Naive forhandlere i Høyre?

I følge NTB har motstanderne i Høyre resignert. Det har jeg vanskelig for å tro, men jeg må innrømme at Høyre-ledelsens forhandlingsiver gjør meg usikker.

Hvor vanskelig er det å forstå at minimum 6 måneders lagring av hvem du har snakket med, når du har gjort det, hvor lenge samtalen varte og hvor både du og personen du ringte befant seg da dere snakket ikke på noen som helst måte kan anses som å “redde personvernet”?

Dersom Høyre “vinner” denne forhandlingen betyr det at alle mine og dine samtaler siden 16. juli 2010 skal lagres. Det er mye informasjon, og den kan misbrukes.

Nei, jeg håper Høyres ledelse har hørt om Ronald Reagan. Han er død nå, men han var en ganske kjent amerikansk president. Jeg vil også tro at mange i Høyre har ganske stor sans for ham, og selv de som ikke liker ham, anerkjenner som regel at han var en god taler som var tydelig i det han sa. Jeg husker i hvertfall ett av hans sitater svært godt:

We Americans prefer no deal before a bad deal

Det er da også essensen som alle forhandlere må forstå. Det betyr kort og godt at det er bedre å la være å inngå en avtale, hvis avtalens betingelser er dårligere enn din nåværende situasjon.

På fagspråket heter det nesten det samme som Ronald Reagan sa:

Know your BATNA

BATNA er en forkortelse for Best Alternative To Negotiated Agreement. Prinsippet er at du aldri skal gå i forhandlinger uten å kjenne din BATNA. Kjenner Høyre sin BATNA?

Alternativet til Datalagringsdirektivet er dagens situasjon. Det er en situasjon der personvernet (delvis) er ivaretatt, og en situasjon der politiet kan få tilgang til alt de trenger av dataspor ved en alvorlig kriminell handling. Teleoperatørene lagrer dataspor fordi de trenger det for å kunne fakturere, og vi legger igjen stadig flere digitale spor etterhvert som vårt liv blir stadig mer digitalt.

Det neste prinsippet i profesjonell forhandlingsteknikk er følgende:

Invent options

Med det menes det at man må anerkjenne fastlåste posisjoner der partene ikke kan fire, og så se om man kan finne alternative løsninger. I forhold til politiets behov for ytterligere dataspor er det mange slike muligheter. Frys av teledata ved terrorhandling er en løsning, og det finnes mange flere. De bør imidlertid diskuteres i litt mer lukkede arenaer for ikke å avsløre polititeknikker til potensielle kriminelle.

Bottom line (for å fortsette med litt engelsk her…) er at Høyres ledelse fremstår som skremmende naive i sine uttalte ønsker om å forhandle seg frem til et kompromiss om Datalagringsdirektivet med Arbeiderpartiet. Jeg mener det er farlig naivt, og det gjør meg skeptisk til om Høyre vil være i stand til å representere Norge i internasjonale forhandlinger.

Man kan si hva man vil om Arbeiderpartiets ja til Datalagringsdirektivet og argumentene de bruker, men de har vist seg frem som dyktige forhandlere. Dersom Høyre ikke kjenner sin BATNA, og derfor lar seg lure til å inngå en avtale med Arbeiderpartiet der personvernet forhandles bort, vil partiet for alltid fremstå som et naivt lettlurt parti i min bok.

Jeg tror ikke det vil skje. Høyre kan ofte fremstå som et kjedelig parti, men de har aldri fremstått som et parti som tar beslutninger på sviktende grunnlag. De regner på alt, og jeg tror de klarer å regne seg frem til hva det betyr dersom man ganger opp alle daglige logginger av hvor vi er og hvem vi snakker med med 180 dager.

Nytt magasin kun på iPhone

Mens den etablerte norske mediebransjen lanserer iPad-magasiner på løpende bånd, har jeg i dag lansert et lignende digitalt magasin. Det heter MobilSamfunnet, og det er kun tilgjengelig på iPhone.

Slik ser forsiden ut:

MobilSamfunnet er et nytt redaksjonelt produkt som tar for seg hvordan iPhone (og delvis andre smartphones) påvirker vårt samfunn i dag og i årene fremover. Jeg har skrevet flere featureartikler og kommentarer rundt dette temaet, og i denne første utgaven er det artikler om blant annet hvorfor barna bør få iPhone, lydløse mobilsamtaler og bruk av mobilen til å lese og kjøpe bøker ute på Hardangervidda.

Magasinet skulle egentlig hete iPhoneSamfunnet, men Apple nektet å godkjenne navnet (The iPhone Society) på tross av at de tidligere har godkjent “iPhone Life Magazine”. Etter to avslag og mye bortkastet tid ble jeg til slutt nødt til å bytte navn, og i dag ble det godkjent og gjort tilgjengelig for kjøp og nedlasting i App Store.

iPhone-skjermen er ikke stor, men størrelsen er perfekt for de som er vant til å lese papiraviser ettersom skjermen er omtrent like bred som en avisspalte. Det gjør mobilen perfekt til å lese nettaviser med tilpassede mobile sider, men uten den behagelige muligheten for å bla fra side til side som i en papiravis eller i et papirmagasin.

Denne bla-mekanismen fungerer veldig godt på stadig flere dedikerte iPad-magasiner, men jeg ville ha noe lignende som var tilpasset mobilen. Det er den jeg bruker mest. Selv om jeg har med min iPad hver dag, så er det stort sett hjemme jeg bruker den. Det er rett og slett lettere å dra frem iPhone fra lommen, ennå dra iPad ut av baggen – spesielt på korte turer med tog og T-bane.

Selv om mobilen er mobil – med mobilt bredbånd, så er det ikke tilgjengelig over alt. Jeg ønsker meg derfor blader som både er tilpasset mobilens relativt lille skjerm og som tar høyde for at jeg av og til er offline.

Det er MobilSamfunnet. Hele utgaven med alle artiklene er tilgjengelig også når man er offline. Man blar fra artikkel til artikkel med et fingersveip, omtrent på samme måte som et papirmagasin. Dette er ikke så enkelt å forklare, verken med ord eller bilder, så jeg har laget en kjapp YouTube-video for å vise hvordan det ser ut:

Videoen er selvsagt filmet med en annen iPhone…

MobilSamfunnet kan selvsagt installeres og leses på en iPad, men for å være ærlig: Det ser rett og slett ikke bra ut når innholdet blåses opp i dobbel størrelse.

Nå skal jeg ikke avskrive muligheten for å gjøre noe tilsvarende til iPad, men det er nå en gang slik at det er mange flere nordmenn som har iPhone enn iPad. Vi snakker om et sted mellom 5 og 10 ganger så mange, og selv om jeg er en iPad-optimist, så er jeg en enda større iPhone-optimist.

Det føles godt å endelig få lansert MobilSamfunnet etter to avslag fra Apple og mye krøll jeg ikke så for meg, men det er nå det virkelig spennende begynner.

Jeg tror ikke at jeg har truffet innertieren med måten innholdet i MobilSamfunnet presenteres på, men jeg mener selv at jeg er på sporet av hvordan slike magasiner bør se ut i tiden fremover. Nå håper jeg på tilbakemeldinger om hva som funker, og hva som ikke gjør det, slik at jeg kan forbedre systemet til neste utgave.

Jeg håper også at andre norske medieaktører blir med og følger dette sporet videre. Jeg vil i hvertfall ha flere magasiner i en lignende offline tilgjengelig løsning på min iPhone.

Til slutt må jeg snike inn en liten reklamelenke direkte til App Store der du kan kjøpe MobilSamfunnet for 21 kroner. Det er den forhåpentligvis verdt. :-)