I dag satt jeg meg på flyet for å delta på Masters NM i svømming i Stavanger. Det begynner ikke før i morgen, men jeg tar dette som en langhelg og en slags ferie. Dessuten er vi flere som kommer hit i dag, så det blir en sosial tur.
Kampanje-analyser
For ikke å kaste bort hele dagen, benyttet jeg tiden på Gardemoen til å skrive en analyse til spalten min i Kampanje. Det ble den andre denne uken, ettersom den jeg skrev i helgen ikke ble publisert før i går.
I utgangspunktet skal jeg skrive en analyse i uken, men jeg har ligget litt bak skjemaet og det var deilig å ta den igjen. Det tar som tidligere nevnt ganske lang tid å skrive disse analysene, og denne er intet unntak selv om jeg i og for seg ble ferdig i løpet av noen timer på Gardemoen og Sola.
Datalagringsdirektivet
Måten Datalagringsdirektivet truer kildevernet er noe jeg har snakket om og tvitret om i lang tid, samt at jeg lenge har tenkt på hva jeg skal skrive om det i en analyse. Utfordringen er at jeg har blitt regelrett forbannet hver gang jeg har tenkt på det, og har derfor utsatt den ved flere anledninger.
I dag var imidlertid tiden inne igjen, og når jeg først skrev gikk det ganske fort.
Det startet forøvrig med noe helt annet. I går kveld brukte jeg 30-60 minutter på litt research rundt kildekonflikten til finansmannen Arne Fredly. Tanken var å gjøre litt forarbeid til funksjoner som Gravemaskinen skal få i fremtiden. Jeg fant mye interessant på den tiden, men ikke nok til en sak i seg selv, og ikke nok til å lage et malmønster for fremtidig funksjonalitet. Dermed lot jeg notatene ligge.
Noen av de fant veien inn i dagens analyse, men langt fra alt. Det er tross alt mye jeg ikke ønsker å avsløre om privatpersoner, og ei heller alle metodene – selv om de er både åpent tilgjengelige og lovlige. Min interesse dreier seg først og fremst om personvernsproblematikken, og pressens manglende kritiske spørsmål.
Det er mange andre som har engasjert seg i kampen mot Datalagringsdirektivet på en utmerket måte, og jeg nøyer meg med å bidra på de områdene der jeg ser de andre ikke har dekket. Denne gangen ble det pressevinklingen, og tidligere har det vært det tekniske aspektet.
Samfunnsoppdraget
Selv om jeg i praksis ble sparket ut av mediebransjen i november, og selv om jeg irriterer meg veldig over mye av journalistikken som gjøres, er jeg i et hat/elsk-forhold med pressen. Jeg mener samtidig at den har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen, og en av de viktigte grunnene til at jeg skriver spalten i Kampanje, er at jeg ønsker å påvirke bransjen til å gå i riktig retning.
Det betyr ikke at alle må være enig med meg, men at pressen gjør sitt samfunnsoppdrag. Det vil si at de stiller de rette spørsmålene i de rette sakene til de rette personene.
Dessverre skjer det i alt for liten grad i dag, og det må papirnostalgikerne ta ansvaret for. Pressen er fortsatt mest opptatt av å bevare papiravisene, og ikke fullt så interessert i å dekke det som faktisk påvirker og endrer samfunnet. Hvis ikke pressen snart våkner, vil det ødelegge for mediene uansett hvor mye de får i pressestøtte.
Det finnes mange positive elementer, og det er mange enkeltpersoner som gjør en faktisk journalistisk innsats, men helhetsbildet er dessverre ikke så bra.
(R)evolusjon
Jeg har valgt å ta et litt aggressivt standpunkt i denne debatten, men jeg ønsker egentlig ingen revolusjon. Jeg ønsker en evolusjon. Dersom pressen svikter vil den dø, og en ny presse vil reise seg fra asken.
Problemet er at det tar for lang tid, og det skjer for mye nå til at vi som samfunn kan vente 10-12 år på at det skjer. Det beste er om vi får pressen med oss over på internett.
Tiden begynner imidlertid å renne ut, og i løpet av året får vi svar på om vi må droppe plan A og gå for plan B. For de som ikke har lest det før, er dette alternativene:
- Plan A er å redde journalistikken og journalistene
- Plan B er å redde journalistikken fra journalistene
Foredrag
Tross min selvvalgte aggressive fremføring av argumentene, som noen forsøker å ignorere, er det stadig flere som begynner å lytte.
På flybussen inn til Stavanger sentrum ringte en student fra UiB som skulle gjøre videoinnslag om argumentene for og mot NJ’s forslag om nettlisens for å finansiere journalistikken. Norsk Journalistlag mener det er en god ide, mens jeg har slaktet forslaget i min analyse. Studentene ringte for å få forslag til person i Bergen de kunne intervjue etter å ha lest den analysen, og det fikk de.
Jeg har også blitt invitert til å holde et foredrag om kvalitetsjournalistikk på nettet i regi av Oppland Journalistlag neste torsdag. Det er ikke et stort arrangement, men jeg setter stor pris på at de ønsker innspill fra en mann som meg.
Dessuten har jeg og NJ samme mål selv om jeg som regel er uenig med de om virkemiddel. De vil ha mer kvalitetsjournalistikk, og det vil jeg også.
Den andre foredragsholderen er forøvrig Trygve Aas fra Dagens Næringsliv. Jeg ertet ham litt på e-post, og skrev at jeg skal fortelle hvordan fremtidens nettjournalistikk blir bedre enn journalistikken noen gang har vært. Han svarte med å skrive at han skulle fortelle hvorfor den er så elendig i dag.
Jeg lar ham leve i troen av at dette blir en “walk in the park”… 
Så får vi se om han leser mine analyser, eller om han stiller uforbredt. Jeg skal ihvertfall spørre ham om hvilke sakerfra papiravisene i fjor og i år som i hans øyne er de viktigste eksemplene på god utførelse av pressens samfunnsoppdrag.
