Anders Brenna

I en artikkel der Paul Graham kommenterer Web 2.0 har han noen utsag jeg vil trekke frem og kommentere.

At Y Combinator we advise all the startups we fund never to lord it over users. Never make users register, unless you need to in order to store something for them. If you do make users register, never make them wait for a confirmation link in an email; in fact, don’t even ask for their email address unless you need it for some reason. Don’t ask them any unnecessary questions. Never send them email unless they explicitly ask for it. Never frame pages you link to, or open them in new windows. If you have a free version and a pay version, don’t make the free version too restricted. And if you find yourself asking “should we allow users to do x?” just answer “yes” whenever you’re unsure. Err on the side of generosity.

(Y Combinator er et seed fundingsselskap som Paul har startet)
Det er en helt tydelig trend at det gjelder å plage brukerne minst mulig med registrering og lignende. Selv måtte jeg i dag reinstallere Mamut programmet på maskinen min etter at jeg hadde byttet ut harddisken. Da var jeg nødt til å gå på web’n og registrere meg på nytt for å laste den ned (eller kanskje det bare ikke var intuitivt nok). Sånt irriterer og hindrer en vid utbredelse. Jeg er skikkelig lei av alle stedene som krever en registrering. Hvis jeg fikk valget mellom to alternativer, en med registrering og en uten, så er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Motarumentet er selvsagt at selskapene trenger informasjonen, men det samme sa man om reklamen før Google revolusjonerte den.

Odd as it might sound, we tell startups that they should try to make as little money as possible. If you can figure out a way to turn a billion dollar industry into a fifty million dollar industry, so much the better, if all fifty million go to you. Though indeed, making things cheaper often turns out to generate more money in the end, just as automating things often turns out to generate more jobs

Det er tydeligvis en trend om at det er kostnadslederne som stikker av med de store gevinstene. Dell er kostnadsleder på PCer, Rema på mat, IKEA på møbler og sånn fortsetter det. Min gamle professor i USA, John Nesheim, kalte det for the Law of Zeroes: For hver null man kan fjerne fra prisen på et produkt, så vil den totale markedsstørrelsen øke med en null. Jeg tror han har rett.

Google doesn’t try to force things to happen their way. They try to figure out what’s going to happen, and arrange to be standing there when it does. That’s the way to approach technology– and as business includes an ever larger technological component, the right way to do business.

Dette er det samme som Wayne Gretzky ble så berømt for. Han skøytet for å komme dit pucken ville komme, ikke der den var.

Så hva er det som kommer til å skje i de forskjellige industriene? Musikkindustrien spiller ihvertfall ikke som Gretzky. Kanskje gjør mediene i Norge det med sin massive satsning på blogger?

Nicholas Negroponte’s prosjekt imponerer. Det er banebrytende og ser nå også ut til å være gjennomførbart. Kanskje Norge og andre vestlige land også burde kjøpe en til sine barn?

Alle har vel fått det med seg nå. TV2 viste seansen fra FN med Kofi Annan og Negroponte og vi IT-interesserte har lest om prosjektet en god stund allerede. Selv synes jeg Wired skriver best om det. En laptop til 100$ som skal selges i minimumsordrer på 1 million enheter til utviklingsland slik at de kan gi den til barna som et læringsverktøy. Prisen ligger foreløpig på 110$ enheten, men den vil gå ned mener Negroponte.

Negroponte: … You could have commercial machines sold for $225. Let me pretend $25 of that went to One Laptop Per Child, and that lowers the cost of the laptop from $100 down to $75

Utbredelsen av datamaskiner i Norge er relativt god sammenlignet med andre land. Allikevel er det endel som ikke har tilgang til en PC og på skolene er det de færreste som har en til hver. Hva om staten brukte penger på å kjøpe en slik maskin til alle som begynner på ungdomskolen i første omgang? Pengene kunne man sikkert raskt spart inn igjen på effektiviseringspotensialet som ligger i digitale lærebøker, elektronisk kommunikasjon mellom lærerne og elevene og gjennom ny software som forenkler rutinearbeid.

WN: Is it too early for me to preorder one?

Negroponte: You have nobody to order it from. I cannot tell you — I even get checks in the mail from people who are ordering them. The fact that it’s not going to be on the commercial market is something that really bothers people, because when they see it, a lot of people who see it say … “I want to be able to buy one.” Well, the truth is, if you could buy one it wouldn’t be $100, it would be $225. And you’d still buy it.

Her i huset har de to eldste to maskiner på deling, men de er begge stasjonære. Jeg kommer til å kjøpe i hvertfall en slik 100$ maskin så fort jeg får muligheten. Om ungene da vil få den eller om jeg vil ha den selv er et åpent spørsmål. Hvis man på det private markedet betaler en høyere pris for å subsidere prosjektet ville det helt sikkert også blitt trendy å gå rundt med en slik maskin. Prisen må vel da med moms, subsidier til prosjektet og fortjeneste til forhandler ende opp på ca. 3.000kr, men det vil det helt klart være verdt. Den er ikke så fancy som min tablet PC som jeg er så glad i, men den bør være perfekt for bloggere og forfattere som er på farten.

Wired: Is the goal literally to make computers available to every child that wants one in the world?

Negroponte: It’s every child in the world whether they want one or not. They may not know they want one.

Dette er viktig. IT er i dag et eget fagfelt, men mye av det er allerede på vei til å smelte sammen med andre fagfelt. Det blir nok færre rene IT-ansatte, mens nesten alle vil jobbe med IT innen sitt fagfelt (Wow! For en visjonær tanke! (NOT)). IT er og blir et verktøy og flest mulig bør få tilgang på det.

Prosjektet kan hjelpe med å stable utviklingslandene på beina. Det er ikke gjort over natten, men jeg tror ikke det vil gå så mange år før man ser dramatiske forbedringer. Vi i den vestlige verden vil også forbedre oss hvis vi også investerer i prosjektet og det vil ikke gå på bekostning av den tredje verden hvis prisen er slik at vi subsiderer dem. Gjør også klar en post på bistandsbudsjettet. Dette er en billig investering i en bedre verden for alle.

Hamar Dagblad skriver om en ny fagskole for grundere som går over to semestere. Jeg blir alltid glad når jeg leser om nye grundertiltak og tilbud, men jeg blir også litt frustrert.

Med en pris på 50.000kr så er dette en stor utgift. Sannsynligvis er det verdt det, men det er nå en gang så at det største problemet grundere møter i startfasen er penger. Såkornkapital kalles det, men jeg bruker konsekvent ordet overlevelsespenger i stedenfor. Det er nemmelig det det dreier seg om.

En av mange gode grunner til at jeg sa ja til å være prosjektleder for Pangstart prosjektet var at det var gratis for grunderne. De trenger alle pengene de kan få, og de trenger å kutte ned på utgiftene sine.

50.000kr kan holde grundere i live i 3-4 måneder, noen ganger også lengre. Er det da fornuftig å bruke pengene på en fagskole? Ja, hvis de har penger nok igjen til å fullføre. Da vil lærdommen gjøre dem i stand til å ta de riktige valgene. Desverre tror jeg svaret litt for ofte blir nei, da disse pengene vil bli kritiske i oppstartsfasen.

Det er vel og bra å si at grunderne bør få det gratis, men noen må betale regningene for tilbudene. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge betalte for Pangstart. Næringsetaten i Oslo kjører halvdagskurs på onsdager som er gratis og tilsvarende finner man endel av rundt om i landet. Selv holder jeg også på med et eget initiativ, Gaselle Info.

Enkelt fortalt så er Gaselle Info et nettsted hvor jeg kommer til å legge ut gratis tjenester for grundere. Det er et idealistisk prosjekt og er bare så vidt i gang. Foreløpig har jeg begynt arbeidet med en wiki som skal inneholde informasjon om forretningsplaner m.m, samt at jeg har lagt ut et verktøy for å lage spørreundersøkelser. Grunderne og studentene som var med på Pangstart har fått hvert sitt brukernavn og passord. Dere andre må vente til det blir litt mer stabilt. Som sagt er dette foreløpig bare et hobbyprosjekt, men jeg håper på å løfte det opp gjennom litt salg av reklame og lignende etterhvert.

Så i mangel av mange nok gratistilbud av god kvalitet til grundere så får jeg bare komme med en oppfordring: Hjelp alle grundere dere kommer i kontakt med! Det er givende og du skal ikke se bort fra at du får igjen for det en dag i en eller annen form. Vi trenger flere gode grundere her i landet og de trenger oss.

Jeg har fått meg en antenne til UMTS kortet mitt.

Med sine 384Kbit er UMTS kortet godt nok i de fleste jobb sammenhenger. Desverre har jeg opplevd tjenesten som ustabil og ofte også utlgjengelig. I sentrum av byer går det stort sett greit, men en skal ikke lengre enn til Stovner på østsiden og Rykkinn i Bærum før tjenesten er ustabil.

Antennen er en enkel tynn kabel med en mini-antenne på enden. Foreløpig har jeg ikke rukket å teste mer enn en halvtime, men jeg har merket bedringen. Tjenesten har holdt seg oppe på UMTS istedenfor å falle ned på GPRS. Allikevel har jeg opplevd noen sekunders opphold i nettverkstilgangen. Det er nok selve UMTS tjenesten som er ustabil.

Jeg er endel på farten og antennen er liten nok til at det ikke er noe problem å ha den med seg. Hvor mye den koster er jeg ikke sikker på, da jeg fikk den av en kollega. Mener å huske at det dreide seg om en hundrelapp eller noe sånt.

Nå sitter jeg her og koser meg på venterommet til legevakten. Det er alltid like gøy og det går alltid like fort.

Heldigvis går det lang tid mellom hver gang. Jeg er sjeldent syk. I dag sitter jeg her fordi jeg våknet opp med litt vondt i ryggen eller på siden av brystkassen. Jeg vet faktisk ikke, for jeg klarer ikke helt å kjenne etter. Det var ikke verre enn at jeg kom meg på jobb, men å sitte på en kontorstol hjalp ikke akkurat. En halvtime før tiden gikk jeg derfor hjem.

En time i badekaret med en temperatur som nesten skoldet et av mine hoder hjalp litt, men effekten var kortvarig.

Litt senere sovnet jeg på sofaen og når jeg våknet av at telefonen ringte så hadde jeg så vondt at jeg knapt kunne puste. Jeg fikk reist meg opp og da hjalp det litt.

Egentlig er det litt rart at det ikke gjør vondt når jeg sitter i en anti-ergonomisk stilling. Så for å få tiden til å gå fyrte jeg opp PCen. Jeg tenkte jeg skulle blogge litt, men så ble jeg sittende og chatte med en venn på MSN i stedenfor. Derfor sitter jeg nå på venterommet og skriver dette innlegget på mobilen min.

Å finne frem til legevakta her på Linderud er ikke bare enkelt. Blant annet gikk jeg inn feil dør og endte på bingoen. Menneskene der så forøvrig nmer ut som de trengte et besøk på legevakten enn de som sitter her på venterommet.

Kontoret her stenger om en time, så jeg antar at det er maksimumstiden jeg må vente. Hva legen egentlig kan gjøre skjønner ikke jeg helt. Kanskje han kan knekke kroppen min på plass?

Jeg har opplevd lignende for mange år siden, men da gikk det over etter en god natts søvn. Det gjør det noik nå også, bare jeg klarer å sove. Hvis ikke får jeg se et positive i det. Det kan f.eks. gjøre at jeg får skrevet ferdig noen av dokumentene jeg holder på med.

Vi får se hva legen har å si. Hvis dere ikke ser flere innlegg her, så kan vel det bety at han måtte avlive denne hesten. I såfall blir det sikkert godt kjøtt, og mye av det.

Etter legebesøket
Det tok sin tid. Mer enn en time, men til gjengjeld var det en god lege. Han tok seg tid til å sjekke ut sympomene og fremsto som en sympatisk og hyggelig mann, selv om han hadde hatt en veldig lang dag.

En sprøyte i baken og rett ut. Med litt flaks blir jeg bra i løpet av natten.

Oppdatering
Det gikk en stund før jeg klarte å legge meg, men så sov jeg i hvertfall godt. Jeg våknet sent, men føler meg ganske så bra akkurat nå. Utrolig hvor fort det kan gå, selv om man har kjempesmerter dagen i forveien.

Jeg skulle egentlig vært på et seminar i dag, men siden det slutter 1300 lar jeg være. Nå får jeg heller se om jeg kan få ut noen av alle de oppfølgningsmailene jeg må sende.

Takk for omtanken!

En entusiastisk guttunge roper ut i leketøysbutikken etter å ha mast høl i huet på mamma.

Det var min guttunge. Han er minstemannen vår og kan vel kanskje bli litt bortskjemt noen ganger, men etter en sånn uttalelse var det et poeng å ikke gi etter.

Mange har erfart hvor farlig det kan være å si noe på fleip til ungene. Nabogutten som var på besøk en gang fortalte oss stolt en gang for noen år siden at nå hadde pappaen hans blitt politimann. Han hadde fått håndjern og greier…

Så hva skal vi gjøre med disse barna? Utviklingen går jo i retning av at de får mobiltelefoner, internett og MP3 spillere med opptaksmuligheter i stadig yngre alder. Kanskje vi skal kneble dem?

Opera i Tiden. er en trio av musikere som går nye og egne veier. De har spilt på Ullevål Stadion, Roskilde og Grieg festivalen, men under et kurs i forretningsutvikling måtte de gi tapt i en uformell Playstation Singstar konkurranse.

-De lurte meg! Magnus viste at man bare trengte å nynne tonene mens jeg trodde at man også måtte treffe teksten, utbrytte mezzosopranen Hildegunn Coucheron fra trioen Opera i Tiden. Hun hadde nettopp blitt slått i både Vanilla Ice’s låt Ice Ice Baby og i Tina Turner’s Simply the Best på Playstation Singstar.

-He he, uttalte Magnus Ravlo Stokke etter seieren. Han er daglig leder i oppstartsselskapet All Ears AS som leverer personifiserte mobile ringetoner.

Sammen med fire andre oppstartsselskaper deltok Opera i Tiden og All Ears på Pangstart, et prosjekt hvor de skulle utvikle forretningsideene og skrive forretningsplaner. Hvert oppstartsselskap fikk hjelp fra høgskolestudenter og fra ressurspersoner i det offentlige virkemiddelapparatet. Kurset besto av et to dagers introduksjonskurs og en intensiv uke hvor planen ble utarbeidet. Det var intens jobbing fra tidlig på morgenen til langt på kvelden, og for noen også natten. Alle var slitne like før innleveringsfristen og for å holde alle deltagerne våkne og piffe opp til en siste kraftinnsats ble Playstation Singstar tatt frem og det ble arrangert en uformell konkurranse mellom gründerne og studentene midt på natten.

-Vi synes det er kjempespennende at musikere som Opera i Tiden deltar på et kurs i forretningsutvikling, sier prosjektleder Anders Brenna. Nå håper vi at de får glede av det de har lært og at forretningsplanen de har skrevet gir dem en pangstart.

Om Opera i Tiden
Opera i Tiden består av Bente (sopran), Hildegunn (mezzosopran) og Emma (pianist). Med klassisk bakgrunn fra Musikkhøgskolen og Operahøgskolen, og med erfaringer fra egne konserter og operaoppsetninger, har de tre artistene funnet et rom i tiden hvor tidlig kultur treffer midt i hjertet på dagens unge og gamle – selv hos dem som trodde de ikke likte opera.

Se Opera i Tiden’s webside for mer informasjon:
http://www.operaitiden.no

Om All Ears
All Ears har utviklet og produsert individualiserte telefonlyder/ringelyder i digitale lydformater, for salg gjennom distribusjonspartnere i hele verden. Produktene, med hovedflaggskipet Nametones™, har solgt veldig bra i Norge og er i salg i flere land i Europa.

For mer informasjon kontakt Magnus Ravlo Stokke (976 46 412)

Om Pangstart
Pangstart er et prosjekt i regi av Næringsetaten i Oslo Kommune i samarbeid med Universitetet i Oslo, Handelshøgskolen BI og Høgskolen i Akershus, med støtte fra Innovasjon Norge, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. 6 utvalgte gründere fikk hjelp av studenter og ansatte i det offentlige virkemiddelapparat til å planlegge oppstarten av selskapene sine og skrive en forretningsplan. Først gjennomgikk deltagerne et to dagers introduksjonskurs før det ble arrangert et praktisk ideutviklingsseminar hvor gruppene gjennomførte markedsundersøkelser og skrev en forretningsplan.

Målet med Pangstart prosjektet er å gi selskaper i oppstartsfasen en god start og øke deres sjanse for å lykkes. Vi ønsker å gi studenter teoretisk og praktisk erfaring så de står bedre rustet den dagen de selv starter et selskap. Prosjektet gir ansatte i det offentlige virkemiddelapparatet praktisk erfaring og en bedre forståelse for utfordringene gründere står overfor. Samtidig bygger vi tverrfaglige nettverk for alle deltagerne.

For mer informasjon, kontakt prosjektleder Anders Brenna (900 77 860).

Om de andre deltagende oppstartsselskapene
For mange selskaper i oppstartsfasen er hemmeligholdelse viktig for å bevare konkurransefortrinn. Forespørsel om kontakt med de andre selskapene kan videreformidles gjennom prosjektleder.

Dette er en pressemelding jeg sendte ut etter at Pangstart prosjektet nå er ferdig. Det var en tøff uke, men alle var ekstremt motiverte og sto på hele veien. Nå har grunderne hver sin forretningsplan og studentene har fått seg noen erfaringer. Forhåpentligvis blir det noen suksesser ut av dette. Det blir spennende å se om noen finner det interessant nok til å trykke det.

Eldstemann fikk en PSP på fredag så nå kan han vise frem sine kreative filmstunt til vennene sine uten å måtte henvise dem til PCen.

Hans siste eksperiment var å lage en parodi på introduksjonen til C.S.I. Miami. Han og noen klassekamerater kledde seg ut og filmet diverse etterforskninsscener utkkledd med falsk bart og parykk. Så la han på musikken fra serien og redigerte inn navnet på skuespillerne. Til å være et tidlig forsøk av en uerfaren 13-åring ble det ganse bra og veldig morsomt. Desverre kan jeg ikke legge det ut for visning her.

Over-rigide regler for copyright hindrer dette. Jeg er en tilhenger av copyrightlovgivning, men “fair use” åpningen er snevret sammen på en uhensiktsmessig måte. Derfor får ikke dette innslaget større seerkrets enn de han selv kan vise det til på sin Playstation Portable. Synd.

Men kan han ikke bare lage noe som ikke bryter med andres copyright?
Selvsagt kan han det, men det er ikke nødvendigvis like lett. Det er lettere å komme i gang med å ta utgangspunkt i noe man liker og digger (vi er alle store fans av denne serien) og så vri det til noe eget. Man må begynne et sted og terskelen som må overvinnes i starten er tøff nok. Det vet jeg selv, etter alle mine mislykkede forsøk på å komme i gang med podcasting.

Han kjøpte også et spill til sin PSP, men det er definitivt filmsnuttmuligheten som er fristelse nummer 1. Og da egenlagde mesterverk. Videoblogging har nok en rask vekst forran seg. Jeg gleder meg.

Den første gruppen leverte sin forretningsplan klokken 00:20, men jobber fortsatt med presentasjonen. Det er like før de andre gruppene er klare med sine planer, men det blir nok noen timer til.

En hektisk uke nærmer seg slutten. Fredag er det bare presentasjonene som gjenstår. Det har faktisk vært så hektisk at det først er nå jeg har hatt muligheten for å sette meg ned og skrive et lite innlegg her.

Alle er trette og slitne, så får å piffe opp stemningen og vekke alle sammen dro vi i gang en runde med Singstar. Jeg ledet an med The Final Countdown og Eye of the Tiger. Deretter ble det noen runder med Dolly Parton’s Working 9 to 5. Det var ikke alle som ville gå god for kvaliteten på vokalisten.

Klokken er nå 01:30 og det blir vel ca. to timer til vi kan si oss ferdige for natten. Jeg håper ihvertfall det.

Kan designerne av HP LaserJet 3380 vennligst møte ved helvetes porter snarest?

Det er bare et sted hvor Murhy’s lov gjelder mer enn for datamaskiner, og det er for printere. I morges fikk jeg oppleve et finurlig lite problem med en multifunksjons laserprinter som jeg egentlig er ganske så fornøyd med.

Et overhead ark (riktig type, for laserprintere) satte seg fast inne i printeren. Normalt burde ikke dette være noe problem. Det skal bare være å åpne luka, ta ut toneren og dra frem arket. Det gikk ikke denne gangen. Arket hadde surra seg fast rundt den ene trommelen og det var ikke mulig å nå den. Jeg begynte derfor å skru. Og det ble mange skruer etterhvert, og den ene var vanskeligere tilgjengelig enn den andre. Til slutt lå det litt over 30 skruer rundt bordet. Fikk du med deg det tallet? Litt over 30 skruer!

Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har opplevd at arket setter seg fast på den måten, og det forundrer og irriterer meg derfor voldsomt at man har gjort det så krøkkete å ordne opp i det. Tiden jeg brukte på å fikse printeren var ikke verdt det, men det gikk en faen i meg på at det arket skulle ut! Det måtte faktisk en tang til på slutten. Når jeg da endelig hadde fått arket ut etter noen timer(!) så bestemte jeg meg tilslutt for å sette den sammen igjen. Utrolig nok fant jeg ut av puslespillet og den virker faktisk. Noen skruer er det til overs, men det får så være.

I min bransje sier man gjerne at det er tre ting man bør unngå å sitte med ansvar for på en IT-avdeling fordi man bare får oppmerksomhet når noe går galt: backup, printere og lisenser. Dagjobben min er lisensadministrasjon og tidligere jobbet jeg mye med printerløsninger. Legg så til at madammen er ansvarlig for backup systemene på jobben sin og det danner seg et bilde av en stakkars IT-familie som trenger trøst og en klapp på skulderen innimellom.