Regjeringen sletter Norge fra kartet

Det ble en hektisk dag på jobben i dag. Det viste jeg på forhånd, så jeg passet på å være litt tidlig ute og var på kontorplassen litt før 07:00. Det ble noen kjappe saker, før jeg begynte å skrive på saken om at Regjeringen ikke frigir kartdataene.

Saken kom egentlig på slutten av fredagen, men da var vi slitne og vi følte at en så viktig sak bare ville drukne i mengden av det vi selv mener er gode saker. Vi utsatte den derfor til mandag morgen, slik at vi kunne kjøre den på topp. Der ble den liggende hele dagen gjennom.

Så fort den var ferdig skrevet, satte jeg meg ned for å skrive en kommentar om kartdata-saken. Jeg valgte bevisst å slå litt hardt med tittelen: Regjeringen sletter Norge fra kartet, og fulgte opp med en ingress der jeg sa klart og tydelig i fra at “Statsminister Jens Stoltenberg må snu. Hvis ikke må norske IT-selskaper gå til Google.”

Jeg er alt annet enn den første til å ta opp dette problemet. Frislipp av kartdata er en viktig sak for IKT-bransjen, og også for kunnskapssamfunnet vårt. Det pågår en rivende utvikling av nye tjenester, og dyr eller manglende tilgang til kartdata er en alvorlig hemsko for norske IT-bedrifter som forsøker å slå seg opp og frem med innovative nye tjenester.

Fra før av viste jeg fra mange samtaler med både IT- og mediefolk, at det var en utbredt frustrasjon om denne håpløse tankegangen hos politikerne som styrer landet. De har et budsjett de må dra i land, men mange ting fremstår som litt lite gjennomtenkt og det ønsket jeg å fremheve.

Jeg tok derfor en ekstra runde gjennom forskriften til ny offentlighetslov, og leste også gjennom årsrapporten til Statens kartverk for 2007. Det ble raskt tydelig at pengene Statens kartverk drar inn gjennom sitt salg er tilnærmet ubetydelig. Av en total inntekt på 757,1 millioner kroner, kom bare 10 millioner fra salg av såkalte analoge produkter og 24,6 millioner fra digitale produkter. Det er en så lav andel at vi snakker om peanutter.

Kommentaren falt tydeligvis i god jord hos våre lesere. Det nærmeste man kommer kritikk, er en leser som mener digi.no er feil sted for en slik kommentar:

Tviler på at noen i regjeringen leser Digi. Send inn artikkelen til en eller annen storavis, med en kopi direkte til regjeringen. Ellers nytter det lite.

Ser ofte at mange IT-folk klager, men så lenge det skjer i “våre” forum, kommer det ikke frem dit det egentlig trengs.

Selv om jeg hater å si det, så har han et poeng – selv om det ikke var helt blink. Politikere har en tendens til å lese det som står i papiravisene fordi det er det de er vant med. Heldigvis er det i ferd med å endre seg, selv om utviklingen går for sakte.

Jeg har tidligere skrevet at nettavisenes store problem er den fraværende merkevarebyggingen, og det er et poeng som er like relevant i denne sammenhengen. Hvis vi skal få politikerne til å lese nettaviser generelt, og digi.no spesielt, så må vi bruke tid og ressurser på politiske saker.

Det har vi hatt et bevisst forhold til det siste året, men det tar tid å få effekt av det. Dessuten går slike politiske saker gjerne litt på tvers av det mange tror er nettavisenes eneste filosofi: klikkhoring.

Politiske saker går som regel mye dårligere enn andre saker, men vi prioriterer de likevel. Vi kaller oss IKT-bransjens nettavis, og sier alltid at IKT-bransjen er kunnskapssamfunnets fundament. Den logiske slutningen av det er at vi må kjøre saker opp på den politiske dagsorden.

Nå tror ikke jeg at Jens Stoltenberg leser digi.no, men jeg er ganske så sikker på at noen av rådgiverne i kretsen rundt ham gjør det slik at de kan vise ham medietekster som de mener er relevante for ham. Dessuten er det andre departement som følger oss litt tettere…

En av leserne mener at vi bør dra i gang en kampanje rundt dette:

Kan digi lage et opprop/underskriftskampanje mot denne galskapen?

Eller hva sier du, Brenna?

Det er jeg ikke komfortabel med å gjøre. Som journalist og redaksjonssjef er jeg opptatt av at jeg og mine kolleger skal gjøre et stykke journalistisk arbeide med å få frem saker og opplysninger, men la leserne selv trekke sine egne meninger etter å ha lest sakene våre.

Unntaket er når vi skriver kommentarartikler, da skriver vi hva vi selv mener. Det er gøy, og jeg tror at det ofte er godt stoff, men det kan være problematisk. Jeg er derfor nøye på at vi ikke tar parti i kontroversielle saker internt i bransjen, med mindre det er helt opplagt at en av partene forsøker å misbruke journalistenes etiske plikt. Det har jeg opplevd flere ganger, men det får jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

I denne saken følte jeg at det var riktig å gå hardt ut og ta parti. Vi er som sagt IKT-bransjens nettavis, og vi må kunne si ifra sammen med bransjen når vi mener at noen gjør en alvorlig feilvurdering som vil gå utover hele IKT-bransjen. Det gjør det i denne saken.

Forøvrig synes jeg det er kult at leseren har en så muntlig oppfordring til meg i debatten. Det setter jeg stor pris på, og jeg tror han (og flere andre) formulerer seg slik fordi de merker at jeg deltar i debattforumet vårt.

Her kan du lese kommentaren på digi.no.

 

Ufrivillig pause

Det har gått en stund siden forrige innlegg, men det betyr ikke at jeg har sluttet eller at jeg har ligget på latsiden.

Tvert i mot. Jeg har brukt mye tid på et omfattende innlegg, men så dukket det opp noe som gjorde at jeg ble nødt til å legge det på is.

Når det er avklart så vil den uansett bli publisert her på bloggen.

I mellomtiden får jeg heller skrive om noen andre ting. Det er i utgangspuktet ikke noe problem, for det er nok av ting å ta tak i. Det er bare det at jeg ikke har lyst til å bruke tid på mange småsaker. Hvis jeg først skal gidde, så foretrekker jeg å gjøre noe som er litt omfattende.

Så, hvorfor skriver jeg et innlegg som er så kort som dette? Jo, fordi det hele er en liten test. Jeg skriver det i en lokalt installert WordPress-applikasjon på en iPhone. Det fungerer ganske bra.