Logg inn på Gravemaskinen.no

Gravemaskinen.no er en lukket tjeneste for journalister og redaksjoner, men vi har foreløpig valgt å la deler av funksjonaliteten være åpen for alle som kommer på besøk.

Når man besøker Gravemaskinen.no får man opp søkeboksen, samt ett sett med rapporter i en tab-basert oversikt. Kun 3 av disse: Siste Nytt, Fragmenter og Sitater er tilgjengelig, mens Artikler og Statistikk er grået ut.

For å få tilgang til de to siste, samt flere kommende rapporter, må man registrere seg som bruker og betale for tilgang. I første omgang vil det kun tilbys redaksjoner som jobber i tråd med Vær Varsomplakaten og Redaktørplakaten. De som er interesserte, kan registrere seg for prøvetilgang her.

Vi krever altså at brukerne logger seg inn for å få tilgang til Gravemaskinen. For ikke å gjøre det enkelt for oss selv, og for ikke å måtte utvikle, vedlikeholde og sikre vår egen liste med brukernavn og passord, har vi valgt å integrere Gravemaskinen.no med store etablerte tjenester.

I første omgang støttet vi kun autentisering via Twitter, men nå har vi også lagt inn Facebook og Google.

Det betyr at vi ikke blir sittende med passord som kan komme på avveie, og det bør gjøre det enklere å bruke Gravemaskinen.no ettersom de aller fleste bruker minst en av disse tjenestene.

Ulempen er at disse brukerkontoene i stor grad er brukernes private brukerkontoer, og at det derfor muligens blir en litt uheldig sammenblanding av jobb og privat. Hvorvidt det er et reelt problem eller ikke vet vi rett og slett ikke på nåværende tidspunkt, så hvis dere har noen synspunkter på det er det bare å si i fra.

Slik ser det forøvrig ut når man logger seg inn via “Logg inn”-lenken øverst til høyre:

Twitter

Facebook

Google (GMail)

Hvem som helst kan autentisere seg, og dermed logge inn på Gravemaskinen.no via disse tjenestene, men med mindre ditt brukernavn eller din e-post er registrert som godkjent bruker hos oss, får du ikke mer tilgang enn brukere som ikke logger inn.

Hvor grensen mellom hva som blir liggende åpent, og hva som krever innlogging og abonnement er ikke helt bestemt ennå, men det blir et ganske markant skille. Vi ønsker å kunne tilby noe til alle, men vi kommer til å holde ganske mye unna den åpne tilgangen.

Det som foreløpig er åpent tilgjengelig er 3 typer søkerapporter:

  • Siste Nytt
  • Fragmenter
  • Sitater

Gravemaskinen.no er ikke et forsøk på verken å kopiere eller konkurrere med Google og andre søkemotorer. Hvis andre lager noe nyttig, ser ikke vi poenget med å lage det samme.

Siste Nytt er et enkelt søkeresultat som viser de siste 100 nyhetene sortert på dato med kun datoen, tittelen og hvilken nettavis som har publisert den. Ved å klikke på tittelen kommer du rett til artikkelen og kan lese den der. Dette spartanske søkeresultatet skal gjøre det enkelt å finne de siste nyhetene på emnet du søker etter, og ved å vise lite informasjon får mange søkeresultater plass på skjermen samtidig. “Siste Nytt”-søket er i praksis en webbasert utgave av Siste Nytt for iPad/iPhone.

Fragmenter er et mer spesialisert søk som viser hvor i teksten søkeordet du leter etter befinner seg. Når det bare eksisterer ett sted i teksten skiller det seg lite fra et vanlig Google-søk, men Fragmenter blir svært nyttig når man leter etter ord og uttrykk som befinner seg flere steder i lange tekster. Ved å vise tekstfragmenter med alle forekomstene, blir det lettere å finne ut om artikkelen inneholder faktaopplysningen du leter etter eller ikke.

Sitater er et søk som viser alle sitatene i artikler som inneholder det du leter etter. Dersom du har brukt autocomplete-grensesnittet til å søke etter ord og uttrykk i ett sitat, vil det vises som uthevet tekst. Denne søkerapporten gjør det enklere å finne ut hvem som har sagt hva, i stedenfor bare å søke etter artikler der noe er omtalt. Sitater-rapporten er omtrent det samme som Sitatsjekk for iPad/iPhone.

Hvorvidt disse tre rapportene alle fortsatt blir åpent tilgjengelig gjenstår å se, men enn så lenge er de åpne for alle. Ta gjerne et tur innom Gravemaskinen.no for å prøve de ut.

iPad er fin den, men hva med iPhone?

I går samlet mediebransjen seg på NONA’s seminar om iPad på Grand Hotel i Oslo.

Interessen var så stor at køen sto langt ut i gangen, og ned i heisen. Og da 160 lykkelige sjeler var sluppet inn, ble resten avvist og sendt ned på Stopp Pressen for å drikke øl mens de fulgte seminaret gjennom Twitter-rapporteringen gjennom knaggen #nona.

Selv var jeg først av alle på plass, og sikret meg en plass helt bakerst. Jeg var der for å lytte, lære, observere og for å la meg inspirere, ikke for å proklamere eller spørre.

Det nærmeste jeg kom å åpne kjeften var da tallene for Bonytt Bad på iPad ble presentert. Etter 2 uker på markedet, hvorav 5 av dem på førsteplassen, kunne Hjemmet Mortensen fortelle at de hadde solgt like under 1.000 enheter.

Jeg følte sterkt for å rope BINGO! så høyt jeg kunne, men for en gangs skyld klarte jeg å holde kjeft, så jeg sendte det som en Twitter-melding i stedenfor.

Nå må dere ikke misforstå denne meldingen. Jeg er en stor fan av jobben som er gjort med Bonytt Bad på iPad, og som jeg skrev i mitt blogginnlegg dagen den ble lansert, så mener jeg at gjengen bak har tatt de riktige valgene så langt som det lar seg gjøre med dagens kunnskap og erfaring. At de i tillegg deler disse tallene med både konkurrenter og lesere er noe de også fortjener skikkelig ros for.

Jeg sendte bingo-meldingen fordi jeg traff med mitt estimat, og fordi det alltid er gøy å få bekreftet at man har rett. :-)

Salget av apps for iPhone og iPad er et fagfelt jeg jobber mye med og som interesserer meg både som utvikler, medieutvikler og som teknologiinteressert frilansjournalist. Jeg har skrevet flere analyser i kampanje om hvorvidt det er mulig for henholdsvis norske utviklere og norske medier å skape bærekraftige inntekter i dette markedet, samt i kommende tilsvarende markedet på Android, Windows Mobile, Kindle m.fl.

Ved å følge med på salgstallene til mine egne iPhone- og iPad-applikasjoner Siste Nytt og Sitatsjekk, og gjennom å følge med på hvilke plasseringer forskjellige apps har på forskjellige tidspunkter, har jeg fått et statistisk faktagrunnlag som egner seg godt for analyser når jeg putter tallene inn i et regneark med noen formler jeg har laget.

Med utgangspunkt i disse tallene skrev jeg f.eks. analysen Kalddusj for iPad-entusiastene 18. oktober. Dette betyr ikke at jeg har mistet troen på iPad, men da jeg så tallene skjønte jeg at utviklingen vil gå litt tregere enn jeg selv hadde forventet.

Med dette faktagrunnlaget som utgangspunkt har jeg nå gjort klart et nytt eksperiment for å teste en hypotese jeg har grublet på noen måneder.

I går, cirka 2 timer før NONA-seminaret om iPad, meldte jeg på Twitter at jeg nettopp hadde sendt inn mitt tredje iPhone-prosjekt til Apple.

I motsetning til Siste Nytt og Sitatsjekk, som begge er tilpasset iPad, vil det ikke skje med dette prosjektet. Det er et “iPhone only”-prosjekt. Jeg skal ikke nekte noen å prøve det på sin iPad, men fokus retter seg utelukkende mot iPhone og iPhone-brukere.

Hvorfor det?

Fordi jeg har lyst, men også fordi jeg ønsker å gjøre et eksperiment for å se hva man kan gjøre når man utelukkende fokuserer på å gi brukeren en skikkelig god opplevelse på den relativt lille skjermen som iPhone har.

Mobilens skjermstørrelse anses som en flaskehals, men jeg tror det er fordi man ennå ikke har sett et prosjekt der det er gjort en skikkelig tilpasning til den. Ved å ignorere iPad, håper jeg å komme nærmere enn tidligere forsøk.

Et annet viktig moment er volumet. Estimatene spriker, men diverse tall tyder på at det er mellom 40.000 og 50.000 nordmenn som allerede har anskaffet iPad, selv om den ennå ikke er lansert.

Det er et imponerende tall, men når vi samtidig vet at det gir 1.000 solgte enheter for et vellykket redaksjonelt produkt, skjønner vi raskt at det må bli mange flere hvis den norske mediebransjen skal kunne lykkes på iPad med sine satsinger.

Som den analytiske nerden av en medieutvikler jeg er, har jeg tenkt litt på hvordan finne relevante tall for hvordan dette blir den dagen ti ganger så mange nordmenn eventuelt har kjøpt iPad.

En metode er å gange antall solgte med 10, og si at det blir solgt ti ganger så mange iPad-apps. Det kan være korrekt, men vi trenger flere ankerfester for tallene våre for å få et mer kvalitetssikret estimat. Det er da også mulig, ettersom vi har et svært likt produkt på det norske markedet i dag.

I følge diverse tall og analyser er det cirka ti ganger så mange nordmenn som har iPhone, som de som har anskaffet iPad. Tallene spriker der også, men i mars skal tallet ha passert 400.000 iPhone-mobiler i Norge. Vi kan derfor legge til grunn at det er et sted mellom 400.000 og 500.000.

I tillegg til å gi oss muligheten til å finne fakta om hvordan iPad-markedet kan utvikle seg, er dette også en mulighet som den norske mediebransjen så langt har ignorert.

Hvis det faktisk er slik at leserne er villig til å betale for innhold bare det kommer på en iPad, betyr ikke det samtidig at det burde være tilsvarende muligheter for å få det til på iPhone?

Jeg har derfor laget et nytt produkt som jeg har kalt iPhoneSamfunnet som vil bli tilgjengelig i App Store fredag 19. november 2010 (hvis Apple godkjenner det).

Foreløpig har jeg ikke tenkt til å si så mye mer om hva det er, men her er et skjermbilde fra iPhoneSamfunnet:

Jeg skal være den første til å innrømme at skjermbilde ikke forteller mye, og slik det ser ut kunne det like gjerne vært en artikkel fra en vanlig mobil nettavis tilpasset iPhone. Det er det ikke. 😉

Mer forteller jeg ikke i denne omgang, og jeg vet heller ikke om jeg har truffet blink. Jeg viste iPhoneSamfunnet til 5-6 utvalgte personer etter seminaret i går, og tilbakemeldingene var stort sett at dette var spennende og interessant. De var imidlertid også usikre på om jeg har funnet “svaret”, så vi får alle vente og se. Mer info kommer etterhvert.

Som nevnt tidligere i dette innlegget, er det ikke bare ett svar jeg jakter på med iPhoneSamfunnet. Og hvis jeg har bommet fullstendig, så gir det også et interessant svar.

For hvordan kan mediebransjen tro at vi skal lykkes på iPad, hvis det ikke er mulig å lykkes i det 10 ganger så store iPhone-markedet?

To be continued…

PS! Mens dere venter får dere støttekjøpe Siste Nytt og Sitatsjekk slik at jeg får et bedre tallgrunnlag jeg kan dele med dere. 😉

Stopp Datalagringsdirektivet

I dag ble jeg valgt til ny leder for Stopp Datalagringsdirektivet, eller Stopp DLD, som mange foretrekker å kalle organisasjonen.

Dette er en tverrfaglig og tverrpolitisk organisasjon som har samlet et bredt spekter av personligheter i alle aldre og med alle slags bakgrunner til å kjempe mot at Norge implementerer EU’s Datalagringsdirektiv som en del av norsk lovgivning.

Jeg er en av de som bruker internett i en eller annen form til omtrent alt jeg driver med både privat og i jobbsammenheng, og jeg har en bakgrunn som gjør meg i stand til å skjønne hva dette kan brukes til. Det er få personer som legger igjen like mange digitale spor som meg, og jeg gjør det selv om jeg vet hvordan det kan brukes mot meg hvis dataene kommer på avveie.

I stedenfor å bli paranoid av tanken på det potensielle misbruket, velger jeg fortsatt å bruke internett aktivt. Mitt fokus rettes i steden mot å sikre at slike personvernsensitive data ikke kommer på avveie, og i den kampen spiller StoppDLD en nøkkelrolle.

Da jeg ble spurt om å stille til valg som ny leder takket jeg ja fordi dette er viktig, og fordi Datalagringsdirektivet er noe jeg vil fortsette å bruke mye av min tid på å bekjempe uansett. Hvovidt jeg gjør det som leder eller medlem av Stopp DLD, eller om jeg bare gjør det som privatperson, er ikke så viktig. Det viktigste er å stoppe dette overgrepet før politikerene eventuelt gjøre et vedtak de på ingen måte skjønner konsekvensene av.

Jeg vil ikke påberope meg spesialisert ekspertise på IT-sikkerhet, men jeg kan nok til at jeg vet hva jeg kan gjøre med informasjon som DLD pålegger lagring av. Det gjør svært få av de som er for DLD-implementering, og det gjør dessverre også en alt for liten del av Norges befolkning.

Det blir da også vår viktigste oppgave fremover. Vi må alle forklare absolutt alle hva DLD innebærer, og hva det faktisk innebærer for deg og meg. Vi har alle noe å skjule, og de som ikke har det bør faktisk skjule at de er så kjedelige at de ikke har noe å skjule.

Jeg har ingen programerklæring å komme med, men jeg vil si en ting: Ikke nøy deg med å si at “noen bør gjøre noe” for å stoppe DLD.

JUST DO IT!

Siste Nytt 1.3

Siste versjon av min iPhone- og iPad app Siste Nytt ble sendt inn til Apple torsdag 28. oktober, og mandag brukte Apple 9 minutter på å godkjenne den for nedlasting.

Det er ikke snakk om kjempestore forandringer, i hvertfall ikke på det synlige nivået. Under panseret har vi gjort en del grep, og på serversiden gjør vi det hver eneste dag. Det inkluderer blant annet mange nye nettaviser, samt en mye raskere innsamling av nyheter.

Det mest synlige jeg har endret, er at jeg har fjernet noen menyvalg som ble svært lite brukt, samt at søkehistorikken er borte. Jeg har forsøkt å holde den enkel, og gi en raskest mulig oversikt over nyhetene.

Ved å legge inn byline i parantes bak nettavisens navn håper jeg å promotere de som faktisk gjør jobben, samtidig som det er en viktig indikator for hva slags artikkel det er snakk om. Når man bruker Siste Nytt for å få et raskt overblikk, er det jo interessant å se hvem som har skrevet artikkelen, spesielt hvis det er NTB eller hvis nettavisen har redistribuert en artikkel fra en annen nettavis (dette er ganske vanlig).

Ettersom det blir mange like artikler som en følge av NTB og samarbeidsavtaler, har jeg også gjort filteret litt strengere for å redusere antall duplikater. De forekommer fortsatt, men ikke i like stort omfang som før.

Jeg har også økt antall nyheter som vises til cirka 200. Dette har blitt nødvendig nå som Siste Nytt presenterer nyheter fra langt flere nettaviser enn tidligere, og det gir en bedre oversikt hvis man sjekker nyhetene etter et møte eller en annen aktivitet som har tatt en time eller to.

Noen har bedt om en mer visuell presentasjon av nyhetene, men det har jeg foreløpig valgt å droppe. Det skyldes først og fremst at bilder vil ta mye plass, og at det dermed blir plass til færre artikler på en liten mobilskjerm, men det er også fordi jeg rett og slett ikke ønsker å “ta” mer enn nødvendig fra nettavisene som indekseres. Siste Nytt skal promotere nettavisene, ikke rappe innhold derfra.

For å synliggjøre nettavisene har jeg også merket de ekstra tydelig i tittelen når man åpner en artikkel, og jeg har lagt til en knapp for raskt å komme til forsiden for de som ønsker å lese mer.

Når det gjelder søkefunksjonaliteten så er den fortsatt uendret i Siste Nytt 1.3. Det er ikke fordi jeg ikke har jobbet med det, men fordi jeg enda ikke er i mål med funksjonaliteten jeg ønsker. De som følger med på bloggen her har sett hva vi prøver å få til med “Instant”-søk på Gravemaskinen.no, og det er noe sånt jeg ønsker å få til også på iPhone. Det tar imidlertid litt tid, så det får komme i en senere oppdatering.