Category Archives: blogging

Nettmobbingens store fordel

Denne uken har vi fått en forsmak på hva som skjer når ungdommer har fått nok av hetsing og mobbing på nettet. Reportasjene fra ungdomsopprøret i Gøteborg er skremmende, og jeg vil tro at mange frykter tilsvarende her hjemme i Norge.

hetsemeldingene

Mobbing er, og har alltid vært, en fryktelig ting. Å bli hetset og utstøtt i barne- og ungdomsårene er noe som kan sette spor som varer livet ut. Om ikke konsekvensene var store nok i utgangspunktet, kan også internett og sosiale medier fremstå som en ekstra byrde som gjør det hele uutholdelig for de som rammes. Med noen tastetrykk, noen ord og kanskje også noen bilder blir gapestokken spredd som ild i tørt gress, og det er tilsynelatende lite mobbeofferet eller foreldre kan gjøre med det.

Jeg vil likevel argumentere for at nettmobbing er bedre enn vanlig mobbing. Ikke fordi det er noe positivt i seg selv, men fordi nettmobbing er den første formen for mobbing som virkelig gjør det mulig å gjøre noe med mobbingen.

6av10nettmobbing

Vanlig mobbing på skolen, i skolegården eller på veien til og fra skolen har nemlig et stort problem. Den er vanskelig å avsløre. Med mindre en lærer eller en annen voksen ser hva som skjer, er det vanskelig å avsløre mobbingen. Mobbeofferet har mye å tape på å “være en sladrehank”, og selv om det er riktig å si i fra er det vanskelig for lærere og andre voksne å vite hva som egentlig har skjedd. I de fleste tilfeller må læreren spørre barna, og så vurdere situasjonen ut fra det han eller hun for høre. Det skaper en enorm utfordring, for i en mobbesituasjon er det gjerne en som står mot mange, og da får gjerne læreren høre at det var mobbeofferet som startet. Det blir dermed vanskelig for læreren å slå fast at det faktisk dreier seg om mobbing.

Slik er det ikke på internett. Der blir hetsen og mobbingen liggende godt synlig, og dermed er det mye lettere å fastslå at mobbing faktisk finner sted. Det betyr at lærere og foreldre får muligheten til å ta grep, og det kan gjøres selv om avsenderen er anonym. For så lenge man kan slå fast at noen blir mobbet kan man ta det opp med både klassen og foreldrene for å få en slutt på det.

Så lenge kan huske har det blitt kjørt antimobbekampanjer på skolene, og ved jevne mellomrom kommer det også nye politiske initiativ for å få slutt på mobbingen. Det er mulig at det har hatt en effekt, men jeg tror det er mange barn som ikke merker noe til det. Problemet er som regel at det blir for vagt, og at ingen får en følelse av at det er noe som angår dem selv, sine barn, klassen eller skolen. Som med alt annet ubehagelig her i livet, er mobbing “noe som skjer med andre”.

Jeg er derfor glad for at nettmobbingen i all sin grusomhet faktisk kan føre noe godt med seg. Internett avslører at noen blir mobbet, og hvem de er. I mange tilfeller også hvem som mobber. Det gjør det mulig for oss som foreldre, samt lærerne på skolen, å være vårt ansvar bevisst og ta grep.

For første gang i historien kan vi faktisk få gjort noe med mobbingen. Det er nettmobbingens store fordel.

 

Gi personvern i julegave

Datalagringsdirektivet er utsatt, men faren er ikke over. Vi i Digitalt Personvern fortsetter å samle inn penger til å prøve direktivet for rettsapparatet den dagen det blir implementert, og vi har i skrivende stund samlet inn 793.110 kroner.

Dette er trolig nok til å finansiere de innledende rundene i rettsapparatet, og det er grunn til å tro at det har gjort det mindre fristende for tilhengerne å hasteinnføre dette overvåkingstiltaket  Sånn sett er innsamlingsaksjonen allerede en suksess, men vi er ikke i mål ennå. Før eller siden blir det forsøkt implementert som en del av norsk lovgivning, og når den tiden kommer står vi klar til å stanse det.

Vi nærmer oss nå den andre julefeiringen etter at 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre datalagringsdirektivet. Jeg oppfordrer nå alle som ga et bidrag i fjor om å også gi et nytt bidrag i år, slik at overvåkningsfanatikerne ikke får oppfylt sitt julegaveønske om en trygg fenselscelle til neste år:

safe

 

Gå til Digitalt Personverns hjemmeside for å gi en julegave til deg selv og alle nordmenn. Ha en riktig god jul, og et overvåkningsfritt nytt år!

Kan du stave IT?

I så fall ligger du et hestehode foran.

Det er skremmende at vi i 2012 fortsatt har folk i ledende stillinger som nærmest skryter av at de ikke er “så god på sånn derre data”.

Jeg sier ikke at alle må kunne programmering eller vite hvordan man feilsøker nettverksproblemer på jobben, men uten en grunnleggende forståelse av hvordan datasystemer fungerer er man rett og slett ikke kompetent nok til å jobbe som leder. IT er ikke noe man “bare bestiller”.

IT-prosjekter har en lei tendens til å gå til helvete. Hvis man ikke vet bedre, er man ikke i stand til å forstå hvorfor. Da skylder man på leverandøren, klager over manglende kompetanse hos sine ansatte og lærer absolutt ingen ting. Sannheten er at hvis leverandøren gjør en dårlig jobb, så er det lederen som valgte leverandøren som ikke har gjort jobben sin.

Vi ser utallige eksempler på dette i alt fra mindre IT-innkjøp i mediebransjen til store nasjonale IT-satsinger i politikken. De fleste beslutninger tas på magefølelsen, og faktaopplysninger er egentlig ikke noe mer enn en slags sjekkliste med punkter som skal understøtte beslutningen slik at den tas med en skikkelig godfølelse.

Når disse sjekklistene lages av folk uten grunnleggende forståelse av hvordan IT-systemer fungerer, så ender man opp med en sjekkliste som like gjerne kunne vært skrevet av en poet.

Som leder må man forstå nok til å skjønne hvem som vet hva de prater om. Hvis ikke lar man seg lure av selgere med fin dress, men med lite i toppen. De svarer gjerne “ja” på et hvert spørsmål som kunden måtte ha. De er som regel gode på en ting, og det er å fortelle deg det du vil høre.

At noe er mulig, er langt fra ensbetydende med at det er lurt. IT er komplisert, og de som vet hva de driver med gjør alt de kan for å holde ting så enkelt som mulig.

Lederen trenger ikke å være den smarteste personen i rommet, men lederen må være smart nok til å skjønne hvem som er det. De som kan stave IT vet at det som regel er den irriterende personen som alltid svarer “ja, men…”.

Dessverre foretrekker de fleste å høre på personen som sier “ikke noe problem”, og det er der problemene starter.

(Tidligere publisert i papirutgaven av Kampanje.)

Sats på 3D-turisme

Norge bør lage 3D-modeller av alle våre turistmål og dele de gratis på internett.

Datamaskinene vi har hjemme blir kraftigere og kraftigere, og det er allerede mange år siden vi for første gang måtte stoppe opp og se litt ekstra nøye på TV-skjermen for å sjekke om det var ekte eller bare et dataspill på Playstation eller X-Box.

For 3-4 år siden intervjuet jeg den kanadiske forfatteren og internettaktivisten Cory Doctorow. Han har alltid vært langt fremme i forståelsen av teknologi og samfunnstrender, og hans science fiction bøker og noveller tar som regel for seg teknologi i fremtidsscenarier.

Skytespill på British Museum

En av ideene han snakket om på den tiden, var å lage en komplett virtuell 3D-modell av British Museum og gi den gratis til spillprodusenter. Ettersom ungdommen bruker så mye tid på å løpe rundt og skyte på hverandre i skytespill, kjenner de disse fiktive bygningene i detalj. Det er en form for læring som kommer av seg selv mens de morer seg, men den har ingen nytteverdi.

Doctorow mener at dersom disse ungdommene i steden løper rundt i 3D-modeller av ekte interessante bygninger, så vil spillene bli bedre samtidig som spillerne lærer noe nyttig og interessant mens de morer seg.

Jeg vil anta at ryggmargsrefleksen reagerer negativt på et slikt forslag hos mange voksne, men ideen er ikke så dum. Det er da heller ikke bare skytespill som kan ha glede av slike 3D-modeller.

Turister i flysimulator

For tiden sysler jeg mye med fly og flysimulatorer på fritiden min, og i fjor gjorde jeg en frilansreportasje for Teknisk Ukeblad om norske flyentusiaster som leker både flygeledere og piloter på internett.

De bruker PC-baserte flysimulatorer som Microsofts kjente Flight Simulator, men har tatt hobbyen lengre enn de fleste ville trodd var mulig. Noen av de har til og med bygd seg en egen tro kopi av cockpiten til en Boeing 737 i kjelleren sin, mens andre “jobber” som virtuelle flygeledere for å holde orden på alle entusiastene som flyr sammen over internett.

Disse flysimulatorene er imponerende realistiske, og takket være kraftige grafikkort på dagens PCer er det mulig å fly rundt som en turist og nyte utsikten over. Dette har skapt et behov for bedre 3D-modeller, og skapt et markedet for internasjonale produsenter som llager tilleggsmoduler for de største og mest kjente byene, flyplassene og turistatraksjonene.

Norge er imidlertid et lite land, og prioriteres ikke av disse leverandørene. Dermed blir det opp til norske entusiaster å gjøre jobben selv på dugnad. Det gjør de, men dette er en tidkrevende jobb og de kunne trengt litt drahjelp fra den norske turist- og reiselivsbransjen.

Hvor er Norge i Google Earth?

3D-modeller er ikke noe som kun kan brukes i flysimulatorer eller spill. Det er en teknikk som kan brukes i alt fra oljeutvinning, til boliginnredning, reklame og modellering av ditt eget hus slik at det blir tilgjengelig for alle som prøver Google Earth i ditt nabolag.

Google Earth er kanskje det mest allment tilgjengelige programmet som viser verden i en 3D-modellert utgave. Den kan gratis lastes ned fra internett, og den baserer seg på frivillige som lager egne 3D-modeller med gratisverktøyet Google Sketchup som de laster opp og deler med alle.

Noen lager veldig gode modeller, mens andre ikke er fullt så bra. Det varierer også veldig hvor omfattende byer, steder og andre tettsteder er modellert. Oslo er f.eks. svært tynt dekket. Selv Holmenkollen mangler en 3D-modell. Her avspises potensielle turister til og med med et gammelt satelittbilde av den gamle hvite hoppbakken.

Norge er rett og slett ikke på 3D-kartet i Google Earth.

Ekte virtuelle turister

I seg selv er det ingen krise om ikke norske turistmål er representert i virtuelle verdener. Det er neppe mye penger å hente på at noen sitter hjemme på sin PC mens de flyr over Norge eller løper rundt og skyter på hverandre inne på Nasjonalmuseumet.

Den potensielle gevinsten ligger i å skape økt interesse for norske turistmål som disse surferne får lyst til avgi et virkelig besøk. Det er altså omtrent det samme som god gammeldags reklame for norske fjorder og fjell.

Virtuelt førsteinntrykk

Stadig mer av vår tid tilbringes på internett, og etterhvert som virtuelle 3D-grafikken blir bedre og bedre blir det flere og flere muligheter for å gi potensielle turister et godt førsteinntrykk.

Dette har alltid vært viktig, og alle vet hvor vanskelig det kan være å rette det opp hvis man først har kommet skjevt ut. Det kan man også risikere å gjøre dersom man ignorerer behovet for gode 3D-modeller, og overlater alt til amatører og aktører som ikke kjenner særlig godt til hva de egentlig prøver å lage en 3D-modell av.

Lag 3D-modeller nå

Norsk turist- og reiselivsbransje bør derfor ta grep selv, og i det minste sondere terrenget for å finne hva slags muligheter de har for å tilby 3D-modeller av sine attraksjoner. Budsjettene strekker aldri så langt som man ønsker, men en investering i 3D-modeller trenger ikke å bli så dyrt.

Mye kan gjøres på egenhånd, og det er mange entusiaster som sikkert kan hjelpe til hvis de får det de trenger. Som et minimum inkluderer det nøyaktige spesifikasjoner med mål og beskrivelser av farger og materialer, samt bilder fra forskjellige vinkler.

Disse må gjøres fritt tilgjengelig sammen med en oppfordring om å lage egne 3D-modeller, og dele de med andre.

Proff reklame

Det beste er å gjøre jobben selv, eller sette det ut til en profesjonell aktør. Reklamebyråene kan sikkert være behjelpelig, og de kan trolig også bistå i utforming av profesjonelle TV-reklamer eller spill basert på de samme 3D-modellene.

En skikkelig innsats på et tidlig stadie kan betale seg tilbake mange ganger i årene fremover. Som jeg skrev i forrige nummer av Kampanje, så er det like før 3D-printere kommer inn i de norske hjem. Med ferdiglagde 3D-modeller av norske turistatraksjoner, kan disse brukes til å printe ut norske suvenirer i plast eller sjokolade.

Bedre reklame for norske turistmål har jeg rett og slett vanskelig for å se for meg.

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Kampanje i 2011, og publiseres nå i forbindelse med NRK’s artikkel om flysimulatormiljøet som lager virtuelle utgaver av norske flyplasser.)

Bloggfrekvens

Det har vært stille på denne bloggen en stund, men det er ikke noe nytt. Det har gått i bølgedaler helt siden jeg begynte å blogge tilbake i mai 2003.

Samtlige av innleggene er tilgjengelig på denne bloggen, men da jeg begynte var på abrenna.blogspot.com med tjenesten Blogger.com. Totalt dreier det seg om 645 innlegg med et snitt på 5,9 pr måned, og jeg har satt opp en enkel graf som viser frekvensen:

Hvorvidt det blir mye blogging i tiden fremover gjenstår å se, men jeg merker at lysten har kommet tilbake. Det gir muligens utslag i litt hyppigere blogging nå i sommerferien.