Jeg lærte meg Objective-C og utvikling av programmer for iPhone etter at jeg sluttet i Teknisk Ukeblad i fjor høst, og 4. januar i år var Sitatsjekk klar for nedlasting på iTunes App Store.
Det var en lærerik erfaring som frister til mer. Foreløpig har jeg nøyd meg med å oppgradere Sitatsjekk til 1.1, men jeg holder også på med en prototype av en løsning for hvordan jeg mener innholdslesere bør se ut på mobiler og andre bærbare enheter med berøringsskjerm.
Den har fått arbeidsnavnet Nyhetssveip, og den virker allerede nå, men ytelsen er så dårlig at den i praksis er ubrukelig.
Jeg sitter derfor og lurer på om jeg skal prioritere å gjøre noe mer med den nå, eller om jeg skal la den ligge i skuffen en stund. Jeg hadde håpet å ha den klar i løpet av forrige uke, ettersom det ville vært en god demo av temaet i jeg har skrevet en analyse om til neste papirutgave av Kampanje, men ytelsesproblemene var ikke enkle å finne ut av. Jeg prøvde 3-4 forskjellige teknikker, og har noen ideer til, men det er frustrerende å bruke for mye tid på ting som man ikke vet om man kan komme i mål med innen rimelig tid.
Det er også en utfordring at den neppe vil generere særlig inntekt selv om jeg hadde klart å få den på plass. Til det er det norske iPhone-markedet for umodent.
Jeg skrev en analyse om hva man kan forvente å tjene som norsk iPhone-utvikler for Kampanje for noen uker siden, og i forrige uke fulgte Dagbladet opp med en egen analyse som langt på vei støttet det jeg skrev. På Medielaben skriver de at bare Apple som tjener penger på norske iPhone-apps. De presenterer noen egne tall, samt et regnestykke som viser at det er et tapsprosjekt for store medieselskaper.
Jeg er enig i nesten alt de skriver, men er litt skuffet over at de ikke ser helt de samme momentene på tidsaksen. Medielaben legger vekt på at det er lite penger å hente i dag, uten å rette blikket fremover. Det gjør derimot digi.no, som i en artikkel også siterer meg fra min analyse.
Dagbladet har selvsagt rett i at det ikke er sørlig med penger å hente for norske iPhone-utviklere i dag, men det er ikke ensbetydende med at man bør la være. Det tar alltid tid fra et marked åpner nye muligheter til det blir gode penger av det. Selv Googles superprofitable Adwords var et tapsprosjekt de første årene.
Utfordringen er at man ikke kan vente med å begynne til markedet er lukrativt, for da er det andre som har tatt posisjonen. Det skaper imidlertid et problem for de som ikke har penger, noe som i praksis er de fleste. Man må være med store deler av veien, men man må ha råd til det og man må være forsiktig med å bruke for mye.
For Dagbladet, VG og flere av de store mediene bør ikke det være noe problem, og Medielaben skriver da også at programvareselskapene som lager programmene tar sin andel av risikoen. Et mediehus kan ikke bygge opp en egen utviklingsavdeling for noe som ikke er lønnsomt når man må bidra med store summer i sin andel av felleskostnadene, men det er lettere for enkeltpersoner og små selskaper å bruke litt tid og litt penger på å henge med frem til markedet løsner.
Nå er ikke jeg utvikler på heltid, og jeg er litt i tvil om hvor mye av tiden min jeg skal bruke på programmering i år. Det kan være at det er lurt av meg å henge med på dette, men isåfall må jeg prioritere hardt. Jeg har derfor ikke bestemt meg helt ennå, men regner med å bruke litt tid på å sette meg bedre inn i mulighetene frem til sommeren. Det er jo veldig gøy å programmere, og jeg må innrømme at jeg har savnet det de 5-6 årene som har gått siden sist jeg lagde mitt eget program.
Hvis jeg velger å videreutvikle prototypen kommer den uansett ikke i veien for videreutviklingen av Sitatsjekk, ettersom dette er en prototype på en teknikk som skal kombineres med både sitatene fra Sitatsjekk, og de nye API-kallene vi er i ferd med å lage.
Dette er et opplagt dilemma du tar opp.
På den ene siden er det slik at det er de volumdrevne tjenestene som genererer de største inntektene. For et lokalt mediehus som primært henvender seg til 160.000 innbyggere, så er det med all sannsynlighet en suksess pr. i dag om du klarer å lage en tjeneste som er så god at 2.000 er villige til å betale 11 kroner for den.
Med en bruttoinntekt på 22.000 trenger du ikke siv.øk-studiet på NHH for å innse at det er dårlig butikk.
På den annen side har du en markedsposisjon som er under stadig sterkere press og hvor bl.a. iPhone gir muligheten for å lage stadig flere skreddersydde tjenester. For innbyggere i Asker og Bærum er vær, tog, fotball etc gode eksempler på dette.
Så spørsmålet blir: Har vi råd til å la være?
Budstikka og andre mediehus har ikke råd til å la være, men bør ikke bruke mye penger på det. Ved å levere noe enkelt og billig først, så er man med. Så kan man eventuelt skalere opp etterhvert.