Det eneste vi har lært av historien, er at vi aldri lærer

Fredag publiserte Kampanje min analyse der jeg tar for meg pressens manglende evne til å lære av andre bransjers feil og fall.

Der sammenligner jeg papirleksikonets halvhjertede nettsatsing med papiravisenes manglende forståelse for hvorfor de må satse for fullt nå.

Dette er et gjentagende tema i mange av mine analyser, blogginnlegg og debattinnlegg, og dette må vel kunne sies å være en snill variant. I neste utgave av papirutgaven av Kampanje går jeg hardere til verks…

Forøvrig er det ikke bare på den redaksjonelle siden at mediebransjen ikke klarer å lære av verken egne eller andres feil.

I bladutgave nummer 2 av Kampanje, har jeg en gjennomgang av hvordan iPad og mobiler med berøringsskjerm gir bransjen en ny sjanse til å lykkes med digitale annonser som virker. Kortversjonen er at berøringsskjermer åpner for helsides interaktive annonser som ikke irriterer leserne, på samme måte som i papirmagasiner.

Spørsmålet jeg likevel stiller, er om reklamebransjens hulemenn kommer til å slippe til med sitt syn nok en gang, og dermed ødelegge for annonsegrunnlaget på nett nok en gang.

Jeg har også en mindre kommentar i min teknospalte der jeg tar for meg troverdighetsparadokset: At journalister, yrket med lavest troverdighet, lever av sin troverdighet.

Startskuddet som vekket pressen?

Gårdagen var en viktig dag for alle som er opptatt av personvern.

For min del startet den veldig bra med et kjempebra frokostmøte om personvern og Datalagringsdirektivet på Cafe Christiania i regi av Civita. Det var smekkfullt der, og innspillene fra panelet var fantastisk gode.

Georg Apenes imponerte som alltid, men jeg vil trekke frem tidligere høysterettsdommer Ketil Lund og Dagbladets kommentator John O. Egeland som de største lyspunktene for min del.

Lund dro frem argumentet om at Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern, en problemstilling jeg er veldig opptatt av, og som også skulle gi meg et høydepunkt på slutten av gårsdagen.

Min Kampanje-analyse: Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern

John O. Egeland er en mann jeg ofte er uenig med, og jeg har skrevet flere innlegg om det her på bloggen, men i går var han eksepsjonelt god. Han dro f.eks. frem eksempelet fra Nokas-dommen der ikke et eneste minutt av den massive overvåkningen ble lagt frem i rettsaken, og poengterte at det selvsagt skyldes at Nokas-ranerne forventet å bli avlyttet.

Det er da også et av argumentene jeg har prøvd å forklare til politiet. Hvis Datalagringsdirektivet implementeres, så blir deres etterforskning vanskeligere.

Min kommentar i Teknisk Ukeblad: Datalagringsdirektivet virker ikke

Senere på dagen kom nedturen min. Jeg ringte for å spørre om status for prosessen med Datatilsynet, og fikk bekreftet min mistanke om at jeg ikke en gang ble tatt ut til intervju. Begrunnelsen om at de andre kandidatene “hadde jobbet mer med personvern” var tung å svelge, og den har gjort meg svært skeptisk til ansettelsesprosessen.

Jeg har sjekket ut de andre kandidatene, og det er spesielt en kandidat som jeg rett og slett ikke skjønner hvorfor er på søkerlisten. Litt undersøkende journalistikk på nettet viser at vedkommende har et svært spesielt syn på Datatilsynet, og jeg lurer derfor på om vedkommende har søkt, eller blitt bedt om å søke?

(Verden er ikke sort/hvit. Erik Nadheim har gjort mye bra, spesielt i saker om kvinner og vold m.m. Han har også bakgrunn som statssekretær (Ap) i justisdepartementet under landsmoderen. Min innvending mot hans kandidatur er at han har feil bakgrunn (KRÅD rapporterer til justisminister Knut Storberget, og at han er uegnet til å lede Datatilsynet med den rollen de har og skal ha.)

Heldigvis kom det en opptur litt senere på dagen. Etter å ha vært fraværende i enhver sammenheng, og etter noen skikkelig hårreisende dårlig journalistiske mikrofonstativartikler om Datalagringsdirektivet, kom Norsk Journalistlag på banen i går med flengende kritikk av Datalagringsdirektivet.

Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger, stilt spørsmål om det på diverse journalistseminarer og møter, samt diskutert det i diverse sosiale medier, men lite har skjedd. Nå håper jeg at gårsdagen er startskuddet for en presse som begynner å stille kritiske undersøkende spørsmål til politiet om Datalagringsdirektivet.

Kripos er tilsynelatende på offensiven med leserbrev, høringsuttalelse og aktiv PR, men jeg har sett flere tegn på at det begynner å gå opp for mange i politiet at de er på tynn is. Selv deres offensive publisering av argumentasjon for Datalagringsdirektivet på politiets hjemmeside bærer preg av en forsiktig retrett.

Vi ønsker oss alle et effektivt politi, men vi som har kunnskap om dette fagfeltet må si tydelig i fra når politiet ikke vet hva de snakker om og tyr til populistisk skremselspropaganda. Politikere kan slippe unna med slikt, men det kan ikke en fagetat som politiet.

“Er dere ikke med oss, så er dere mot oss”, har vært mottoet så langt. Jeg har hørt det før et sted…

Enhver som har fulgt med på nettet det siste året vet at saken jeg har engasjert meg mest av alt i, er en sak der jeg har jobbet for at politiet skal stå for etterforskning på nett istedenfor å overlate det til private aktører. Å bli stemplet som en motstander av politiet opplever jeg derfor som både kunnskapsløst og uredelig.

Jeg vet hva som kan gjøres, hvordan det kan gjøres, og jeg har avdekket hvordan det kan misbrukes. Jeg er derfor skuffet over å bli avfeid som “for lett for Datatilsynet” når jeg er den eneste som har dokumentert evnen til å se problemstillingene (og løsningene) på tvers av alle fagfelt som berører personvern.

Det er heldigvis to andre kandidater på søkelisten som er godt kvalifisert for jobben i Datatilsynet. Vi får håpe på det beste.

Nå håper jeg at gårsdagens mange hendelser er startskuddet som vekker pressen, slik at de nødvendige kritiske undersøkende spørsmålene blir stilt i den videre dekningen av Datalagringsdirektivet.

Jeg fikk ikke danse

Det kommer ikke som en stor overaskelse, men jeg er ikke blant kandidatene som er tatt ut til intervju for stillingen som ny direktør for Datatilsynet. Jeg tillater meg likevel å være veldig skuffet over ikke en gang ha blitt vurdert som en seriøs kandidat.

Det var flere grunner, men en av de var at kandidatene som ble intervjuet hadde jobbet mer med personvernsspørsmålet. Det gjorde meg såpass irritert, at jeg påpekte at det var direkte feil, og at jeg faktisk har jobbet mer med dette enn de andre kandidatene.

Det hadde vært lettere å akseptere at andre kandidater var bedre hvis det kom etter et intervju, og uten en begrunnelse som til de grader avdekker manglende interesse for å sjekke hvem som har jobbet med hva innenfor personvernfeltet.

At andre kandidater har annerledes, bedre, lengre og mer omfattende utdannelse og erfaring fra politikk og offentlig sektor er ihvertfall begrunnelser som holder mål.

Her er forøvrig søknaden min:

Jeg viser til stillingsutlysning på regjeringen.no, og søker herved på stillingen som direktør for Datatilsynet.
Som samfunnsengasjert borger med bakgrunn fra pressen og IT-bransjen ser jeg at Datatilsynets nye leder vil spille en av det norske kunnskapssamfunnets mest sentrale nøkkelroller i kommende åremålsperiode, og jeg ønsker å bidra til at samfunnsutviklingen går både raskt og i riktig retning.
For tiden jobber jeg som selvstendig medieutvikler, og sammen med en tidligere Google-utvikler og en NTNU-forsker utvikler jeg redaksjonelle IT-systemer som skal gi samfunnet en bedre og mer omfattende kritisk og undersøkende presse. Jeg skriver også en analysespalte i fagbladet og nettavisen Kampanje der jeg forklarer hvordan pressen kan bruke ny teknologi til å utføre sitt samfunnsoppdrag, samt hvordan de skal tjene penger nok til å finansiere kvalitetsjournalistikk. Dette er fagfelt som henger direkte sammen med arbeidsoppgavene til Datatilsynet, og det er da også personvernproblematikken knyttet til internett som er hovedgrunnen til mitt engasjement for en bedre kvalifisert kritisk undersøkende presse.
Tross avtroppende direktørs imponerende innsats og ledelse, har Datatilsynet måtte erkjenne at mye av samfunnsutviklingen ikke går i riktig retning. Personvernet er på vikende front, og Datatilsynet har ved flere anledninger blitt skjøvet på sidelinjen med et ufortjent stempel som festbremsen som sier “nei til alt”. Med min bakgrunn som gründer fra IT-bransjen med fokus på nye muligheter har jeg kompetansen, erfaringen og evnen til å se fornuftige kompromiss i teknologiske nyvinninger der utviklingen går fremover samtidig som personvernet ivaretas på en god og troverdig måte.
Min lederstil kan best beskrives som en spillende trener. Jeg går foran med et godt eksempel, men fokuserer på lagets prestasjoner og forsøker alltid å spille mine medarbeidere i posisjon. Hvis noe går galt tar jeg ansvaret, og når ting går bra gir jeg ros og æren til den som har gjort jobben. Som leder er jeg avhengig av å jobbe med kvalifiserte personer med interesse for sin jobb og sitt fagfelt, noe jeg vet at det er mange av i Datatilsynet etter mye kontakt på flere nivåer både som journalist og IT-mann.
Jeg er en person med god selvinnsikt, og har evnen til å lære av mine feil. I et eventuelt intervju kan jeg gi konkrete eksempler på hvor og når jeg har vært en henholdsvis god og dårlig leder, samt hvorfor og hva jeg har lært av det.
Som gravende journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad og digi.no har jeg delt informasjon og tips på tvers av redaksjoner og mediekanaler i kompliserte saker om personvernspørsmål. For meg er det viktigst at samfunnet beveger seg i riktig retning, og jeg fokuserer min innsats der ingen gjør noe, eller der de som gjør noe ikke kommer noen vei. Jeg er en energisk og utålmodig pådriver, men evner å anerkjenne tings iboende treghet så lenge utviklingen går i riktig retning.
Som person er jeg spontan og livsglad, men er samtidig analytisk av natur, og setter meg raskt inn i nye sakskomplekser og temaer. Jeg har evnen til å se små detaljer, sette dem i sammenheng og raskt etablere et godt overblikksbilde over kompliserte tverrfaglige samfunnsspørsmål.
Jeg har en dokumentarbar evne til inspirere og motivere mennesker med forskjellig bakgrunn fra forskjellige miljøer til å trekke lasset i riktig retning. Som eksempler vil jeg trekke frem at jeg fikk Microsoft’s toppsjef Steve Ballmer til å gi sin personlige støtte til en norsk IT-kampanje mot selskapets gamle nettleser IE6, at tidligere Google-utviklere og forskere med doktorgrad tok initiativ for å jobbe med meg for å løse pressens problemer, samt at webutviklere og andre IT-eksperter ved flere anledninger har bistått med arbeidsinnsats på sin fritid når jeg har tatt samfunnsorienterte IT-initiativ.
Min relativt unge alder, kombinert med min varierte yrkesbakgrunn og personlige erfaring som stefar for eldre barn, har gitt meg erfaring i å se den pågående samfunnsutviklingen gjennom brillene til generasjonene som er både eldre og yngre enn min egen. Jeg er ung nok til å henge med på den raske utviklingen, men samtidig gammel nok til å trekke på egne og andres erfaringer og kunnskap.
Som far (og stefar) har jeg f.eks. personlig erfaring med håndtering av nettbasert mobbing, samt misbruk og forfalskning av barns identitet på nettet, samt at jeg har jobbet med problemstillingen både som journalist og som utvikler av potensielt personvernskrenkende IT-systemer.
Som samfunnsdebattant er jeg alltid godt forberedt med god allmennkunnskap, evnen til å lytte og lære, samt finne gode kompromisser der teknologisk utvikling og samfunnsbehov kommer i konflikt med personvern. Jeg har et stort variert kontaktnett i blant annet pressen, IT-bransjen, luftfarten og helsevesenet, samt at jeg har evnen til raskt å finne og etablere nye kontakter ved behov. Som flerårig IT-konsulent i diverse departement, kommuner og andre offentlige institusjoner fikk jeg også en god forståelse for offentlig sektor og advokatbransjen.
Jeg er uredd i offentlige diskusjoner med ministere, redaktører, professorer og andre eksperter, men tar det aldri personlig og fokuserer alltid på saklige argumenter med grunnlag i fakta. Ved behov slår jeg hardt tilbake mot useriøs argumentasjon, men jeg hoverer aldri når meningsmotstandere snur og tar til fornuften. Som sosial fagmann blir jeg ofte bedt om å forklare problemstillinger rundt f.eks. opphavsrett og personvern på nettet, enten det er på radio, gjennom foredrag eller i kronikker ettersom jeg evner å formidle essensen i kompliserte tverrfaglige problemstillinger på en lettfattelig måte.
Foruten å følge opp og videreutvikle Datatilsynets eksisterende planer, vil jeg som eventuell ny direktør vil jobbe videre med tiltak som er igangsatt, følge opp de ansattes egne forslag og igangsette flere initiativ for å sikre en god samfunnsutvikling fremover. Det inkluderer blant annet å samle politiet, politikere, rettighetshavere og IT-bransjen til en kompetansedugnad for å sikre seriøs og effektiv etterforskning av alt fra pedofile til ulovlige fildelere på internett på en måte som ikke ødelegger personvernet, tiltak rundt blant annet elektroniske pasientjournaler, samt ett initiativ til utredning av nytt system for fødselsnummer og personlig autentisering til bruk i e-valg og andre offentlige nettprosjekter.
CV (på Engelsk hentet fra LinkedIn) og lenker til diverse relevante artikler og kronikker er vedlagt. Vitnemål og attester vil ble medbragt på et eventuelt intervju, og referansepersoner vil oppgis ved forespørsel.
Mvh
Anders Brenna

Nå blir det spennende å se hvem de velger. Det finnes noen godt kvalifiserte personer på søkerlisten, men det er også navn der som ikke har noe som helst i stillingen å gjøre.

Selv mener jeg fortsatt at jeg kunne bidratt mer til en konstruktiv samfunnsutvikling enn de andre kandidatene, og jeg kommer uansett til å fortsette å jobbe videre med personvernspørsmålene gjennom blant annet mitt arbeid med Gravemaskinen og Sitatsjekk.

Jeg ble ikke invitert til dansen denne gangen, men ved neste korsvei er det jeg som byr opp til dans. 😉

Jeg vil bli Datatilsynets Kerberos

Det holder ikke med en vanlig vaktbikkje. Kunnskapssamfunnet trenger Kerberos for å forsvare personvernet de neste 6 årene.

For de som ikke vet det, er Kerberos en autentiseringsprotokoll utviklet av MIT som brukes i IT-systemer for å sikre seg mot forfalskede identiteter. Navnet hentet de fra den greske mytologien, og det er ikke et tilfeldig valgt navn. De vet hva som slippes løs hvis identifiseringssystemer feiler.

Kerberos er hunden som vokter porten til helvete. Den har 3 hoder, og er et skremmende beist som guden Hades har satt til å passe på at sjelene ikke forlater underverdenen. Yngre nettsurfere vil kjenne den igjen som Nussi (engelsk: Fluffy) fra Harry Potter.

Å bruke gresk mytologi med helvete og et monster som analogi for personvernoppgavene som Datatilsynet står overfor kan tolkes som skremselspropaganda, men de som har lest litt skjønner at det er ikke hensikten. I Harry Potter var da også Nussi kjæledyret til Gygrid (engelsk: Hagrid). Både der og i den greske mytologien ble Kerberos/Nussi overvunnet ved hjelp av musikk/vann/godhet, og det er det som er poenget.

Datatilsynet skal være samfunnets vaktbikkje som passer på at uvedkommende ikke slipper til og at personsensitive opplysninger ikke slipper ut.

Det må bjeffes og glefses når det er nødvendig, men hunden må også kunne bruke sine tre hoder til å tenke og ikke la seg lure.

  • Herakles fanget Kerberos ved å være god mot den
  • Orfevs dysset Kerberos i søvn ved å spille søt musikk
  • Hermes fikk Kerberos til å sove ved å gi hunden vann

Selv mener jeg at jeg “har 3 hoder” som gir meg et godt utgangspunkt for å forstå utviklingen som skjer, og hva Datatilsynet må forholde seg til i årene fremover:

  • IT-brakgrunnen gjør at jeg skjønner de teknologiske mulighetene og truslene
  • Journalistbakgrunnen har gitt meg samfunnsperspektivet
  • Farsrollen har gitt meg forståelsen av barn og ungdommens perspektiv

Sistnevnte er forøvrig et vesentlig poeng, spesielt ettersom jeg med mine 35 år er den yngste reelle søkeren på listen. Min biologiske sønn fyller 9 år i år, men jeg har også to stesønner som fyller henholdsvis 15 og 18 år de nærmeste månedene. Jeg har oppdratt de siden de var 2 og 5, og blant annet hatt egne erfaringer med personvern og anonym mobbing på nett.

Jeg har markert meg med sterke meninger i flere personvernsrelaterte saker de siste årene, men de som tror jeg er et ensidig “nei-menneske” har ikke fått med seg helhetsbildet. Mitt engasjement har hele tiden vært fokusert der andre ikke gjør noe, nok eller der de har manglet ekspertise.

Der noen har kommet med udokumenterte og ukvalifiserte påstander i sin argumentasjon for lite gjennomtenkte tiltak som truer personvernet, har jeg påtatt meg rollen som “den nødvendige ekstremist” som har slått hardt tilbake. Det siste eksempelet på det er Datalagringsdirektivet, der politiet har argumentert mot bedre vitende, og oppført seg som populistiske politikere.

Hvis det skulle være noe tvil, så slår jeg her og nå fast at jeg er FOR at politiet skal få tilgang til IP-adresser og annen relevant informasjon som er nødvendig i en nettetterforskning, men jeg er MOT lagring av alt om alle ettersom jeg vet hva det kan brukes til – og hvordan.

Her er forøvrig en liste over noen av mine skriverier som jeg la ved i min søknad:

Kampanje
Datalagringsdirektivet truer kildevernet
http://www.kampanje.com/medier/article555563.ece
(Om de kritiske spørsmålene pressen ikke stiller)

Hva vet vi om journalistikken?
http://www.kampanje.com/medier/article555329.ece
(Om det redaksjonelle IT-systemet Gravemaskinen)

Teknisk Ukeblad
Gi meg din IP-adresse
http://www.tu.no/it/article209644.ece
(Om hvordan pressen i teorien kan misbruke IP-adresser)

Slik jobber piratjegerne
http://www.tu.no/it/article216370.ece
(Om hvordan advokatfirmaet Simonsen forholder seg til konsesjon og privat nettetterforskning)

Paranoide bursdagsbarn
http://www.tu.no/it/article213143.ece
(Om feil bruk av personvernsargumentet)

Hurra for skandalen
http://www.tu.no/it/article212402.ece
(Første kritiske artikkel om FOST-skandalen)
digi.no
Bli med på et ekte hacker-angrep
http://www.digi.no/501237/bli-med-paa-et-ekte-hacker-angrep
(Featureartikkel om hvordan sikkerhetseksperter brøt seg inn hos en norsk finansinstitusjon)

Opphavsrett vs personvern
http://blogg.abrenna.com/opphavsrett-vs-personvern-itakt/
(Foredrag om problemstillingene)
Blogg
For bra til å siteres:
http://blogg.abrenna.com/for-bra-til-a-siteres/
(Om Georg Apenes’ personvernsforedrag på IT-Tinget)

Kronikk
Ikke bli en hatet bransje
http://www.farojournalen.no/pages/nor/3272-kronikk_ikke_bli_en_hatet_bransje
Kronikk om opphavsrett i Farajournalen (fagtidsskrift for film- og musikkbransjene

Jeg regner ikke med å være blant favorittene, men jeg har tenkt nøye gjennom saken og sendte ikke søknaden min før den andre søknadsfristen. Hvis jeg får jobben, så tar jeg den selv om det betyr at Gravemaskinen må overleveres til noen andre.

Her er forøvrig søkerlisten:

Jeg var på forhånd bekymret over at det ikke skulle være kvalifiserte personer på listen, men det er det heldigvis. Det er folk der som vil gjøre en god jobb hvis de blir valgt.

Likevel vil jeg i fullt alvor hevde at jeg er en av de bedre kvalifiserte på grunn av min bakgrunn og mitt engasjement. Jeg vil egentlig ikke “ha jobben”, jeg “vil gjøre den”.

Og med dette har jeg ihvertfall gitt et klart signal om at jeg ikke forholder meg til Janteloven. Det gjorde heller ikke Kerberos, men han lot seg lure. Det gjør ikke jeg. :-)

Her er forøvrig artikler der jeg har blitt intervjuet om min søknad:

I de andre artiklene er navnet mitt bare nevnt.

Gravemaskinen trenger støtte

Resten av denne uken vil primært gå med til å skrive en prosjektsøknad for å få sårt trengte midler til videreutvikling av Gravemaskinen slik at vi kan fokusere 100%.

Frem til nå har vi fokusert på Sitatsjekk, en tjeneste som lar journalister og andre brukere sjekke hva politikere og andre tidligere har uttalt, men dette er bare første trinn i et mye mer ambisiøst prosjekt.

Vi bruker Sitatsjekk til å utvikle infrastrukturen i vårt redaksjonelle IT-system, og har kommet et stykke på veien. Vi ser at vi er i stand til å bygge systemet i tråd med vår visjon, men trenger mer midler for å kunne fokusere på utvikling av noen kompliserte og tidkrevende løsninger.

Sitatsjekk er designet for å kunne videreføres selv på deltid, og Gravemaskinen blir en realitet uansett. Spørsmålet koker ned til hvilket ambisjonsnivå vi kan legge oss på. Dersom vi gjennom en prosjektsøknad kan få midler til å dedikere oss 100% i en kritisk fase fremover, vil vi få på plass basisfunksjonaliteten som gjør det enklere å raskt og enkelt å levere tilpassede løsninger, samt ny funksjonalitet.

Førstkommende fredag, 19. mars 2010, er søknadsfrist for støtte fra Fritt Ord. Vi har brukt mye tid på å skrive en prosjektsøknad for å få etableringsstøtte til Gravemaskinen, men har mye igjen før den er ferdig skrevet. Det skal vi klare på en god måte, men vi vil med dette be om hjelp til et punkt på listen over hva en slik prosjektsøknad skal inneholde: Støtteerklæringer.

Vi har allerede fått det fra et par sentrale aktører i norsk presse, men det er alltid bedre med flere. Ettersom Gravemaskinen er et prosjekt som skal komme alle norske redaksjoner tilgode, uavhengig om det er nettaviser, papiraviser, radio eller TV, håper vi på å kunne ta med et bredt spekter av støtteerklæringer fra forskjellige deler av presse-Norge. Det inkluderer også lesere, mediekritikere og bloggere med redaksjonelle ambisjoner.

Vi ønsker ikke lange tekster, men vil sette veldig pris på 1 setning eller 1 avsnitt, samt navn, tittel og arbeidsgiver som vi kan inkludere i prosjektsøknaden vår. Hvis du ønsker å bidra, kan du enten skrive din støtteerklæring her i debattforumet, eller sende på e-post til abrenna@gmail.com.

Foreløpig er det ikke så mye offentlig informasjon om prosjektet, selv om prototypen, visjonen og løsningene har blitt demonstrert og forklart til ganske mange etterhvert. Her er uansett noen relevante lenker for de som er interessert i å lese seg opp på hva vi egentlig driver med: