Borgerfotograf

Det har vært mye snakk om borgerjournalistikk, det vil si vanlige personer som på sin fritid gjør journalistisk arbeid.

Noen misliker dette fordi de mener journalistikk bare kan og skal utføres av profesjonelle, mens andre misliker det fordi de oppfatter det som en billig/gratis konkurrent.

Selv synes jeg at det er en spennende utvikling, men jeg tror ikke borgerjournalistikk egner seg som en erstatning for vanlig journalistisk arbeid. Det vil alltid være noen borgerjournalister som er så gode at de gjør jobben like godt eller bedre enn fulltidsjournalister. Disse bør få jobbe som journalister med full lønn – hvis de vil.

For meg ligger det store potensialet for borgerjournalistikk i forlengelse av journalistikken.

Vi er for tiden på besøk hos svigermor i Bamble, og da de to eldste gikk til butikken i går var det flere ulykker i nærheten. Eldstemann, Ivan, hadde med seg mobilen og tok bilde av den ene ulykken for så å sende det inn til VG.

En journalist i VG Nett ringte han opp for å få noen praktiske opplysninger, og han får 500 kroner for bildet som ble brukt i artikkelen.

Ivans foto

Journalisten nøyde seg ikke med å intervjue Ivan om ulykken. Informasjonen han fikk ble tydeligvis satt sammen med informasjon fra andre kilder før artikkelen ble publisert. Ivan er ikke sitert på noe som helst, men takket være hans bilde fikk saken en illustrasjon uten at VG måtte ha en journalist eller fotograf på stedet.

Dette er et godt eksempel på samspillet mellom “profesjonelle” journalister og borgerfotografer. Det går heller ikke utover profesjonelle fotografer, da det uansett ikke vil være mulig å ha slike fotografer utplassert over alt i Norge.

Ivan trengte ingen journalistisk opplæring. Det var nok at han hadde med seg mobilen sin, og et ønske om å få litt ekstra lommepenger i sommer. Hans innsats var en forlengelse av journalistikken, ikke en erstatning.

Jeg er en geek

Sommerferien har nettopp startet, og dermed blir det tid til litt tull og tøys i stedenfor seriøst arbeid.

Hva er vel da mer naturlig enn å starte med en liten test for å se hvor “geek” jeg er?

Martin Bekkelund scoret 43 prosent og Pål Hivand endte på 57 prosent. Amatører sier nå jeg, for jeg endte på 68 prosent.

68% Geek

Created by OnePlusYou

Manglende Star Trek-kunnskaper trakk ned, mens god kjennskap til Hitchikers Guide to the Galaxy, Ringenes Herre, Slashdot, Star Wars og programmering trakk opp.

Dagsavisens skammelige forside

Dagsavisen har prestert kunststykket å gå til angrep på et politisk parti fordi partiet vil fjerne pressestøtten.

I følge en NTB-melding som poppet inn i eposten min, så har Dagsavisen ryddet forsiden for å gå til angrep på Fremskrittspartiet. Det må de gjerne gjøre uten at jeg bryr meg, men når de gjør det på grunn av pressestøtten så kjenner jeg at blodpumpa slår litt kraftigere enn normalt.

– Det er ikke ofte vi rydder forsiden på denne måten for én enkelt sak, men når Fremskrittspartiet setter øverst på sin liste å få fjernet produksjonsstøtten til de meningsbærende avisene, så er det en dramatisk situasjon som vi mener vi må gjøre leserne oppmerksomme på, sier sjefredaktør Carsten Bleness til NTB.

Nå har ikke jeg sett denne forsiden, da Dagsavisen er så blåst i forhold til dagens medievirkelighet at de ikke en gang har verken saken eller en faksimile av forsiden på sin hjemmeside. Dermed får ikke jeg sjekket hva de har å si om sin egen pressestøtte utover at de er avhengig av den.

Dagsavisen subsideres nemmelig med hele 41,3 millioner i året i pressestøtte. De kaller seg en såkalt “meningsbærende avis”, men presterer likevel kunststykket å lire av seg følgende:

– Dagsavisen er landets mest uavhengige avis, den eier seg selv og kjemper hvert eneste år for å holde sine budsjetter. Et så massivt kutt vil mest sannsynlig bety slutten for avisen, sier Dagsavisen-redaktøren.

“Landets mest uavhengige avis” og samtidig en viktig “meningsbærende” avis som tidligere het Arbeiderbladet. Ja ja.

Forøvrig er det tre andre “uavhengige” meningsbærende aviser i Norge: Vårt Land (KrF), Nationen (Sp) og Klassekampen (Sv). De fikk henholdsvis 32,8, 28,8 og 17,4 millioner kroner i pressestøtte.

Totalt fikk 139 papiraviser 251 millioner kroner i pressestøtte i fjor. Resten av pengene gikk til lokale og regionale “nummer2”-aviser. Er det noen som vil gjette hvor mye nettavisene fikk?

0 kroner.

Nettavisene klarer seg uten støtten, men den ville kommet godt med hvis vi fikk den. Som en ekstra bonus ville vi kunne brukt alle pengene på journalistikk, istedenfor på skoghogst, grafikere, trykking, avisbud, kiosker og alle reklamene på T-banene i Oslo.

“Ekte” journalister fra papiravisene tror ikke på nettavisene. De lever i den villfarelse at det bare er mulig å bedrive journalistikk i papiraviser – og så er de samtidig en forsvarer av pressestøtten til papiravisene, fordi de ikke vil overleve uten. Det er til å gråte av.

Vi som jobber i nettaviser har vært vant til trange budsjetter og til å yte maksimalt. Etterhvert som annonsørene begynner å skjønne hvor papiravisene går, så flytter de mer og mer av annonsene sine over på nett. Det gjør at vi kan ansette flere journalister, og dermed kan vi gradvis forbedre vår journalistikk.

Hvis meningen med pressestøtten var å gi rom for bedre journalistikk, så burde pengene blitt gitt til nettaviser. Da ville hele summen blitt brukt på journalistikk, istedenfor alt det administrative rundt.

Jeg deltok på SKUPs graveskole tidligere i år for å lære hvordan vi skulle bli bedre på å grave frem egne saker. Totalt var vi 44 deltagere, og pressestøtten som Dagsavisen fikk ville vært nok til å finansiere alle deltagernes gravejournalistikk hvert år. Isteden går pengene til å finansiere Dagsavisens meninger.

Ifølge den offisielle statistikken fra TNS-Gallup hadde Dagsavisen 67.461 besøkende på sin nettavis i forrige uke. Det er omtrent på samme nivå som resten av året, selv om det er litt lavere fordi det nå er sommer.  Til sammenligning har vi i digi.no normalt over 100.000 per uke, og i forrige uke endte vi på 76.179.

Dagsavisen har hele Norge som nedslagsfelt, mens vi er en nisjepublikasjon. Likevel skal vi skattebetalere betale 41,3 millioner kroner i året for at de skal få skrive “meningsbærende” kommentarer om politikk, kultur og ting de ikke har greie på (f.eks. økonomi).

Legg ned pressestøtten, og legg ned Dagsavisen. Hvis staten absolutt skal dele ut penger til mediene, så gi de til nettaviser. Står det ikke på nett så har det ikke skjedd. Det er min “meningsbærende” mening.

Oppdatert: Her er forsiden og artikkelen. Jeg merker meg at tallet 41,3 millioner av en eller annen grunn ikke er nevnt…

Kvinnehaterne forsvant fra nettdebatten

I fjor slet vi med noen rare innlegg fra noen av våre lesere på digi.no. Vi kunne ikke skrive en eneste artikkel om kvinner i IT-bransjen uten at en eller annen tulling gikk ekstremt langt over streken i debattforumet.

Disse ble selvsagt slettet av oss etterhvert som de dukket opp, men problemet vedvarte. 27. november skrev jeg derfor en litt spesiell kommentarartikkel. Det vil si, jeg skrev den ikke den dagen. Jeg skrev den over en periode på to uker.

Høsten 2007 tok jeg et deltidsstudie i featurejournalistikk ved NKS/HiO, og i en av innsendingsoppgavene skulle jeg skrive en såkalt petit-artikkel. Det vil si en ironisk artikkel med litt humoristisk snert.

Jeg benyttet derfor anledningen til å harselere litt med disse nettdebatantene, og målet var å bruke deres argumenter mot dem selv.

Ironi er farlige greier. Selv det man tror at alle vil forstå, kan misforstås. Jeg testet derfor denne artikkelen på mange personer før jeg publiserte den. Likevel var jeg skitnervøs da jeg trykket på publiseringsknappen, og det var nok ikke helt ubegrunnet.

Flere internt i selskapet leste ikke mer enn første avsnitt før de enten kom bort til meg, eller fyrte av en epost og lurte på hva pokker jeg drev med. Etter å ha lest gjennom tok de imidlertid poenget, og da likte de den. Heldigvis var det en tilsvarende reaksjon i debattforumet. De aller fleste skjønte at dette var ironi, og de som ikke gjorde det fikk gjennomgå.

Denne helgen har jeg snakket med noen studenter ved NITH, i forbindelse med at jeg er i Paris for å rapportere fra studentkonkurransen Imagine Cup. Da fikk jeg høre at kommentaren ble godt lest blant studentene, men at langt fra alle skjønte at det var ironi.

Her er kommentaren, så kan du vurdere selv om det er lett å skjønne det eller ikke. Merk imidlertid at våre lesere ikke fikk en slik advarsel.

IKT-bransjen vår invaderes av kvinner
IKT-bransjen ville vært et bedre sted hvis vi hadde standardisert på ett kjønn.

Jeg er klar over at vi ser gjennom fingrene med kvinnelige billister, at vi lar kvinner stemme og at det nå er vanlig med heltidsarbeidende kvinner i arbeidslivet, men hvorfor må de absolutt inn i IKT-bransjen?

Kjære brødre, kjære soldater, kjære IKT-eksperter. Dere vil bli husket for deres innsats i kampen for å holde IKT-bransjen ren. Dere vil bli husket for deres kamp mot kvinnenes invasjon av vår bransje, og for deres mange modne og innsiktsfulle innspill her i debattforumet på digi.no. Som for eksempel dette fra sist fredag:

«Ikke meningen å høres mannssjåvinistisk ut, jenter kan sikkert en hel del, men aldri om jeg hadde godtatt en eller annen fitte som sjef»

Takket være dere, er det fortsatt en nyhet hver gang en kvinne får en sjefsjobb i IKT-bransjen. Kampen er imidlertid over, og vi må erkjenne at vi har tapt. Kvinnene har kommet for å bli, og mange av de vil bli våre sjefer. Vi går derfor en dyster fremtid i møte.

Vi har allerede en kvinnelig IT-minister i Fornyingsminister Heidi Grande Røys. Statsministeren utnevnte en kvinnelig barnehagestyrer til sjef for Norges viktigste bransje. Hun kan verken programmere eller feilsøke kommunikasjonsproblemer på gigabit-svitsjer. Likevel våger hun å komme med innspill om hvordan IKT skal brukes i Norge.

Myke barnehageverdier har ikke noe i IKT-bransjen å gjøre. Dette er en bransje for ekte mannfolk. En bransje for menn som sitter foran PC-en halve natten, og som likevel klarer å møte på jobb i tolvtiden. En bransje der vi programmerer i C++, Java og PHP på dagtid, og kverker monstre i World of Warcraft på kvelden.

Kvinner har bare ikke det som skal til for å klare seg i et slikt miljø. De vil ha tid til fritid med venner og familie. Kvinner vil ha en balanse mellom jobb og fritid, men alle vet jo at det ikke går hvis man skal henge med på utviklingen. Den tiden som ikke brukes til jobbing, bør brukes til å sette seg inn i nye teknologier.

Det sies at IKT-bransjen har slitt med lav kvinneandel. Vi har nok heller vært velsignet med det.

Er det noe denne bransjen ikke trenger, så er det folk som tenker annerledes. Folk med andre svake og sterke sider vil bare skape problemer. Alle med litt erfaring fra IT-drift vet at det er standardisering som er svaret på de fleste driftsproblemer. Jo mindre variasjon, jo mindre feil. Det beste hadde vært om vi hadde standardisert på én PC-modell, ett operativsystem, én nettleser og ett kjønn.

Slik der det dessverre ikke lengre i denne bransjen. Det er flere PC-leverandører, flere operativsystem og flere nettlesere, og nå blir vi tydeligvis nødt til å innfinne oss med flere kjønn. Vår monokultur er i ferd med å ødelegges.

Vi liker det ikke. Dere ser ikke ut som oss. Dere tenker ikke som oss. Dere er ikke en av oss, og dere vil aldri bli det. Hold dere unna IKT-bransjen vår. Vi vil ikke se dere her, med mindre det er som en MILF i en ulovlig nedlastet pornofilm hentet ned med bittorrent fra ThePiratebay.org.

Selv om jeg tydeligvis mislykkes i å få alle til å skjønne at dette var ironisk skrevet, så oppnådde jeg i hvertfall målet. Etter denne kommentaren har vi ikke slitt med slike usaklige innlegg fra kvinnehatere.

Jeg kan forøvrig nevne at hele artikkelen, alle avsnittene, er hentet fra debattinnlegg som ble slettet. Til og med siste setning. De er ikke plukket ordrett, men jeg gikk gjennom alle debattinnlegg som måtte slettes i 2007, og så skrev jeg kommentaren der jeg latet som at dette var mine meninger.

Nå vil jeg også presisere at jeg synes det er helt legitimt å ha politisk ukorrekte meninger. Så lenge det argumenteres saklig, så vil ikke jeg slette de fra vårt debattforum. Men når vi får innlegg som for eksempel denne, så må vi reagere:

Jeg har truffet to jenter i hele mitt liv som var knakende dyktige innenfor programmering, og det er utrolig behagelig å ha begge kjønn i en utviklingsavdeling. Men å «ha med kvinner for enhver pris» er omtrent like interessant og fruktbart som å drikke ei bøtte med AIDS blod!!

Wikipedia-dugnad

Fredag skrev jeg en kommentarartikkel digi.no der jeg oppfordret lesere med god tid nå på sommeren til å bruke litt av den tiden på å oppdatere IT-artikler på den norske Wikipediaen.

Sitter du alene og kjeder deg på kontoret i sommer? Bli med på en Wikipedia-dugnad.

Juli har startet, og for mange er det nå sommerferie. Godt er det, for man trenger å lade batteriene litt før den lange høsten som kommer.

Selv om Norge mer eller mindre stenges nå på sommeren, er det ikke alle som er på ferie. Det er mange nok som tilbringer sine dager på jobben; enten det er på kontoret, hjemmekontoret eller på et annet egnet sommersted. De fleste har likevel litt roligere dager enn til vanlig, og det kan fort bli litt dødtid som må fylles med noe.

Selv har jeg nylig tilbragt noen timer på flyplassen, og på et fly til en konferanse jeg skal rapportere fra. Mens jeg satt og kjedet meg på Gardemoen, tok jeg en runde innom den norske utgaven av Wikipedia. Jeg tenkte jeg skulle ta en kjapp titt for å se om jeg kunne lære noe nytt om norske IT-selskaper på det nettbaserte leksikonet.

Det var skuffende lesing. Selv kjente norske IT-selskaper som Fast, Trolltech, og Opera Software hadde bare korte notiser. Det var ikke spesielt mye interessant å lese der.

Det var ikke stort bedre når jeg slo opp på IT-emner som for eksempel Åpen kildekode, virtualisering, OLPC, C++, PHP, Visual Basic, Creative Commons, OOXML, ODF, PDF, NTNU, NITH, NorCERT, Fornyingsdepartementet, , Abelia, IKT-Norge, SOA, Ajax og TCO.

Hva med norske IT-personligheter? Vi har ikke så mange, men vi har da noen? Eller kanskje ikke. Selv artikkelen om Håkon Wium Lie var tynn.

Forøvrig er artikkelen om digi.no også tynn, dårlig og ikke særlig oppdatert.

I motsetning til den norske utgaven av Wikipedia, er den engelske utgaven ganske god på IT. Det er mye man kan lære gjennom å lese omfattende og gode artikler som forklarer hvordan ting fungerer, og historien bak produkter tjenester og viktige IT-personligheter.

Vi i digi.no har det siste året forsøkt å fokusere litt ekstra på å skrive lange og omfattende saker om diverse selskaper og teknologier, og vi har også gjort en rekke fotoreportasjer for å rette fokus mot ting som vi mener er interessant i IT-bransjen. Andre medier, enten det er bloggere eller konkurrenter av oss, har også rapportert fra IKT-bransjen i mange år. Dessuten har de fleste IT-selskapene egne hjemmesider med mye informasjon. Det burde derfor ikke være mangel på kilder eller informasjon om selskapene som er flaskehalsen.

IKT-bransjen er en premissleverandør for alle andre bransjer, og er selve fundamentet for kunnskaps- samfunnet vi lever i.

Flaskehalsen synes derfor å være at alt for få tar seg tid til å bidra, og det bør vi gjøre noe med. IKT-bransjen er en premissleverandør for alle andre bransjer, og er selve fundamentet for kunnskapssamfunnet vi lever i. Hvis ikke vi klarer å dokumentere og dele vår kunnskap, hvordan skal da alle de andre bransjene klare det?

Jeg oppfordrer derfor alle våre lesere og alle IT-kyndige norske bloggere til å ta seg en liten sommerjobb på dugnadsbasis for den norske Wikipediaen i sommer.

Sett av en time, eller i det minste noen minutter, hver dag denne sommeren til å å skrive en artikkel, rette eventuelle feil og utfylle artikler der du har dybdekunnskap.

Legg også en lenke til Wikipedia-artikkelen du har oppdatert her i debattforumet på digi.no. Det kan kanskje være med på å motivere våre mange ivrige debattanter til å dele sin kunnskap med resten av den norskspråklige verdenen.

Reaksjonene var for det meste positive, og i bloggosfæren fulgte Espen Andersen og Olav Anders Øvrebø opp oppfordringen. Det mest interessante var Lasse Dahl, som fulgte opp og som samtidig kom med innspill som en følge av oppfordringen.

Han mente at digi.no også bør dele ut artiklene under en gratis/åpen lisens:

Slipp relevante artikler — eller aller helst all tekst i bladet — under samme lisens som Wikipedia!

Dette er en interessant tanke, og jeg har tenkt på det ved flere anledninger. Dessverre har jeg kommet frem til at det ikke lar seg gjøre, og jeg forklarte det i kommentarfeltet hos Lasse og i debattforumet under artikkelen i digi.no.

Vi kan ikke slippe artiklene under GFDL eller CC fordi vi er avhengig av reklameinntektene for å finansiere vårt journalistiske arbeide. Dersom vi gjorde det, ville hvilken som helst blogg kunne kopiert alle våre saker og vist de på en annonsefri side.

Det hadde selvsagt vært hyggelig for alle som er lei av å se reklamene, men det ville gjort det mer attraktivt å besøke denne bloggen enn vår side. Sluttresultatet ville blitt at vi opphørte å eksistere.

Kanskje kommer det nye forretningsmodeller som åpner for en slik løsning i fremtiden, men vi er ikke der nå.

Dette argumentet ble møtt med forståelse, men ønsket om åpne/gratis artikler er stort. Thomas Hansen foreslo i debattforumet på digi.no at vi kunne åpne artiklene etter en uke eller to.

Hva med å slippe artiklene under GFDL en uke eller to etter at de har vært på digi.no, da har de jo stort sett uansett kun “historisk” nytte og interessen for å browse i så gamle artikler på digi.no er minimal men kan hjelpe der å øke trafikken til de “ferske” nyhetene ved at folk linker til digi.no osv…?

Dette er selvsagt mulig, men det fikk meg også til å reagere litt. Foreløpig har jeg ikke svart på dette innspillet fordi jeg ønsker å tenke litt nøyere igjennom det, men min første reaksjon er at jeg synes det er litt rart.

Alle artikler på digi.no er gratis tilgjengelige, så det dreier seg ikke om tilgang. Hvorfor må alle rettigheter på død og liv være gratis? Som jeg skriver i et annet innlegg så er det fritt frem å bruke opplysningene fra våre artikler til for eksempel Wikipedia.

Artiklene på digi.no er underlagt åndsverklovgivningen og vi tillater ikke at de kopieres. Det er imidertid fritt frem å bruke opplysningene derfra til å oppdatere Wikipedia-artiklene.

Den eneste grunnen til å åpne artiklene våre er tilsynelatende for å kopiere de i sin helhet. Jeg klarer ikke å se behovet for en slik generell rettighet, selv om vi har vært borti enkelttilfeller der behovet meldte seg.

I de tilfellene har vi blitt kontaktet direkte, og gitt tillatelse til å bruke artikkelen i en annen publikasjon. Vi har ingen fastlåste regler for hvordan vi gjør dette, men i praksis har vi tatt betalt hvis det var en kommersiell publikasjon og så har vi ved i hvertfall ett tilfelle gitt tilatelse til å bruke artikkelen vederlagsfritt fordi det var snakk om en ideell stiftelse med litt stram økonomi.

Dette er forøvrig en problemstilling vi ofte kommer bort i når vi rapporterer om fri programvare/åpen kildekode. Slagordet i de miljøene er fri som i frihet, men det er noen som også krever fri som i fri bar.

Selv om jeg ikke har åpnet for frie/åpne artikler, så har jeg signalisert at vi ser på muligheten for å dele ut bilder vi tar under en Creative Commons lisens.

Et alternativ som kan være mulig, er å dele ut bildene vi tar under en CC-lisens. Det ville gjort det mulig å bruke bildene våre i andre sammenhenger, og det ville fortsatt vært interessant å besøke våre nettsider. Dette alternativet ser jeg nærmere på, men det må gå gjennom noen runder før det eventuelt kan bli en realitet.

Som jeg skriver, er imidlertid det noe som vi må se litt nærmere på før det eventuelt kan bli en realitet. Sannsynligvis begynner vi å eksperimentere med å gjøre det med enkeltbilder først, og så får vi se det litt an. Mediebransjen er jo en veldig konservativ bransje.

Selv om jobben er å rapportere nyheter er det få i min bransje som er villig til å ta nyhetene innover seg. Jeg kan bare love at jeg jobber for å få det til.