Papiraviser blir ikke drept av nettaviser, morderen holder du i hånden

Avisen er død som nyhetsformidler, skrev jeg 20. mai 2006. Det har ikke helt skjedd ennå, men det tar jo litt tid fra man kjenner at man er sulten til man dør av sult.

Jeg er i hvertfall ikke i tvil om at det vil skje. Papiravisene kan mase så mye de vil om at folk liker å holde en del av et dødt tre i hendene. Kostnadene er for høye. Det er for dyrt og tidkrevende å produsere en papiravis med trykkeri, avisbud og mye mer. Pengene kunne heller vært brukt på journalistikk.

digi.no, der jeg jobber, er konsekvent mer lest enn Dagsavisen.no. Vi ligger som regel cirka 10 prosent over de på statistikken til TNS Gallup, Norges offisielle liste over besøkstall på nettavisene. Dagsavisen mottar 41 millioner hvert år i pressestøtte!

Nå er vel ikke akkurat nettavisen deres mest prioriterte område, men det burde vært det. Tenk hva slags nettjournalistikk vi kunne fått for 41 millioner kroner!

Papiravisene er i ferd med å dø ut. Det tar bare litt lengre tid enn det burde, og det er ikke nettavisene alene som kommer til å slå de ut. Det vil si, det er nettavisene, men ikke i det tradisjonelle formatet som leses på en PC.

Papiravisenes bøddel er mobilen. Det er faktisk veldig behagelig å lese nyheter på en mobil, på tross av at få eller ingen nettaviser har laget gode mobilaviser.

Jeg har vel brukt mobilen til å lese nyhetene i cirka ett år nå, og jeg synes det er veldig behagelig. Skjermen er liten, men den er passe stor sammenlignet med en spalte i en papiravis. Bilder er sjeldent noe problem, da det er de aller færreste bildene man trenger å se i størrelsen som VG og Dagbladet ofte blåser ut over 2 A3-sider. Det er bare når det er et bilde med viktige detaljer at man trenger store bilder, og selv da fungerer det godt med et utsnitt.

Jeg er nok en bruker som sitter litt mer enn gjennomsnittlig forran en PC. Jeg har imidlertid forbedret meg, selv om jeg er avhengig av å kontinuerlig følge med på hva som skjer i nyhetsbildet – både nasjonalt og internasjonalt (lokalt på kommuneplan klarer jeg ikke å interessere meg for).

Nå bruker jeg mindre tid forran PC-en, takket være at et raskt surf via mobilen holder meg oppdatert på alt av nyheter.

Når jeg tar toget leser jeg oppdaterte nyheter fra flere kilder, mens mine medpassasjerer leser gårdagens nyheter, som regel produsert før 17:00.

Hvis jeg stopper for å fylle bensin på ettermiddagen, ser jeg forsiden av VG og Dagbladet. De har rukket å bli gamle. Jeg kan ta frem mobilen for å sjekke nyhetene, men det gjør jeg ikke. Hvis derimot avisstativet hadde blitt byttet ut, så kunne jeg kanskje vært interessert i å gjøre det.

En tabloidavis i A3 tilsvarer omtrent en 20 tommers widescreen PC-skjerm i portrait-modus. Hvis de store mediehusene hadde utplassert hver sin skjerm på Narvensen, bensinstasjonene og andre steder der papiraviser gjerne selges, så kunne de vist en spesialtilpasset oppdatert digital forside.

Ingen av lenkene trenger å være klikkbare. Det holder at forsiden er innbydende, samt en liten tekst om at “Oppdaterte nyheter leser du på mobilen”. Hvis det var noe interessant på denne forsiden, så ville jeg (og alle andre med 3G på mobilen) koblet oss opp for å lese oppdaterte nyheter, istedenfor nyheter fra formiddagen dagen i forveien.

Narvesen og andre lar ikke papirstativene stå der for å være snille. De får betalt for hver avis de selger. Hvos mye vet jeg ikke, selv om jeg har spurt flere av de som står i kassene. Det er imidlertid ingen ting i veien for at Narvesen og andre kunne fått en andel av reklameinntektene som blir generert.

Foreløpig går det imidlertid litt tregt med mobilsurfingen. Jeg får mine kostnader dekket av jobben, men mobiloperatørenes grådighet holder utbredelsen tilbake. Vi kjørte for kort tid siden en sak om at mobilsurfingen faktisk har stagnert som en følge av mobiloperatørenes prisingsmodeller: Mobilt internett står nesten stille.

Det er et problem som må løses, men det vil skje. Så fort prisingen kommer ned på et fornuftig nivå, og mobiltelefonene blir gode nok så vil det gå fort.

Sistnevnte ser også ut til å ha kommet på plass i Apples iPhone, så nå er det bare å smøre seg med litt tålmodighet. Papiravisene vil dø ut, og de har kjent sulten en stund. Nettavisenes tilgjengelighet på både PC-er og på mobiler vil gi papiravisene nådestøtet.

Forventer du lønnsfest?

Et stramt arbeidsmarked tilsier lønnsfest, mens finanskrisen i USA tilsier festbrems.

Usikkerheten er stor, og selv om jeg er optimist på vegne av det norske markedet, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ta feil. Jeg heller imidlertid fortsatt til at Norge “står den av”, som de pleier å si i Nord-Norge.

Spørsmålet er uansett interessant, og jeg har derfor stilt det til så mange som mulig, ved å invitere leserne av digi.no til å komme med sine synspunkter.

Denne typen “spør leserne”-saker har vi gjort ved et par anledninger:

Responsen har som regel vært veldig god, og jeg har tidligere fått tilbakemeldinger om at disse sakene har vært på agendaen internt i flere norske IT-bedrifter.

Vi la ut den siste spørresaken i går, men på tross av at det er et viktig tema, så har ikke responsen vært like stor som før. Det kan skyldes at interessen for denne typen saker kanskje ikke er like stor lengre, eller det kan skyldes påskeferien.

I det jeg skriver dette innlegget, er det 14 debattinnlegg. Forhåpentligvis blir det mange flere i løpet av påskeferien.

Samtidig så ser jeg av statistikken at mange velger å følge lenkene til de gamle spørresakene, og at de leser mange av innleggene der, fremfor å legge inn sine synspunkter i den nyeste spørresaken. Det kan jo tyde på at interessen er der, men at dette spørsmålet ikke opptar like mange som de foregående spørsmålene.

Denne typen “spør leserne”-saker er et eksperiment. Jeg har vurdert å ta det et stykke lengre, blant annet ved å bruke spørreundersøkelsesverktøy som Questback og lignende, men jeg tror ikke det helt gir den ønskede effekt. Vi er ikke ute etter et statisk svar der leserne velger ja/nei, eller krysser av på en skala fra 1-5. Vi er ute etter meninger og synspunkter.

På tross av at mange kritiserer nettavisenes debattforumer, mener jeg fortsatt at mye av det mest interessante innholdet ligger i debattene. Man må selvsagt mentalt sett filtrere bort de mange trollene som fyller det opp med søppel, men det er mer enn nok av godt gjennomtenkte innspill til at det er verdt innsatsen å lese gjennom alle innleggene.

Jeg leser derfor alle innlegg til artiklene som jeg skriver på digi.no, samt at jeg titter litt innom de andre journalistenes debatter. Dessverre har jeg ikke tid til å delta så mye som jeg selv ønsker, men jeg prøver å kommentere et par ganger i uken, samt når det fremkommer saklig kritikk eller ting som jeg må gjøre debatantene oppmerksomme på. Usaklig kritikk velger jeg som regel å ignorere.

Ved flere ganger har jeg endt opp med å gjøre journalistisk research etter å ha lest debattinnlegg på digi.no, og det har også endt opp i diverse publiserte saker.

Det er da også litt av ønsket mitt med denne “spør leserne”-saken. Jeg vet gjennom samtaler med mange i bransjen, at mange på tross av gode tider har blitt avspist med latterlig lave tillegg. Dersom jeg får en pekepinn om hvor landet ligger, og om det er mange som har opplevd det, så kan jeg og mine kolleger bruke den informasjonen til å spørre ut arbeidsgiverne i bransjen.

Samtidig så er det viktig å presisere at vi ikke er ute etter annonymt angiveri. Derfor er vi nøye med å påpeke overfor våre lesere at de trolig har signert en taushetsplikt hos sin arbeidsgivere. Vi trenger uansett ikke å vite navnene på bedriftene det er snakk om, for å ta en journalistisk ringerunde. Alt vi trenger er et stort utvalg av eksempler, og så kan vi spørre om de kjenner seg igjen i eksemplene som er oppgitt.

Deretter kan vi skrive en artikkel, og hvis noen lyver, så kommer det raskt frem i debatten.

Dette bringer meg inn på et moment som jeg tror at mange lesere ikke forstår. Ofte får journalister kritikk for å la bedrifter komme alt for mye til ordet med sitt syn. Den kritikken er litt misforstått. Ved å la aktørene komme til ordet med så mye informasjon som mulig, så blir det mer informasjon som kan ettergås. Vi journalister vet endel, men aldri like mye som den totale informasjonssummen våre lesere sitter på.

Hvis et intervjuobjekt ramser opp den ene løgnen etter den andre, så er det kanskje vanskelig for oss å vite det, men vedkommende blir raskt avslørt i debatten. I motsetning til i papiravisene, forblir ingen feilaktige påstander uimotsagt i nettaviser med debattforum.

Heller ikke journalister slipper unna, for den saks skyld. Jeg har blitt skjelt ut i debattene våre en rekke ganger, og selv om jeg ikke akkurat kan påstå at jeg liker det, så er det en god korreksjon. Utfordringen til de som kritiserer er imidlertid at mange av de tipper over og ødelegger for sine poenger med unødvendig dum språkbruk.

Som journalist blir man fort hardhudet og lærer å ignorere slike kommentarer. De som når frem med sin kritikk, er de som argumenterer saklig. De får da også en unnskyldning hvis de har rett, ihvertfall fra meg. Hvis jeg fortsatt mener å ha rett, så får de et motargument.

Så får vi se da, om det er fornuftig å fortsatt lage egne “spør leserne”-saker i tiden fremover. Dere har jo en tendens til å si deres mening enten dere blir spurt eller ikke – og godt er det!

Her kan du si din mening om lønnsveksten – hvis du jobber i IKT-bransjen. Hvis ikke kan du kanskje si det her på bloggen?. For å gjøre det lettere å svare, har jeg laget noen hjelpespørsmål:

  • Forventer du lønnsfest i år?
  • Hva jobber du med?
  • Hva slags bedrift jobber du i?
  • Hvor mye tjener du?
  • Har du noen frynsegoder?
  • Hvor mye fikk du i lønnstillegg i fjor?
  • Hva forventer du å få i år?
  • Vil du bytte jobb hvis du ikke får innfridd ditt lønnskrav?
  • Har du merket noe til den økonomiske nedturen?
  • Står vi overfor en økonomisk nedtur som også vil ramme det norske markedet?
  • Kommer du til å jobbe mer ubetalt overtid hvis det blir en økonomisk nedgangsperiode?

Bloggen ser for "bloggete" ut

Etter ett lengre opphold, er jeg nå tilbake på bloggen. Når man har som jobb å skrive hele dagen, og i tillegg tar ett etterutdanningsstudie der alle innleveringer består av lengre tekster, føler man seg ikke helt klar for å bruke det lille man har igjen av fritiden til å skrive.

Det er synd, for jeg liker å gjøre det, og jeg synes fortsatt at blogger er det mest spennende mediet av alle.

Denne bloggen kjøres på blogger.com, og publiseres på den tilhørende siden blogspot.com. Jeg begynte å skrive på den i 2003, da jeg var i Silicon Valley i forbindelse med et studie i regi av Grunderskolen. Da bodde jeg i Mountain View, samme sted som Google har sitt hovedkvarter. Jeg begynte med Blogger før Google kjøpte selskapet som lagde tjenesten.

Selv om jeg er veldig av-og-på i forhold til når jeg blogger, så har jeg vært konsekvent med å ikke bytte bloggtjeneste. Jeg har vært fristet av den gode norske bloggtjenesten blogg.no, men tok aldri skrittet.

Nå vurderer jeg imidlertid å gjøre det. Jeg har brukt litt tid på å se på WordPress, etter å ha testet ut noen themes som gjør det mulig å få bloggen til å se ut som et nettmagasin.

Etter å ha sjekket ut tre forskjellige slike themes: BranfordMagazine, Mimbo og Revolution, ser jeg ut til å ende med Branfords theme.

Problemet er at den (og andre eksterne themes) ikke støttes av hosting-tjenestene på WordPress.org eller WordPress.com. Dermed blir jeg nødt til å enten hoste den selv, eller hos en ekstern leverandør. Det har jeg rett og slett ikke lyst til.

De eksterne hosting-leverandørene tilbyr gjerne alt-i-ett-pakker med mye rart som jeg ikke var interessert i. Jeg vil ha en dedikert blogg-hostingstjeneste, slik at jeg vet at leverandøren har optimalisert alt som trengs for å drifte den ordentlig.

Jeg hadde en gang Dreamhost som hosting-leverandør, og var i utgangspunktet fornøyd med de, men plutselig en dag var mitt wiki-prosjekt på gaselle.info borte. Det var ingen krise, men jeg skulle gjerne fortsatt dette prosjektet.

Et dilemma med generelle hostingleverandører, er at man vanskelig kan vite om de vil tåle en eventuell spike i trafikken. De opererer med maksimumsgrenser på lagringskapasitet og på hvor mye man kan overføre av data, men det er vistnok ikke der flaskehalsen ligger hvis man plutselig skulle få oppleve slashdot-effekten. Da er det kapasiteten til maskinen som din tjeneste kjører på som avgjør, og den er gjerne delt med mange andre.

En slik ulempe vil ikke en dedikert blogg-hostingstjeneste ha. De vil kunne dedikere ressursene slik at det bare kjøres en type tjeneste, og dermed ha lettere for å håndtere at kapasiteten spres utover. Dersom det er en stor internasjonal tjeneste, vil de sannsynligvis ha blogger som opplever slashdot-effekten mer eller mindre regelmessig.

Med en dedikert hostingtjeneste vil skalerbarheten være integrert mellom hostingen og applikasjonen.

Nå er muligens dette en teoretisk problemstilling, ihvertfall så lenge man kun blogger på norsk. Vi er vel rett og slett ikke mange nok i dette landet, til at en blogg kan kjøres ned av for mange forespørsler.

Jeg ønsker likevel å finne en løsning, da man aldri vet hva man finner på i fremtiden. Plutselig har man noe spennende, skriver om det på engelsk, og vedlegger noe stort innhold som mange vil se.

En del-løsning finnes i å bruke en ekstern underleverandør av høykapasitetslagring. For eksempel kan YouTube brukes som en plattform for video, og man kan lage virtuelle Xen-image i Amazon S3-tjenesten. Sistnevnte har jeg ekseperimentert litt med i det siste, og det er ganske spennende greier. Forhåpentligvis får jeg testet nok til at jeg kan skrive en liten artikkel om det om ikke så lenge. Isåfall vil den bli publisert på digi.no.

Frem til jeg har funnet ut av dette med hosting, kjører jeg en lokal test av WordPress-themes. Rett ut fra installasjonen ser det ganske bra ut (synes ihvertfall jeg). Her kan dere se forsiden:

Nå er det litt tilfeldig at det ikke vises noen bilder her. Det er full støtte for små bilder på forsidevisningen av artiklene. Jeg har eksperimentert litt frem og tilbake, og akkurat nå prøver jeg å finne litt ut av hvordan jeg best bør håndtere bilder.

Artikkelutvalget er litt tilfeldig. Jeg testet med å legge inn noen artikler fra digi.no om fri programvare.

Fordelen med å velge magasin-themes kontra vanlig blogging, er at man kan komponere forsiden. Langt fra alle blogginnlegg er like gode, og det kan være greit å signalisere hvilke artikler som det er mest fokus på. De som ønsker den tradisjonelle bloggvisningen får uansett sitt gjennom RSS og ved å se på listen over sist postede innlegg.

WordPress er et godt publiseringssystem, og selv om det fortsatt er litt begrenset sammenlignet med rendyrkede CMS-systemer, viser disse magasin-themene at de fort kan komme opp på godt nok nivå til å erstatte mange kommersielle CMS-løsninger. Med themes trenger ikke bloggene å se så “bloggete” ut lengre. Det snes jeg er en fordel.

Så gjenstår det for meg å komme meg bort fra denne gamle og lite oppdaterte blogger-kontoen. Vi får se. Ting tar tid.