Jeg skal bli journalist

Julen kom litt tidlig i år. Denne uken fikk jeg et jobbtilbud jeg ikke kan takke nei til, så utpå nyåret begynner jeg som journalist i Digi.no.

Nøyaktig oppstartsdato er ikke helt klart ennå, men jeg håper på å kunne begynne den 1. februar. I mellomtiden får jeg bruke tiden til å friske opp litt av lærdommen fra grunnfagsstudiet jeg tok i journalistikk ved NKS/HiO for noen år siden. Å skrive som journalist er jo litt annerledes enn å skrive en blogg.

At jeg skal bli journalist er egentlig ganske uvirkelig. De som kjente meg på barne-, ungdoms- og videregående skole vil nok ikke helt tro det. Jeg var på ingen måte noen kløpper i norsk og jeg slet bestandig med å skrive. Jeg husker at vi på videregående måtte skrive minst 6 sider på tentamen/eksamen og absolutt ikke mindre enn 4 sider. Det var et slit og en gang ga jeg helt opp og fylte opp 3 av dem med bla bla bla bla. Karakteren var deretter.

Ute i arbeidslivet skrev jeg heller ikke så mye til å begynne med, men det hjalp da litt at når jeg begynte i en jobb hvor vi brukte email. Dårlige skriveevner avsløres fort og jeg forsøkte derfor etter beste evne å formulere meg litt bedre. Etterhvert ble det også endel krav om å dokumentere hva jeg gjorde og jeg måtte også bidra med teknisk informasjon på tilbudsdokumenter. Krevende, men også tilfredsstillende når jeg fikk det til.

Etter å ha skrevet litt på denne måten begynte jeg i 2000 med å skrive et teknisk nyhetsbrev for våre kunder når jeg jobbet som utviklingssjef i Snow Software. Vi kalte det Snow Technical Bulletin og det ble skrevet på engelsk. Ca. 300 kunder og kontaktpersoner mottok det hver andre uke. Innholdet var av svært teknisk natur og noe av det var vel så sært at det bare var meg selv som var interessert i innholdet. Allikevel ble nyhetsbrevet ganske populært og mange spurte etter det flere år etter at jeg sluttet. Det var nok befriende å lese et nyhetsbrev totalt blottet for markedsmateriale.

Senere (2002?) prøvde jeg meg på å lage et PDF basert nyhetsbrev. Jeg kalte det Admin og tok for meg stoff som skulle være interessant for de som jobbet med drift av Windows baserte løsninger. Det ble bare 1,5 nummer og andre utgaven ble aldri publisert. Det tok rett og slett for mye tid til å være et prosjekt uten inntekt. Problemet lå mest i tiden det tok å redigere det hele.

I 2002 begynte jeg på journaliststudiet. Det var i fjernundervisningsform og hvert semester startet med en helgesamling før det var ukentlige innleveringer. Når vi skulle reise oss opp og presentere oss selv så fortalte alle at de alltid hadde elsket å skrive og at de derfor ønsket å ta journaliststudiet. Jeg reiste meg og sa at jeg trolig var den eneste deltageren som ikke likte å skrive, men at jeg var veldig glad i å lese og at jeg derfor ville lære å skrive. Studiet var tøft og det ble ikke lettere av at jeg samtidig tok et grunnfag i bedriftsøkonomi på BI. Samtidig så var det både gøy og lærerikt. Tilbakemeldingene fra veillederne varierte veldig. På kulturoppgavene sleit jeg voldsomt, men jeg klarte meg ganske bra når jeg fikk skrive om IT eller næringsliv. På et eller annet vis klarte jeg også å få godkjent nok innleveringer til å bestå.

Etter studiet prøvde jeg meg vel på en søknad eller to, mend et var vel egentlig opplagt at jeg ikke var av journalistkaliber så jeg slo det fra meg. Samtidig så dro jeg til Silicon Valley i USA for å studere ved Grunderskolen den sommeren studiet var ferdig og der fikk jeg kjennskap til blogging. Lærdrommen fra journaliststudiet kom godt med, selv om jeg ikke jobbet som journalist.

Nesten et år etter journaliststudiet skrev jeg en kronikk om studiet som jeg fikk publisert i Computerworld. Det var en stor oppmuntring og jeg fikk inn en kronikk til uken etterpå også. Så ble det ikke noen kronikker på ens stund, men jeg blogget ihvertfall litt selv om det gikk litt opp og ned. Sommeren 2003 var jeg ganske aktiv, men så dabbet det av i perioder. April i år begynte jeg på den igjen og siden har jeg vel vært ganske stabil. Noen av blogginnleggene har jeg også fått publisert hos Grunder.no og ITpro. Jeg har også fått litt skrivetrening gjennom å skrive for min nåværende arbeidsgivers nyhetsbrev og web.

Hvordan det blir med bloggingen når jeg begynner i den nye jobben vet jeg ikke helt ennå. Kanskje blir det så mye skriving at jeg ikke orker å blogge eller kanskje jeg kommer til å endre litt på hva jeg skriver om. Uansett så må jeg si at jeg gleder meg noe innmari, samtidig som jeg også gruer meg litt. Leserne hos Digi.no holder ikke akkurat igjen når de kommenterer artiklene som skrives. Nå har vel jeg blitt ganske tykkhudet etter noen år med sterke meninger, men jeg har jo lyst til å gjøre en god jobb. Forhåpentligvis klarer jeg raskt å heve nivået mitt slik at det ihvertfall blir leseverdig og informativt. Det står ihvertfall ikke på interessen og motivasjonen min. Den er så absolutt på topp.

Outsourcing av julen

Akkurat som det i næringslivet kan være en fordel å sette ut noen arbeidsoppgaver til eksterne leverandører, ser jeg fordelene med å outsource mye av jula.

Vi er en hektisk barnefamilie med en far i huset som bruker litt mer enn gjennomsnittlig tid på internett. Mor i huset ligger hakk i hel og ungene kan internett. Har vi tid til overs? Kanskje…

Julefeiringen er vel noe av det mest stressende som finnes. Julegaver skal kjøpes inn og lages, kort skal skrives, huset skal vaskes, klærne må på plass, kakene skal bakes, treet skal kjøpes og pyntes, julebord og festlige arrangement skal ha sin del av oppmerksomheten, kontrakter på jobben skal ferdigstilles og gale mennesker arrangerer vennefest 2 dager før lille julaften.

Som den entusiastiske og optimistiske teknologen jeg er så har jeg en Qtek 9090 mobiltelefon med kalender som synkroniseres med PC og server. Det slår meg allikevel at dette ikke er nok for å få en stressfri julefeiering. Heldigvis er store deler av jula vår outsourcet i år som i fjor. Lille julaften hos mine foreldre, julaften hos hennes foreldre, første juledag hos hennes søster, andre juledag hos hennes andre søster og resten av romjulen skal jeg hvile ut på jobben. Det blir noen kjøreturer, men da slipper vi ihvertfall å forberede middagene og julebaksten.

Litt har jeg allikevel klart å skvise inn. Et plasttre er kjøpt inn og pyntet, katta har revet det ned noen ganger og vi har svidd 2 av 5 brett med hjemmelagde pepperkaker. Sånn sett ser vi ut til å være godt i rute. Dessuten er det fortsatt god tid for å finne en fin julegave til madammen.

God jul!

Opera GMail Mobile

Google har annonsert Gmail for mobiltelefoner og det er jo kjekt, men for meg lå den største nytten i å integrere Gmail med Opera browseren gjennom et Toolbar Panel.

Gmail for mobiltelefoner er tilpasset en mye smalere skjerm enn hva vi har på våre PCer. Dette gjør det lettere å surfe gjennom mailen på en mobiltelefon, men det er også kjekt fra Opera’s browser på PCen.

I Opera har man noe som kalles en Toolbar Panel. Det er en liten liste som dukker opp på venstre side når man trykker F4. Der ligger det inne noen valg som Bookmarks, Transfers, History, Links og Notes. Hvis man trykker på en av de så kommer det opp et smalt vertikalt vindu. Ganske kjekt.

Jeg la inn Google Gmail Mobile som et slikt vindu og dermed har jeg en enkel og rask tilgang til min private email (jobbmailen ligger i Outlook/Exchange). Når jeg surfer nettet er det bare å trykke F4 og så ser jeg raskt om det har kommenn noen nye email.

Dette kunne man selvsagt også gjort gjennom det vanlige browser grensesnittet til Gmail, men da ville man hatt et så bredt bilde at man må bruke den horisontale scrollbaren. Det er veldig lite brukervennlig.

Selv om Gmail mobile gjør det lettere å lese privatmailen på mobiltelefonen, så må jeg fortsatt si at jeg foretrekker mer offline løsninger på telefonen. Det er utrolig kjekt å synkronisere jobbmailen over GPRS med Pocket Outlook og Exchange server. Det er lite trafikk som sendes over dyre linjer, og man kan lese og skrive i ro og fred. Så selv om det blir kjekt med stadig flere nettbaserte løsninger tilpasset små skjermer og Opera teknologier som Small Screen Rendering, så håper jeg at hovedvekten av utviklingen går mot webservices kommunikasjon fra telefonen og ut til servere ute på internett.

Børge: Minimo, Mozilla’s browser for mobile enheter, virker desverre ikke med Gmail mobile. Den er jo bare i versjon 0,11, så det blir nok snart bedre. Opera skal jo ligge langt forran på dette feltet, men det får ikke jeg testet da de fortsatt ikke støtter Qtek 9090 som jeg bruker.

The Disco Detective

Eldstemann er svært så filminteressert og nå er han i gang med machinima filmskaping ved hjelp av The Movies spillet.

Han kunne tydeligis ikke vente. Dagen han fikk lønn fra NRK for å delta i et ungdomsprogram for radioteateret så bar det rett bort i butikken. Det at spillet sto på ønskelisten hans som var distribuert til oss og resten av slekten var ingen hindring. Ei heller at det bare er en uke til jul og at jeg allerede hadde kjøpt det. Jaja. Er man så interessert så er det vel ikke mulig å være så tålmodig.

The Movies er et spill hvor man leder et filmstudio gjennom mange år. Som så mange andre spill innen denne sjangeren (Themepark o.l.) gjelder det å holde styr på alt. Gullegget her ligger imidlertid ikke i driften og administrasjonen. Man kan sette sammen filmene sine selv og så publisere dem på internett. Desverre må man spille spillet istedenfor å bare lage filmer.

Når man legger ut filmene sine kan man tjene virtuelle penger som igjen kan brukes til å kjøpe nye effekter. F.eks. er det populært i disse dager å kjøpe inn julenisse rekvisitaer for å lage julefilmer. På denne måten kan spillet videreutvikles kontinuerlig.

Spillet er tydeligvis både fengende og lærerikt. Jeg har ikke prøvd det selv, men har sett på mens han og mellomstemannen vår har sittet sammen for å finne ut av det hele. Foreløpig er ikke resultatene det helt store, men potensialet er der. Jeg ser allerede at han begynner å få en bedre forståelse av hvordan det hele fungerer når man setter sammen en film. Han har jo også litt forståelse fra før av. På teatergruppen han går i lærer de å lage manuscript og sammen med klassekamerater løper han rundt i nabolaget og filmer med digitalkameraet mitt. I den virkelige verden har han imidlertid støtt på noen produsent problemer. Det er mange som skal delta og det blir vanskelig/umulig å fullføre scenene når det alltid er noen av klassekameratene som ikke kan. Forhåpentligvis gir dette spillet mye av den samme lærdommen uten disse begrensningene.

Desverre har produsenten av spillet lagt seg på en restriktiv copyright linje. Man eier selv rettighetene til “filmen” man lager, men Linonhead eier figurene, lydeffektene og det andre. Det gjør at man kan ikke selge filmen videre hvis noen blir så flinke at det blir aktuellt. Da må man eventuellt lage filmen på nytt med andre effekter. Det kan man fordi man selv beholder rettigheten til storyen. Ganske dumt.

Jeg husker at Drew Carrey en gang laget en hel episode av sitt show ved hjelp av The Sims. Med The Movies burde det være potensiale for at mange klarer å lage hele serier i ren machinima.

Selv uten å selv ha spilt spillet tror jeg allikevel at jeg kan anbefale det. Ta gjerne også en titt på guttungens “mesterverk” her. Den mest lovende av disse tre er nok “The Disco Detective”. Når han finner ut av de tekniske detaljene tror jeg dette kan bli en artig story etterhvert.

Rykte: Google kjøper Opera

Tidligere denne måneden gikk det et rykte om at noen ønsket å kjøpe Opera Software. Så har det vært litt stille, men nå sier ryktene at det er Google som er interessert.

Selv har jeg ingen viten om dette, men jeg synes det hørtes såpass interessant ut at jeg vil kommentere det litt.

Google brer seg utover i turbofart. Det har flere ganger gått rykter om at de vil komme med en egen browser, men det har ikke slått til. Søkegiganten jobber mye med å profilere Firefox browseren og har blant annet et eget referral program der de deler ut 1$ for hver konvertering til Firefox med Google extension. Således kan man konkludere med at de ikke er interessert i enda en browser. På den andre siden har Google og Opera sammarbeidet i mange år. Den reklamefinansierte utgaven av Opera leverte Google annonser, og Opera henter fortsatt mange reklamekroner gjennom Google besøk initiert fra webbrowseren.

Opera er sterkest på mobile enheter. Det vil definitivt bli et viktig marked også for Google. Så vidt meg bekjent har ikke Firefox en god løsning for smarttelefoner og Pocket utgaven av Internet Explorer er direkte tragisk.

Begge selskapene har noen fellestrekk i måten de fokuserer på brukeropplevelsen og i deres teknologifokus. Opera har i mine øyne de enkleste og beste funksjonene og det beste grensesnittet. Tilsvarende er Google også best på å lage enkle brukergrensesnitt og nye funksjoner som er enkle å ta i bruk. Begge selskapene er veldig forskningsintensive og dyrker frem sine teknologer.

I mine øyne bør det være en god match hvis ryktet er sant. Jeg tror heller ikke at Opera grunderne eller de ansatte ville tatt hatten sin og gått i sinne og frustrasjon ved et eventuellt oppkjøp. Det er jo ofte et faremoment når teknologisselskaper kjøpes opp.

Er ryktet sant? Kanskje/kanskje ikke? Selv om det skulle være sant så betyr jo ikke det nødvendigvis at det blir en avtale heller.