Hva er egentlig krig?

“Norge er ikke i krig”, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er lett å anklage ham for tåkeprat, men jeg ønsker ikke å gjøre det. Dersom han må si det som en følge av kompliserte juridiske regler i internasjonale regler og lovverk, så gjør han rett og slett bare jobben sin. I så fall er det reglene det er noe galt med, og ikke utenriksministeren.

Det er mye som tyder på at det er tilfelle, og det betyr at det må gjøres en ryddejobb. Når Norge nå skal bidra med F16 i denne krigen, kampen, aksjonen eller hva det måtte kalles, mot Libyas diktator, så er det ikke første gang vi deltar i militære aksjoner. Det blir neppe siste gangen heller.

Sannsynligheten for at Norge vil måtte delta med militære styrker i det som udiskutabelt skal kalles krig med nåværende definisjoner er ganske usannsynlig i dag, men sannsynligheten for at vi kommer til å delta i flere “krigslignende aksjoner” i årene fremover er svært stor.

Dette betyr at vi må få på plass skikkelige definisjoner for hva som er krig og hva som ikke er det, samt fornuftige begreper og definisjoner dersom vi skal ha klare skillelinjer mellom forskjellige måter å bruke militær makt.

Det vil ta tid å få på plass bedre juridisk presisjon, men det er en jobb som må gjøres. Krig er et alvorlig tema som må tas seriøst uansett om man er for eller mot den på overordnet prinsipielt grunnlag eller for/mot hver enkelt krig eller militær aksjon vi deltar i.

Helt siden tidenes morgen har vi mennesker har gått til krig for å løse våre uenigheter. Det vil være naivt å tro at våre uenigheter kan løses med en bedre juridisk definisjon, men kan vi klare å bli enige om at vi trenger en oppdatert definisjon?

Hvis vi skal få en god samfunnsdebatt om Norges forsvar, samt hvor og hvordan vi skal bruke vår militære makt, må vi klare å bli enige om hva vi faktisk diskuterer. Dersom vi ikke  vet hva krig er, blir det vanskelig å diskutere saklig om Norge er i krig eller ikke.

Det er ikke realitetene som skal tilpasses jussen! Jus er et middel, og ikke et mål i seg selv. Det må gjøres en ryddejobb, og den bør gjøres nå.

Kommentatoren som ikke kan skrive

Jeg trodde min irritasjon over de håpløse kommentarartiklene til Frithjof Jacobsen i papiravisen VG var et resultat av at jeg sjeldent er enig med ham.

Det ligger jo i menneskets natur å like de vi er enige med, og mislike de som mener noe annet enn oss. Ingen liker å innrømme dette, og jeg er på ingen måte unntaket som bekrefter regelen.

I mine øyne er Frithjof Jacobsen en av Norges mest kunnskapsløse kommentatorer, og jeg har flere ganger lurt på om det i det hele tatt er noen som leser gjennom det han skriver. Om det ikke gjøres før papiravisen går i trykken, så burde i hvert fall noen i VG-huset ta seg tid til å lese det etterpå.

Med et slikt negativt utgangspunkt, er det ikke overraskende at jeg også i dag er kritisk til hans siste publiserte kommentarartikkel. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere må jo nødvendigvis være på bærtur.

Eller må de det?

I dag er jeg faktisk 100 prosent enig i alt Frithjof Jacobsen skriver. Han kritiserer måten utenriksminister Jonas Gahr Støre “snur seg i salaten”, og jeg er helt eni…

Stopp! Vent litt…

Heh?!? “snur seg i salaten”?

Hva mener han med det?

Jeg tror jeg må google dette uttrykket:

8 treff i Google. Alle er Frithjofs. Selv toppresultatet i debattsidene hos Aftenposten er en henvisning til Frithjofs blogg.

Jeg tror jeg skjønner det nå. Frithjof har tråkket i salaten.

Det var kanskje ikke det han mente, men det var det han gjorde.

Jeg skal ikke dermed ty til en forhastet konklusjon om at hans kommentar i dag ikke inneholder interessante betraktninger. Tvert i mot.

Når jeg holder hånden over tittelen, og leser teksten synes jeg den er både god og interessant. Frithjof har gjort en god jobb med å plukke relevante sitater, og sette de opp mot hverandre. Det er leservennlig, og poengene kommer særdeles klart frem.

Det er først når jeg kommer til setningen Frithjof selv har skrevet, at det går i ball:

Det kunne vært fristende å stoppe denne kommentaren her.

Allerede i neste setning, før avsnittet er slutt, begynner jeg å lure på det noen sier om “led meg ikke inn i fristelsen” er et godt råd. Etter å ha lest resten av kommentaren er i hvert fall ikke jeg i tvil om at Frithjof burde gitt etter for sin egen fristelse.

Folk får lese det selv, men jeg reagerer i hvert fall på det platte språket og fraværet av momenter i resten av teksten. Dessuten lurer jeg på hva “ekte Størister” er for noe, men jeg er ikke nysgjerrig nok til å gidde å google det.

At Frithjof ikke kan skrive, er jo noe jeg “vet” fra før. Han er jo en meningsmotstander, og meningsmotstandere skjønner jo ingenting.

Det var sannsynligvis bare derfor jeg reagerte da han kalte Georg Apenes for et “vandrende syrebad” i en av sine kommentarartikler like før jul.

At det var i en kommentarartikkel om hvor ufin språkbruk vi DLD-motstandere brukte mot de stakkers tilhengerne av Datalagringsdirektivet, har nok også påvirket min negative innstilling til Frithjof og det han skriver.

Jeg erkjenner derfor at jeg muligens “snur meg i salaten” når jeg nå endrer syn og skryter poengene i dagens VG-kommentar signert Frithjof Jacobsen.

Det sitter langt inne å innrømme at jeg har tatt feil av Frithjof, men rett skal være rett. Han har evnen til å skrive noe med substans, og dagens artikkel viser jo at selv han kan komme med en gjennomtenkt mening. At han ikke kan skrive, får så være.

Selv om det gleder meg å se at denne logrende puddelen evner å bjeffe litt mot sin utenriksminister, så blir jeg samtidig litt trist av tanken på at han i denne saken står på min side. Det kjennes litt ubehagelig, og det gjør meg usikker på om jeg har tenkt nøye nok gjennom hva jeg mener om utenriksministeren.

Forhåpentligvis finner Frithjof Jacobsen raskt veien tilbake til “fienden”. Så fort Støre og de “ekte Støristene” har kommet seg ut av salaten og gitt ham et skikkelig bein med litt kjøtt på, så begynner begynner vel denne puddelen å logre igjen.

Drammens Tidende skriver mest om Drammen

Ikke akkurat noen stor overraskelse, men ettersom dette er en blogg tar jeg meg friheten til å vinkle på det helt opplagte.

I går blogget jeg om Aftenpostens favorittbyer, og i dagens journalyse skal jeg ta for meg omtalen av kommuner i Drammens Tidende. Dette henger sammen med ny funksjonalitet i Gravemaskinen som nå har blitt til journalyserapporter som kan hentes ut for alle nettavisene vi analyserer.

Drammens Tidende skriver mest om Drammen kommune, men de skriver også mye om hovedstaden. Dessuten er det mange artikler som omtaler nabokommuner, og som en følge av alt fra idrett til nasjonale saker, så er den geografiske spredningen ganske stor.

I denne grafen har jeg tatt med alle kommuner som er omtalt i minst 200 artikler i Drammens Tidende det siste året, og sortert resten under kategorien “andre kommuner”:

Her er oversikten over kommuneomtale sortert etter antall artikler i Drammens Tidende:

  1. drammen
  2. oslo
  3. lier
  4. modum
  5. nedre eiker
  6. bergen
  7. øvre eiker
  8. hurum
  9. asker
  10. sande
  11. tromsø
  12. røyken
  13. trondheim
  14. bærum
  15. stavanger
  16. kongsberg
  17. svelvik
  18. sigdal
  19. kristiansand
  20. molde
  21. sandefjord
  22. haugesund
  23. fjell
  24. skien
  25. bodø
  26. fredrikstad
  27. krødsherad
  28. lillehammer
  29. tønsberg
  30. åmot
  31. kongsvinger
  32. sarpsborg
  33. ringerike
  34. larvik
  35. hamar
  36. moss
  37. ålesund
  38. elverum
  39. sogndal
  40. arendal
  41. alta
  42. horten
  43. notodden
  44. ski
  45. holmestrand
  46. sandnes
  47. halden
  48. grimstad
  49. porsgrunn
  50. lund
  51. harstad
  52. førde
  53. nannestad
  54. mandal
  55. narvik
  56. stord
  57. gjøvik
  58. voss
  59. kristiansund
  60. rana
  61. hole
  62. os
  63. jevnaker
  64. strand
  65. røros
  66. eidsvoll
  67. ål
  68. sola
  69. hemsedal
  70. volda
  71. ås
  72. flesberg
  73. verdal
  74. lørenskog
  75. gol
  76. steinkjer
  77. stokke
  78. oppegård
  79. rygge
  80. oppdal
  81. søgne
  82. kragerø
  83. råde
  84. giske
  85. flå
  86. hol
  87. hammerfest
  88. trysil
  89. odda
  90. vefsn
  91. sørum
  92. lyngen
  93. levanger
  94. samnanger
  95. vestby
  96. risør
  97. karmøy
  98. lunner
  99. lillesand

 

Aftenpostens favorittbyer

At Oslo troner suverent på topp som mest omtalte norske by i Aftenposten kommer neppe som en overraskelse, men hvordan ligger det an på plassene bak?

Det er utgangspunktet for denne journalysen der jeg har hentet ut statistikk over hvilke norske byer som er mest omtalt det siste året:

  1. oslo
  2. bergen
  3. trondheim
  4. stavanger
  5. kristiansand
  6. tromsø
  7. lillehammer
  8. drammen
  9. tønsberg
  10. bodø
  11. ski
  12. larvik
  13. fredrikstad
  14. sandefjord
  15. haugesund
  16. skien
  17. grimstad
  18. arendal
  19. hamar
  20. elverum
  21. ålesund
  22. sandnes
  23. molde
  24. mandal
  25. sarpsborg
  26. kongsvinger
  27. halden
  28. lillestrøm
  29. sandvika
  30. hammerfest
  31. kongsberg
  32. førde
  33. horten
  34. alta
  35. moss
  36. gjøvik
  37. narvik
  38. florø
  39. harstad
  40. porsgrunn
  41. steinkjer
  42. kristiansund
  43. lillesand
  44. kirkenes
  45. notodden
  46. levanger
  47. egersund
  48. holmestrand
  49. verdal
  50. mosjøen
  51. stord
  52. flekkefjord
  53. odda
  54. hønefoss
  55. lyngdal
  56. askim
  57. kragerø
  58. drøbak
  59. stokmarknes
  60. brønnøysund
  61. risør
  62. namsos
  63. stjørdal
  64. svolvær
  65. sandnessjøen
  66. farsund
  67. langesund
  68. vadsø
  69. fauske
  70. rjukan
  71. tvedestrand
  72. brevik
  73. mysen
  74. vardø
  75. sortland
  76. sauda
  77. otta
  78. bryne
  79. brumunddal
  80. moelv
  81. leknes
  82. honningsvåg
  83. kopervik
  84. ulsteinvik
  85. fagernes
  86. åndalsnes
  87. hokksund
  88. jørpeland
  89. kolvereid
  90. svelvik
  91. finnsnes
  92. fosnavåg
  93. stathelle
  94. måløy
  95. brekstad

Slik ser fordelingen ut:

Face Book

Jeg ser ingen grunn til å overvurdere rike og berømte gründere. Selv de som er blant verdens mest vellykkede kan godt være komplette idioter.

Noen ganger blir det likevel litt for opplagt. Det kan sikkert tenkes at Facebook-gründeren skriver etternavnet sitt feil en gang i ny og ne når han i turbofart raser over tastaturet sitt, men det skal vel ganske mye til for at han skriver både sitt eget navn og navnet på selskapet sitt feil.

Hvis vi ser bort fra alle idiotiste apps som automatisk skriver meldinger på veggen til folk når du bruker dem, så har Facebook vært relativt forskånet for spam. Det er et stort problem på internett, og hvis Facebook skal lykkes i tiden fremover er de i praksis avhengig av å kvele dette problemet før det blir for stort.

Facebook er et tidssluk av de sjeldne, og folk føler gjerne at de må følge med og følge opp alle meldingene de får fra venner og kjente. Det blir det fort slutt på dersom andelen spam blir et markant problem.