Slik kan IP-adressen avsløre dine sexpreferanser

Det er ikke uten grunn at vi som bruker internett er motstandere av overvåkningstiltak som Datalagringsdirektivet. Jo mer du bruker internett, jo mer skjønner du at du har å skjule.

At de politikerne som er minst aktive på internett, er de som ivrer mest for å overvåke de som bruker nettet er dessverre et resultat av både manglende respekt og manglende kunnskap. Det dokumenterer de nok en gang i dag, når Kulturdepartementet nå legger frem forslag til ny åndsverkslov.

Det gikk altså ikke to hele måneder en gang fra 4. april 2011 da 89 representanter fra Høyre og Arbeiderpartiet stemte for å innføre DLD og 6 måneders lagring av (blant annet) IP-adresser, til Kulturdepartementet i dag, 19. mai 2011, foreslår lovendring som gir private etterforskere lov til å lagre sensitiv informasjon om IP-adresser til mistenkte fildelere.

Jeg har mange ganger forklart hvordan telefonlogger kan brukes til å avsløre både legning og hvem som er utro uten å vite innholdet i kommunikasjonen. Alt som trengs er trafikkloggene fra Datalagringsdirektivet lastet inn i et Excel-ark, og så analysere det der omtrent som når en revisor sjekker regnskapstall.

I dag skal jeg ta for meg hvordan IP-adresser kan brukes til å avsløre folks seksuelle preferanser. Det forutsetter et par ting, blant annet at vedkommende ser på porno på internett. Ettersom “alle” gjør det, men ingen innrømmer det, så må jeg for eksempelets skyld stå frem og innrømme at jeg har sett porno på internett.

Det betyr at mine seksuelle preferanser (eventuelt drømmer om det jeg ikke får…) kan avdekkes gjennom krysskobling av min IP-adresse og besøkslogg fra et pornonettsted. Dette er ikke et søkt eksempel, og for å illustrere det kan jeg vise til at Side3 skrev tidligere i vår om et slikt eksempel:

Ved å krysskoble IP-adressers geografiske posisjon med nettstedets egen besøkslogg, har et dansk nettsted med erotiske noveller analysert seg frem til hva slags sex forskjellige lands innbyggere liker å lese om.

På et slikt overordnet nivå er det ufarlig og morsomt, men interessant nok til å anses nyhetsverdig.

Noen vil sikkert bli flaue på sin nasjons vegne, og jeg får i hvert fall et veldig negativt inntrykk av britene basert på disse funnene. At det danske nettstedet tydeligvis har “erotiske” noveller om voldtekt synes jeg er forkastelig! Hva de egentlig inneholder vet jeg ikke, men bare det å selv kategorisere innholdet som “voldtekt” vitner i mine øyne om et skrudd syn på både menneskeverd og sex.

Hensikten her er imidlertid ikke å fokusere på hvaslags sex forskjellige nasjoner tenner på, men på det faktum at dette lar seg avsløre via IP-adresser når informasjonen krysskobles med en besøkslogg på et nettsted.

Ved å krysskoble IP-informasjonen på denne måten trenger vi ikke å nøye oss med hva et lands innbyggere har av sexuelle preferanser. Vi kan sjekke hver enkelt person hvis vi får tilgang til både IP-informasjonen og besøksloggen til et populært pornonettsted.

Slike besøkslogger har alle rettighetshaverne på sine nettsteder, og rettighetshavere inkluderer flere enn Disney for å si det sånn…

Dette er vanskelig å forstå for våre folkevalgte. De ser ikke problemet, og i sin naivitet overleverer de vårt personvern og dermed vårt privatliv til private etterforskere.

Det behøver heller ikke å være snakk om porno. Det er mye annet som kan være “interessant” å “etterforske” folk for på nettet. Det er derfor det er så viktig at IP-informasjon lagres kortest mulig, og når den først skal lagres er det helt kritisk at det er politiet som alene har monopol på å kunne kreve å få informasjonen utlevert.

Ulovlig fildeling er et problem, og det bør etterforskes. Hvis politiet vårt ikke har kapasitet eller kompetanse nok, så er ikke svaret å privatisere politioppgavene. For det er nettopp det det er snakk om, og dersom dette lovforslaget vedtas blir det mange flere hendelser som dette med etterforskninger av nordmenn uten at norsk politi blir informert en gang.

Kulturdepartementets lovforslag er en privatisering av politiets oppgaver. At politiet ikke reagerer kraftig er bare en bekreftelse av hvor lite de skjønner om hvordan IP-adresser fungerer og hvordan IP-informasjon kan brukes og misbrukes.

Men er det et problem at vi nå åpner for privatisert politi på nettet? Det er vel bare de som har noe å skjule, som har noe å frykte, eller hva?

Ifølge Kulturministerens pressemelding, er jo dette også et forslag som ivaretar personvernet vårt:

– Med dette gir vi rettighetshaverne verktøyet de trenger for å følge opp krenkelser av opphavsretten på nett, samtidig som vi ivaretar personvernet, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

NRK2 Tekno om Datalagringsdirektivet

I morgen, tirsdag 10. mai, klokken 21:30 sender NRK2 Tekno et innslag med blant annet meg om Datalagringsdirektivet.

På tross av at det ikke sendes før i morgen kveld, så har NRKbeta allerede lagt innslaget ut på YouTube, samt at de har blogget litt om det.

Dette er en av de lengre innslagene om DLD på TV, men da vi satt der føltes det som om det ikke varte mer enn et par minutter. Det er sikkert fordi dette er et tema som opptar meg veldig, og det blir ikke borte med det første.

Allerede i dag kom det frem at den nye åndsverksloven snart legges frem, og den vil med all sannsynlighet bygge videre på datalagringsdirektivets krav om utvidet lagring av IP-adresser. Jeg er derfor godt fornøyd med at jeg fikk tatt opp problemstillingen med privat politi i innslaget.

Selve opptaket ble gjort for noen uker siden, men jeg kan ikke se at det har påvirket innholdet i særlig grad.

PS! T-skjorten jeg har på meg er fra SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). På forsiden er det bilde av en gravemaskin og så står det “Grav deg ned i tide“. Jeg synes den var svært passende for anledningen. :-)

Nyhetsdøgnet med Osama Bin Laden

Det ble mange artikler om Osama Bin Laden i norske nettaviser mandag 2. mai 2011, og for meg var det en passende anledning til å teste en ny funksjon i Gravemaskinen.

Sent i går kveld la vi inn en ny funksjon som gjør det mulig å lage en rekke rapporter sortert på timene i et døgn. Den kan brukes på alle variablene og måleparameterne vi bruker til å lage redaksjonelle samfunnsregnskap i våre journalyser.

Ved å søke på “Osama Bin Laden” i noen utvalgte norske nettaviser får jeg frem en slik graf:

Her ser vi at norsk presse raskt hev seg rundt tidlig på morgenen da nyheten ble kjent. De første artiklene kom i firetiden på morgenkvisten og da klokken passerte 07:00 var det fullt publiseringstrykk.

Med unntak av en liten lunsjpause rundt 12:00-13:00 holdt det seg jevnt til langt ut på kvelden. Da gikk nettavisene litt på tomgang i timen fra 21:00-22:00 før de igjen produserte for fullt frem til midnatt.

Tidligere har vi hatt muligheten til å aggregere denne informasjonen over en periode for så å spre den utover døgnets timer. Det nye nå er at vi kan isolere rapporteringen for hvert enkelt døgn slik at vi både kan gå tilbake til spesifikke dager og også se dagen i dag i tilnærmet sanntid.

Dette blir forhåpentligvis en nyttig og mye brukt funksjon i redaksjonene fremover. I dette eksempelet har vi valgt en relativt enkel og standard vinkling med fokus på antall artikler som inneholder et navn, men tilsvarende rapporter kan også genereres for å vise f.eks. kildevariasjon, tekstlengder og språkbruk.

De kan ikke engang stave IT

Dagen etter at 89 stortingsrepresentanter stemte for å innføre Datalagringsdirektivet i Norge den 4. april 2011 ble jeg ringt opp av min lokalavis Budstikka.

De stilte et relevant spørsmål: Hva nå?


Det er det mange som har lurt på, men Budstikka har vært forutseende nok til å ha en egen spalte med utgangspunkt i det spørsmålet, og intervjuet med meg ble satt på trykk i papiravisen lørdag den 9. april.

På tross av at jeg gjerne prater litt for fort når jeg blir engasjert fikk journalisten med seg så og si rubbel og bit av hva jeg sa, og jeg føler at artikkelen på mange måter fikk frem det jeg mener på en bedre måte enn når jeg skriver selv.

Dessverre ble intervjuet kun publisert i papiravisen. Det er jo litt dumt for en person med slagordet som jeg har på denne bloggen, men hvis jeg skal ta en ørliten avsporing her så har jeg faktisk stor forståelse for det strategiske grepet med å skille denne typen artikler ut. En medieanalyse av den strategiens fordeler og ulemper får imidlertid vente til en annen gang…

Jeg sendte en e-post til redaksjonen i Budstikka med forespørsel om jeg kunne få publisere artikkelen her på bloggen min slik at andre DLD-interesserte kan lese den, og det fikk jeg. Forutsetningen var at den ikke brukes kommersielt, noe som selvsagt ikke er aktuelt, men det er en fornuftig standardklausul når en redaksjon yter slik ekstraservice.

Her er artikkelen i sin helhet (PDF) hvis det er noen som har lyst til å lese den.