Web 2.0 kommentarer

I en artikkel der Paul Graham kommenterer Web 2.0 har han noen utsag jeg vil trekke frem og kommentere.

At Y Combinator we advise all the startups we fund never to lord it over users. Never make users register, unless you need to in order to store something for them. If you do make users register, never make them wait for a confirmation link in an email; in fact, don’t even ask for their email address unless you need it for some reason. Don’t ask them any unnecessary questions. Never send them email unless they explicitly ask for it. Never frame pages you link to, or open them in new windows. If you have a free version and a pay version, don’t make the free version too restricted. And if you find yourself asking “should we allow users to do x?” just answer “yes” whenever you’re unsure. Err on the side of generosity.

(Y Combinator er et seed fundingsselskap som Paul har startet)
Det er en helt tydelig trend at det gjelder å plage brukerne minst mulig med registrering og lignende. Selv måtte jeg i dag reinstallere Mamut programmet på maskinen min etter at jeg hadde byttet ut harddisken. Da var jeg nødt til å gå på web’n og registrere meg på nytt for å laste den ned (eller kanskje det bare ikke var intuitivt nok). Sånt irriterer og hindrer en vid utbredelse. Jeg er skikkelig lei av alle stedene som krever en registrering. Hvis jeg fikk valget mellom to alternativer, en med registrering og en uten, så er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Motarumentet er selvsagt at selskapene trenger informasjonen, men det samme sa man om reklamen før Google revolusjonerte den.

Odd as it might sound, we tell startups that they should try to make as little money as possible. If you can figure out a way to turn a billion dollar industry into a fifty million dollar industry, so much the better, if all fifty million go to you. Though indeed, making things cheaper often turns out to generate more money in the end, just as automating things often turns out to generate more jobs

Det er tydeligvis en trend om at det er kostnadslederne som stikker av med de store gevinstene. Dell er kostnadsleder på PCer, Rema på mat, IKEA på møbler og sånn fortsetter det. Min gamle professor i USA, John Nesheim, kalte det for the Law of Zeroes: For hver null man kan fjerne fra prisen på et produkt, så vil den totale markedsstørrelsen øke med en null. Jeg tror han har rett.

Google doesn’t try to force things to happen their way. They try to figure out what’s going to happen, and arrange to be standing there when it does. That’s the way to approach technology– and as business includes an ever larger technological component, the right way to do business.

Dette er det samme som Wayne Gretzky ble så berømt for. Han skøytet for å komme dit pucken ville komme, ikke der den var.

Så hva er det som kommer til å skje i de forskjellige industriene? Musikkindustrien spiller ihvertfall ikke som Gretzky. Kanskje gjør mediene i Norge det med sin massive satsning på blogger?

En laptop til hvert barn

Nicholas Negroponte’s prosjekt imponerer. Det er banebrytende og ser nå også ut til å være gjennomførbart. Kanskje Norge og andre vestlige land også burde kjøpe en til sine barn?

Alle har vel fått det med seg nå. TV2 viste seansen fra FN med Kofi Annan og Negroponte og vi IT-interesserte har lest om prosjektet en god stund allerede. Selv synes jeg Wired skriver best om det. En laptop til 100$ som skal selges i minimumsordrer på 1 million enheter til utviklingsland slik at de kan gi den til barna som et læringsverktøy. Prisen ligger foreløpig på 110$ enheten, men den vil gå ned mener Negroponte.


Negroponte: … You could have commercial machines sold for $225. Let me pretend $25 of that went to One Laptop Per Child, and that lowers the cost of the laptop from $100 down to $75

Utbredelsen av datamaskiner i Norge er relativt god sammenlignet med andre land. Allikevel er det endel som ikke har tilgang til en PC og på skolene er det de færreste som har en til hver. Hva om staten brukte penger på å kjøpe en slik maskin til alle som begynner på ungdomskolen i første omgang? Pengene kunne man sikkert raskt spart inn igjen på effektiviseringspotensialet som ligger i digitale lærebøker, elektronisk kommunikasjon mellom lærerne og elevene og gjennom ny software som forenkler rutinearbeid.


WN: Is it too early for me to preorder one?

Negroponte: You have nobody to order it from. I cannot tell you — I even get checks in the mail from people who are ordering them. The fact that it’s not going to be on the commercial market is something that really bothers people, because when they see it, a lot of people who see it say … “I want to be able to buy one.” Well, the truth is, if you could buy one it wouldn’t be $100, it would be $225. And you’d still buy it.

Her i huset har de to eldste to maskiner på deling, men de er begge stasjonære. Jeg kommer til å kjøpe i hvertfall en slik 100$ maskin så fort jeg får muligheten. Om ungene da vil få den eller om jeg vil ha den selv er et åpent spørsmål. Hvis man på det private markedet betaler en høyere pris for å subsidere prosjektet ville det helt sikkert også blitt trendy å gå rundt med en slik maskin. Prisen må vel da med moms, subsidier til prosjektet og fortjeneste til forhandler ende opp på ca. 3.000kr, men det vil det helt klart være verdt. Den er ikke så fancy som min tablet PC som jeg er så glad i, men den bør være perfekt for bloggere og forfattere som er på farten.


Wired: Is the goal literally to make computers available to every child that wants one in the world?

Negroponte: It’s every child in the world whether they want one or not. They may not know they want one.

Dette er viktig. IT er i dag et eget fagfelt, men mye av det er allerede på vei til å smelte sammen med andre fagfelt. Det blir nok færre rene IT-ansatte, mens nesten alle vil jobbe med IT innen sitt fagfelt (Wow! For en visjonær tanke! (NOT)). IT er og blir et verktøy og flest mulig bør få tilgang på det.

Prosjektet kan hjelpe med å stable utviklingslandene på beina. Det er ikke gjort over natten, men jeg tror ikke det vil gå så mange år før man ser dramatiske forbedringer. Vi i den vestlige verden vil også forbedre oss hvis vi også investerer i prosjektet og det vil ikke gå på bekostning av den tredje verden hvis prisen er slik at vi subsiderer dem. Gjør også klar en post på bistandsbudsjettet. Dette er en billig investering i en bedre verden for alle.

Gratis for grundere

Hamar Dagblad skriver om en ny fagskole for grundere som går over to semestere. Jeg blir alltid glad når jeg leser om nye grundertiltak og tilbud, men jeg blir også litt frustrert.

Med en pris på 50.000kr så er dette en stor utgift. Sannsynligvis er det verdt det, men det er nå en gang så at det største problemet grundere møter i startfasen er penger. Såkornkapital kalles det, men jeg bruker konsekvent ordet overlevelsespenger i stedenfor. Det er nemmelig det det dreier seg om.

En av mange gode grunner til at jeg sa ja til å være prosjektleder for Pangstart prosjektet var at det var gratis for grunderne. De trenger alle pengene de kan få, og de trenger å kutte ned på utgiftene sine.

50.000kr kan holde grundere i live i 3-4 måneder, noen ganger også lengre. Er det da fornuftig å bruke pengene på en fagskole? Ja, hvis de har penger nok igjen til å fullføre. Da vil lærdommen gjøre dem i stand til å ta de riktige valgene. Desverre tror jeg svaret litt for ofte blir nei, da disse pengene vil bli kritiske i oppstartsfasen.

Det er vel og bra å si at grunderne bør få det gratis, men noen må betale regningene for tilbudene. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge betalte for Pangstart. Næringsetaten i Oslo kjører halvdagskurs på onsdager som er gratis og tilsvarende finner man endel av rundt om i landet. Selv holder jeg også på med et eget initiativ, Gaselle Info.

Enkelt fortalt så er Gaselle Info et nettsted hvor jeg kommer til å legge ut gratis tjenester for grundere. Det er et idealistisk prosjekt og er bare så vidt i gang. Foreløpig har jeg begynt arbeidet med en wiki som skal inneholde informasjon om forretningsplaner m.m, samt at jeg har lagt ut et verktøy for å lage spørreundersøkelser. Grunderne og studentene som var med på Pangstart har fått hvert sitt brukernavn og passord. Dere andre må vente til det blir litt mer stabilt. Som sagt er dette foreløpig bare et hobbyprosjekt, men jeg håper på å løfte det opp gjennom litt salg av reklame og lignende etterhvert.

Så i mangel av mange nok gratistilbud av god kvalitet til grundere så får jeg bare komme med en oppfordring: Hjelp alle grundere dere kommer i kontakt med! Det er givende og du skal ikke se bort fra at du får igjen for det en dag i en eller annen form. Vi trenger flere gode grundere her i landet og de trenger oss.

UMTS antenne

Jeg har fått meg en antenne til UMTS kortet mitt.

Med sine 384Kbit er UMTS kortet godt nok i de fleste jobb sammenhenger. Desverre har jeg opplevd tjenesten som ustabil og ofte også utlgjengelig. I sentrum av byer går det stort sett greit, men en skal ikke lengre enn til Stovner på østsiden og Rykkinn i Bærum før tjenesten er ustabil.

Antennen er en enkel tynn kabel med en mini-antenne på enden. Foreløpig har jeg ikke rukket å teste mer enn en halvtime, men jeg har merket bedringen. Tjenesten har holdt seg oppe på UMTS istedenfor å falle ned på GPRS. Allikevel har jeg opplevd noen sekunders opphold i nettverkstilgangen. Det er nok selve UMTS tjenesten som er ustabil.

Jeg er endel på farten og antennen er liten nok til at det ikke er noe problem å ha den med seg. Hvor mye den koster er jeg ikke sikker på, da jeg fikk den av en kollega. Mener å huske at det dreide seg om en hundrelapp eller noe sånt.

På legevakten

Nå sitter jeg her og koser meg på venterommet til legevakten. Det er alltid like gøy og det går alltid like fort.

Heldigvis går det lang tid mellom hver gang. Jeg er sjeldent syk. I dag sitter jeg her fordi jeg våknet opp med litt vondt i ryggen eller på siden av brystkassen. Jeg vet faktisk ikke, for jeg klarer ikke helt å kjenne etter. Det var ikke verre enn at jeg kom meg på jobb, men å sitte på en kontorstol hjalp ikke akkurat. En halvtime før tiden gikk jeg derfor hjem.

En time i badekaret med en temperatur som nesten skoldet et av mine hoder hjalp litt, men effekten var kortvarig.

Litt senere sovnet jeg på sofaen og når jeg våknet av at telefonen ringte så hadde jeg så vondt at jeg knapt kunne puste. Jeg fikk reist meg opp og da hjalp det litt.

Egentlig er det litt rart at det ikke gjør vondt når jeg sitter i en anti-ergonomisk stilling. Så for å få tiden til å gå fyrte jeg opp PCen. Jeg tenkte jeg skulle blogge litt, men så ble jeg sittende og chatte med en venn på MSN i stedenfor. Derfor sitter jeg nå på venterommet og skriver dette innlegget på mobilen min.

Å finne frem til legevakta her på Linderud er ikke bare enkelt. Blant annet gikk jeg inn feil dør og endte på bingoen. Menneskene der så forøvrig nmer ut som de trengte et besøk på legevakten enn de som sitter her på venterommet.

Kontoret her stenger om en time, så jeg antar at det er maksimumstiden jeg må vente. Hva legen egentlig kan gjøre skjønner ikke jeg helt. Kanskje han kan knekke kroppen min på plass?

Jeg har opplevd lignende for mange år siden, men da gikk det over etter en god natts søvn. Det gjør det noik nå også, bare jeg klarer å sove. Hvis ikke får jeg se et positive i det. Det kan f.eks. gjøre at jeg får skrevet ferdig noen av dokumentene jeg holder på med.

Vi får se hva legen har å si. Hvis dere ikke ser flere innlegg her, så kan vel det bety at han måtte avlive denne hesten. I såfall blir det sikkert godt kjøtt, og mye av det.

Etter legebesøket
Det tok sin tid. Mer enn en time, men til gjengjeld var det en god lege. Han tok seg tid til å sjekke ut sympomene og fremsto som en sympatisk og hyggelig mann, selv om han hadde hatt en veldig lang dag.

En sprøyte i baken og rett ut. Med litt flaks blir jeg bra i løpet av natten.

Oppdatering
Det gikk en stund før jeg klarte å legge meg, men så sov jeg i hvertfall godt. Jeg våknet sent, men føler meg ganske så bra akkurat nå. Utrolig hvor fort det kan gå, selv om man har kjempesmerter dagen i forveien.

Jeg skulle egentlig vært på et seminar i dag, men siden det slutter 1300 lar jeg være. Nå får jeg heller se om jeg kan få ut noen av alle de oppfølgningsmailene jeg må sende.

Takk for omtanken!