Eldstemann i Istid 2 finalen hos VG

Min eldstemann er en av 3 finalister i VG’s konkurranse for å få en stemme i Istid 2 filmen.

Som den overivrige faren jeg er, håper jeg at noen av dere tar en titt og vurderer om han fortjener deres stemme? :-)

Han heter Ivan Andreassen og er 13 år. Å komme til finalen her var selvsagt en stor opplevelse for ham, selv om han faktisk har dubbet en film (Shark Boy and Lava Girl) før.

Gå hit for å høre hans og de andres bidrag, samt gi din stemme.

Oppdatering:
Takk til alle som stemte. Ivan hadde ikke en sjanse, men han har allerede fått endel ut av det. Han ble invitert på to auditions etterpå så det blir jo spennende å se.

Værmelding: Lite snø i Oslo fremover

Jeg kan glede Oslo-beboere med at det blir lite snømåking fremover. Nå har jeg kjøpt snøfreser og naturlovene tilsier da at det blir lite snø frem til snøfreseren slutter å virke. Det tar forhåpentligvis noen år.

Jeg har lenge siklet på en snøfreser for jeg er ikke så veldig begeistret for snømåking. Det er god trim og man får masse frisk luft, men det er et slit når man alltid må gjøre det når det passer en dårligst. Det vil si om morgenen før man går på jobb, rett etter at man kommer hjem fra jobb eller like før man skal legge seg.

Snøfresere har alltid kostet endel penger og jeg sitter med et inntrykk av at de ofte får startproblemer når man trenger dem som mest. Jeg har nå blåst 6 tusenlapper på en Stiga snøfreser som jeg håper er god nok og som jeg håper at skal holde i ca. 10 år. Det blir i såfall ca 600kr i året + litt olje og litt drivstoff hvis man ser bort fra beregning av tapt renteinntekt og lignende.

Desverre for en teknofrik som meg er det ikke mye fancy å fortelle om snøfreseren. Den innehar lite elektronikk, software eller robotteknologi. Jeg har derfor intet å melde på denne fronten, bortsett fra at jeg kanskje burde montert et trådløst webkamera på den for å overvåke at ungene gjør en god jobb når jeg tvinger dem ut for å måke.

Jeg skal passe på å gi beskjed gjennom bloggen her når/hvis den slutter å virke, slik at alle Oslo-beboere kan forberede seg på en ny runde med heftig snømåking.

Grunderskolen 2006

Forkurset er i gang og jeg er øvingslærer i år også.

Egentlig hadde jeg sagt nei til å stille fordi det tok alt for mye av min tid i fjor, men i år er opplegget endret litt. Vi kjører 4 helger med undervisning fra 1600-2000 på ferdager og fra 0900-1600 på lørdagene. Som en av tre øvingslærere er jeg ansvarlig for de timene hvor vi skal veilede studentene og sette dem i gang med oppgavene, så jeg trenge ikke å være tilstede hele tiden. Da ble det litt lettere å si ja.

Allikevel kræsjet det skikkelig med andre aktiviteter. Vi får familiebesøk denne helgen og skulle på Disney on Ice showet klokken 1500 i dag. Det må jeg desverre stå over. Jeg vurderte også å ta et kort studiekurs denne våren, men den ene obligatoriske samlingen var selvsagt denne helgen. Sånn er det alltid. Kanskje jeg en dag lærer å si nei?

Men, men. Når jeg først er her så er jeg glad for det. Det har noe med atmosfæren å gjøre. Studentene skal lære om entreprenørskap og på veien får de også hjelp til å lære at alt er mulig, bare man gjør de riktige tingene riktig. Så når jeg sitter her kjenner jeg at jeg får lyst til å utarbeide nye forretningsideer.

Istedenfor å gjøre det, vrir jeg lysten og kapasiteten over på mitt lille gaselle.info prosjekt. Mens Erling Maartmann-Moe kjører sine forelesninger, noterer jeg nye elementer i wikien. Noen av dem blir litt korte, men det kan jeg jo skrive mer utfyllende om siden.

Dette wiki-prosjektet var da også mye av grunnen til at jeg sa ja i år også. Prosjektet forutsetter å rekruttere en aktiv gjeng med skribenter for at det skal lykkes. Hvis bare noen av studentene velger å skrive sine notater fra studiet inn i wikien så vil den rakst forbedres opp til et godt faglig nivå.

For meg er dette nå tredje gang jeg er hjelpelærer på et Grunderskolen forkurs ved UiO i tillegg til at jeg har gått forkurset på BI og ved NTNU i andre sammenhenger. Jeg begynner derfor å få en viss forståelse av hva det dreier seg om.

I år var det ca. 300 søknader på landsbasis til ca 150 plasser. Alle studentene går gjennom et intervju, men det er ikke uoverkommelig å komme inn. I år sendes studentene til Silicon Valley, Boston, Singapore, Johannesburg og London. Kanskje du har lyst til å være med neste år?

Anonyme syvsovere

Hei! Jeg heter Anders. Jeg er en syvsover og det er en dag siden sist jeg forsov meg.

Selv med 1 radiovekkeklokke, 1 vanlig vekkeklokke, 2 alarmer på mobilen, en samboer som vekker meg før hun går og som ringer en gang fra toget, en katte som klorer og biter meg i tåa og unger som har egen vekkeklokke har jeg problemer med å komme meg opp om morgenen.

Nå er det ikke verre enn at jeg for det meste allikvel klarer å komme meg på jobb før 0900, men dette blir fort verre. Om noen få uker begynner jeg i en jobb der jeg må være på plass til 0730 og med lengre vei til jobben og dårlig korrespondanse mellom de offentlige kommunikasjonsmidlene jeg benytter betyr det at jeg må gå ut av døra 0620. Til gjengjeld kommer jeg til å slutte tidligere og det blir ikke jeg som leverer i barnehagen om morgenen.

I dag startet den første dagen i mitt liv. Jeg bestemte meg for å stå opp 0600 for å begynne tilvenningen. 0626 var jeg oppe og det var ikke så verst, men jeg må forbedre meg de nærmeste dagene og det vet jeg er mulig.

Hvorfor har noen av oss så store problemer med å komme opp om morgenen? Min samboer er motsatt av meg. Hun sovner på sofaen hver kveld, eller sammen med minstemann når det er hun som legger ham. Om morgenen derimot, spretter hun opp.

Den beste teorien jeg har hørt om dette er at forskjellige mennesker har forskjellige naturlige lengder på døgnet. Døgnet har som kjent 24 timer, men for noen mennesker passer døgnrytmen best til et 23 timers døgn og andre til et 25 timers døgn. De som har et 23 timers døgn blir trøtte tidligere på kvelden og spretter opp om morgenen, mens de som har et 25 timers døgn er våkne når de prøver å legge seg og stuptrøtte om morgenen. Jeg husker ikke hvor jeg har lest dette, men det kan ha vært Illustrert Vitenskap eller Forskning.no.

Jeg plasserer meg selv som en naturlig kandidat for 25 timers døgnet. Uansett hvor trøtt jeg er om dagen, så våkner jeg opp i 2200 tiden på kvelden.

Dette er jo en perfekt unnskyldning for stadig å forsove seg, men jeg vil helst ikke bruke den. Jeg har en holdning om at alt her i livet kan overvinnes med viljestyrke. Bare man vil nok, så klarer man det. Merk at det å ville ikke er det samme som å ønske. Hvis man virkelig vil, er man villig til å ofre og til å lide for å oppnå det man ønsker.

For ca 13 år og 40 kg siden var jeg en svært godt trent mann. Jeg gjennomførte millitærtjenesten som en av 5 svømmere på Norges Svømmeforbunds toppidrettskvote i millitæret. Tjenesten besto for det meste av trening og den daglige millitære tjenesten var begrenset til tidsperioden 1000-1300. Ganske slapt vil noen si, men i praksis var det ikke det. Det var 2 daglige svømmetreninger og 3 styrketreninger i uken. En gang var vi alle kjempetrøtte før vi skulle på morgentreningen og de andre bestemte seg for å gi blaffen. Jeg var imidlertid “på hugget” og sto derfor opp, gikk ned i svømmehallen og svømte litt over en time. Så dusjet jeg, slo av lyset og gikk tilbake til brakka. På veien tilbake gikk jeg forbi kullet med de håpefulle som ønsket å bli marinejegere. De var tvunget ut på nattlige push-ups. Vel hjemme på brakka sov jeg en time før vi sto opp for å få oss frokost.

Denne morgenen har jeg ofte tenkt tilbake på når jeg har slitt med å stå opp. De stakkars marienjeger wannabee folka ble jaget opp midt på natta, og da var jeg allerede på vei tilbake fra en frivillig trening. Det sier noe om hva man er villig til, bare man vil nok. Bare man har “passion” for det man driver med.

Siden den gang har jeg nok blitt adskillig mer passiv og sikkert også mistet noe av den ekstreme “passion” som drev meg. Allikevel satser jeg på at jeg har nok viljestyrke igjen til å endre mine vaner og begynne å stå opp tidlig om morgenen hver dag. Det er jo tross alt en jobb og et yrke jeg gleder meg veldig til.

Endring for enhver pris?

Omstilling er nødvendig for de fleste bedrifter, men hvor radikal kan en omstilling være?

Business Week har et intervju med Clayton Christensen, mannen som kom opp med Disruptive Innovations teorien.

I intervjuet diskuterer de strategi og Clayton bruker Apple som eksempel på et selskap der det kanskje ikke var riktig å forsøke å endre selskapet, selv om den nye strategien kanskje var den mest fornufige.

Business Week:…Apple has another strategic option: to focus on continuing to develop new markets with its proprietary, innovation-heavy approach, harvest them, and move on.

Clayton Christensen:<We have a case about this at Harvard [Business School], about when John Sculley was the CEO of Apple in the early 1990s. He actually had remarkably clear vision about where the industry was heading. He had three priorities. First, he felt the company needed to get its price down to $1,000, from $3,000 or $4,000 at the time. The second thing was to open up the architecture, by selling the OS. And the third was that handheld devices were going to be big. He was right on all three, but the culture of Apple was just so strong that Sculley just couldn’t change the direction of the ship.

So I always ask the students, “What would you do if you were on Apple’s board?” And they always say the same thing: “Crucify him, and bring in a good manager.”

“So who would you bring in?” I ask. And they say: “Bring in someone really strong, who can make those decisions.” So what did Apple do? They brought in Michael Spindler — a strong general manager type who was known for his operations ability. Well, that didn’t work out.

So I ask, “What would you do next?” And they say: “Bring in a good manager — someone who can turn the company around.” Well, they brought in Gil Amelio, who had turned around National Semiconductor. But he only lasted 18 months or so.

So then they bring Jobs back. And why did the company prosper under Jobs? The students’ instinct is to say, because he’s a good manager. I think the reason is that he stopped trying to change the company. He wanted them to do what they had always wanted to do: make cool products, based on proprietary architectures.

Selv er jeg en person som ofte har irritert meg over at ledelsen i endel selskap ikke skjønner hva som er til bedriftens beste og istedenfor tusler videre i samme tralten. Kanskje er det slik at det noen ganger er det riktige? Manglende omstilling vil naturlig nok senke endel skip (selskaper), men det kan tenkes at det kanskje er bedre å forlate skuta enn å prøve å endre kursen hvis man ikke deler kapteinens synspunkter.