Fotoreportasje på nett

Avisen er død som nyhetsformidler, men bladmagasinene klarer seg relativt godt i kampen mot internettmedier. For eksempel sliter fotoreportasjone på nettet, men nå tror jeg vi ser en endring her også.

På fredag kjørte vi i digi.no noe som er litt nytt for oss. Vi lagde en fotoreportasje fra en av serverhallene til EDB og det ble en umåtelig populær artikkel. Artikkelen fikk navnet “I denne kjelleren ligger pengene dine“. Jeg tror ikke vi har hatt noen artikler som har blitt så mye lest som den noengang, selv om jeg ikke tok et altfor dypt dykk inn i statistikken vår.

I utgangspunktet er det flere problemer relatert til fotoreportasjer på nett. Noen av dem er løsbare på kort sikt, mens andre ikke lar seg rette fullt så fort.

Et problem ligger på den kommersielle siden. Nettmedier måles hovedsaklig på to ting: antall unike lesere og antall sidevisninger. Førstnevnte er uten tvil viktigst, men antall sidevisninger gir også utslag når man skal ut og selge annonser. Det må man jo, for det er tilnærmet umulig å få leserne til å betale for innholdet. Mange nettsteder, med Nettavisen og Dagbladet i spissen legger derfor ofte ut bildeserier fra nye spill og filmer. Det kan være interessant, men i mine øyne blir det en kjedelig form for artikkel.

Løsningen ligger ikke i å legge alle bildene i en artikkel. Da blir den veldig lang og det tar sin tid å laste den inn. Ikke blir den særlig leservennlig heller og på toppen av de gir den like lite utslag på den kommersielle statistikken som en to paragrafs mini-sak som noen har brukt to minutter på å lage.

Vi pleier ikke å kjøre fotoserier på digi.no. Så vidt jeg kan huske har vi bare gjort det en gang før, når vi var tidlig ute med å kunne vise frem bilder fra Microsofts kommende operativsystem Windows Vista. Det ble en populær sak, men det var lite innhold utover en innledende artikkel og så en rekke bilder etterpå.

Når vi nå kjørte vår billedserie fra EDBs serveranlegg, så gjorde vi det litt annerledes. Vi hadde en innledende artikkel og så 13 bilder. Under hvert bilde var det en forklarende tekst og en fortsettelse av denne omvisningsturen med sitater og små kommentarer. I mine , ikke akkurat objektive, øyne fikk dette saken til å fungere svært godt. Det ble mer interessant å bla til det nye bildet og man fikk på en måte noe mer.

NA24.no på sin side, har denne helgen valgt ut en sak i det mer tradisjonelle fotoalbumformatet. De har en reportasje fra trykkingen av de norske pengesedlene.

I utgangspunktet burde det vært en kjempeinteresant sak å lese. Den innledende artikkelen var også god, men så gjorde de som så mange andre når de bare nøyde seg med å si at “her kan du se noen flere bilder”. Det blir liksom ikke det samme. Tenk om de isteden hadde integrert bildene med saken. Da hadde det blitt en mer naturlig flyt og det hadde ikke bært så preg av å være en “klikksak”, der det bare fremsto som at bildene var lagt med av rent kommersielle grunner.

Erfaringene fra vår billederie har gitt meg en litt mer positiv tro på at internettinnhold også kan begynne å konkurrere mot bladene, selv om det fortsatt er endel hindre før folk tar med seg internettforbindelsen på stranda og hytte for å lese på en maskin det samme måte som de leser bladene sine i en kosekrok.

Kanskje kommer det aldri dit heller, men fotoreportasjer fungerer faktisk også som innhold på nettbaserte magasiner.

Evig student

En gang var det et skjellsord og mange ser fortsatt litt ned på folk når de betegner noen som “evige studenter”. Det henger sammen med at det ble en betegnelse fors studenter som tilbragte en evighet på høgskolen eller helst et universitet. Det kan være fordi de ikke følger normert progresjon eller fordi de bare studerer fag etter fag uten mål og mening.

Nå er kanskje betegnelsen i ferd med å få et litt mer positivt preg. Det er en trend som går i retning av at vi alle skal videreutdanne oss hele tiden og at vi derfor skal få oss litt faglig påfyll også etter at vi går ut i arbeidslivet.

Selv føler jeg at jeg ikke har fått tatt den utdanningsmengden som jeg ønsker meg. Jeg skulle gjerne studert mye mer og det gjør jeg nå noe med. Foreløpig har jeg meldt meg på et nettbasert studium innen Videoproduksjon og fortellerteknikk ved NKS. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge og siden jeg nå jobber som nettjournalist var det naturlig med noe påfyll som jeg kan få glede av i dette yrket.

I tillegg er jeg på jakt etter noe mer. Jeg vurderer å ta et kort studie i Featurejournalistikk ved NKS, men har ikke bestemt meg.

Det jeg egentlig har mest lyst til er å ta noen fag som resulterer i en grad. Desverre er ikke det så lett. Det virker på mange måter som at mange av etterutdanningstilbudene beregnet på folk som har en fulltidsjobb, ikke tar hensyn til at de faktisk er i jobb.

Handelshøyskolen BI har en rekke studier som jeg kunne tenke meg å ta. De har lagt opp til korte intensive samlinger, men av en eller annen grunn legger de dem til midt i uken. Jeg har en jobb som jeg ikke kan være borte fra og min sjef sa derfor nei til å la meg ta et studie der jeg over et år ville trengt å ta fri tirsdag, onsdag og torsdag i fem forskjellige uker i tillegg til eksamensdatoene.

Det var en nedtur, men jeg skjønner jo beslutningen hans. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke tas mer hensyn til etterutdanningsstudentene fra BIs side. Det foregår jo annen undervisning der på kveldstid og det er absolutt ikke noen plassmangel eller for få undervisningsrom. På den administrative side spiller det vel neppe noen rolle, så da må det vel til syvende og sist stå på foreleserne. Er det slik at de ikke er villig til å forelese på lørdager og søndager eller er det rett og slett fordi det er dyrere å leie dem inn på de dagene?

Noen av studiene deres har samlinger som tar i bruk litt av helgen, men det ser nesten ut som at det er unntaket og ikke regelen. De jeg har sett bruker da bare lørdagen, slik at samlingen gjerne går fra onsdag ettermiddag til lørdag. Ikke helt etter min sam det heller, men det er ihvertfall litt bedre.

Hvis man må ta fri de tre midterste dagene i uka, har uken nesten i praksis utgått. Må man ta fri de to første eller to siste går det litt bedre og det øker ihvertfall sjansen til å få ja fra sjefen litt.

Med tanke på hvor langt nettbasert undervisning har kommet, overasker det meg at det ikke blir tatt mer utstrakt i bruk. Det virker som at skolene holder igjen i frykt for noe.

Noe jeg kan forstå, er at ren nettbasert undervisning ikke er helt på linje med vanlig undervisning. Jeg har tatt noen forskjellige alternativer og for meg fremstår de nettbaserte kursene som starter med en helgesamling på begynnelsen av semesteret som de beste. Da blir man kjent med medelever, forelesere og man kommer godt i gang med et overblikk over alt man skal igjennom. Dermed føler man seg mer forpliktet til å komme i mål med innleveringen, også på en dårlig dag.

Jeg er vel det man kan kalle en lesehest, og desverre har jeg bare et dårlig svar å gi hvis jeg noensinne blir ringt opp av journalisten i Dagens Næringsliv som skriver på nattbordet spalten. Jeg leser nesten utelukkende bare fagbøker, og da gjerne helst innen felt jeg egentlig ikke jobber med. Det gir meg en litt nerdete god følelse av at jeg kan endel om mye rart. Kanskje gjør det meg også til en slitsom besserwisser til tider, men så lenge jeg nyter det så anser ikke jeg det som et problem…

Med all den lesingen, så hadde det vært godt å ta ordentlige studier innen det jeg leser. Da får man litt bedre tid til å gå i dybden.

I tillegg til å studere og lese, så liker jeg også å undervise. Det har jeg gjort endel før, men nå ligger det ikke noe slikt på timeplanen fremover. Synd, men kanskje litt mer studier kunne åpnet muligheten for å bedrive litt undervisning på deltid ved siden av jobben.

For meg ville det perfekte liv bestå i å være evig student på deltid. Hvis jeg for eksempel kunne jobbet fire dager i uken i min nåværende jobb som journalist, en dag i uken som foreleser innen et av felten jeg interesserer meg for og så samtidig kontinuerlig studere ett eller annet emne hvor det var undervisning en kveld i uken og/eller 2-3 helgesamlinger (kun lørdag+søndag) i løpet av hvert semester.

Da ville det fortsatt vært rom for et godt sosialt liv sammen med min famile, og jeg ville kunne leve på de positive opplevelsene fra den andre eller de to andre feltene hvis ting gikk meg litt i mot på det ene.

Jeg er ikke så langt fra å oppnå dette, men det kan kanskje ta litt tid. I mellomtiden får jeg vel bare mase litt på at studiestedene som har de studiene jeg ønsker meg, kan begynne å tilpasse seg til etterutdanning.

Da ville de oppnådd meg som en evig student og det må da være en svært så lønnsom kunde.

Leketøyet som danker ut dataspill

Leketøysprodusenter klarer ikke å hamle opp med dem og foreldre fortviler over hvor mye tid ungene bruker på dataspill.

Så og si alle foreldre som har barn som har blitt gamle nok til å sette seg forran en TV-skjerm bekymrer seg over hvor mye tid ungene bruker på å sitte og spille dataspill.

Dataspill er for mange barn så altoppslukende at det kan gå overdrevent mye tid foran skjermen og når de da må bort fra skjermen kan de gjerne slå seg skikkelig vrange.

Leketøysprodusenter sliter også på grunn av dataspillenes populæritet. Lego har måtte gjennomgå store og drastiske kutt de siste årene. Tidligere var det sjeldent at man fant Lego på tilbud, men nå finner man ofte Lego leker som selger dårlig og som må dumpes til nedsatt pris. Ungene vil heller ha dataspill.

På lik linje med mange av digi.nos lesere er jeg en teknologi interessert far. Det mangler ikke på tekniske duppedingser i vårt hjem og hvis noe regnes som for barnslig for far i huset, så er det en naturlig presang til en av ungene. Det medfører naturlig nok ekstra interesse for dataspill og internettsurfing hos ungene.

Denne sommeren var det imidlertid ikke dataspill eller overdreven mengde nettsurfing som resulterte i den vrangeste ungen når leken måtte avsluttes for kvelden.

Det var en enkel liten leke som består av en hyssingstump med en klesklype festet i enden, som sto for. Sammen med en bøtte og et knust blåskjell var det leketøyet som danket ut dataspill.

Ungene ble så ivrige på å fange krabber hele dagen at når kvelden kom så ville de ikke hjem. Minstemann slo seg vrang og hoppet ut og løp rundt bilen i et desperat forsøk på å få fange en krabbe eller to til. Morgenen etterpå snakket han i søvne om å fange krabber.

Tenk at en så enkel leke som en hyssingsnor og en klesklype kan slå ut dataspill og teknologi som har kostet mange millioner å utvikle.

Sommeren er ikke over ennå, så har du vrange unger som tilbringer solskinnsdagene foran TV-skjermen eller internett så er det ikke for sent å ta dem med på å fange krabber.