Anders Brenna

Noen av grunderne på Pangstart prosjektet som jeg er ansvarlig for trenger hjelp i forbindelse med en markedsundersøkelse.

Kanskje du kan bidra med å delta i en kort spørreundersøkelse om ringetoner til mobilen. Det trekkes en vinner som får et gavekort på 300kr hos Platekompaniet.

Gå her for å delta. Fristen er onsdag 14:00 denne uken.

Vi bruker det samme verktøyet for spørreundersøkelser som jeg har brukt til å lage noen enkle undersøkelser om bloggemiljøet. Systemet kan selvsagt ikke måle seg med Questback og lignende, men grundere står gjerne i en økonomisk situasjon som gjør at de virkelig må utnytte kronene maksimalt. Da ender det som regel opp med at markedsundersøkelser blir nedprioritert, i hvertfall den delen som koster penger. Det er ingen god løsning og derfor har jeg tatt på meg oppgaven med å legge til rette for gratis bruk til de som står i oppstartsfasen.

Midnatt nærmer seg og det samme gjør slutten av første dag på Pangstart prosjektet.

Vi har booket inn på Olavsgård hotell og jobber med å utvikle 6 forretningsideer og skrive tilsvarende antall forretningsplaner. Vi er en prosjektleder, 8 idehavere (2 grupper stiller med 2 personer) og 20 studenter.

Første dag har i mine øyne gått ganske så bra. Jeg var litt nærvøs når jeg fikk en SMS med melding om at en av studentene var syk og derfor ikke kunne komme. Vi har vært litt småsyke hjemme i helgen, og det kunne bli et problem hvis mange meldte frafall på grunn av sykdom. Det slo heldigvis ikke til.

Vi kom i gang 0915, bare et kvarter etter skjemaet. Det er ikke så gærent når mange tok en buss som var litt forsinket. Etter en kjapp introduksjon var gruppene i gang. Vi har en egen korridor med kaffe, frukt, laserprintere og noen lenestoler. Hver av gruppene har sitt eget rom og vi har et klasserom for fellespresentasjoner. Utenfor korridoren har vi et bordtennisbord for å kunne koble ut litt innimellom. Frokost, lunjs og middag blir servert og alt skal ligge til rette for noen effektive dager og etterhvert også noen nattestimer.

Nå har nesten alle avsluttet for dagen og jeg har fått lest igjennom førsteutkastene på forretningsplanene. Dette ser lovende ut så jeg tror jeg tillater meg selv å avslutte slik at jeg kommer meg i sengs til midnatt. Det blir nok senere de neste nettene. Jeg må jo være tilgjengelig hvis noen lurer på noe, eller trenger noe.

For andre gang på rad har Google’s Blogger bugget så jeg mistet innlegget mitt når jeg skulle publisere det gjennom Opera browseren.

Dette er neppe tilfeldig. De har gradvis kuttet støtten for Opera i Google Adwords og Google Adsense. Jeg har ikke oppgradert Opera i mellomtiden heller, så det er definitivt ikke en Opera bug.

Så nå tvinger de meg over på IE eller Firefox. Firefox er bra, men kan ikke måle seg med Opera. IE er installert fra før og jeg er ikke så lysten på å måtte bytte mellom tre browsere for å kunne bruke internett. En skulle kanskje tro at Google var et selskap som forsto at dette var galt. Med tanke på deres motto “Don’t be evil”, så finner jeg dette ganske hårreisende.

Er det ambisjonen om å overgå Microsoft i alt som slår til? Til og med der Microsoft tråkket over?

Webaksess skrev om Google’ smanglende støtte for Opera først. Nå har jeg fulgt opp, og det håper jeg mange andre også gjør. Dette er en utvikling i gal retning.

Skal jeg orke å skrive innleggene på nytt? Tja, jeg vet ikke. Det blir liksom ikke det samme. Jeg liker best å skrive innleggene mine i full fart uten å bruke for mye tid på redigeringer.

VG rapporterer at Siri ser verden hadde over 55.000 sidevisninger i perioden 24. oktober til 4. november. Dagbladets mest leste blogginnlegg har hittill hatt nesten 40.000 sidevisninger.

Med slike drømmetall er det ikke rart at mange bloggere velger å paralellblogge eller gå helt over til en av Main Stream Media’s (MSM) bloggetjenester. Jeg er også frittstet til det, men jeg tror jeg står over. Jeg liker tanken på at dette er min blogg. Hvis jeg en dag oppnår en stor lesermasse så er det på mine premisser og jeg sitter i førersetet og kan gjøre hva jeg vil med bloggen.

Med så høye lesertall så begynner det også å bli spennende fra et kommersiellt perspektiv. Skal disse bloggerne levere gratis innhold til MSM? Samtidig så mister de sannsynligvis sin store leserskare hvis de plutselig bestemmer seg for å flytte. Noen vil kanskje klare å bygge en så sterk merkevare at leserne flytter med, men det blir nok heller unntakene.

Jeg er egentlig full av beundring for måten VG og Dagbladet har kommet inn på bloggmarkedet. Det kan synes som at de har timet det hele perfekt og at de effektivt har svart på en potensiell trussel. Istedenfor at blogger kommer opp og delvis erstatter dem, så er de med på å bygge dem opp. Har MSM i andre land lykkes like godt mon tro?

For meg er faren for adskilte bloggemiljøer det mest negative med VG og Dagbladets bloggetjenester. Hver av disse avisene trekker frem sine blogger og gir dem oppmerksomhet, istedenfor å trekke frem bloggosfæren som en helhet. Da var det godtå se at de tenkte litt annerledes med Gullbloggen, hvor man kunne nominere alle norske blogger uavhengig av hvor de var.

Vi trenger å samle alle norske blogger slik at de blir lette å finne uavhengig av hvor de er. Til det har vi gode tjenester som Bloggrevyen, Bloggarkivet og Imperfektum, men de er avhengig av at bloggerne pinger dem. Gå derfor ut og gjør alle norske bloggere til bloggpingere!

I min uhøytidlige alternative Gullbloggen kåring stilte jeg to tilleggsspørsmål. Her er svarene jeg fikk.

Det er fortsatt mulig å delta i undersøkelsen og gi karakterer til de nominerte bloggene. Gå hit for å delta. Resultatene vil bli lagt ut etter at Dagbladet har annonsert sine resultater.

Hvorfor blogger du?
Det er moro, det er eit par folk som likar å lesa, då likar eg å skriva. Eg kan lese det seinere om nokre år sjølv.

For å få uttrykt min mening om ting som skjer, og for å få økt trafikk inn på de andre delene av siden min.

For å spre mine tanker og ideer.

Som Dilbert ville sagt det; Fordi verden trenger mer av MEG! Egentlig for å kunne skrive mer - ha et sted å uttrykke seg. “Frustrert middelaldrende mann” kan ha leserbrevspalten i VG i fred.

Hvorfor leser du blogger?

Av di det ofte rører meg, - får meg åt tenkja.

Veldig mange glupe mennesker med interessante ideer og perspektiv.

Tid er penger og når noe koster penger vurderer vi gjerne pris/etterspørsel. Etterspørselen har gått opp og prisen har naturlig nok fulgt etter.

I det siste har jeg merket meg at stadig flere sier nei til å være med på ting. Det kan være enkle og kjedelige ting som dugnader, men det kan også være storslåtte gratisarrangementer med “all expenses covered”. Folk, og meg selv også, sier rett og slett nei fordi de ikke har tid eller fordi de rett og slett ikke orker å delta mer. Å finne et menneske som kjeder seg er rett og slett en utfordring.

Helt riktig er nok ikke den forrige setningen i alle sammenhenger. Man kan kjede seg på jobb med kjedelige oppgaver, man kan kjede seg på togperrongen mens man venter på et forsinket tog og man kan kjede seg i trafikkkork på veien hjem. Det er mange eksempler av den sorten, men det er ikke mange som har tid til å kjede seg på sin egen frigjorte tid. Tiden man er hjemme. Tiden man har fritt disponibelt.

Selv anser jeg meg selv for å være en ganske så forvokst unge som stadig observeres mens jeg roper entusiastisk ja til å delta på et nytt prosjekt, et nytt arrangement eller på en eller annen ny oppgave. Å si nei, er ikke en egenskap jeg har spisskompetanse på. Allikevel har jeg sagt nei endel ganger denne høsten. Det har rett og slett blitt for mye i perioder.

Jeg har også sittet endel i andre enden og fått nei på invitasjoner til prosjekter og aktiviteter som for meg fremstår som en golden opportunity. Folk vil gjerne, men er så travelt opptatte at fornuften tar over for lysten.

For ikke mange år siden husker jeg at jeg ble helt vill av begeistring bare av å bli invitert på et seminar med tilhørende fest hos en av leverandørene. Nå skal det mye til for at jeg sier ja. Og når jeg selv står i andre enden og arrangerer noe, så må jeg regelrett selge inn budskapet om at dette er noe vedkommende bør ta seg tid til. Det har blitt hardt arbeide å selge et gratis kurs eller seminar, selv om agendaen og foredragsholderne er førsteklasses. Kanskje er det slik at man bør ta betalt? En gratis vare fremstår jo som mindreverdig. Spesiellt sammenlignet med en dyr vare.

Kanskje er det bra at prisen på tid har gått opp? Da blir vi mer bevist på hva som virkelig betyr nå, og kanskje blir vi på sikt flinkere til å prioritere riktig. På fredag arrangerer barneskolen Halloween fest for ungene. På en skole der svært mange foreldre sjelden stiller opp, har festkommiteen overraskende måtte sagt nei til mange av foreldrene som meldte seg for tjeneste. Over 100 foreldre ville være med.

Mange begynner å bli redde for å etterlate seg spor på internett som søkemotorene avslører. Jeg derimot, gjør som bikkjene og markerer flest mulig steder. Det har seg nemmelig slik at jeg har en navnebror med meninger jeg ikke vil stå inne for eller assosieres med.

Det kan sikkert høres ut som en patetisk unnskyldning for at jeg har gjort eller sagt noe dumt en eller flere ganger, og at det har funnet sin vei ut på internett. Det er ikke tilfelle. Faktisk får det meg til å tenke på en episode med en sjef jeg en gang hadde.

Vi arrangerte et seminar og når den faglige biten nærmet seg slutten begynte folk å bli klar for en real fest. Min sjef hadde det avsluttende ordet og kom med en uttalelse om at han hadde en tvillingbror, så folk kunne kanskje komme til å forveksle ham med broren sin. De fleste lo litt av den kommentaren fordi de regnet med at han bare spøkte og ville vri seg unna de forventede pinlige episodene senere på kvelden. Jeg og de andre ansatte derimot, viste at han faktisk hadde en navnebror og at han hadde hatt en pinlig opplevelse nettopp på grunn av denne sammenblandingen.

Hans bror hadde stått i matvarebutikken og skulle akkurat til å plukke ut noen varer fra toppen av hyllen, da det plutselig kom en svær kraftig mann bak ham og tok et realt ballegrep. Man kan vel si at han ble overrasket. Det var en gammel rølpete venn fra tiden i forsvaret som skulle skremme/erte ham litt. Desverre hadde han plukket ut feil bror/offer.

Ut fra dette eksempelet kan vi vel konkludere med at en forveksling av to personer kan skape en uheldig situasjon. Slik er det også på nettet, selv om den fysiske nærheten ikke er den samme.

Min navnebror er sikkert en hyggelig person, men han har et litt annet forhold til blant annet Darwin og evolusjonsteorien enn jeg har. Ganske ufarlig egentlig, men jeg liker ikke tanken på at andre gjør et søk på mitt navn og finner hans posteringer om livets filosofier og religionsspørsmål. Derfor legger jeg igjen så mange spor som mulig.

Hvis noen søker på mitt navn vil jeg helst at de finner stoff som viser at jeg er en IT-teknologisk fagnerd med stor interesse for entreprenørskap. Alternativt kan de oppdage at jeg kan svømme og at jeg en gang ble norgesmester i et brettspill. Er det andre emner som dukker opp, så er det ikke sikkert at det er meg. Forhåpentligvis er det da hyggelige ting som vises frem, men jeg tar ingen sjanse og legger derfor igjen så mange spor som mulig i håp om å trenge min navnebror langt ned på søkemotorenes liste.

Jeg tok en sertifiseringstest hos Microsoft i dag. Det var ikke frivillig, men jeg må ta en test for at vi skal få noen partner fordeler. Bare så synd at de som lager testene kan så lite om emnet det skal testes i og at det er tilnærmet null utbytte av å ta en slik test.

Desverre strøk jeg også. 654 av 1000 poeng. 700 var kravet for å bestå. Med tanke på at jeg ikke hadde lest noe, så var det vel ikke så gærent. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg burde lese på for å gjøre det bedre.Jeg kunne svare på de fleste spørsmålene, men det var enten flere riktige svar eller ingen riktige. Dessuten var det en haug med spørsmål om temaer som i hvertfall for min del er totalt irrelevante.

Tilbake i 1997-1998 var jeg en varm forsvarer av disse sertifiseringstestene. Jeg var en av de som hadde flest sertifiseringer av alle i Norge. Dessuten var jeg også en kort periode MCT (Certified Trainer) hos Microsoft. Den gang var det nok fornuftig å ta testene. De ga en viss status og det var noen personlige goder også. Allikevel angrer jeg på all tiden jeg brukte for å lese meg opp til dem. Totalt sett leste jeg vel tilsvarende en Bachelor grad i mengde. Tenk om jeg heller hadde brukt tiden på å ta noe ekstra høgskoleutdanning?

Jeg tok mine sertifiseringer på Windows 3.x, NT 3.51 og NT 4.0. Etter det gikk jeg lei og lot sertifiseringen utgå.

Nå leste jeg i Computerworld at de skal oppdatere testene nok en gang. Sorry, men det er for sent. Jeg ble skremt over å se at testene var like på bærtur som sist gang jeg tok en. Tror det var en gang på høsten 1998. Siden den gang har de sikkert endret dem mange ganger, men kvaliteten er allikvel like fraværende.

DEsverre må jeg nok nå sette meg ned og lese igjennom en haug med uinteressant stoff for å klare denne sertifiseringen. Arbeidsgiveren må ha et vist antall sertifiserte og jeg er en av de heldige utvalgte. Da er det godt å vite at jeg har masse ledig fritid som egner seg perfekt til dette. Så slipper jeg å måtte bruke tiden sammen med masete unger.

Sertifisering er i utgangspunktet en god ide, men de har kjørt seg rett ut i skogen. Det har blitt en industri og det er ingen grunn til å stole på kvaliteten til de som tar dem. Selv må jeg vel være en jublende jubelidiot som ikke en gang klarte å bli en sertifisert idiot.