Ansiktsløs nettdebatt?

Det har gått en stund siden forrige blogginnlegg. Jeg har flere unnskyldninger, men den ærligste er nok Age of Conan.

Sist jeg skrev noe som kan minne om et blogginnlegg, var da jeg skrev en kommentarartikkel på digi.no 13. juni.

Jeg hadde nettopp skrevet en omfattende artikkel om Creative Commons i forbindelse med lanseringen av de norske oversettelsene. Ett av målene mine var å skrive en pedagogisk artikkel som ga en skikkelig forklaring på hva Creative Commons er, og hvorfor det er viktig.

Selv føler jeg at den ble ganske bra, men mange lesere hadde fortsatt mange spørsmål som kom frem i debattforumet under artikkelen. Til min store glede så hoppet kilden, Gisle Hannemyr, inn i debatten for å svare på spørsmålene. Resultatet ble en svært så informativ debatt som jeg også følte at jeg lærte noe av.

Det har skjedd før, men dessverre ikke ofte nok, så jeg brukte kommentarplassen på digi.no for å oppmuntre kilder og bedrifter som blir omtalt, om å stille opp i debatten etterpå – under fullt navn.

Her er min kommentar i sin helhet:

«Alle» IT-bedrifter vil fortelle om noe, men få vil diskutere det. Flere bør delta med fullt navn i debatten.

Blant våre lesere er det mange som har mer dybdekunnskap enn oss journalister på fagområdene vi skriver om, og vi setter stor pris på å lese konstruktive debattinnlegg som gir oss økt forståelse av temaene. Det ser vi også at andre lesere setter stor pris på.

Som IT-journalister er det vår jobb å rapportere fra bransjen. Vi deltar ikke aktivt med meningsytringer i debatten som følger, men vi leser alle innlegg og forsøker etter beste evne å svare på direkte spørsmål, samt å avklare misforståelser.

Når vi deltar, gjør vi det alltid under fullt navn. Det vil jeg også oppfordre våre lesere til å gjøre, selv om jeg har full forståelse for at det er mange gode grunner til at man diskuterer anonymt.

Min oppfordring retter seg derfor først og fremst mot dem som er omtalt i saken vi skriver, enten det er personen vi har intervjuet eller en annen representant for selskapet vi skriver om.

Debatten er en ypperlig arena for å komme med utfyllende informasjon og svare på kritikk eller spørsmål.

Vi ser også at leserne setter veldig pris på dem som oppreist svarer med fullt navn på vegne av selskapet, og at det legges igjen et positivt inntrykk, selv hos dem som er uenige.

Den siste uken har vi to gode eksempler på artikler der de intervjuede personene har deltatt i debatten etterpå.

Debatten er en ypperlig arena for å komme med utfyllende informasjon og svare på kritikk eller spørsmål.

I vårt lengre intervju med Microsoft Norges teknologiekspert Rune Zakariassen om hva som vil komme i Windows 7 forrige helg, var Zakariassen tilstede i debatten med interessante innspill.

De samme var Gisle Hannemyr i vår lengre artikkel om de norske Creative Commons-lisensene. Vi forsøkte å gå grundig til verks med å forklare hva Creative Commons var, og hvordan det fungerte, men det var likevel mange som hadde flere spørsmål.

Spørsmålene ble stilt i debattforumet, og Gisle Hannemyr tok seg tid til å forklare både grundig og godt. Undertegnede journalist måtte også tåle kritikk for ikke å ha fått med seg at det var flere som hadde jobbet med den norske utgaven enn Hannemyr selv. Det var helt på sin plass.

Dette var forøvrig en debatt der flertallet av deltagerne foretrakk å skrive under fullt navn.

Disse to sakene var relativt ukontroversielle, men det er ingen grunn til å ikke delta under fullt navn i debatten rundt mer kontroversielle saker. I flere av de mange sakene om OOXML-prosessen argumenterte aktører fra begge sider av saken. Både Steve Pepper og Shahzad Rana var med på møtene hos Standard Norge, og deres innspill ble således en form for forlengelse av hva vi som journalister kunne rapportere.

Eksemplene er flere, men ikke mange nok.

Vi oversvømmes av pressemeldinger der bedrifter vil fortelle om noe, men det er nesten ingen bedrifter som deltar i debatten. Kanskje er det fordi man da også må lytte? Uansett er norske IT-bedrifter for ansiktsløse.

Jeg oppfordrer derfor norske IT-bedrifter til å bli mer synlige i debatten. Dere har allerede ansatte som bruker mye tid på den, hvorfor står dere ikke frem?

Responsen ble ikke helt som ønsket. Mange av leserne tolket innlegget mitt som et angrep på anonyme nettdebatter. Det var det ikke. Mitt fokus var på at bedrifter og kilder med fordel kan skrive under fullt navn i saker der de blir omtalt.

I dag skrev Steinar H. Nygaard et innlegg på Kuttisme-bloggen om min kommentar. Det var en passende anledning for å utdype mitt argument:

En veldig interesant kommentar du har her.

Jeg vil presisere at jeg ikke vil anonyme debattanter til livs. Det er viktig at folk kan skrive anonymt på forumet for at ekte meninger skal komme frem. Dette er nok spesielt viktig i IT-bransjen med stor andel konsulenter som er avhengig av gode relasjoner til alle mulige typer kunder.

Det jeg er ute etter, er å få omtalte bedrifter og personer til å delta i debatten rundt saken.

En sak bør ikke dø i det øyeblikket den publiseres. Vi journalister må gjøre en redaksjonell vurdering av hva vi tar med, og så blir det opp til leserne å vurdere vårt arbeide og å eventuelt tilføre ekstra informasjon.

Spesielt interessant er det hvis en kilde, eller noen andre, påpeker en faktafeil hos oss. Da må vi rette saken for ikke å fremstå som komplette idioter. Dette er forøvrig en kvalitetssikring som papiraviser går glipp av, og som trolig er skyld i at alle PR-rådgivere rådgir sine kunder om å kreve sitatsjekk uansett hva slags sak det er snakk om.

Det har gått så langt at ett IT-selskap presterte å kreve sitatsjekk på en pressekonferanse for bare noen uker siden…

Selv om vi gjør alt riktig i saken vi skriver, så er det gjerne mange som har sterke meninger om det.

Hvis vi har kjørt en vinkling som oppleves som negativ, så er det fullt mulig å slå tilbake i debattforumet. Det er det mange som gjør, men dessverre er det få av bedriftene og kildene som gjør det under fullt navn.

Det bør de gjøre i slike sammenhenger, fordi det er mye mer troverdig enn å klage anonymt over journalistikken.

Så kan de heller være anonyme i andre saker som ikke direkte berører dem selv.

Det samme rådet vil jeg også gi til de som avstår fra å delta. Svar, og gjør det under fullt navn. Selv om du kanskje ikke vinner frem med ditt syn, så vil alle fornuftige mennesker ha respekt for en som står ved sitt syn og argumenterer for det. De som ikke har respekt for det, trenger man ikke å respektere.

Det er heller ikke bare i “negative” saker man bør stå frem. Ofte skriver vi om spennende nye produkter, tjenester og firmaer. Da blir gjerne leserne nysgjerrig på mer informasjon, og spør om det i debatten. Det er en ypperlig anledning til å gi utfyllende svar til glede for den som spør, og også til alle andre som leser debatten – inkludert oss journalister.

Selv om flere av digi-leserne tilsynelatende misforsto mine intensjoner, så har jeg ihvertfall fått mange tilbakemeldinger fra bedrifter vi ofte skriver om. De tok poenget, og de vil begynne å delta mer aktivt som en følge av kommentaren. Det gir meg håp om en mer spennende nettdebatt i tiden fremover.

Intervjuet om OLPC på KLiKK TV

For første gang var jeg denne uken med på en episode av KLiKK TV.

Det er et TV-lignende program som kun distribueres over internett, og som leveres av ITavisen, Dingz og DinSide. Vi i digi.no har valgt å ikke være med fordi vi fokserer mer mot næringslivsteknologi og bransjenytt, mens KLiKK TV er mer et underholdningsprogram rettet mot forbrukere og folk som er mer enn gjennomsnittlig interessert i teknologi.

Selv om vi i digi.no har gjort noen forsøk med video, har vi ikke kommet ordentlig i gang. Det håper jeg imidlertid å få gjort noe med. Vi har tilgang til dyktige videofolk med avanserte videokameraer, men jeg er først og fremst ute etter løsninger der vi journalister selv kan håndtere alt som trengs.

Jeg har derfor sørget for å kjøpe inn et lite HD-kamera som vi alltid kan ta med oss. Det har tatt litt tid, fordi vi ventet til Canon HF10 ble tilgjengelig. Det er et kjekt lite videokamera som får plass i bukselommen om det trengs, men som likevel gjør opptakk i full HD-kvalitet på en innebygd minnebrikke. Den har også muligheten for ekstern mikrofon, og den kommer til og med med et lite innebygget lys.

Det første opptaket jeg gjorde med den, var i forbindelse med at jeg kjøpte en OLPC-maskin av Håkon Wium Lie, i Opera Software. Selv om jeg neppe holdt kameraet helt riktig, synes jeg kvaliteten be ganske bra. Deler av opptaket ble derfor tatt med i sendingen som ble vist på KLiKK TV.

Rollebytte

Selve intervjuet var en uvant opplevelse for meg. Jeg har vært på TV tidligere, men jeg er langt fra vant til det.  Spesielt uvant er det at min daglige rolle er snudd opp/ned. Som journalist er det jeg som stiller spørsmålene og på den måten styrer samtalen, mens jeg i denne rollen må spille mer på lag med programlederen/journalisten Martin Sivertsen.

De fungerte i og for seg greit, selv om jeg selv synes at jeg blir litt mr tørrpinn enn jeg pleier å være. Uansett er det en god erfaring å ta med seg videre til mine egne videointervjuer. Det blir jo noe nytt det også.

Video erstatter ikke tekst

Video er i ferd med å ta av i norske medier. Det er bra, men jeg er ikke helt begeistret. Altfor mange bruker det som en erstatning for vanlige reportasjer, og det blir litt for mye “talking heads”. Jeg foretrekker stort sett å lese nyheter fordi man da kan få med seg mye mer på kortere tid. Video egner seg godt til å vise ting, og det er det det bør brukes til.

Vi kommer derfor ikke til å gjøre mange rene intervjusaker på video, og til å begynne med blir det neppe så mange selvstendige reportasjer heller. Videokamerae blir med oss så og si hver gang vi drar ut på intervjuer, og så drar vi det frem hvis det er noe som egner seg for filming.

Ett eksempel på det er fra vår fotoreportasje om Opera Mini. Det var primært foto og tekst, men så trengte vi en bedre illustrasjon av applikasjonen som viste bruken av Opera Mini rundt om i verden. Applikasjonen viste pulserende lys på en jordklode, og det er vanskelig å få inntrykk av hvordan det ser ut hvis man bare bruker foto pluss tekst.