Pangstart 2006

I fjor var jeg prosjektleder for et prosjekt i Oslo kommune som vi kalte Pangstart. Det ble en suksess og tilbakemeldingene fra deltagende gründere, studenter og ressurspersoner var kjempegode så nå skal det gjennomføres i år også.

Desverre kunne ikke jeg være prosjektleder i år på grunn av min nye jobb, men jeg vil uansett anbefale alle som har muligheten til å sende inn en søknad om å få delta.

Det var gøy, slitsomt, lærerikt og vi fikk alle en utvidet omgangskrets. Nå har du muligheten til også å være med på dette.

Her kan du lese mer om prosjektet hos Innovasjon Norge og jeg har tatt meg friheten til å klippe ut endel og legge det ut her:

Gjennom et to-dagers kurs og en ukes ideutviklingsseminar følges seks reelle gründercase i utviklingsprosessen. Som deltager i Pangstart får du praktisk erfaring og et verdifullt nettverk.

Pangstart ble startet som et pilotprosjekt i 2005, med mål om å øke kunnskap om forretningsutvikling og gründerskap blant studentene på HiO, UiO, HiAk og BI, samt representanter fra det offentlige virkemiddelapparatet. Prosjektet var meget vellykket og arrangeres derfor også i år.

Prosjektet er i regi av Næringsetaten i Oslo Kommune med støtte fra Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune. Seks utvalgte gründere får hjelp av en gruppe bestående av 4 studenter med tverrfaglig bakgrunn og en person fra det offentlige virkemiddelapparat. Formålet er å planlegge oppstarten av selskapene og skrive en forretningsplan.

Pangstart 2006 består av et intensivt to-dagers kurs 18. og 19. september og en ukes ideutviklingsseminar 9-13. oktober. Seminaret foregår på et hotell hvor alle kostnader er dekket for deltagerne. Som en avslutning på ideutviklingsseminaret kåres den beste forretningsplanen av en jury.

Etter endt kurs vil deltagerne stå igjen med økt kompetanse, en fin tilvekst til CVen og et utvidet nettverk. Gründerne får i tillegg en skriftlig forretningsplan, en PowerPoint presentasjon av planen og en markedsundersøkelse.
Pangstart søker nå følgende deltagere til høstens prosjekt:

* Seks gründercases
* 24 studenter fra UiO, BI, HiO, HiAk eller UMB (Ås)
* 6 representanter fra offentlig sektor
* 3-6 ressurspersoner med erfaring fra bedriftsutvikling

For gründere: Send en mail med en kortfattet beskrivelse av din forretningsidé, og hvorfor du kan ha utbytte av en tverrfaglig gjennomgang av idéen.

For andre: Send en mail der du kort forteller om din studie-/arbeidsbakgrunn og om hvorfor du ønsker å delta.

Vi legger vekt på et mangfold ifht studiebakgrunn, hvor langt du har kommet i studiene og arbeidssituasjon.

Prosjektdeltagelse er gratis.

Auto reply: Ja, det er greit det

Alle opplever vi det. En eller flere morroklumper på jobben, i familien eller i vennekretsen som p ådød og liv skal sende ut alle morsomheter, “nyttige” lenker og tips om enhver nyhet som har skjedd.

Noen av lenkene er selvsagt både morsomme, nyttige og interessante, men alt med måte. Noen har bare ikke evnen til å se når de tramper over grensen til å være innpåsliten.

I teknologiens vidunderlige verden har vi selvsagt løsninger for slikt. Vi har spamfiltre og vi kan legge på regler som automatisk sletter mail fra personer eller mail med ord som vi ønsker å ignorere. Dette hjelper selvsagt, men det gir jo ikke avsenderen noe hint på noen som helst måte.

En tidligere kollega av meg hadde en elegant løsning på dette. Jeg husker ikke akkurat når det var, men det var ihvertfall like etter at vi fikk muligheten for å legge inn regler på innkommende eposter i mailprogrammet vårt. Jeg tror det var midten eller slutten av 90-tallet han kom opp med løsningen.

En annen kollega sendte stadig ut epost til alle for å advare mot det ene viruset etter det andre og trodde også at han var den eneste som fikk med seg at det skjedde ting rundt i verden. Antall epost per dag var høyt og den gikk selvsagt til alle i det store selskapet.

– Ja, det er greit det, fikk han som svar på en av epostene en dag.

– Hva mener du med det, spurte han da per epost.

– Ja, det er greit det.

– Hva mener du?

– Ja, det er greit det.

Og slik fortsatte det. Hver gang han sendte en epost som også min andre kollega fikk, så fikk han automatisk det samme svaret. Utrolig nok tok det sin tid før han skjønte at det var en auto reply. Enda verre var det kanskje at han ikke tok hintet i det hele tatt.

I dag har de fleste skjønt at å hele tiden sende ut den ene meldingen teitere enn den andre til ALLE i selskapet er dumt. Spesielt når alle de også må følge med når den ene dotten etter den andre må svare med sine vittigheter og selvsagt trykke: “Reply All” knappen.

Dette er tydeligvis et internasjonalt problem, for noen har faktisk tatt seg bryet med å lage en egen nettside som skal gi et hint til de som gjør det. Den kan du sjekke ut her.

Kanskje vil det hjelpe litt på epost problemet jeg opplever på jobben for tiden? Jeg skal ihvertfall prøve den webadressen ved neste anledning. Hvis det ikke virker, så blir det en auto reply med “Ja, det er greit det.”.

Så hvis du stadig mottar en slik epost fra meg, så har du ihvertfall fått et ganske kraftig hint her nå.

Avisen er død som nyhetsformidler

VG og Dagbladet har skjønt det og forsøker derfor desperat på å bygge opp noe annet innen kjendisstoff og annet ukebladstoff.

For de som ennå ikke har fått det med seg at sanden i timeglasset har rent ut for avisene som nyhetsformidler, så var denne uken et solid bevis på at det er tilfellet.

På tirsdag morgen kom jeg på jobb tidlig som jeg pleier. Jeg sjekket rakst ut de internasjonale nyhetene og konkluderte med at dette ville bli en nyhetsfattig dag. Der tok jeg feil.

Klokken rakk ikke å bli så mye mer en åtte før det kom frem at Posten kjøpte det børsnoterte IT-selskapet Allianse. Senere på dagen kom det også frem at TeliaSonera kjøpte NextGenTel og at Mamut kjøpte en fjerdedel av aksjene i børsnoterte Active 24.

Vi fikk derfor mer enn nok å henge fingrene i og det ble en hektisk dag. Det liker jeg.

Dagen etter var det onsdag og 17. mai. Det betyr fridag for de fleste nordmenn og derfor kom det ingen avis før på torsdags morgen. Dermed ble jeg sittende på toget torsdag morgen og se på mine medpassasjerer som leste Aftenpostens og Dagens Næringslivs dekning av oppkjøpene nesten 48 timer etter at alle kunne lese om det på internett.

Dette går selvsagt ikke i lengden. Avisene er i ferd med å dø ut som nyhetsformidlere. De har ingen mulighet til å henge med. Tidligere kunne de klare seg i kampen mot TV og radio fordi disse mediene er så selektive i hva de velger å presentere. De har rett og slett ikke sendeflate til å gå like mye i dybden eller å dekke det samme utvalget av saker.

De eneste sakene avisene kan skille seg ut på, er de sakene de har eksklusivt. Det vil si de gravende journalistenes saker. Dagens Næringsliv er et godt eksempel her. I sin lørdagsutgave har de gjerne en eller flere lange godt gjennomarbeidede saker som de har gravd frem på egen hånd. Da spiller det ingen rolle om saken var ferdig på onsdag. Ingen vil få vite om den før avisen kommer ut på lørdag allikevel.

Desverre for avisene er slike saker dyre å utvikle og de er for få til å fylle en dagsavis som kommer ut hver dag. Det er maks potensiale til å fylle et ukes- eller månedsblad.

Selv med disse sakene så blir avisene slått av nettmediene. Alle nyhetsmedier siterer hverandre. Man plukker noe fra saken og legger på en setning om at Dagens Næringsliv skriver at… eller man legger på noen ekstra ord på sitatene: , sier Ola Nordmann til Dagen Næringsliv.

Retningslinjene for hvor mye som kan tas på den måten er litt uklar. Jeg har selv fått saker kopiert av et annet medie og det er ikke hyggelig selv om det alltid gir en god følelse å bli sitert. Redaktøren har forklart meg at vi kan plukke poenger og bruke sitater så lenge vi siterer ordentlig og at det fortsatt er mer igjen av saken som våre lesere ville fått hvis de gikk til den opprinnelige artikkelen. Det fremstår for meg som en fornuftig regel.

Hva skal så avisene satse på, nå som det kommer klart frem at de er utdøende som nyhetsformidler?

Svaret er ikke så enkelt å gi. Jeg tror løsningen ligger i å droppe avisformatet og gå over på magasinutgaven. Newsweek og Time er to nyhetsmedier som lykkes på denne måten. De fokuserer på lange saker omtrent som Dagens Næringslivs lørdagsutgave. Bladene er fortsatt interessante flere dager etter at utgivelsen kommer ut. Andre medier kan sitere sakene, men det er ingen tvil om at man får mer ut av å lese hele saken hos disse bladene. De er grundige.

Avisene overlever bare på folks gamle vaner, men etterhvert blir folkene med de gamle vanene også gamle. Da må mediene tiltrekke seg de unge og det er nyttesløst for de unge. Da holder det ikke å skrive side opp og side ned om dataspill og Idol. De ungen har selvsagt skjønt at det får de uansett på nettet.

Det er selvsagt ikke gøy for de ansatte som jobber i avisene. De har gått fra å være superstjerner som jobber i fantastiskse pengemaskiner til plutselig å måtte gjennomgå en nedbemanning og må jobbe hardere.

Klubblederen i VG uttalte denne uken at man ikke kan jobbe hardere, hvis man allerede har 180 i puls. Til det må jeg bare si at hvis de har 180 i puls med den arbeidsinnsatsen de utøver, så bør de for sin egen helse finne seg et annet yrke. Journalistene i de store mediene har ikke stress å snakke om. Det blir omtrent som om lærerne skulle klage over lange dager og lite ferie.

Nettredaksjopnen VG Nett har skjønt dette. Når VG journalistene ville slås sammen med nett-journalistene så takket de selvsagt nei. For det første ville de unge nettjournalistene fått smake fagforeningens ansienitetspisk under nedbemanningen og for de andre ville de feterte stjernejournalistene ikke vært i stand til å trekke sin del av lasset.

Nettredaksjoner er mye mer produktive enn nyhetsredaksjoner. Det vil selvsagt noen hevde at er fordi de ikke gjennomfører saker med like mye kvalitet, men det er faktisk feil. Øvelse gjør mester heter det og det er også tilfelle her. De som skriver flest saker blir faktisk dyktigst. Dessuten får de fordelen av at de etterhvert også får flest tips.

Leserne legger etterhvert emrke til hvem som skriver om forskjellige emner og så tipser de en som har skrevet om en lignende sak før. Dermed er det den mest produktive som får flest tips og det blir en selvforsterkende spiral.

Journalistikk er et håndverk, ikke en kunstform. Desverre tror mange av de gamle journalistene at det er motsatt. Man skal ikke stresse kunstneren. Kom ikke å fortell meg at det er en kunstart å skrive en sak fra en pressemelding, en pressekonferanse eller fra en hendelse man er ute og dekker. Det er et stykke arbeid og jo mer man har skrevet om før, jo bedre kvalifisert er man til å stille de tøffe avslørende spørsmålene når man snakker med et durkdrevent intervjuobjekt som har et harem av informasjonskonsulenter rundt seg.

Nå er det ikke bare avisene som fortsatt står med en fot i gårdagens grav. Det gjør også mange av de store bedriftene og deres informasjonsfolk.

På tirsdag var ikke vi ute hos Posten for å høre hvilket selskap de hadde kjøpt. På grunn av noen fravær i redaksjonen og et kort forvarsel så hadde vi ikke nok bemanning til å være der ute. Konsekvensen av det skulle en tro var endte sist i kappløpet om å være tidlig ute, men det var ikke tilfellet.

Vi hadde nyheten like før pressekonferansen startet. Da sendte Allianse ut en pressemelding. Dermed viste vi hva som skjedde før journalistene som var der var tilstede. Vi kunne dermed legge ut en sak og ringe opp konkurrenter for å få kommentarer mens de satt i spenning om hva som var i ferd med å skje.

Dette er desverre typisk. Vi stiller opp på mange pressekonferanser, men da må vi ha bemanning på desken samtidig for å sikre at vi får med oss saken. Det virker på meg som at de informasjonsansvarlige fortsall lever i den troen at det er avismedier de forholder seg til. Det er ganske så amatørmessig i dagens nyhetssamfunn.

Et unntak finnes det i Norge og det er Telenor. Når jeg har vært der ute på pressekonferanse så har de informert oss at de holder igjen pressemeldingen noen timer før de sender den ut til de som ikke var der. Dessuten prøver de bevisst å gi de som er tilstede noe ekstra.

Før jeg begynte som journalist var jeg en ganske så aktiv blogger. Det har jeg desverre ikke klart å holde helt vedlike, men jeg forsøker nå å skrive et innlegg innimellom.

Som blogger så trodde jeg at de gamle mediene raskt ville bli feid av banen. Med de gamle mente jeg ikke bare avisene, de er jo fra steinalderen, men jeg tenkte også på nettredaksjonene. De ligger jo faktisk bak bloggerne endel ganger også.

Det som har gått opp for meg er at tregheten i folks vaner har en så ekstrem effekt at det faktisk som er avisvanene som er årsaken til at norske blogger ikke er mer lest. Norge har i alle år vært det land som har vært flinkest til å lese avisene. Ikke bare antall som leser en avis, men også antallet aviser hver enkelt leser. Det har alltid blitt regnet som noe positivt, fordi det viser at vi er et samfunn med opplyste mennesker. (Ihvertfall tilsynelatende. Jeg har en lang liste over eksempler på at vi ikke er det.)

Bloggelesingen vil ikke ta av i Norge før avisene er skjøvet ut på sidelinjen av hele befolkningen. Da vil folk foretrekke å lese nyhetene på nettet og da blir veien kort til å også lese blogger regelmessig.

Så hvor lang tid skal vi gi avisene fremover? Noen år kanskje? Hva med fem eller ti år før de bare utgjør en marginal nisje, uten nyhetstoff?

Forbanna barnesikring

Grillsessongen startet i førstegir og det ser ikke ut til at den får opp farten med det første.

Etter å ha betalt for å bytte inn en halvfull gasstank med en ny en har jeg kommet til at det ikke er noe galt med min gassgrill. Det er ikke en feil, men en funksjonalitet. Av alle ting andre bransjer kunne plukke opp fra IT-bransjen, så måtte det være den! It’s not a bug, it´s a feauture.

At jeg har hivs bruksanvisningen er vel ingen overraskelse. Bruksanvisninger er et forurensende onde og jeg kan ikke forstå at miljøvernorganisasjonene har satt sine øyne på saken. Det er kanskje fordi de mannlige medlemmene bare er der på grunn av alle de søte jentene?

Så i mangel av en bruksanvisning, sjekket jeg Webers hjemmeside. Den hadde en FAQ (Frequently Asked Questions), men det er tydelig at de eneste spørsmålene kundene har er hvordan få den perfekte smak ut av kjøttet de griller.

Det ble derfor et Google søk. De er kongen på haugen når det gjelder relevans og i dette tilfellet sier det litt om hvor dårlig den ståa er. Jeg prøvde den ene kombinasjonen etter den andre, men det var håpløst. På de positive siden så vet jeg ihvertfall hvor jeg kan få kjøpt gassgriller, uansett hvor jeg måtte befinne meg i verden.

Til slutt fant jeg noe på Google Groups søk. Godt gjemt på sider så langt bak at jeg i henhold til brukerundersøkelser ikke burde bladd så langt tilbake.

Det viste seg at jeg har blitt offer for en barnesiktring pålagt av amerikanske myndigheter. Dener laget for at feite amerikanere ikke skal saksøke gassgrillprodusentene etter å ha brukt grillristen som et sete i et forsøk på å etterape Jackass. Landbruksmyndighetene hadde sikkert også et ord med i laget. Tenk på all den konkurransen bøndene ville fått på baconproduksjonen.

Barnesikringen sikrer at gasstilførselen begrenses slik at grillen ikke blir for varm. Det er selvsagt viktig i tilfelle du får en gasslekasje, men noen ganger slår den seg på uten grunn.

Da er det en mekanisme for å slå den av igjen og en oppskrift på hvordan det gjøres fant jeg på Google Groups søket mitt tilslutt.

Her er hva jeg fant:

Open the barbecue lid.
1. Close the LP tank valve.
2. Turn valve + regulator assembly to the OFF position.
3. Wait at least 5 minutes if the barbecue had been lit
4. Disconnect the adapter hose from the LP tank.
5. Turn valve + regulator assembly to the HIGH position.
6. Wait at least 2 minutes, then turn valve + regulator assembly to the OFF position.
7. Re-connect the adapter hose to the LP tank.

Jeg tolker dette til å bety noe sånt som:

1. Steng av gassbeholderen
2. Sett gasstilføreselen til av på gassgrillen
3. Vent i minst fem minutter hvis grillen nettop har vært brukt
4. Koble slangen fra gassbeholderen
5. Slå på bryteren som kobles til gassbeholderen og skru gassgrillens bryter til High
6. Vent minst to mintter. Så skrur du av bryteren på slangen og på gassgrillen
7. Koble slangen tilbake på gassbeholderen

Det var ikke direkte oversatt, men etter å ha studert manualen et par ganger og sjekket ut min Weber Q grill har jeg kommet frem til at det må da vel være slik.

Nå er jeg imidlertid usikker på om det er riktig, for jeg får det ikke til å fungere.

Hva er vitsen med å lage det så håpløst knotete? Hadde det ikke vært enklere å legge opp til en bryter som slår seg over omtrent som i en moderne sikringsboks? Det burde jo la seg gjøre.

Jeg begynner allerede nå å bli gal av at grillen ikke egner seg til annet enn pølser med den lave varmen. Hvis jeg ikke snart får det til å fungere så hjelper det ikke med fint sommervær. Det er ikke ekte sommer uten grilling.