Pressens samfunnsoppdrag

I dag satt jeg meg på flyet for å delta på Masters NM i svømming i Stavanger. Det begynner ikke før i morgen, men jeg tar dette som en langhelg og en slags ferie. Dessuten er vi flere som kommer hit i dag, så det blir en sosial tur.

Kampanje-analyser

For ikke å kaste bort hele dagen, benyttet jeg tiden på Gardemoen til å skrive en analyse til spalten min i Kampanje. Det ble den andre denne uken, ettersom den jeg skrev i helgen ikke ble publisert før i går.

I utgangspunktet skal jeg skrive en analyse i uken, men jeg har ligget litt bak skjemaet og det var deilig å ta den igjen. Det tar som tidligere nevnt ganske lang tid å skrive disse analysene, og denne er intet unntak selv om jeg i og for seg ble ferdig i løpet av noen timer på Gardemoen og Sola.

Datalagringsdirektivet

Måten Datalagringsdirektivet truer kildevernet er noe jeg har snakket om og tvitret om i lang tid, samt at jeg lenge har tenkt på hva jeg skal skrive om det i en analyse. Utfordringen er at jeg har blitt regelrett forbannet hver gang jeg har tenkt på det, og har derfor utsatt den ved flere anledninger.

I dag var imidlertid tiden inne igjen, og når jeg først skrev gikk det ganske fort.

Det startet forøvrig med noe helt annet. I går kveld brukte jeg 30-60 minutter på litt research rundt kildekonflikten til finansmannen Arne Fredly. Tanken var å gjøre litt forarbeid til funksjoner som Gravemaskinen skal få i fremtiden. Jeg fant mye interessant på den tiden, men ikke nok til en sak i seg selv, og ikke nok til å lage et malmønster for fremtidig funksjonalitet. Dermed lot jeg notatene ligge.

Noen av de fant veien inn i dagens analyse, men langt fra alt. Det er tross alt mye jeg ikke ønsker å avsløre om privatpersoner, og ei heller alle metodene – selv om de er både åpent tilgjengelige og lovlige. Min interesse dreier seg først og fremst om personvernsproblematikken, og pressens manglende kritiske spørsmål.

Det er mange andre som har engasjert seg i kampen mot Datalagringsdirektivet på en utmerket måte, og jeg nøyer meg med å bidra på de områdene der jeg ser de andre ikke har dekket. Denne gangen ble det pressevinklingen, og tidligere har det vært det tekniske aspektet.

Samfunnsoppdraget

Selv om jeg i praksis ble sparket ut av mediebransjen i november, og selv om jeg irriterer meg veldig over mye av journalistikken som gjøres, er jeg i et hat/elsk-forhold med pressen. Jeg mener samtidig at den har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen, og en av de viktigte grunnene til at jeg skriver spalten i Kampanje, er at jeg ønsker å påvirke bransjen til å gå i riktig retning.

Det betyr ikke at alle må være enig med meg, men at pressen gjør sitt samfunnsoppdrag. Det vil si at de stiller de rette spørsmålene i de rette sakene til de rette personene.

Dessverre skjer det i alt for liten grad i dag, og det må papirnostalgikerne ta ansvaret for. Pressen er fortsatt mest opptatt av å bevare papiravisene, og ikke fullt så interessert i å dekke det som faktisk påvirker og endrer samfunnet. Hvis ikke pressen snart våkner, vil det ødelegge for mediene uansett hvor mye de får i pressestøtte.

Det finnes mange positive elementer, og det er mange enkeltpersoner som gjør en faktisk journalistisk innsats, men helhetsbildet er dessverre ikke så bra.

(R)evolusjon

Jeg har valgt å ta et litt aggressivt standpunkt i denne debatten, men jeg ønsker egentlig ingen revolusjon. Jeg ønsker en evolusjon. Dersom pressen svikter vil den dø, og en ny presse vil reise seg fra asken.

Problemet er at det tar for lang tid, og det skjer for mye nå til at vi som samfunn kan vente 10-12 år på at det skjer. Det beste er om vi får pressen med oss over på internett.

Tiden begynner imidlertid å renne ut, og i løpet av året får vi svar på om vi må droppe plan A og gå for plan B. For de som ikke har lest det før, er dette alternativene:

  • Plan A er å redde journalistikken og journalistene
  • Plan B er å redde journalistikken fra journalistene

Foredrag

Tross min selvvalgte aggressive fremføring av argumentene, som noen forsøker å ignorere, er det stadig flere som begynner å lytte.

På flybussen inn til Stavanger sentrum ringte en student fra UiB som skulle gjøre videoinnslag om argumentene for og mot NJ’s forslag om nettlisens for å finansiere journalistikken. Norsk Journalistlag mener det er en god ide, mens jeg har slaktet forslaget i min analyse. Studentene ringte for å få forslag til person i Bergen de kunne intervjue etter å ha lest den analysen, og det fikk de.

Jeg har også blitt invitert til å holde et foredrag om kvalitetsjournalistikk på nettet i regi av Oppland Journalistlag neste torsdag. Det er ikke et stort arrangement, men jeg setter stor pris på at de ønsker innspill fra en mann som meg.

Dessuten har jeg og NJ samme mål selv om jeg som regel er uenig med de om virkemiddel. De vil ha mer kvalitetsjournalistikk, og det vil jeg også.

Den andre foredragsholderen er forøvrig Trygve Aas fra Dagens Næringsliv. Jeg ertet ham litt på e-post, og skrev at jeg skal fortelle hvordan fremtidens nettjournalistikk blir bedre enn journalistikken noen gang har vært. Han svarte med å skrive at han skulle fortelle hvorfor den er så elendig i dag.

Jeg lar ham leve i troen av at dette blir en “walk in the park”… 😉

Så får vi se om han leser mine analyser, eller om han stiller uforbredt. Jeg skal ihvertfall spørre ham om hvilke sakerfra papiravisene i fjor og i år som i hans øyne er de viktigste eksemplene på god utførelse av pressens samfunnsoppdrag.

Hva er Gravemaskinen?

De fleste som leser denne bloggen eller følger meg på Twitter, har fått med seg at jeg for tiden er selvstendig næringsdrivende og at jeg jobber som skribent for Kampanje samtidig som jeg utvikler Sitatsjekk.

Hovedprosjektet mitt er imidlertid Gravemaskinen, og det slo meg at jeg egentlig har skrevet veldig lite om det her på bloggen selv om jeg har snakket om det med mange over en ganske lang periode. Jeg tenkte derfor å skrive litt om det her nå.

Gravemaskinen er et redaksjonelt IT-system for å effektivisere, forbedre og økte omfanget av gravejournalistikken, samt analysere og kvalitetssikre all journalistikk.

Sammen med Amund og Thomas fra Atbrox, bygger vi systemet som en netttjeneste ute i nettskyen, dvs. på serverparken til Amazon Web Services. Dette gjør det mulig å oppdatere systemet fortløpende, både teknisk og med nye offentlige kilder.

Gravemaskinen kan ses på som en «digital deepthroat». På samme måte som den legendariske kilden i Watergate-saken sier «follow the money» og peker journalistene i riktig retning, skal systemet gi journalistene redaksjonelle tips og hint med utgangspunkt automatiserte analyser av kildemateriale og offentlig tilgjengelige kilder som årsrapporter, skattelister, offentlige utredninger (NOU), domsavsigelser, pressemeldinger m.m.

Vi skal i praksis levere tre ting:

  • Gravemaskinen – det tekniske systemet
  • Offentlig data i strukturert form
  • Redaksjonell kompetanse relatert til systemet

Selve systemet skal finne frem til redaksjonelt interessante faktaopplysninger i utvalgte kilder på nettet. I første omgang er det informasjon fra nettaviser, men etterhvert skal også åpent tilgjengelig informasjon fra departementene, kommunene og offentlige etater legges inn.

Det samme skal vi gjøre med andre offentlige kilder som helt eller delvis er tilgjengelig. Her er vi i mange tilfeller avhengig av at staten slipper sine data frie, slik at vi ikke selv må bruke for mye tid på selve innsamlingen av datamaterialet. Hvis vi f.eks. må samle inn årsregnskaper manuelt, blir det for tidkrevende.

Vårt viktigste bidrag blir å finne redaksjonelt interessant informasjon og presentere det på en oversiktlig måte for journalister.

Ettersom løsningene vi jobber med er svært kompliserte, samtidig som journalistikk er et veldig variert arbeidsfelt, er det urealistisk å tro at algoritmer og et IT-system kan løse problemene en gang for alle. Vi skal derfor fokusere på basisfunksjonalitet, og bruke det som fundament for raskt kunne levere løsninger på redaksjonelle behov som dukker opp.

I praksis vil vi i slike situasjoner måtte gå opp løypa manuelt ved å gå direkte på rådataene i systemet, samt lage nye algoritmer og løsninger. Når det er gjort, vil vi bruke erfaringene derfra til å hente ut mønstre som igjen kan programmeres slik at lignende redaksjonelle søk i Gravemaskinen senere kan gjøres hel- eller halvautomatisk. Dette vil ta tid, men ved å bidra som en slags redaksjonell backoffice-funksjon med datastøttet journalistikk ved hjelp av Gravemaskinen regner vi med å kunne bidra med mye selv i en tidlig fase.

Formelt sett er ikke utviklingen av Gravemaskinen påbegynt, men Sitatsjekk er i praksis den første funksjonen i tjenesten. Alt vi bygger for å finne ut hvem som sa hva til hvem og når, gjenbrukes i Gravemaskinen når vi er klare for å hente ut andre typer informasjon fra andre kilder.

Dette ble en kjapp intro, og jeg skal blogge mer om Gravemaskinen etterhvert. Gravemaskinen kan i grove trekk oppsummeres med disse hovedbruksområdene:

  • Redaksjonelt verktøy for gravejournalistikk
  • Analyseverktøy for å evaluere journalistikken som gjøres
  • Plattform for nye redaksjonelle tjenester

Mediestøtteutvalget vil ha ditt innspill

Jeg tilbragte gårsdagen på Fritt Ord’s møte om mediekrise.

Der fortalte Mediestøtteutvalget’s leder Yngve Slettholm om prosessen så langt, mens andre kom med innspill, enten det var fra salen eller i paneldebatten.

De som fulgte mine Twitter-meldinger fikk med seg at det ble sagt mye rart på møtet, og de som ikke fikk det med seg kan puste lettet ut over å ha sluppet å lese mine frustrerte utblåsninger.

Liste ble lagt ganske lavt da Professor II ved Høgskolen i Volda kritiserte Slettholm for tidligere uttalelse om at papiravisene trolig er borte om 25 år, og da historikeren stilte det åpne spørsmålet “Har pressen vært for positiv til internett?”.

Jeg hadde bestemt meg for å holde kjeft, men 11:50 greide jeg rett og slett ikke mer. :-(

I løpet av dagen stilte jeg ett spørsmål, det første.

Spørsmålet var til Slettholm, og det gikk på hvorvidt det er åpent for flere å komme med konkrete innspill til Mediestøtteutvalget. Jeg poengterte at det var fint lite konkret i de forslagene som ble sendt inn, og lurte derfor på om det var åpent for bloggere og andre med redaksjonelle ambisjoner å komme med innspill.

Det var det, og Slettholm påpekte også (flere ganger) at utvalget leser nettdebatten for å få med seg meninger fra flere.

Selv om det er veldig gledelig, er det ikke nok. Mediestøtteutvalget har en kjempevanskelig jobb foran seg, og selv om mandaget er godt og utvalget noenlunde fornuftig sammensatt, må de gå en veldig vanskelig balansegang.

Ettersom mediene selv ikke har noen konkrete forslag, må utvalget komme med egne. Hvis de er for radikale, vil rapporten arkiveres i Enron-maskinen (makuleringsmaskin – Jeg bodde i Houston rett etter at Enron gikk overende, og bruker alltid dette navnet), og hvis de er for konservative vil arbeidet være meningsløst.

Slettholm poengterte da også selv at ingen av innspillene kom med konkrete forslag innenfor eksisterende økonomiske rammebetingelser. Det er ikke så rart, ettersom det er en vanskelig øvelse som nødvendigvis vil ramme andre, noe som igjen inviterer til motangrep.

Det mest konkrete forslaget Medieutvalget har fått er derfor NJ’s forslag om nettlisens, et dårlig forslag som jeg analyserte i min Kampanje-spalte.

Det beste forslaget kom i mine øyne fra Fagpressen, som mener man må ta utgangspunkt i det de kaller “vesentlig journalistikk”. Det er et godt begrep, men definisjonen mangler, og det erkjenner også Fagpressen. De mener det bør utredes, og det er jeg enig i.

Uansett, så står Mediestøtteutvalget tilnærmet på stedet hvil når det gjelder konkrete forslag, selv om de selvsagt har gjort mye godt arbeid. Slettholm sa også at de fortsatt befinner seg i faktainnsamlingsfasen, og det betyr at det ikke er for sent å komme med gode forslag. De vil bli seriøst vurdert.

Jeg har – som vanlig – mine meninger om hva som bør gjøres, og jeg vurderer om jeg skal komme med konkrete forslag direkte, eller om jeg skal nøye meg med å skrive litt mer generelt om det i mine kommende analyser.

Uansett, så håper jeg flere nettentusiaster, enten det er nettaviser, bloggere, tvitrere eller andre, setter seg ned og tenker litt ordentlig gjennom problemstillingen for så å komme med konkrete forslag. Hvorvidt det sendes inn direkte, eller skrives i et blogginnlegg er ikke så farlig.

Det viktigste er at det blir en skikkelig debatt med seriøse forslag, og det er noe nettdebatten egner seg godt til.

Mediestøtteutvalget vil ha ditt innspill, og du har ingen grunn til å klage på sluttrapporten hvis du ikke har bidratt.

PS! Etter to timer med papirnostalgisk debatt, ba jeg om mikrofonen og spurte papirfolket om de viste at Datalagringsdirektivet truer kildevernet til all presse. Jeg bemerket at de neppe hadde kompetanse på området, ettersom de bare var opptatt av de å sikre “seriøse papiravisene”. Det ble stille en liten stund, før nestemann skiftet tema…