Category Archives: IT

Kan du stave IT?

I så fall ligger du et hestehode foran.

Det er skremmende at vi i 2012 fortsatt har folk i ledende stillinger som nærmest skryter av at de ikke er “så god på sånn derre data”.

Jeg sier ikke at alle må kunne programmering eller vite hvordan man feilsøker nettverksproblemer på jobben, men uten en grunnleggende forståelse av hvordan datasystemer fungerer er man rett og slett ikke kompetent nok til å jobbe som leder. IT er ikke noe man “bare bestiller”.

IT-prosjekter har en lei tendens til å gå til helvete. Hvis man ikke vet bedre, er man ikke i stand til å forstå hvorfor. Da skylder man på leverandøren, klager over manglende kompetanse hos sine ansatte og lærer absolutt ingen ting. Sannheten er at hvis leverandøren gjør en dårlig jobb, så er det lederen som valgte leverandøren som ikke har gjort jobben sin.

Vi ser utallige eksempler på dette i alt fra mindre IT-innkjøp i mediebransjen til store nasjonale IT-satsinger i politikken. De fleste beslutninger tas på magefølelsen, og faktaopplysninger er egentlig ikke noe mer enn en slags sjekkliste med punkter som skal understøtte beslutningen slik at den tas med en skikkelig godfølelse.

Når disse sjekklistene lages av folk uten grunnleggende forståelse av hvordan IT-systemer fungerer, så ender man opp med en sjekkliste som like gjerne kunne vært skrevet av en poet.

Som leder må man forstå nok til å skjønne hvem som vet hva de prater om. Hvis ikke lar man seg lure av selgere med fin dress, men med lite i toppen. De svarer gjerne “ja” på et hvert spørsmål som kunden måtte ha. De er som regel gode på en ting, og det er å fortelle deg det du vil høre.

At noe er mulig, er langt fra ensbetydende med at det er lurt. IT er komplisert, og de som vet hva de driver med gjør alt de kan for å holde ting så enkelt som mulig.

Lederen trenger ikke å være den smarteste personen i rommet, men lederen må være smart nok til å skjønne hvem som er det. De som kan stave IT vet at det som regel er den irriterende personen som alltid svarer “ja, men…”.

Dessverre foretrekker de fleste å høre på personen som sier “ikke noe problem”, og det er der problemene starter.

(Tidligere publisert i papirutgaven av Kampanje.)

Metoderapport til SKUP

Gravemaskinens første graveprosjekt ble gjennomført i fjor høst, og bidraget var en av 66 som konkurrerte om SKUP-prisen.

Vi nådde ikke opp i år, men det tar vi ikke så tungt. Gravemaskinen er et langsiktig prosjekt, og for oss var det viktigste å komme med et bidrag slik at vi signaliserer hva slags ambisjoner vi har med dette redaksjonelle verktøyet.

Nå har SKUP lagt ut alle metoderapportene for både vinnerne og resten av bidragene, og de finner du her på SKUP’s hjemmeside.

For de som er spesifikt interessert i Gravemaskinens bidrag, publiserer jeg det i sin helhet her:

SKUP Metoderapport

 

1. Journalist

Anders Brenna

2. Prosjektnavn

Gravemaskinen.no: Kulturdepartementet somler med journalføringen

3. Publiseringer

Kulturdepartementet somler med journalføringen
http://blogg.abrenna.com/kulturdepartementet-somler-med-journalf%C3%B8ringen/
12. oktober 2010

4. Redaksjon

blogg.abrenna.com

v/Anders Brenna
Solhaugveien 77
1337 Sandvika
Mobil: 90077860
abrenna@gmail.com
twitter.com/abrenna
blogg.abrenna.com

Gravemaskinen AS

PB 227
1300 Sandvika
abrenna@gravemaskinen.no
gravemaskinen.no

5. Kontaktinfo

Anders Brenna
Solhaugveien 77
1337 Sandvika
Mobil: 90077860
abrenna@gmail.com

6. Arbeidet

A: Slik startet det

Ulovlig fildeling på nettet er et stort problem for innholdsbransjene (musikk, film, programvare etc) og de ønsker derfor både en strengere lovgivning og tilgang til flere virkemidler for å få bukt med problemet.

Mange av disse tiltakene kan imidlertid enkelt misbrukes dersom de blir implementert som en del av norsk lovgivning, og det finnes mange internasjonale eksempler på at dette ikke bare er en teoretisk problemstilling.Meningene er derfor sterke, og partene står steilt mot hverandre i samfunnsdebatten rundt hva som kan og bør gjøres.

Fredag 8. oktober 2010 sendte borgerrettsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) ut en pressemelding der de vedla et notat sendt fra “Dele – ikke stjele”-kampanjen til Kulturdepartementet. De beskrev det som et “Hemmelig retthaversk notat” som vil “amputere person- og rettsvernet”.

Bransjenyhetsnettstedende Computerworld og digi.no fulgte opp med pressedekning. De intervjuet notatets avsendere – som nektet for at det var forsøkt hemmeligholdt på noe som helst vis.Undertegnede bestemte seg for å sjekke om notatet var tilgjengelig på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP.no).

Det var det ikke, men etter å ha søkt forgjeves på flere forskjellige relevante nøkkelord ble det etterhvert klart Kulturdepartementets journal ikke var særlig oppdatert. Det var på det tidspunktet ingen dokumenter som var nyere enn en måned gamle.Noen stikkprøver på journalene til andre departement viste at enkelte departement hadde relativt ferske oppdateringer av sine journalføringer, mens andre var tregere. Det var imidlertid ingen av de andre departementene som var så dårlig oppdatert som Kulturdepartementets journalføringer.

Konklusjonen ble derfor at “Dele ikke stjele”-kampanjen ikke hadde hemmeligholdt notatet, og at det var den trege journalføringen som forårsaket et unødvendig ekstra konfliktnivå i en allerede betent samfunnsdebatt.Utover å informere om dette på Twitter og gjennom ytterligere nettdebatt ble det ikke laget noen redaksjonell sak om selve hemmeligholdet.

B: Den sentrale problemstillingen

Den interessante redaksjonelle problemstillingen lå i å sjekke hvorvidt treg journalføring var et systematisk problem eller en tilfeldighet, samt om det var store forskjeller mellom hvordan departementene håndterte journalføringen.

Hver journalføring har lagt ut informasjon om virksomhet, sak, dokumenttittel, saksnummer, dokumentnummer, dokumenttype, avsender, dokumentdato, journaldato, publiseringsdato, unntaksgrunnlag og kontaktpunkt med telefonnummer og e-post. Denne informasjonen er publisert som en webside, og den er ikke tilgjengeliggjort i et regenark eller i noen form for maskinlesbart dataformat. Det betyr at man må besøke hver eneste side, klippe ut hvert enkelt informasjonsfelt og legge det inn i et regneark. Ettersom det legges ut mange tusen journalføringer på OEP.no ville det vært en uoverkommerlig jobb å gjøre arbeidet manuelt.

C: Dokumentasjon av systematisk journalsommel

Resultatet av det redaksjonelle gravearbeidet ble en oversikt som avslørte at Kulturdepartementet i snitt brukte 28,3 dager på å offentliggjøre sin journalførte kommunikasjon. Det var nesten 3 ganger så lang tid som departementenes snitt på 9,2 og markant mye lengre enn Miljøverndepartementets snitt på 3,5 dager.Flere skal tidligere ha påpekt at det somles med journalføringen i diverse departementer, men det redaksjonelle arbeidet som ble gjort i dette graveprosjektet ga ubestridelig dokumentasjon på departementenes sviktende journalføringspraksis.

Med faktagrunnlaget fra blogginnlegget fikk Presseforbundet endelig ubestridte fakta som Kulturdepartementet måtte forholde seg til. Dette ble da også fulgt opp i et radioinnslag på NRK Kulturnytt hvor undertegnede primært bidro med å forklare hvordan datagrunnlaget ble innhentet og analysert.Etter blogginnlegget og dette graveprosjektet har Kulturdepartementet skjerpet sin praksis. Stikkprøver viser at de ligger på rundt en ukes forsinkelse nå, og ytterligere dokumentasjon på dette vil foreligge i løpet av våren når datasystemet Gravemaskinen blir klar med kontinuerlig analyse av journalføringen i tilnærmet sanntid.

D: Gravemaskinen

Som nevnt ville det vært en uoverkommerlig oppgave å samle inn og strukturere informasjon om alle journalføringer manuelt. Det ville også vært for tidkrevende å lage et nytt dedikert dataprogram eller et automatisert script fra bunnen av, ettersom det er snakk om både en komplisert innsamlingsprosess og en ressurskrevende analyse.Graveprosjektet var imidlertid et perfekt pilotprosjekt for Gravemaskinen.no, et redaksjonelt IT-system som utvikles for journalister av undertegnede i samarbeid med tildligere ansatte i Google som har erfaring fra utvikling av avansert søketeknologi.

Gravemaskinen.no er en redaksjonell søkemotor som finner, identifiserer og strukturerer faktaopplysninger i store tekstmengder. Mens tradisjonelle søkemotorer som Google, Bing m.fl. viser de 10 mest relevante dokumentene som inneholder faktaopplysningene man leter etter, presenterer Gravemaskinen de mest relevante faktaopplysningene som finnes i disse dokumentene.

Gravemaskinen er delvis utviklet som en generell søkemotor for å kunne tilby basisinformasjon når journalister søker etter faktaopplysninger på tvers av datakilder, men er primært utviklet for å raskt kunne tilpasses journalistiske graveprosjekter i utvalgt kildemateriale. Dette innebærer blant annet å lage automatiserte journalistiske algoritmer som leter på samme måte som en journalist.En tradisjonell søkemotor bygger en indeks med alle ordene som finnes i tekster for så å la brukerne søke raskt gjennom alt etterpå. Slike søkemotorer vet ikke hva de leter etter, men legger i steden tilrette for brukerne som vet hva de søker etter.Journalister derimot, vet hva de ser etter når de manuelt leter etter informasjon i en tekst. I dette tilfellet ville en journalist lett etter alle journalføringer på OEP.no der journaldato og publiseringsdato er oppført for så å klippe ut informasjonen og legge den inn i et regneark.

Dette arbeidet ble i steden overlatt til Gravemaskinenmgjennom å raskt lage noen spesialiserte digitale “journalister” som hentet ut informasjonen og la den inn i et regneark. Totalt tok det noen få timer å konfigurere systemet, samt å hente ut informasjonen fra OEP.no.Deretter ble dataene manuelt analysert i et regneark. Det innebar stort sett enkle grep som å sortere datoene pr. departement, samt regne ut snitt og andre relevante statistiske beregninger.

Ettersom langt fra alle er komfortable med tabeller og regneark, og med tanke på at de er visuelt kjedelige, ble det eksperimentert med en rekke forskjellige grafer for å illustrere faktaopplysningene om journalføringen som ble dokumentert. Det inkluderte blant annet søylediagrammer, speedometerdiagrammer og såkalte radardiagrammer. Hvilke grafer som egnet seg best er fortsatt usikkert, men resultatet ble solid dokumentasjon presentert på en enkel visuell måte som er lett å forstå for alle som leser blogginnlegget.Ettersom dette var et pilotprosjekt med ny datateknologi ble det brukt mye tid på å gå gjennom deler av datasettet manuelt for å sjekke at ikke programvarefeil forårsaket feil i datagrunnlaget.

Det ble ikke utført intervjuer i forbindelse med dette graveprosjektet. Målet var å finne frem redaksjonelt interessante faktaopplysninger om departementenes journalføringspraksis ved hjelp av datastøttet journalistikk, og det lykkes.

7. Spesielle erfaringer

Hele prosjektet må i seg selv anses som en spesiell erfaring. Foruten det er det to momenter som undertegnede ønsker å trekke frem. Det første går på redaksjonell interesse for datastøttet journalistikk, og det andre går på Offentlig Elektronisk Postjournals tekniske praktisering av offentlige journaler.

Før blogginnlegget ble publisert ble flere redaksjoner tilbudt saken på frilansbasis, og etter publisering på bloggen ble det sendt ut tips til en rekke redaksjoner. Foruten Kristine Foss i Norsk Presseforbund – som fant blogginnlegget på eget initiativ og fulgte opp med eget innlegg på offentlighet.no – var det ingen interesse.OEP.no er laget for å bidra til meroffentlighet, men gjør det på en lite hensiktsmessig måte. Det burde ikke være nødvendig å måtte bygge et produkt som Gravemaskinen for i det hele tatt å kunne gjøre en systematisk analyse av OEP.no. Det ligger jo til og med i navnet at dette er en “offentlig” postjournal.

8. Sted & dato

Anders Brenna
Sandvika, 15. januar 2010

Her kan du laste metoderapporten ned som et PDF-dokument.

Jeg har landet en DC10

I helgen var jeg på FlightSim LAN 2011 for å sjekke ut Norges mest ihuga flysimulatorentusiaster i forbindelse med en frilansreportasje for Teknisk Ukeblad.

Det var et imponerende miljø, og jeg er særdeles imponert over hvor langt disse gutta har klart å ta hobbyen sin. Jeg sysler med min egen flysimulator, men jeg har langt igjen før jeg er på samme nivå.

Det er vanskelig å trekke frem en spesiell opplevelse av de mange jeg hadde, men jeg sysler med tanken om å skrive ut noen flere frilansartikler basert på både erfaringene jeg gjorde meg, samt notatene jeg har fra alle jeg intervjuet. På tross av 9 siterte kilder og 11 omtalte personer i min artikkel for Teknisk Ukeblad, er det mye mer som jeg tror kan være interessant for andre lesere.

Tiden strekker imidlertid ikke helt til akkurat nå, så jeg tror jeg i dag skal nøye meg med å legge ut et videoopptak som min copilot gjorde da jeg fikk prøve meg i entusiastenes egen DC10-simulator.

Opptaket er gjort under dårlige lysforhold med min iPhone, men den viser i hvert fall at jeg greide å lande.

Flysimulatoren fikk de gratis av Continental for mange år siden da selskapet faset DC10 ut til fordel for nyere fly. Det tok entusiastene 5 år før de klarte å starte den for første gang, og nå har de koblet den opp mot Flight Simulator 2004.

Slik ser den ut på utsiden:

Og slik ser den ut på innsiden:

Jeg forventer å bli trodd når jeg sier at det var dritkult å fly den!

Screencast med PFU tutorial

Sammen med Journalisten.no lanserte vi PFU-analyse for noen uker siden.

I den forbindelse skrev jeg en liten bruksanvisning, samt at jeg lagde en screencast for å vise og forklare hvordan analyseverktøyet kan brukes. Den ble opprinnelig publisert i Journalisten’s iPad-magasin, men jeg tenkte at den kan være interessant for flere.

Jeg publiserer den defor her også:

Untitled from Anders Brenna on Vimeo.

Den varer i litt over 10 minutter, og den inneholder det meste man trenger å vite. For de som er interesserte i våre andre tjenester som snart kommer, kan jeg også opplyse at grensesnittene vil ligne såpass at dette også gir en slags introduksjon til de.

Det er dere som får skylden

Politikerne som ivrer etter å implementere Datalagringsdirektivet som norsk lov vet ikke hva de gjør, og de vil ikke vite det. De nekter å høre på dere, og resten av telebransjens unisone advarsel, men tro ikke at dere får muligheten til å si “hva var det vi sa”.

Når Datalagringsdirektivet er implementert, og noen har misbrukt det eller data har kommet på avveie, er det dere som får skylden.

Kundene som blir utsatt for urettmessig overgrep, vil med rette være forbannet. De kommer ikke til å rette sin vrede mot politikerne som vedtok Datalagringsdirektivet, men vil gå rett i strupen på teleoperatøren sin.

Det samme vil pressen. De vil hamre løs på dere, og stille dere til ansvar for deres udugelighet. Hvis dere prøver å forklare at det var politikernes skyld, så vil de gå enda hardere til verks og anklage dere for ansvarsfraskrivelse.

Og politikerne? De vil ikke komme på banen og ta ansvar for sine vedtak. Tvert i mot. De vil helle bensin på bålet og høylytt kreve at dere skjerper dere!

For politikerne vedtok jo at dataene skulle være forsvarlig sikret, at tilgangen skulle håndteres med gode rutiner, at bare politiet skulle få tilgang og at dette kom til å gå så fint.

Dere er IKT-bransjen, og ekspertene som vet hva Datalagringsdirektivet faktisk dreier seg om. Dere vet hva som kan gå galt, og dere vet at noe kommer til å gå galt før eller siden. Når det skjer, er det best om minst mulig er lagret om det norske folk, slik at konsekvensene ikke blir større enn absolutt nødvendig.

Dette skjønner ikke politikerne, og de vil ikke skjønne det. De ber dere holde kjeft nå fordi de ikke vil høre på advarslene deres, men også fordi de vil sikre seg selv en plass i hylekoret når dere tabber dere ut.

For det er dere som er ansvarlige. Politikerne har bare vedtatt at alt er trygt, og hvis dere ikke greier å følge opp politikernes vedtak, er det dere som får svi.

Dere har sagt i fra, men det er ikke nok. Hvis dere vil unngå å sitte igjen med svarteper, må dere bli enda tydeligere med deres advarsler mot Datalagringsdirektivet.

(Tidligere publisert som kronikk i Mobile Business Magazine)