte på jobb 06:05 i morges, og har hatt en litt lang og stresset dag. Etter å ha kommet hjem har jeg sittet og fulgt med på hva besluttningen ble, slik at jeg skulle være klar til å skrive en sak om dette emnet.

17:53 kom pressemeldingen. 4 timer og 53 minutter på overtid. “Pressemelding: Norge sier ja til dokumentformatet OOXML” var tittelen. Det var nok til å skrive en sak, men denne gangen gjorde jeg det litt annerledes enn tidligere.

Jeg skrev en twittermelding først: “ Norge sier ja til OOXML, pressemelding kom 17:52″ (bommet med et minutt). Deretter skrev jeg inn saken, og publiserte den med en tekst om at den ble oppdatert fortløpende.

Så gjaldt det å skrive for harde livet. I denne nettbaserte verdenen er det litt gøy å være tidlig ute. Jeg oppdaterte fortløpende, og så fort informasjonen fra pressemeldingen var prosesert, var det på tide med å fylle på med ekstrainformasjon. Mye av det kom fra tidligere saker, og jeg la da også inn lenker til mange av de tidligere sakene.

Underveis la jeg ut oppdaterte twittermeldinger med lenker. Nå er jeg spent på om dette fenomenet av en miniteknologi har blitt såpass stort at det gir utslag for vår trafikk til saken. Det er nok tvilsomt, men morro er det.

Jeg har bare holdt på med twitter i omtrent en uke, men jeg må innrømme at jeg har blitt hektet. Her er forøvrig hva jeg skrev om den rett etter å ha kommet i gang.

Ca 18:30 var jeg ferdig med saken.Den kom litt sent for å bli mye lest, men dette er et tema som opptar mange så det var verdt å bruke litt av fritiden på fredag ettermiddag for å skrive den ut. Dessuten var det en artig erfaring å bruke twitter i en nyhetssammenheng. Det frister til mer.

Her kan du gå inn på min twitter-profil for å følge den.

I morgen, fredag, fra 10:00 til 13:00 skal Standard Norge avgjøre om Norge skal si ja eller nei til å godkjenne Microsofts Office Open XML-format som en åpen ISO-standard.

Dette er en sak vi har skrevet ganske mye om. Så mye at det nesten er håpløst å legge inn lenker tilbake til alle tidligere saker vi har hatt. Den kanskje viktigste, var da vi skrev om de 37 likelydende brevene som Microsoft hadde fått diverse partnere og kunder til å sende inn.

Den gikk rundt i alle medier, men fordi vi “bare” er en nettavis, presterte de store mediene å heller sitere en papiravis (som siterte oss) på saken. Microsoft har fått mye kritikk for dette, og anklagene om uheldig påvirkning har til tider vært kraftige. Senere publiserte vi følgebrevet som Microsoft sendte ut for å oppfordre partnerne til å sende inn støtteerklæringen, for å få frem hvordan Microsoft faktisk ordla seg i sin oppfordring.

OOXML-striden er vanskelig for IKT-bransjen. Det er sterke synspunkter på begge sider, og selv ikke interesseorganisasjonen IKT-Norge, som normalt er alt annet enn redd for å uttale seg, valgte å ikke være verken for eller i mot.

For oss i digi-redaksjonen er OOXML en god sak. Den engasjerer våre lesere, og det er et viktig spørsmål som skal avgjøres. Vi har fulgt saken tett, men det er ikke vår oppgave å ha en mening om den. Vi skal dekke saken så godt som mulig, og presentere både argumenter som er for og argumenter mot. Så får det bli opp til leserne å selv avgjøre hva de mener.

Dette ble ekstra viktig i dag. Vi fikk et åpent brev til Standard Norge fra en rekke av motstandardene. Det var det selvsagt viktig å skrive noe om, og det resulterte i artikkelen: Krever at Standard Norge sier nei til OOXML.

Å la en slik sak stå alene dagen før avgjørelsen ville ikke vært riktig, så vi lagde også en sak som oppsummerte de viktigste argumentene fra tilhengerne av å godkjenne OOXML som ISO-standard: Mener Norge må si ja til OOXML.

Normalt flyter artiklene fortløpende nedover forsiden etterhvert som nye saker blir publisert. Det kan gi stort utslag for hvilken sak som blir mest lest, og vi valgte derfor å feste disse to sakene ved siden av hverandre, slik at de begge lå like høyt oppe.

Journalistisk objektivitet er en myte (som sikkert bare vi journalister selv tror på). Etter å ha fulgt saken ganske tett over lang tid, har jeg selvsagt gjort meg opp en mening. Den velger jeg imidlertid å holde privat, og jeg nøyer meg med å konstatere at jeg har hørt gode argumenter både for og i mot.

Så er det bare å håpe at jeg og resten av redaksjonen i digi har klart å få frem begge sider av saken på en god måte, slik at alle selv kan gjøre opp sin egen selvstendige mening ut fra alle opplysningene som foreligger.

Vi får uansett en ny spennende sak i morgen, når besluttningen foreligger.

I går skrev jeg en artikkel om nettlesere og la frem statistikk fra digi.no og ITavisen. Samtidig så oppfordret jeg andre til å legge frem statistikk fra sine nettsteder. Det var det flere som gjorde, og i dag kom det statistikk fra en av Norges mest besøkte nettsteder.

Erlend Schei i finn.no la inn tall hentet ut fra cirka 20 millioner sidevisninger i på rubrikknettstedet i mars i år. De viser at en overveldende stor andel av brukerne allerede har oppgradert til IE7:

E 7.x 52.1%
IE 6.x 30.9%
Firefox 2.x 10.5%
Opera 9.x 3.0%
Safari 3.x 1.6%

Finn.no er Norges femte mest besøkte nettside, ifølge offisielle tall fra TNS-Gallup. I den relativte svake påskeuken, var hele 1,1 millioner unike besøkende innom for å se etter ny jobb, bil, hus, båt, reise eller andre ting. Det er imponerende tall for et nettsted som tar betalt av andre som vil ha innholdet sitt plassert der.

Jeg er i det hele tatt svært imponert over finn.no. I fjor gjorde jeg et omfattende intervju med selskapets finans- og forretningsdirektør, Frode Nordseth. Det var utrolig lærerikt og interessant for meg, og etter tilbakemeldingene å dømme var det mange lesere som følte det samme.

Når de deler sin statistikk i debattforumet på digi.no, så synes jeg det er ganske kult. Statistikk er alfa og omega for nettbaserte tjenester og publikasjoner, og mye av det hemmeligholdes av konkurransehensyn. Det er viktig å ikke gi konkurrentene detaljerte innsikt i hva som fungerer bra og hva som ikke gjør det.

Samtidig så er det mye statistikk som ikke er konkurransesensitivt, men som likevel kan være interessant for andre. Hva slags nettlesere som benyttes er et eksempel på det, og da er det artig å se tallene fra flest mulige nettsteder.

I dag skrev jeg en artikkel om nettlesere på digi.no. I tillegg til å skrive litt om konkurransestatusen, så la jeg frem besøks-statistikk fra både digi.no og ITavisen.

Her er de mest brukte nettleserne blant digi’s lesere:

• IE 7.x: 36.3%
• Firefox 2.x: 28.4%
• Opera 9.x: 13.5%
• IE 6.x: 12.9%
• Firefox 3.x: 3.0%
• Safari 3.x: 3.0%

Tilsvarende ser tallene slik ut for ITavisen:

• Firefox 2.x: 33.6%
• IE 7.x: 31.0%
• Opera 9.x: 14.2%
• IE 6.x: 10.7%
• Safari 3.x: 4.2%
• Firefox 3.x: 3.2%

Ingen av disse to nettstedene kan sies å ha et representativt utvalg av norske websurfere, og jeg oppfordret derfor våre lesere til å komme med tall fra sine nettsteder. Da kom det raskt ett innlegg fra Roar. Han har samlet tall fra 1.200 norske nettsteder i september i 2007:

1. IE 6.0 - 47,38%
2. IE 7.0 - 29,38&
3. Firefox 2.0 - 10,89%
4. Opera 9.23 - 1,28%
5. Firefox 1 - 0,56%

Internet Explorer 6 dominerer fortsatt blant befolkningen, selv om IT-interesserte lesere enten har oppgradert eller byttet nettleser. Det kan by på store problemer for webutviklere i tiden fremover. Så store, at noen har dratt i gang en kampane for å gjøre noe med det: Save the developers

De oppfordrer alle besøkende til å enten oppgradere til IE7, eller bytte til Opera, Safari eller Firefox.

Så får vi se om det hjelper. Hvis vi deler statistikk med hverandre om en måned eller to.

Avisen er død som nyhetsformidler, men bladmagasinene klarer seg relativt godt i kampen mot internettmedier. For eksempel sliter fotoreportasjone på nettet, men nå tror jeg vi ser en endring her også.

På fredag kjørte vi i digi.no noe som er litt nytt for oss. Vi lagde en fotoreportasje fra en av serverhallene til EDB og det ble en umåtelig populær artikkel. Artikkelen fikk navnet “I denne kjelleren ligger pengene dine“. Jeg tror ikke vi har hatt noen artikler som har blitt så mye lest som den noengang, selv om jeg ikke tok et altfor dypt dykk inn i statistikken vår.

I utgangspunktet er det flere problemer relatert til fotoreportasjer på nett. Noen av dem er løsbare på kort sikt, mens andre ikke lar seg rette fullt så fort.

Et problem ligger på den kommersielle siden. Nettmedier måles hovedsaklig på to ting: antall unike lesere og antall sidevisninger. Førstnevnte er uten tvil viktigst, men antall sidevisninger gir også utslag når man skal ut og selge annonser. Det må man jo, for det er tilnærmet umulig å få leserne til å betale for innholdet. Mange nettsteder, med Nettavisen og Dagbladet i spissen legger derfor ofte ut bildeserier fra nye spill og filmer. Det kan være interessant, men i mine øyne blir det en kjedelig form for artikkel.

Løsningen ligger ikke i å legge alle bildene i en artikkel. Da blir den veldig lang og det tar sin tid å laste den inn. Ikke blir den særlig leservennlig heller og på toppen av de gir den like lite utslag på den kommersielle statistikken som en to paragrafs mini-sak som noen har brukt to minutter på å lage.

Vi pleier ikke å kjøre fotoserier på digi.no. Så vidt jeg kan huske har vi bare gjort det en gang før, når vi var tidlig ute med å kunne vise frem bilder fra Microsofts kommende operativsystem Windows Vista. Det ble en populær sak, men det var lite innhold utover en innledende artikkel og så en rekke bilder etterpå.

Når vi nå kjørte vår billedserie fra EDBs serveranlegg, så gjorde vi det litt annerledes. Vi hadde en innledende artikkel og så 13 bilder. Under hvert bilde var det en forklarende tekst og en fortsettelse av denne omvisningsturen med sitater og små kommentarer. I mine , ikke akkurat objektive, øyne fikk dette saken til å fungere svært godt. Det ble mer interessant å bla til det nye bildet og man fikk på en måte noe mer.

NA24.no på sin side, har denne helgen valgt ut en sak i det mer tradisjonelle fotoalbumformatet. De har en reportasje fra trykkingen av de norske pengesedlene.

I utgangspunktet burde det vært en kjempeinteresant sak å lese. Den innledende artikkelen var også god, men så gjorde de som så mange andre når de bare nøyde seg med å si at “her kan du se noen flere bilder”. Det blir liksom ikke det samme. Tenk om de isteden hadde integrert bildene med saken. Da hadde det blitt en mer naturlig flyt og det hadde ikke bært så preg av å være en “klikksak”, der det bare fremsto som at bildene var lagt med av rent kommersielle grunner.

Erfaringene fra vår billederie har gitt meg en litt mer positiv tro på at internettinnhold også kan begynne å konkurrere mot bladene, selv om det fortsatt er endel hindre før folk tar med seg internettforbindelsen på stranda og hytte for å lese på en maskin det samme måte som de leser bladene sine i en kosekrok.

Kanskje kommer det aldri dit heller, men fotoreportasjer fungerer faktisk også som innhold på nettbaserte magasiner.