Archive for March, 2010

Det eneste vi har lært av historien, er at vi aldri lærer

Sunday, March 28th, 2010

Fredag publiserte Kampanje min analyse der jeg tar for meg pressens manglende evne til å lære av andre bransjers feil og fall.

Der sammenligner jeg papirleksikonets halvhjertede nettsatsing med papiravisenes manglende forståelse for hvorfor de må satse for fullt nå.

Dette er et gjentagende tema i mange av mine analyser, blogginnlegg og debattinnlegg, og dette må vel kunne sies å være en snill variant. I neste utgave av papirutgaven av Kampanje går jeg hardere til verks…

Forøvrig er det ikke bare på den redaksjonelle siden at mediebransjen ikke klarer å lære av verken egne eller andres feil.

I bladutgave nummer 2 av Kampanje, har jeg en gjennomgang av hvordan iPad og mobiler med berøringsskjerm gir bransjen en ny sjanse til å lykkes med digitale annonser som virker. Kortversjonen er at berøringsskjermer åpner for helsides interaktive annonser som ikke irriterer leserne, på samme måte som i papirmagasiner.

Spørsmålet jeg likevel stiller, er om reklamebransjens hulemenn kommer til å slippe til med sitt syn nok en gang, og dermed ødelegge for annonsegrunnlaget på nett nok en gang.

Jeg har også en mindre kommentar i min teknospalte der jeg tar for meg troverdighetsparadokset: At journalister, yrket med lavest troverdighet, lever av sin troverdighet.

Startskuddet som vekket pressen?

Thursday, March 25th, 2010

Gårdagen var en viktig dag for alle som er opptatt av personvern.

For min del startet den veldig bra med et kjempebra frokostmøte om personvern og Datalagringsdirektivet på Cafe Christiania i regi av Civita. Det var smekkfullt der, og innspillene fra panelet var fantastisk gode.

Georg Apenes imponerte som alltid, men jeg vil trekke frem tidligere høysterettsdommer Ketil Lund og Dagbladets kommentator John O. Egeland som de største lyspunktene for min del.

Lund dro frem argumentet om at Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern, en problemstilling jeg er veldig opptatt av, og som også skulle gi meg et høydepunkt på slutten av gårsdagen.

Min Kampanje-analyse: Datalagringsdirektivet truer pressens kildevern

John O. Egeland er en mann jeg ofte er uenig med, og jeg har skrevet flere innlegg om det her på bloggen, men i går var han eksepsjonelt god. Han dro f.eks. frem eksempelet fra Nokas-dommen der ikke et eneste minutt av den massive overvåkningen ble lagt frem i rettsaken, og poengterte at det selvsagt skyldes at Nokas-ranerne forventet å bli avlyttet.

Det er da også et av argumentene jeg har prøvd å forklare til politiet. Hvis Datalagringsdirektivet implementeres, så blir deres etterforskning vanskeligere.

Min kommentar i Teknisk Ukeblad: Datalagringsdirektivet virker ikke

Senere på dagen kom nedturen min. Jeg ringte for å spørre om status for prosessen med Datatilsynet, og fikk bekreftet min mistanke om at jeg ikke en gang ble tatt ut til intervju. Begrunnelsen om at de andre kandidatene “hadde jobbet mer med personvern” var tung å svelge, og den har gjort meg svært skeptisk til ansettelsesprosessen.

Jeg har sjekket ut de andre kandidatene, og det er spesielt en kandidat som jeg rett og slett ikke skjønner hvorfor er på søkerlisten. Litt undersøkende journalistikk på nettet viser at vedkommende har et svært spesielt syn på Datatilsynet, og jeg lurer derfor på om vedkommende har søkt, eller blitt bedt om å søke?

(Verden er ikke sort/hvit. Erik Nadheim har gjort mye bra, spesielt i saker om kvinner og vold m.m. Han har også bakgrunn som statssekretær (Ap) i justisdepartementet under landsmoderen. Min innvending mot hans kandidatur er at han har feil bakgrunn (KRÅD rapporterer til justisminister Knut Storberget, og at han er uegnet til å lede Datatilsynet med den rollen de har og skal ha.)

Heldigvis kom det en opptur litt senere på dagen. Etter å ha vært fraværende i enhver sammenheng, og etter noen skikkelig hårreisende dårlig journalistiske mikrofonstativartikler om Datalagringsdirektivet, kom Norsk Journalistlag på banen i går med flengende kritikk av Datalagringsdirektivet.

Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger, stilt spørsmål om det på diverse journalistseminarer og møter, samt diskutert det i diverse sosiale medier, men lite har skjedd. Nå håper jeg at gårsdagen er startskuddet for en presse som begynner å stille kritiske undersøkende spørsmål til politiet om Datalagringsdirektivet.

Kripos er tilsynelatende på offensiven med leserbrev, høringsuttalelse og aktiv PR, men jeg har sett flere tegn på at det begynner å gå opp for mange i politiet at de er på tynn is. Selv deres offensive publisering av argumentasjon for Datalagringsdirektivet på politiets hjemmeside bærer preg av en forsiktig retrett.

Vi ønsker oss alle et effektivt politi, men vi som har kunnskap om dette fagfeltet må si tydelig i fra når politiet ikke vet hva de snakker om og tyr til populistisk skremselspropaganda. Politikere kan slippe unna med slikt, men det kan ikke en fagetat som politiet.

“Er dere ikke med oss, så er dere mot oss”, har vært mottoet så langt. Jeg har hørt det før et sted…

Enhver som har fulgt med på nettet det siste året vet at saken jeg har engasjert meg mest av alt i, er en sak der jeg har jobbet for at politiet skal stå for etterforskning på nett istedenfor å overlate det til private aktører. Å bli stemplet som en motstander av politiet opplever jeg derfor som både kunnskapsløst og uredelig.

Jeg vet hva som kan gjøres, hvordan det kan gjøres, og jeg har avdekket hvordan det kan misbrukes. Jeg er derfor skuffet over å bli avfeid som “for lett for Datatilsynet” når jeg er den eneste som har dokumentert evnen til å se problemstillingene (og løsningene) på tvers av alle fagfelt som berører personvern.

Det er heldigvis to andre kandidater på søkelisten som er godt kvalifisert for jobben i Datatilsynet. Vi får håpe på det beste.

Nå håper jeg at gårsdagens mange hendelser er startskuddet som vekker pressen, slik at de nødvendige kritiske undersøkende spørsmålene blir stilt i den videre dekningen av Datalagringsdirektivet.

Jeg fikk ikke danse

Wednesday, March 24th, 2010

Det kommer ikke som en stor overaskelse, men jeg er ikke blant kandidatene som er tatt ut til intervju for stillingen som ny direktør for Datatilsynet. Jeg tillater meg likevel å være veldig skuffet over ikke en gang ha blitt vurdert som en seriøs kandidat.

Det var flere grunner, men en av de var at kandidatene som ble intervjuet hadde jobbet mer med personvernsspørsmålet. Det gjorde meg såpass irritert, at jeg påpekte at det var direkte feil, og at jeg faktisk har jobbet mer med dette enn de andre kandidatene.

Det hadde vært lettere å akseptere at andre kandidater var bedre hvis det kom etter et intervju, og uten en begrunnelse som til de grader avdekker manglende interesse for å sjekke hvem som har jobbet med hva innenfor personvernfeltet.

At andre kandidater har annerledes, bedre, lengre og mer omfattende utdannelse og erfaring fra politikk og offentlig sektor er ihvertfall begrunnelser som holder mål.

Her er forøvrig søknaden min:

Jeg viser til stillingsutlysning på regjeringen.no, og søker herved på stillingen som direktør for Datatilsynet.
Som samfunnsengasjert borger med bakgrunn fra pressen og IT-bransjen ser jeg at Datatilsynets nye leder vil spille en av det norske kunnskapssamfunnets mest sentrale nøkkelroller i kommende åremålsperiode, og jeg ønsker å bidra til at samfunnsutviklingen går både raskt og i riktig retning.
For tiden jobber jeg som selvstendig medieutvikler, og sammen med en tidligere Google-utvikler og en NTNU-forsker utvikler jeg redaksjonelle IT-systemer som skal gi samfunnet en bedre og mer omfattende kritisk og undersøkende presse. Jeg skriver også en analysespalte i fagbladet og nettavisen Kampanje der jeg forklarer hvordan pressen kan bruke ny teknologi til å utføre sitt samfunnsoppdrag, samt hvordan de skal tjene penger nok til å finansiere kvalitetsjournalistikk. Dette er fagfelt som henger direkte sammen med arbeidsoppgavene til Datatilsynet, og det er da også personvernproblematikken knyttet til internett som er hovedgrunnen til mitt engasjement for en bedre kvalifisert kritisk undersøkende presse.
Tross avtroppende direktørs imponerende innsats og ledelse, har Datatilsynet måtte erkjenne at mye av samfunnsutviklingen ikke går i riktig retning. Personvernet er på vikende front, og Datatilsynet har ved flere anledninger blitt skjøvet på sidelinjen med et ufortjent stempel som festbremsen som sier “nei til alt”. Med min bakgrunn som gründer fra IT-bransjen med fokus på nye muligheter har jeg kompetansen, erfaringen og evnen til å se fornuftige kompromiss i teknologiske nyvinninger der utviklingen går fremover samtidig som personvernet ivaretas på en god og troverdig måte.
Min lederstil kan best beskrives som en spillende trener. Jeg går foran med et godt eksempel, men fokuserer på lagets prestasjoner og forsøker alltid å spille mine medarbeidere i posisjon. Hvis noe går galt tar jeg ansvaret, og når ting går bra gir jeg ros og æren til den som har gjort jobben. Som leder er jeg avhengig av å jobbe med kvalifiserte personer med interesse for sin jobb og sitt fagfelt, noe jeg vet at det er mange av i Datatilsynet etter mye kontakt på flere nivåer både som journalist og IT-mann.
Jeg er en person med god selvinnsikt, og har evnen til å lære av mine feil. I et eventuelt intervju kan jeg gi konkrete eksempler på hvor og når jeg har vært en henholdsvis god og dårlig leder, samt hvorfor og hva jeg har lært av det.
Som gravende journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad og digi.no har jeg delt informasjon og tips på tvers av redaksjoner og mediekanaler i kompliserte saker om personvernspørsmål. For meg er det viktigst at samfunnet beveger seg i riktig retning, og jeg fokuserer min innsats der ingen gjør noe, eller der de som gjør noe ikke kommer noen vei. Jeg er en energisk og utålmodig pådriver, men evner å anerkjenne tings iboende treghet så lenge utviklingen går i riktig retning.
Som person er jeg spontan og livsglad, men er samtidig analytisk av natur, og setter meg raskt inn i nye sakskomplekser og temaer. Jeg har evnen til å se små detaljer, sette dem i sammenheng og raskt etablere et godt overblikksbilde over kompliserte tverrfaglige samfunnsspørsmål.
Jeg har en dokumentarbar evne til inspirere og motivere mennesker med forskjellig bakgrunn fra forskjellige miljøer til å trekke lasset i riktig retning. Som eksempler vil jeg trekke frem at jeg fikk Microsoft’s toppsjef Steve Ballmer til å gi sin personlige støtte til en norsk IT-kampanje mot selskapets gamle nettleser IE6, at tidligere Google-utviklere og forskere med doktorgrad tok initiativ for å jobbe med meg for å løse pressens problemer, samt at webutviklere og andre IT-eksperter ved flere anledninger har bistått med arbeidsinnsats på sin fritid når jeg har tatt samfunnsorienterte IT-initiativ.
Min relativt unge alder, kombinert med min varierte yrkesbakgrunn og personlige erfaring som stefar for eldre barn, har gitt meg erfaring i å se den pågående samfunnsutviklingen gjennom brillene til generasjonene som er både eldre og yngre enn min egen. Jeg er ung nok til å henge med på den raske utviklingen, men samtidig gammel nok til å trekke på egne og andres erfaringer og kunnskap.
Som far (og stefar) har jeg f.eks. personlig erfaring med håndtering av nettbasert mobbing, samt misbruk og forfalskning av barns identitet på nettet, samt at jeg har jobbet med problemstillingen både som journalist og som utvikler av potensielt personvernskrenkende IT-systemer.
Som samfunnsdebattant er jeg alltid godt forberedt med god allmennkunnskap, evnen til å lytte og lære, samt finne gode kompromisser der teknologisk utvikling og samfunnsbehov kommer i konflikt med personvern. Jeg har et stort variert kontaktnett i blant annet pressen, IT-bransjen, luftfarten og helsevesenet, samt at jeg har evnen til raskt å finne og etablere nye kontakter ved behov. Som flerårig IT-konsulent i diverse departement, kommuner og andre offentlige institusjoner fikk jeg også en god forståelse for offentlig sektor og advokatbransjen.
Jeg er uredd i offentlige diskusjoner med ministere, redaktører, professorer og andre eksperter, men tar det aldri personlig og fokuserer alltid på saklige argumenter med grunnlag i fakta. Ved behov slår jeg hardt tilbake mot useriøs argumentasjon, men jeg hoverer aldri når meningsmotstandere snur og tar til fornuften. Som sosial fagmann blir jeg ofte bedt om å forklare problemstillinger rundt f.eks. opphavsrett og personvern på nettet, enten det er på radio, gjennom foredrag eller i kronikker ettersom jeg evner å formidle essensen i kompliserte tverrfaglige problemstillinger på en lettfattelig måte.
Foruten å følge opp og videreutvikle Datatilsynets eksisterende planer, vil jeg som eventuell ny direktør vil jobbe videre med tiltak som er igangsatt, følge opp de ansattes egne forslag og igangsette flere initiativ for å sikre en god samfunnsutvikling fremover. Det inkluderer blant annet å samle politiet, politikere, rettighetshavere og IT-bransjen til en kompetansedugnad for å sikre seriøs og effektiv etterforskning av alt fra pedofile til ulovlige fildelere på internett på en måte som ikke ødelegger personvernet, tiltak rundt blant annet elektroniske pasientjournaler, samt ett initiativ til utredning av nytt system for fødselsnummer og personlig autentisering til bruk i e-valg og andre offentlige nettprosjekter.
CV (på Engelsk hentet fra LinkedIn) og lenker til diverse relevante artikler og kronikker er vedlagt. Vitnemål og attester vil ble medbragt på et eventuelt intervju, og referansepersoner vil oppgis ved forespørsel.
Mvh
Anders Brenna

Nå blir det spennende å se hvem de velger. Det finnes noen godt kvalifiserte personer på søkerlisten, men det er også navn der som ikke har noe som helst i stillingen å gjøre.

Selv mener jeg fortsatt at jeg kunne bidratt mer til en konstruktiv samfunnsutvikling enn de andre kandidatene, og jeg kommer uansett til å fortsette å jobbe videre med personvernspørsmålene gjennom blant annet mitt arbeid med Gravemaskinen og Sitatsjekk.

Jeg ble ikke invitert til dansen denne gangen, men ved neste korsvei er det jeg som byr opp til dans. ;-)

Jeg vil bli Datatilsynets Kerberos

Friday, March 19th, 2010

Det holder ikke med en vanlig vaktbikkje. Kunnskapssamfunnet trenger Kerberos for å forsvare personvernet de neste 6 årene.

For de som ikke vet det, er Kerberos en autentiseringsprotokoll utviklet av MIT som brukes i IT-systemer for å sikre seg mot forfalskede identiteter. Navnet hentet de fra den greske mytologien, og det er ikke et tilfeldig valgt navn. De vet hva som slippes løs hvis identifiseringssystemer feiler.

Kerberos er hunden som vokter porten til helvete. Den har 3 hoder, og er et skremmende beist som guden Hades har satt til å passe på at sjelene ikke forlater underverdenen. Yngre nettsurfere vil kjenne den igjen som Nussi (engelsk: Fluffy) fra Harry Potter.

Å bruke gresk mytologi med helvete og et monster som analogi for personvernoppgavene som Datatilsynet står overfor kan tolkes som skremselspropaganda, men de som har lest litt skjønner at det er ikke hensikten. I Harry Potter var da også Nussi kjæledyret til Gygrid (engelsk: Hagrid). Både der og i den greske mytologien ble Kerberos/Nussi overvunnet ved hjelp av musikk/vann/godhet, og det er det som er poenget.

Datatilsynet skal være samfunnets vaktbikkje som passer på at uvedkommende ikke slipper til og at personsensitive opplysninger ikke slipper ut.

Det må bjeffes og glefses når det er nødvendig, men hunden må også kunne bruke sine tre hoder til å tenke og ikke la seg lure.

  • Herakles fanget Kerberos ved å være god mot den
  • Orfevs dysset Kerberos i søvn ved å spille søt musikk
  • Hermes fikk Kerberos til å sove ved å gi hunden vann

Selv mener jeg at jeg “har 3 hoder” som gir meg et godt utgangspunkt for å forstå utviklingen som skjer, og hva Datatilsynet må forholde seg til i årene fremover:

  • IT-brakgrunnen gjør at jeg skjønner de teknologiske mulighetene og truslene
  • Journalistbakgrunnen har gitt meg samfunnsperspektivet
  • Farsrollen har gitt meg forståelsen av barn og ungdommens perspektiv

Sistnevnte er forøvrig et vesentlig poeng, spesielt ettersom jeg med mine 35 år er den yngste reelle søkeren på listen. Min biologiske sønn fyller 9 år i år, men jeg har også to stesønner som fyller henholdsvis 15 og 18 år de nærmeste månedene. Jeg har oppdratt de siden de var 2 og 5, og blant annet hatt egne erfaringer med personvern og anonym mobbing på nett.

Jeg har markert meg med sterke meninger i flere personvernsrelaterte saker de siste årene, men de som tror jeg er et ensidig “nei-menneske” har ikke fått med seg helhetsbildet. Mitt engasjement har hele tiden vært fokusert der andre ikke gjør noe, nok eller der de har manglet ekspertise.

Der noen har kommet med udokumenterte og ukvalifiserte påstander i sin argumentasjon for lite gjennomtenkte tiltak som truer personvernet, har jeg påtatt meg rollen som “den nødvendige ekstremist” som har slått hardt tilbake. Det siste eksempelet på det er Datalagringsdirektivet, der politiet har argumentert mot bedre vitende, og oppført seg som populistiske politikere.

Hvis det skulle være noe tvil, så slår jeg her og nå fast at jeg er FOR at politiet skal få tilgang til IP-adresser og annen relevant informasjon som er nødvendig i en nettetterforskning, men jeg er MOT lagring av alt om alle ettersom jeg vet hva det kan brukes til – og hvordan.

Her er forøvrig en liste over noen av mine skriverier som jeg la ved i min søknad:

Kampanje
Datalagringsdirektivet truer kildevernet

http://www.kampanje.com/medier/article555563.ece

(Om de kritiske spørsmålene pressen ikke stiller)

Hva vet vi om journalistikken?

http://www.kampanje.com/medier/article555329.ece

(Om det redaksjonelle IT-systemet Gravemaskinen)

Teknisk Ukeblad
Gi meg din IP-adresse

http://www.tu.no/it/article209644.ece

(Om hvordan pressen i teorien kan misbruke IP-adresser)

Slik jobber piratjegerne

http://www.tu.no/it/article216370.ece

(Om hvordan advokatfirmaet Simonsen forholder seg til konsesjon og privat nettetterforskning)

Paranoide bursdagsbarn

http://www.tu.no/it/article213143.ece

(Om feil bruk av personvernsargumentet)

Hurra for skandalen

http://www.tu.no/it/article212402.ece

(Første kritiske artikkel om FOST-skandalen)
digi.no
Bli med på et ekte hacker-angrep

http://www.digi.no/501237/bli-med-paa-et-ekte-hacker-angrep

(Featureartikkel om hvordan sikkerhetseksperter brøt seg inn hos en norsk finansinstitusjon)

Opphavsrett vs personvern

http://blogg.abrenna.com/opphavsrett-vs-personvern-itakt/

(Foredrag om problemstillingene)
Blogg
For bra til å siteres:

http://blogg.abrenna.com/for-bra-til-a-siteres/

(Om Georg Apenes’ personvernsforedrag på IT-Tinget)

Kronikk
Ikke bli en hatet bransje

http://www.farojournalen.no/pages/nor/3272-kronikk_ikke_bli_en_hatet_bransje

Kronikk om opphavsrett i Farajournalen (fagtidsskrift for film- og musikkbransjene

Jeg regner ikke med å være blant favorittene, men jeg har tenkt nøye gjennom saken og sendte ikke søknaden min før den andre søknadsfristen. Hvis jeg får jobben, så tar jeg den selv om det betyr at Gravemaskinen må overleveres til noen andre.

Her er forøvrig søkerlisten:

Jeg var på forhånd bekymret over at det ikke skulle være kvalifiserte personer på listen, men det er det heldigvis. Det er folk der som vil gjøre en god jobb hvis de blir valgt.

Likevel vil jeg i fullt alvor hevde at jeg er en av de bedre kvalifiserte på grunn av min bakgrunn og mitt engasjement. Jeg vil egentlig ikke “ha jobben”, jeg “vil gjøre den”.

Og med dette har jeg ihvertfall gitt et klart signal om at jeg ikke forholder meg til Janteloven. Det gjorde heller ikke Kerberos, men han lot seg lure. Det gjør ikke jeg. :-)

Her er forøvrig artikler der jeg har blitt intervjuet om min søknad:

I de andre artiklene er navnet mitt bare nevnt.

Gravemaskinen trenger støtte

Wednesday, March 17th, 2010

Resten av denne uken vil primært gå med til å skrive en prosjektsøknad for å få sårt trengte midler til videreutvikling av Gravemaskinen slik at vi kan fokusere 100%.

Frem til nå har vi fokusert på Sitatsjekk, en tjeneste som lar journalister og andre brukere sjekke hva politikere og andre tidligere har uttalt, men dette er bare første trinn i et mye mer ambisiøst prosjekt.

Vi bruker Sitatsjekk til å utvikle infrastrukturen i vårt redaksjonelle IT-system, og har kommet et stykke på veien. Vi ser at vi er i stand til å bygge systemet i tråd med vår visjon, men trenger mer midler for å kunne fokusere på utvikling av noen kompliserte og tidkrevende løsninger.

Sitatsjekk er designet for å kunne videreføres selv på deltid, og Gravemaskinen blir en realitet uansett. Spørsmålet koker ned til hvilket ambisjonsnivå vi kan legge oss på. Dersom vi gjennom en prosjektsøknad kan få midler til å dedikere oss 100% i en kritisk fase fremover, vil vi få på plass basisfunksjonaliteten som gjør det enklere å raskt og enkelt å levere tilpassede løsninger, samt ny funksjonalitet.

Førstkommende fredag, 19. mars 2010, er søknadsfrist for støtte fra Fritt Ord. Vi har brukt mye tid på å skrive en prosjektsøknad for å få etableringsstøtte til Gravemaskinen, men har mye igjen før den er ferdig skrevet. Det skal vi klare på en god måte, men vi vil med dette be om hjelp til et punkt på listen over hva en slik prosjektsøknad skal inneholde: Støtteerklæringer.

Vi har allerede fått det fra et par sentrale aktører i norsk presse, men det er alltid bedre med flere. Ettersom Gravemaskinen er et prosjekt som skal komme alle norske redaksjoner tilgode, uavhengig om det er nettaviser, papiraviser, radio eller TV, håper vi på å kunne ta med et bredt spekter av støtteerklæringer fra forskjellige deler av presse-Norge. Det inkluderer også lesere, mediekritikere og bloggere med redaksjonelle ambisjoner.

Vi ønsker ikke lange tekster, men vil sette veldig pris på 1 setning eller 1 avsnitt, samt navn, tittel og arbeidsgiver som vi kan inkludere i prosjektsøknaden vår. Hvis du ønsker å bidra, kan du enten skrive din støtteerklæring her i debattforumet, eller sende på e-post til abrenna@gmail.com.

Foreløpig er det ikke så mye offentlig informasjon om prosjektet, selv om prototypen, visjonen og løsningene har blitt demonstrert og forklart til ganske mange etterhvert. Her er uansett noen relevante lenker for de som er interessert i å lese seg opp på hva vi egentlig driver med:

Pressens samfunnsoppdrag

Thursday, March 11th, 2010

I dag satt jeg meg på flyet for å delta på Masters NM i svømming i Stavanger. Det begynner ikke før i morgen, men jeg tar dette som en langhelg og en slags ferie. Dessuten er vi flere som kommer hit i dag, så det blir en sosial tur.

Kampanje-analyser

For ikke å kaste bort hele dagen, benyttet jeg tiden på Gardemoen til å skrive en analyse til spalten min i Kampanje. Det ble den andre denne uken, ettersom den jeg skrev i helgen ikke ble publisert før i går.

I utgangspunktet skal jeg skrive en analyse i uken, men jeg har ligget litt bak skjemaet og det var deilig å ta den igjen. Det tar som tidligere nevnt ganske lang tid å skrive disse analysene, og denne er intet unntak selv om jeg i og for seg ble ferdig i løpet av noen timer på Gardemoen og Sola.

Datalagringsdirektivet

Måten Datalagringsdirektivet truer kildevernet er noe jeg har snakket om og tvitret om i lang tid, samt at jeg lenge har tenkt på hva jeg skal skrive om det i en analyse. Utfordringen er at jeg har blitt regelrett forbannet hver gang jeg har tenkt på det, og har derfor utsatt den ved flere anledninger.

I dag var imidlertid tiden inne igjen, og når jeg først skrev gikk det ganske fort.

Det startet forøvrig med noe helt annet. I går kveld brukte jeg 30-60 minutter på litt research rundt kildekonflikten til finansmannen Arne Fredly. Tanken var å gjøre litt forarbeid til funksjoner som Gravemaskinen skal få i fremtiden. Jeg fant mye interessant på den tiden, men ikke nok til en sak i seg selv, og ikke nok til å lage et malmønster for fremtidig funksjonalitet. Dermed lot jeg notatene ligge.

Noen av de fant veien inn i dagens analyse, men langt fra alt. Det er tross alt mye jeg ikke ønsker å avsløre om privatpersoner, og ei heller alle metodene – selv om de er både åpent tilgjengelige og lovlige. Min interesse dreier seg først og fremst om personvernsproblematikken, og pressens manglende kritiske spørsmål.

Det er mange andre som har engasjert seg i kampen mot Datalagringsdirektivet på en utmerket måte, og jeg nøyer meg med å bidra på de områdene der jeg ser de andre ikke har dekket. Denne gangen ble det pressevinklingen, og tidligere har det vært det tekniske aspektet.

Samfunnsoppdraget

Selv om jeg i praksis ble sparket ut av mediebransjen i november, og selv om jeg irriterer meg veldig over mye av journalistikken som gjøres, er jeg i et hat/elsk-forhold med pressen. Jeg mener samtidig at den har en nøkkelrolle i samfunnsutviklingen, og en av de viktigte grunnene til at jeg skriver spalten i Kampanje, er at jeg ønsker å påvirke bransjen til å gå i riktig retning.

Det betyr ikke at alle må være enig med meg, men at pressen gjør sitt samfunnsoppdrag. Det vil si at de stiller de rette spørsmålene i de rette sakene til de rette personene.

Dessverre skjer det i alt for liten grad i dag, og det må papirnostalgikerne ta ansvaret for. Pressen er fortsatt mest opptatt av å bevare papiravisene, og ikke fullt så interessert i å dekke det som faktisk påvirker og endrer samfunnet. Hvis ikke pressen snart våkner, vil det ødelegge for mediene uansett hvor mye de får i pressestøtte.

Det finnes mange positive elementer, og det er mange enkeltpersoner som gjør en faktisk journalistisk innsats, men helhetsbildet er dessverre ikke så bra.

(R)evolusjon

Jeg har valgt å ta et litt aggressivt standpunkt i denne debatten, men jeg ønsker egentlig ingen revolusjon. Jeg ønsker en evolusjon. Dersom pressen svikter vil den dø, og en ny presse vil reise seg fra asken.

Problemet er at det tar for lang tid, og det skjer for mye nå til at vi som samfunn kan vente 10-12 år på at det skjer. Det beste er om vi får pressen med oss over på internett.

Tiden begynner imidlertid å renne ut, og i løpet av året får vi svar på om vi må droppe plan A og gå for plan B. For de som ikke har lest det før, er dette alternativene:

  • Plan A er å redde journalistikken og journalistene
  • Plan B er å redde journalistikken fra journalistene

Foredrag

Tross min selvvalgte aggressive fremføring av argumentene, som noen forsøker å ignorere, er det stadig flere som begynner å lytte.

På flybussen inn til Stavanger sentrum ringte en student fra UiB som skulle gjøre videoinnslag om argumentene for og mot NJ’s forslag om nettlisens for å finansiere journalistikken. Norsk Journalistlag mener det er en god ide, mens jeg har slaktet forslaget i min analyse. Studentene ringte for å få forslag til person i Bergen de kunne intervjue etter å ha lest den analysen, og det fikk de.

Jeg har også blitt invitert til å holde et foredrag om kvalitetsjournalistikk på nettet i regi av Oppland Journalistlag neste torsdag. Det er ikke et stort arrangement, men jeg setter stor pris på at de ønsker innspill fra en mann som meg.

Dessuten har jeg og NJ samme mål selv om jeg som regel er uenig med de om virkemiddel. De vil ha mer kvalitetsjournalistikk, og det vil jeg også.

Den andre foredragsholderen er forøvrig Trygve Aas fra Dagens Næringsliv. Jeg ertet ham litt på e-post, og skrev at jeg skal fortelle hvordan fremtidens nettjournalistikk blir bedre enn journalistikken noen gang har vært. Han svarte med å skrive at han skulle fortelle hvorfor den er så elendig i dag.

Jeg lar ham leve i troen av at dette blir en “walk in the park”… ;-)

Så får vi se om han leser mine analyser, eller om han stiller uforbredt. Jeg skal ihvertfall spørre ham om hvilke sakerfra papiravisene i fjor og i år som i hans øyne er de viktigste eksemplene på god utførelse av pressens samfunnsoppdrag.

Hva er Gravemaskinen?

Thursday, March 4th, 2010

De fleste som leser denne bloggen eller følger meg på Twitter, har fått med seg at jeg for tiden er selvstendig næringsdrivende og at jeg jobber som skribent for Kampanje samtidig som jeg utvikler Sitatsjekk.

Hovedprosjektet mitt er imidlertid Gravemaskinen, og det slo meg at jeg egentlig har skrevet veldig lite om det her på bloggen selv om jeg har snakket om det med mange over en ganske lang periode. Jeg tenkte derfor å skrive litt om det her nå.

Gravemaskinen er et redaksjonelt IT-system for å effektivisere, forbedre og økte omfanget av gravejournalistikken, samt analysere og kvalitetssikre all journalistikk.

Sammen med Amund og Thomas fra Atbrox, bygger vi systemet som en netttjeneste ute i nettskyen, dvs. på serverparken til Amazon Web Services. Dette gjør det mulig å oppdatere systemet fortløpende, både teknisk og med nye offentlige kilder.

Gravemaskinen kan ses på som en «digital deepthroat». På samme måte som den legendariske kilden i Watergate-saken sier «follow the money» og peker journalistene i riktig retning, skal systemet gi journalistene redaksjonelle tips og hint med utgangspunkt automatiserte analyser av kildemateriale og offentlig tilgjengelige kilder som årsrapporter, skattelister, offentlige utredninger (NOU), domsavsigelser, pressemeldinger m.m.

Vi skal i praksis levere tre ting:

  • Gravemaskinen – det tekniske systemet
  • Offentlig data i strukturert form
  • Redaksjonell kompetanse relatert til systemet

Selve systemet skal finne frem til redaksjonelt interessante faktaopplysninger i utvalgte kilder på nettet. I første omgang er det informasjon fra nettaviser, men etterhvert skal også åpent tilgjengelig informasjon fra departementene, kommunene og offentlige etater legges inn.

Det samme skal vi gjøre med andre offentlige kilder som helt eller delvis er tilgjengelig. Her er vi i mange tilfeller avhengig av at staten slipper sine data frie, slik at vi ikke selv må bruke for mye tid på selve innsamlingen av datamaterialet. Hvis vi f.eks. må samle inn årsregnskaper manuelt, blir det for tidkrevende.

Vårt viktigste bidrag blir å finne redaksjonelt interessant informasjon og presentere det på en oversiktlig måte for journalister.

Ettersom løsningene vi jobber med er svært kompliserte, samtidig som journalistikk er et veldig variert arbeidsfelt, er det urealistisk å tro at algoritmer og et IT-system kan løse problemene en gang for alle. Vi skal derfor fokusere på basisfunksjonalitet, og bruke det som fundament for raskt kunne levere løsninger på redaksjonelle behov som dukker opp.

I praksis vil vi i slike situasjoner måtte gå opp løypa manuelt ved å gå direkte på rådataene i systemet, samt lage nye algoritmer og løsninger. Når det er gjort, vil vi bruke erfaringene derfra til å hente ut mønstre som igjen kan programmeres slik at lignende redaksjonelle søk i Gravemaskinen senere kan gjøres hel- eller halvautomatisk. Dette vil ta tid, men ved å bidra som en slags redaksjonell backoffice-funksjon med datastøttet journalistikk ved hjelp av Gravemaskinen regner vi med å kunne bidra med mye selv i en tidlig fase.

Formelt sett er ikke utviklingen av Gravemaskinen påbegynt, men Sitatsjekk er i praksis den første funksjonen i tjenesten. Alt vi bygger for å finne ut hvem som sa hva til hvem og når, gjenbrukes i Gravemaskinen når vi er klare for å hente ut andre typer informasjon fra andre kilder.

Dette ble en kjapp intro, og jeg skal blogge mer om Gravemaskinen etterhvert. Gravemaskinen kan i grove trekk oppsummeres med disse hovedbruksområdene:

  • Redaksjonelt verktøy for gravejournalistikk
  • Analyseverktøy for å evaluere journalistikken som gjøres
  • Plattform for nye redaksjonelle tjenester

Mediestøtteutvalget vil ha ditt innspill

Tuesday, March 2nd, 2010

Jeg tilbragte gårsdagen på Fritt Ord’s møte om mediekrise.

Der fortalte Mediestøtteutvalget’s leder Yngve Slettholm om prosessen så langt, mens andre kom med innspill, enten det var fra salen eller i paneldebatten.

De som fulgte mine Twitter-meldinger fikk med seg at det ble sagt mye rart på møtet, og de som ikke fikk det med seg kan puste lettet ut over å ha sluppet å lese mine frustrerte utblåsninger.

Liste ble lagt ganske lavt da Professor II ved Høgskolen i Volda kritiserte Slettholm for tidligere uttalelse om at papiravisene trolig er borte om 25 år, og da historikeren stilte det åpne spørsmålet “Har pressen vært for positiv til internett?”.

Jeg hadde bestemt meg for å holde kjeft, men 11:50 greide jeg rett og slett ikke mer. :-(

I løpet av dagen stilte jeg ett spørsmål, det første.

Spørsmålet var til Slettholm, og det gikk på hvorvidt det er åpent for flere å komme med konkrete innspill til Mediestøtteutvalget. Jeg poengterte at det var fint lite konkret i de forslagene som ble sendt inn, og lurte derfor på om det var åpent for bloggere og andre med redaksjonelle ambisjoner å komme med innspill.

Det var det, og Slettholm påpekte også (flere ganger) at utvalget leser nettdebatten for å få med seg meninger fra flere.

Selv om det er veldig gledelig, er det ikke nok. Mediestøtteutvalget har en kjempevanskelig jobb foran seg, og selv om mandaget er godt og utvalget noenlunde fornuftig sammensatt, må de gå en veldig vanskelig balansegang.

Ettersom mediene selv ikke har noen konkrete forslag, må utvalget komme med egne. Hvis de er for radikale, vil rapporten arkiveres i Enron-maskinen (makuleringsmaskin – Jeg bodde i Houston rett etter at Enron gikk overende, og bruker alltid dette navnet), og hvis de er for konservative vil arbeidet være meningsløst.

Slettholm poengterte da også selv at ingen av innspillene kom med konkrete forslag innenfor eksisterende økonomiske rammebetingelser. Det er ikke så rart, ettersom det er en vanskelig øvelse som nødvendigvis vil ramme andre, noe som igjen inviterer til motangrep.

Det mest konkrete forslaget Medieutvalget har fått er derfor NJ’s forslag om nettlisens, et dårlig forslag som jeg analyserte i min Kampanje-spalte.

Det beste forslaget kom i mine øyne fra Fagpressen, som mener man må ta utgangspunkt i det de kaller “vesentlig journalistikk”. Det er et godt begrep, men definisjonen mangler, og det erkjenner også Fagpressen. De mener det bør utredes, og det er jeg enig i.

Uansett, så står Mediestøtteutvalget tilnærmet på stedet hvil når det gjelder konkrete forslag, selv om de selvsagt har gjort mye godt arbeid. Slettholm sa også at de fortsatt befinner seg i faktainnsamlingsfasen, og det betyr at det ikke er for sent å komme med gode forslag. De vil bli seriøst vurdert.

Jeg har – som vanlig – mine meninger om hva som bør gjøres, og jeg vurderer om jeg skal komme med konkrete forslag direkte, eller om jeg skal nøye meg med å skrive litt mer generelt om det i mine kommende analyser.

Uansett, så håper jeg flere nettentusiaster, enten det er nettaviser, bloggere, tvitrere eller andre, setter seg ned og tenker litt ordentlig gjennom problemstillingen for så å komme med konkrete forslag. Hvorvidt det sendes inn direkte, eller skrives i et blogginnlegg er ikke så farlig.

Det viktigste er at det blir en skikkelig debatt med seriøse forslag, og det er noe nettdebatten egner seg godt til.

Mediestøtteutvalget vil ha ditt innspill, og du har ingen grunn til å klage på sluttrapporten hvis du ikke har bidratt.

PS! Etter to timer med papirnostalgisk debatt, ba jeg om mikrofonen og spurte papirfolket om de viste at Datalagringsdirektivet truer kildevernet til all presse. Jeg bemerket at de neppe hadde kompetanse på området, ettersom de bare var opptatt av de å sikre “seriøse papiravisene”. Det ble stille en liten stund, før nestemann skiftet tema…