Tar mobilen over?

Smarte mobiltelefoner blir stadig mer populære. Noen hevder også at de vil erstatte bærbare i løpet av de nærmeste tre årene. Jeg har nettopp laget mitt første program til min Qtek 9090.

I går leste jeg i Finansavisen (papirutgaven) at det selges ca. 50.000 smarte telefoner i Norge i år pg at det er en kraftig vekst. Definisjonen av en smart telefon inkluderer blant annet at den kan brukes til email, at den har endel lagringsplass og at det ligger til rette for tredjeparts utviklere. Av disse 50.000 er flertallet Windows baserte.

I dag har jeg tilbragt mesteparten av dagen på et seminar og det lile jeg hadde igjen av tid tilbragte jeg hos en kunde som holdt til like i nærheten. Det var en typisk dag der det er behagelig å kunne følge med på email gjennom mobiltelefonen. Tre ganger i løpet av dagen sjekket jeg mailen og sendte avgårde noen beskjeder. Som den teknofikserte nerden jeg er kunne jeg selvsagt gjort det samme via min Tablet PC. På den har jeg et UMTS kort så det sto ikke på nettverkstilknyttningen. Allikevel fant jeg det mer praktisk å bruke telefonen. Den er jo så mye lettere å fiske opp av lomma for å sjekke om det er noe viktig på gang.

En smart telefon er ikke det samme som en laptop eller tablet. Funksjonaliteten og kapasiteten har sine begrensninger, men for mange oppgaver er den god nok. De to nyttigste funksjonene er utvilsomt kalender og email. Deretter blir det litt mer vagt hva man bruker telefonen til. I mine øyne er det naturlig å også bruke den til å skrive timelister og kjørebok. Det kan gjøres med den innebyggde Pocket Excel. Andre interessante arbeidsoppgaver på en smart telefon har jeg måtte tenkt litt over. Foreløpig har jeg kommet til et par nyttige programmer:

  • Spørreundersøkelsesverktøy
  • Registrering
  • Har du noen andre forslag til meg?

    Av disse har jeg nå nettopp laget en førsteutgave av verktøyet for spørreundersøkelser. Tanken min er at man ofte trenger å samle inn informasjon i forskjellige former og med et slikt verktøy på telefonen har man det lett tilgjengelig. Man kan bruke det for å intervjue sidemannen på jobben, toget eller på gata. Man kan sitte og gjennomføre telefonintervjuer uten å ha annet enn telefonen og en handsfree løsning og man kan bruke den mens man sitter på en restaurant og vil evaluere maten og servicen. På telefonen kan det ligge et utvalg av standard spørreundersøkelser slik at man kan hente frem den man trenger der og da.

    Programmet er laget slik at hver spørreundersøkelse har sin egen XML fil med spørsmål. Det er derfor relativt lett å lage nye undersøkelser. Utvalget av spørsmålstyper er noe begrenset. Foreløpig kan man stille følgende spørsmålstyper:

  • Tekst (en linje)
  • Essay (lengre tekster)
  • Tall
  • Dato
  • Dropdown (velg et svar fra en lengre liste)
  • Radiobuttons (velg en av opptil 10 alternativer)
  • Checkbox (velg en eller flere av opptil 10 alternativer)
  • Rating (gi opptil 10 alternativer en karakter på en tall skala)
  • Foreløpig har jeg ikke tenkt på å utvide dette, men vi får se hva behovet viser seg å være.

    Det var bemerkelsesverdig hvor raskt og enkelt det var å lage dette programmet. Det har tatt noen få kvelder og det er tydelig at Microsoft’s Visual Studio 2005 kommer til å åpne slusene for spesialtilpasset software for mobiltelefoner. Utfordringen ligger ikke lengre på selve utviklingen, men jeg forventer at det blir endel hindre når jeg kommer til testingen på forskjellige enheter. Foreløpig tror jeg derfor at jeg nøyer meg med å leke litt med funksjonaliteten på min egen telefon.

    Jeg har ikke laget et program som analserer og presenterer den innsamlede informasjonen, men den lagres i XML så det bør ikke by på problemer den dagen jeg bestemmer meg for å gjøre det.

    Det andre programmet jeg har tenkt på har jeg ikke begynt på ennå. Aftenposten skrev i går en artikkel om at man burde ta bilder av eiendelene sine i forbindelse med forsikringen. Man må faktisk ha en oversikt over hva man eier. Det holder ikke å ha en innboforsikring på 1 million kroner, hvis man ikke kan dokumentere at man har verdier for den summen. Dette viste jeg faktisk fra før, da en av mine kollegaer på en tidligere jobb opplevde å miste alt han eide i en brann. Allikevel har jeg ikke gjort dette ennå. Jeg er vel som de fleste andre, lat.

    Tanken slo meg imidlertid om å lage et registreringsprogram for telefonen. Den har jo et innebygd kamera (av håpløst dårlig kvalitet). Oppløsningen vil ikke være så viktig hvis det bare dreier seg om å dokumentere at man innehar en eiendel. Derfor ser jeg på muligheten for å lage et enkelt lte registreringsprogram som jeg kan ta bilder med og så fylle ut informasjon om hva det er. F.eks. kan det være en dropdown boks med valg av hva objektet skal kategoriseres som, dato for kjøp (hvis kjent), automatisk lagring av registreringstidspunktet og en mengde andre informasjoner. Så kan jeg trekke frem telefonen og registrere når det passer meg.

    Grensesnittet for å presentere inventaret trenger jeg heller ikke å stresse med. Så lenge informasjonen lagres i XML og dumpes på en ekstern server eller brennes på en CD som lagres eksternt så har jeg ihvertfall lagret informasjonen. Så kan jeg heller trekke informasjonn ut når/hvis jeg trekker det.

    Smarte telefoner er fortsatt i et tidlig stadie, men jeg tror det er like før det tar skikkelig av. Kanskje blir det også et spennende software marked her?

    Vinneren kom nest sist

    Eirik Solheim vant Gullbloggen i teknoklassen, men i den alternative kåringen fikk han bare 1,3 av 5 i karakter.

    Stemmegiverne i den alternative kåringen har vært svært så kritisk til de nominerte bloggerne. Vinneren var bare så vidt over gjennomsnittskarakteren. Selv stemte jeg ikke i denne kategorien, verken på Gullbloggen eller i den alternative kåringen.

    (3.1) Tversover
    (2.3) Dagbladets spillblogg
    (2.0) 37mm blog
    (1.8) www.torgeir.net
    (1.5) Me Mag
    (1.5) Surftrail
    (1.3) Eirik Solheim
    (1.0) Sponbustion

    Alternativ kåring av beste politikkblogg

    Gratulerer VamPus med seieren i politikkkategorien i Dagbladets Gullbloggen kåring. Jeg synes den var fortjent.

    Her er resultatene (med karakterer) fra den alternative kåringen:
    (3.9) Hjorten uttaler seg
    (3.8) Dagens Onde Kvinner
    (3.7) Morten Dragni
    (3.4) October
    (3.3) Bjørn Stærk Blog
    (3.3) document.no
    (3.3) VamPus Verden
    (3.0) hva mener partiene
    (2.9) Hablog
    (2.7) Morbus Norvegicus
    (2.5) Ivar Johansens blogg
    (2.4) eldens blogg
    (2.4) Min mening
    (2.4) Slik jeg ser det – Roping og klaging
    (2.4) Vår blogg
    (2.0) Bente sin Blogg
    (1.9) Den røde tumleplassen
    (1.6) Anders Jacobsen
    (1.6) Bloggen
    (1.6) Gymsokkens Venner
    (1.6) Knowledge
    (1.5) Blind as Human
    (1.5) Fjordman
    (1.5) Verdens Valg
    (1.4) Socialist Norway
    (1.0) Opposisjonen

    Ny feed

    Jeg har nå byttet til Feedburner’s feed. Kan de som leser denne bloggen være så snille og bytte over?

    Nå bruker jeg Feedburner‘s feed for å kunne presentere en RSS basert feed, istedenfor den Atom baserte som Blogger bruker. Dette vil forhåpentligvis gjøre det lettere å integrerer med Bloggrevyen og kanskje også ITPro. Dessuten gir det meg muligheten for å følge litt med på antall subcribers.

    Av prinsipp deler jeg ut hele teksten i feed’n. Jeg synes det er så mye mer behagelig å lese blogger (og andre kilder) i sin helhet gjennom SharpReader. Forhåpentligvis blir det standard at alle leverer alt innhold tilgjengelig gjennom RSS etterhvert.

    Bruk følgende feed adresse:
    http://feeds.feedburner.com/AndersBrenna

    (Den gamle feed’n vil fortsette å fungere for alle dere latsabber som ikke gidder å bytte, men jeg vil etterhvert sørge for at den bare viser ingressen. Hele innholdet vil bare være tilgjengelig i den nye)

    Sommerjobb som gründer

    Paul Graham driver Y-Combinator, et litt spesiellt Venture Capital selskap. De gir teknologi-studenter lønn for å bruke sommerferien til å utvikle første versjon av sitt produkt.

    Studentene jobber i tre måneder og får $6.000 hver i tillegg til bistand fra Paul Graham og hans team. Dersom det blir et selskap får Y-Combinator inntill 7% av selskapet. Studentene beholder resten og står mye bedre rustet til å lykkes med videre forretningsutvikling.

    Kostnaden for å etablere et teknologisselskap med tilhørende infrastruktur har gått drastisk ned. PCer for utvikling, software, internetttilknyttning m.m. har blitt kraftig forbedret samtidig som prisen har falt drastisk. Et kjerneteam på 1-3 utviklere er også i stand til å utvikle kjernedelen av et oppstartsselskaps teknologi og det er derfor ikke like nødvendig med store investeringer fra profesjonelle aktørere. I hvertfall ikke på et tidlig stadie. Har man en ok PC, en hosted server og penger til å dekke livskostnader som mat, klær og bolig så kommer man langt bare man gjør de riktige tingene.

    I Silicon Vallley har det vært en industristandard å gå for IPO in 5 year. Jeg husker vi plukket opp den tankegangen når jeg jobbet og studerte der sommeren 2003. Vi gjorde det til vårt slagord og hilste alltid på hverandre ved å si det høyt, samtidig som vi strakk hånden i været og viste frem 5 fingre.

    Nå har imidlertid tidene forandret seg. Et regulatorisk helvete med navnet Sarbanes-Oxley har satt en demper på IPO (Initial Public Offering, børsnotering) entusiasmen. Teknologiselskaper foretrekker heller å bli kjøpt opp fra en etablert aktør som Google, eBay eller Yahoo. Det rapporteres at investorer stadig får dette presentert som den foretrukne Exit-strategi.

    Y-Combinator har en litt annerledes filosofi enn de fleste andre innen denne bransjen. Studentene får ikke en kontorplass, men oppfordres til å jobbe hjemme, på en kaffesjappe eller et annet passende sted. Det forventes at de gir 100% for å lykkes med sin forretningside. Teknologiorienterte gründere foretrekkes fremfor de med en allerede godt utviklet forretningsteft.

    Cisco er vel det selskapet som har lykkes best med sin oppkjøpsstrategi. De har kjøpt selskaper like etter at de har fått sine første produkter ut døra. Deretter blir det en eksplosiv salgsvekst nå Cisco over nærmest over natta gjør produktet tilgjengelig over hele verden gjennom sine kanaler. Cisco kan derfor betale enn god pris, samtidig som de oppnår en skyhøy ROI (Return On Investment). Microsoft blir forøvrig sjeldent eller aldri nevnt som potensiell oppkjøper.

    Tendenser fra Silicon Valley kan tyde på at det går mot oppkjøp på enda tidligere stadier. Nye teknologier behøver ikke nødvendigvis å vise så stor fortjeneste eller omsetning. De etablerte aktørene er livredde for å bli forbigått av et innovativt oppstartsselskap og kjøper derfor heller opp de mest lovende. Kongeeksempelet på dette er selvsagt Skype som ble kjøpt av eBay, men jeg synes de var i seneste laget. Skype hadde rukket å nå en astronomisk verdisettelse.

    Et lite selskap med 3-10 ansatte kan kjøpes for mange millioner hvis kjøperen kan snu seg rundt å dra in 10-100 gangeren ved å bruke etablerte kanaler. Da er det en fordel å holde VC selskapene ute, slik at de ikke ikke hindrer et eventuellt salg i påvente av en større verdiøkning. Gründerne vil også ha en mye større andel av selskapet og de vil ikke ha kommet til forretningsmessige stadier der deres manglende forretningsmessige kompetanse og erfaring blir pinlig fremtredende og klart.

    Y-Combinator får på mange måter sin eierandel i disse selskapene svært billig. $6.000-$18.000 (1-3 personer i kjernetemaiet) er ikke mye penger for et selskap som selges for titalls millioner etterpå. Man må imidlertid ta hensyn til risikoen som er involvert og man kan heller ikke se bort fra verdien av Paul Graham (som har lykkes gjennom å lage et selskap som ble solgt til Yahoo) og hans partnere.

    Man sier at bare 10% av prosjektene som VC selskaper investerer i lykkes. Forskningstall jeg har sett tyder på at det er lavere, 7%. 60% går konkurs og de resterende blir gjerne solgt for “pennies on the dollar”, dvs. for mindre enn det som ble investert i dem.

    Med tanke på at Venture Capitalists, på tross av ordet “Venture”, som regel ikke går inn på de tidligste stadiene, så må man regne med en mye høyere risiko for selskapene i Y-Combinator’s portefølje. Hvor stor risikoen er vet ikke jeg, men hvis vi antar at de selskapene som er med ikke har skrevet en ferdig forretningsplan en gang, så kan vi ta en titt på tall fra professor John Nesheim som i sin første bok High Tech Startup kom frem til at:

  • 6/1.000.000 ideer når børsnotering
  • 1/1.000 ideer med en skreven forretningsplan når børsnotering
  • 1/10 VC finansierte forretningsplaner når børsnotering
  • (OBS! Jeg tar disse tallene fra hukommelsen her jeg sitter på eldstemanns basketkamp og skriver dette innlegget. Skal sjekke dem opp etterpå)

    Det betyr at sjansen for at disse prosjektene skal lykkes er et sted mellom seks milliontedeler og en tusendel. Så kan vi kanskje øke sjansen litt fordi vi ikke krever en børsnotering for å regne det som en suksess. Poenget som allikevel bør fremkomme klart, er at av alle prosjektene i porteføljen vil mange mislykkes, så de som lykkes må kompensere for de andre på samme måte som en VC’s portefølje, bare med høyere relativt avkastningskrav.

    Det største problemet for ambisiøse gründere i Norge i dag er ikke mangelen av kvalifiserte Venture Capitalists. Det er mangelen på såkornkapital (overlevelsespenger) og Business Angels (private investorer som kommer inn med egne penger, egen innsats og egne erfaringer). Det finnes støtteordninger fra det offentlige som f.eks. etableringsstipend på 100.000kr fra Innovasjon Norge og det er forretningsplankonkurranser som Verdiskaper og Venture Cup der man kan vinne pengebeløp til videre utvikling. Utover det kan man få dagpenger under etablering hvis man er arbeidsløs eller man kan melde seg opp til studier og bruke studielånet mens man gir blaffen i studiet. Mulighetene er altså der, men de er begrensede og det er for lite penger å hente. Jeg hadde helst sett at noen i Norge startet opp noe på linje med Y-Combinator.

    En inkubator skal dekke noe av dette, men personlig føler jeg ikke at de helt gjør det. De er for fokuserte på dette med kontorplass og regner andelen de skal ha i selskapet ut i fra verdien på dette. I tillleg skal de bidra med kompetanse og nettverk, men det er nok litt tilfeldig og personavhengig hvor gode de er på det.

    Konseptet til Y-Combinator egner seg ikke for alle typer bedrifter. Det opplagte scenarioet er IT-bedrifter med fokus på internettbaserte tjenester. Disse tjenestene kan komme raskt opp og gå og så videreutvikles fortløpende. Det vil neppe komme inn nok penger etter bare tre måneder til å sikre videre drift, men det vil ofte være en mulighet for å vedlikeholde prosjektet på deltid etter at den første kneiken/versjonen er overvunnet. Så kan man ta det som utgangspunkt for å hente penger fra VC eller for å selge prosjektet i sin helhet.

    Vis oss et virkende produkt og betalende fornøyde kunder.

    Sitatet er fra et norskt VC selskap, men kunne vært fra hvem som helst i den delen av bransjen. Når man så har det klart, får man gjerne høre et nytt sitat:

    Kom tilbake når dere omsetter for 20 millioner kroner, så skal vi spytte inn 30 millioner.

    Slik er det. Problematisk for gründere på jakt etter penger, men jeg har ingen problemer med at det er slik. Et Venture Capitalist selskap er et kommersiellt selskap som skal forvalte penger de har fått fra andre. Deres jobb er å investere i prosjekter med stort avkasningspotensiale og samtidig redusere risikoen mest mulig. Men nettopp fordi det er sliki, trenger vi en annen type selskaper for å hjelpe gründere igjennom en tøff oppstartsfase.

    Noen bør gjøre noe, og jeg tror det er et økonomisk potensiale for de som gjør det. Jeg har ikke pengene som må legges på bordet, men jeg hjelper gjerne de som ser potensialet og som er villig til å legge en million eller to på bordet. Det kan være en privatperson, et investeringsselskap eller kanskje til og med det offentlig vil fatte interesse for et slikt prøveprosjekt? Det hadde vært noe annet enn å gå med avisen, jobbe på McDonalds eller som internt postbud i et stort og prestisjefult selskap.