Den hemmelige norske rettsstaten

De som sier at Datalagringsdirektivet sikres gjennom domstolene aner ikke hva de prater om.

Jeg har jobbet lenge med #krevsvar-saken, både da jeg var nettsjef i Teknisk Ukeblad, og i tiden etterpå.

Kort fortalt dreier det seg om en hemmelig kjennelse i en svært viktig prinsippsak der Post- og teletilsynet har gitt advokatfirmaet Simonsen tillatelse til å kreve utlevering av kundeinformasjon fra Lyse Tele for en gitt IP-adresse som ble brukt til å laste opp en piratkopi av Max Manus til et fildelingsnettverket – uten å gå via politiet.

Alle som har jobbet med internett vet hvor personsensitivt slike opplysninger er, og i debatten om Datalagringsdirektivet påpekes det gang på gang av tilhengerne at tilgangen skal begrenses og at politiet kun skal få tilgang når de trenger det. Dessuten skal det godkjennes av en domstol…

Vel, dette er den andre sommeren der vi lurer på hva kjennelsen egentlig endte med. Den har gått runden gjennom tingretten og lagmannsretten, men det er fortsatt ingen som vet, ettersom kjennelsen fortsatt hemmeligholdes.

Og ikke nok med det! Gulating lagmannsrett nøyer seg ikke med å hemmeligholde kjennelsen. 16. desember nektet de en journalist innsyn i saken, og hemmeligholdt avslaget på journalistens krav om innsyn!

Bildet over er av forsiden til dette hemmelige avslaget.

Det tok forøvrig flere uker før det i det hele tatt ble kjent at saken var behandlet, og grunnen ser dere nederst. Der står det:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolloven§ 130 første ledd

At dommere kan prestere en så hinsides tolkning av loven kan skremme vannet av enhver. I tilfelle det ikke er klart nok for menigmann, så skal jeg stave det ut her:

Domstolen hemmeligholder at de har avslått en journalists krav om innsyn, og gjør det ulovlig å publisere kjennelsen der de nekter journalisten innsyn

Det er sommerferie nå, så det kan være et godt tidpunkt å sjekke passet ditt. Hvis du er som meg, så får du bekreftet det du trodde. Du er en nordmann, og dette skjer i den norske rettsstaten.

Men hva kan man forvente i et land der justisministeren forsøkte å hemmeligholde sin ensidige paneldebatt?

God sommer kjære landsmenn!

PS! Norsk Redaktørforening har klaget på hemmeligholdet, og en foreløpig vurdering av det juridiske tilsier at jeg ikke risikerer noe som helst ved å publisere denne kjennelsen i sin helhet ettersom det er en så opplagt feiltolkning av norsk lov. Jeg velger likevel å vente litt…

Flyradar på iPad

Denne uken fikk jeg endelig kjøpt meg en iPad, og jeg sitter nå i min motoriserte seng og leser nyhetene og tester apps på den.

Utvalget er foreløpig for dårlig, og jeg har allerede merket flaskehalsen ved at dene utgaven av iPad kun er på nett gjennom WLAN. Det gjør at mange apps som funker fint på iPhone, i praksis er ubrukelig på iPad. Dessuten er det svært lite givende å bruke små iPhone apps på denne store skjermen.

Jeg har kjøpt iPad fordi jeg har ambisjoner om å utvikle flere forkskjellige applikasjoner for den. Det er først og fremst snakk om medieapplikasjoner med utgmangspunkt i Gravemaskinen, men jeg har også noen andre prosjekter på gang. Uten å avsløre for mye allerede nå, kan jeg i hvertfall fortelle at en av applikasjonene er en trenings- og kostholdsaplikasjon i sammarbeid med en personlig trener.

Selv om det primært er profesjonelle bruk av iPad som fikk meg til å bla opp noen tusenlapper for å være tidlig ute, så er det også noen private. Jeg skal på ferie med junior i sommer, og har ikke lyst til å drasse med meg min. 17 tommer store laptop. iPhone dekker de fleste av mine behov på en slik tur, men mobilskjermen er for liten til å se film.

Med en 3,5 timer lang flytur er det kjekt å ha med noen filmer som får tiden til å gå i trange flyseter, og jeg håper at iPad med sin store skjermen og lange batteritid skal gjøre nytten på turen, samt all ventingen på flyplassen.

Appropos flytur, den første iPad applikasjonene jeg kjøpte er en flyradar som viser live flytrafikk for de flyene som har rimktig utstyr ombord. Enkel moro for oss flyenntusiaster.

Etterettningstjenesten krever papirsøknader

I dag er siste frist for å søke på en jobb som IT-sikkerhetskoordinator i den norske Etterretningstjenesten.

Jeg vil tro at det bor en liten James Bond i mange av landets innbyggere, men stillingsannonsen til Etterretningstjenesten slår fast at det ikke akkurat er mye hitech i den norske utgaven:

Koordinatorstilling IT-sikkerhet

Etterretningstjenesten søker ny medarbeider innen IT-sikkerhet – koordinatorstilling.

Arbeidsoppgavene vil være av både administrativ og teknisk karakter.

Vi tilbyr et ungt, men teknisk svært tungt, miljø med faglig spennende oppgaver.

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ som rådgiver (kode 1434) i lønnstrinn 60-67 avhengig av kvalifikasjoner og erfaring. Det trekkes 2 % som pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.

Krav til utdanning/tjenesteerfaring:

Det kreves teknisk kompetanse og erfaring innen nettverkssikkerhet og/eller operativsystemssikkerhet. Erfaring med koordineringsoppgaver, prosjektarbeid eller utarbeidelse av teknisk dokumentasjon vil være en fordel.

Særskilte krav:
Det kreves gode engelskkunnskaper.

Søkerne må tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering, og det presiseres at man ikke kan inneha annet statsborgerskap enn norsk.

Merknad:
Personlige egenskaper som vurderingsevne, samarbeidsevner, skriftlig og muntlig fremstillingsevne, initiativrikhet og kreativitet vurderes ved tilsetting.

For generell informasjon om Etterretningstjenesten henvises til www.mil.no/etjenesten.

Søknadsfrist: 1 juni 2010

Kontakt for faglige spørsmål: post.etterretningstjenesten@mil.no

Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post til:

Etterretningstjenesten  Postboks 193, Alnabru bedriftssenter 0614 Oslo

Søknader uten kopier av vitnemål, kursbevis og attester vil ikke bli vurdert.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke, men det presiseres at man må være norsk statsborger. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.

Legg merke til følgende setning: “Skriftlig søknad vedlagt CV, kopier av vitnemål, kursbevis og attester skal merkes 12/10, og sendes per post”.

Etterretningstjenesten krever at søknader sendes på papir med posten!

Det er så gammeldags og utdatert at det er vanskelig å finne ord for det. I resten av landet blir søknader sendt i posten kastet i søpla uten å se på de. Det gjelder både i privat og offentlig sektor, men tydeligvis ikke i den norske Etterretningstjenesten. Hvor gammeldags er det mulig å bli?

Det er heller ikke en tilfeldig glipp. For noen år siden ringte jeg de for å gjøre et intervju om det samme da jeg jobbet i digi.no. Som en følge av at jeg fikk latterkrampe på telefonen under intervjuet når jeg hørte begrunnelsene, følte jeg det ville være direkte uetisk å sette det på trykk. Jeg valgte derfor å la være. Et av svarene var forøvrig at “det er så kjekt å slippe å skrive ut søknadene…”.

Hvis noen tror det er et sikkerhetsargument må de tro om igjen. Det er fullt mulig å sikre elektronisk mottak av digitale søknader. Det er imidlertid mye verre å sikre post.

Jeg vil tro at det kan være av stor interesse for eventuelle spioner i fremmede stater å finne ut hvem som søker på jobber i Etterretningstjenesten. Selv om jeg ikke har vært på akkurat Alnabru bedriftssenter, har jeg vært inne på diverse postkontor. De låste skapene der bedriftsposten hentes kjennetegnes ved at de har låste luker på siden der brukerne kommer, men på baksiden er det en helt åpen hylle. Det betyr at en eventuell spion kan sjekke ut posten til Etterretningstjenesten ved å ta seg en jobb i postverket. Det er selvsagt ulovlig, men det er ikke akkurat noe nytt for spioner.

For meg er dette nok et eksempel på at norske etater som har i oppgave å beskytte Norge og innbyggerne er fylt til randen med mennesker som burde vært fjernet fra sine stillinger. PST har enda ikke sikret sin e-post, politiet har fortsatt null kontroll på sine utrangerte IT-systemer, Kripos har fortsatt en nesten fraværende kapasitet til å etterforske nettkriminalitet og kunnskapsløsminister Knut Storberget turer fortsatt videre med sin «lat som om du gjør noe»-tilnærming til ethvert alvorlig samfunnsproblem.

Det finnes heldigvis unntak, og i disse etatene har jeg møtt mange enkeltpersoner som gjør en fantastisk jobb på tross av organisasjonen de er ansatt i. Jeg vil også trekke frem NorCERT og FOST som to etater som fortsatt har min tillit. Sistnevnte fikk dessverre svarteper av politikerne etter at en ansatt i justisdepartementet surfet porno i arbeidstiden i fjor høst. Slik går det i et samfunn der den politiske ledelsen ikke har forstått hva som egentlig menes med uttrykket «blind justice».

Jeg er blant de som mener vi må ha et sterkt politi, et kompetent PST, et ressurssterkt Kripos og en oppegående Etterretningstjeneste som kan beskytte landet. Det har vi dessverre ikke, og det er lite som tyder på at vi kommer til å få det. Verken evnen eller viljen er tilstede.

OPPDATERT: Her har vi forøvrig en dokumentar om den norske Etterretningstjenesten: