Anders Brenna

For første gang siden en gang på 90-tallet har jeg kjøpt en CD, og det var attpåtil en plate med Opera musikk.

De som kjenner meg ville nok ikke gjettet på at jeg ville kjøpe Opera musikk. Jeg sitter her på kontoret og skuer ut mot operabygget som bygges. Det blir sikkert fint, men jeg synes virkelig at det var en total gal besluttning å bygge denne operaen og attpåtil legge den der. Når de vedtok den så skulle den kost 1,8 milliarder. Journalisten stilte kritiske spørsmål og personen garanterte at det var summen. Allerede seks måneder etterpå var summen oppe i 2,25 milliarder og da sa vedkommende at man måtte jo regne med at prisen økte litt. Hva prislappen ligger på nå, vet ikke jeg, men den har neppe stagnert eller gått ned.

Nå har jeg også i lengre tid boikottet musikkindustrien og deres salg av CD-plater. Jeg synes de tar blodpris for håpløse produkter og at de samtidig skrur musikerne. Man leser støtt og stadig om suksessfulle artister som ikke sitter igjen med noe særlig penger, selv om de når langt opp på hitlistene. Industrien kan heller ikke hylles for hvordan de behandler sine kunder. Rigide sikringsmetoder og saksøking av kundene er ganske håpløst. Det er vel egentlig bare selskaper i IT-bransjen som er i nærheten (CA saksøkte mange av sine kunder i en periode tidligere), selv om min bransje har et stykke igjen.

Min mistillit til musikkindustrien gjør ikke at jeg laster ned ulovlig musikk. Jeg er vel en tørrpinne som fortsatt lytter til det samme gamle, dvs. rock fra 70-tallet og pop fra 80-tallet.

Når jeg tenker meg om, så har jeg kjøpt musikk, men da som Singstar plater til Playstation.

Så, hva var det som plutselig fikk meg til å kjøpe en Opera CD?

Vel, jeg kjører et prosjekt for Næringsetaten i Oslo kommune hvor vi skal hjelpe noen grundere med å utvikle sin forretningside og skrive en forretningsplan. Ett av selskapene som deltar er Opera i Tiden, en gruppe på tre personer som tar med seg operakonsepter ut i blant annet næringslivet. Sjekk ut hjemmesiden deres for mer om hva de driver med.

Å kjøpe musikken rett fra musikerne står for meg som noe positivt. Da kan vi forbigå musikkindustriens tunggrodde og fordyrende byråkrati. Vi kan kanskje få lov til å spille av musikken på podcasts og vi får kanskje etterhvert litt lavere priser pga. mindre kostnader. Nå betalte jeg full pris, men det var da også litt prinsipielt viktig. Grundere har som regel en trang fødsel økonomisk og da må de lære seg å ta betalt for varene sine. De har litt for lett for å være snille og dele ut gratis til hyggelige mennesker som oppmuntrer dem.

Jeg synes også det er spennende at noen artister tenker i nye baner med nye konsepter. Kanskje er Opera i Tiden et foregangsselskap for andre artister?

Nå vet jeg at noen andre artister også starter eget selskap. Mitt inntrykk er imidlertid at det er noe de gjør ETTER å ha lykkes, og da for å spare penger på skatt og lignende. Det er ikke det samme. Opera i Tiden bygger nye konsepter, med utgangsspunkt i en musikkstil som jeg og mange andre ikke har et (positivt) forhold til. Det er nyskapende, innovativt og spennende.

Forum trollene er irriterende med sine endesløse angrep og spydige urelaterte kommentarer, men de er ingenting i forhold til patenttrollene som nå dukker opp.

Joe Byers fra HP har en kronikk hos CNet News.com om at bransjen må samle seg for å bekjempe patenttrollene.

Hva er et patenttroll?
Hadde man vært enig om det, så hadde kanskje løsningen vært litt enklere å finne. Joe definerer det som selskaper som kjøper opp patentporteføljer for å så å kreve lisenser av andre selskaper. Det er i mine øyne en god definisjon, men det hjelper egentlig så lite.

Det eneste som egentlig nytter er å få ammerikanerne til å droppe programvarepatenter og å hindre europa i å innføre patentere innen programvare. Vi som er opptatt av innovasjon og nyskapning må overbevise politiske besluttningstagere om at de som fremmer programvarepatenter ikke gjør innovasjon og nyskapning en tjeneste. Programvarepatenter hindrer innovasjon!

USA vil miste sin dominerende økonomiske posisjon i verdensmarkedet til land som gir blaffen i slike patenter, f.eks. Kina. Advokatdominerte samfunn har aldri klart seg bra over tid.

Jeg tok et lydopptak av alle sesjonene på Bloggforum, men har slitt litt med korrupte filer. Diskusjonen om markedsføring av bloggene med Tor Andre, Bjørn Stærk og andre fra salen er nå lagt ut.

Selv har jeg gått tom for lagringsplass på min webserver, men Pål Leveraas har vært snill nok til å hoste filen slik at den er tilgjengelig nå med en gang.

Det kan være litt vanskelig å høre noen av innspillene fra salen, men jeg håper dere allikevel finner det hele interessant.

Ellers så har jeg også gjort to opptak på ca. 1 time hver av en forelesning jeg har gjort om det å skrive en forretningssplan. Tanken min var å legge dem ut uredigert, men jeg kan ha uttalt noe som er konfidensiellt under foredraget. Derfor må jeg høre igjennom begge to og eventuellt klippe det vekk før jeg legger det tilgjengelig på internett. Hvis det blir for mye klipping tar jeg heller en nny runde gjennom forelesningen rett mot mikrofonen. Det blir ikke like gøy, men vi får nå se.

En japansk blogger har lagt ut en engelskspråklig artikkel om hvordan han lager oversiktlige To-Do lister.

Han skriver ned oppgavene på et ark og tegner en sirkel rundt hvert punkt. Størrelsen på sirkelen illustrerer viktigheten. På den måten unngår han problemet med overfylte lister hvor det er vanskelig å skille vekk hva som er viktig. Når en oppgave er unnagjort, så setter han et kryss over boblen.

For meg som er en stor tilhenger av tankekart, og spesiellt håndtegnede tankekart fremstår dette som et genialt enkelt konsept. Jeg har nesten gitt opp oppgavelister fordi de alltid blir lange og oversiktlige etterhvert som mindre viktige ting fyller dem opp. Bubble mapping begynner jeg med NÅ.

Med RSS støtte og statistikk over antall som har klikket på linken har Bloggrevyen fått et lite forsprang. Kan Ettellerannet svare?

Selv bruker jeg begge tjenestene og heier på begge to. Konkurranse er sunt og nå håper jeg at Ettellerannet svarer med noe spennende.

Kyrre vurderte å legge ned Ettellerannet, men ombestemte seg etter god respons fra bloggosfæren. Han åpnet for donasjoner, men lukket muligheten raskt. Jeg vil tro det var fordi nok personer donerte i løpet av kort tid, og at han ikke trengte mer for å dekke kostnadene. Han ba også om bistand til utvikling og jeg håper det er mange der ute som vil bistå for å løfte frem denne pingportalen.

Bloggrevyen var nede en lang tid og i løpet av den perioden tok Ettellerannet over. Jeg får i hvertfall hovedvekten av mine lesere gjennom dem. Nå håper jeg at begge tjenestene holder seg oppe og satser på å være med i lang tid fremover.

I morgen og på tirsdag arrangerer jeg kurs for grundere og studenter. Det har gått med mye tid til forberedelser og jeg er ganske sliten akkurat nå.

Jeg tror jeg har god kontroll og at det kommer til å gå bra. Jeg er alene hjemme denne helgen så jeg har ikke blitt forstyrret i mine forberedelser. I dag var jeg på kontoret fra tidlig på morgenen og til litt over 2000. Hvis det er noe som ikke er på plass nå, så får jeg heller ta det i morgen tidlig eller improvisere litt.

Å sitte alene på et kontor er egentlig litt trist. Spesiellt når det er på en søndag. Radiokanalene i Norge er håpløse, men jeg koste meg med podcasts. Det ble 2 show fra ITAvisen, noen fra ITAvisen’s Freecast, 5 fra Adam Curry’s Daily Source Code og et ukjent antall fra IT Conversations. Det var faktisk en god opplevelse.

Normalt hører jeg på podcasts på min MP3 spiller med øretelefoner. Nå satte jeg opp lyden på PCen og spilte dem av der. Det var faktisk en ganske god opplevelse, så nå må jeg overbevise mine kollegaer i det åpne landskapet jeg sitter i til daglig.

En fin ting med radio er at den går kontinuerlig. Utfordringen med podcasts er at man da må sette sammen mange show for å fylle en dag. Dette burde vi kunne gjøre selv også, eller kanskje noen tar seg tid til å gjøre jobben som Podcast Jockey (PJ, det jeg tidligere har beskrevet som Podcast DJ)?

Det er for få norske podcasts til at vi kan generere en norsk nisje feed som varer en hel dag, hver dag, men vi kunne satt opp en feed bestående av norske og engelsksprklige feeds. Som en mann fra IT bransjen kunne jeg tenkt meg en feed som besto av: ITAvisen, Daily Source Code og noen utvalgte show fra ITConversations. De er alle tre såpass generelle og varierte at alle som jobber i IT bransjen burde kunne lytte til dem.

Etterhvert kunne vil lage enda mer spesialiserte feeds, f.eks. for .Net utviklere. Da kunne vi fortsatt beholdt noen av de generelle, men også lagt inn spesialiserte show som f.eks DotNetRocks.

REnt teknologisk er det ikke mer krevende enne å sette sammen en RSS feed med enclosures som peker til de forskjellige kilene. Jeg tror heller ikke at vi støter på et rettighetsproblem, da vi ville inkludert showene i sin helhet, samt at de fleste uansett lisensieres under Creative Commons lisenser.

Hmmmm. Jeg kunne godt tenkt meg å sette i gang med dette nå. Det er vel litt typisk meg. Her sitter jeg trøtt og sliten og har to krevende dager forran meg, men så fort tankene mine begynner å spinne innom noe interessant så blir jeg gira igjen. Jeg tror jeg skal holde litt igjen nå, og spare kreftende til neste helg.

Det er for få norske bloggere og det er for få lesere av blogger her i Norge. Vi bloggere står forran en vollgrav som vi må komme oss over.

Jeg syter og klager litt over lesertallene for bloggen min for tiden, men jeg er også negativt overrasket over hvor få som også leser andre mer etablerte blogger. Så nå har jeg prøvd å se problemstillingen litt igjennom markedsføringsteorienes øyne.

De med litt markedsføringsbakgrunn kjenner sikkert til kurven som viser forskjellige grupper av mennesker og når de tar i bruk et nytt produkt eller en ny tjeneste. Man sier gjerne at innovatørene er de som først tar i bruk noe nytt, deretter kommer tidlig brukere etterfulgt av tidlig majoritet, sen majoritet og til slutt etternølerne.

Av det potensielle markedet står de for følgende andel:
2,5% Innovatører
13,5% Tidlige brukere
34% Tidlig majoritet
34% Sen majoritet
16% Etternølerne

Ser man på den så kan man tenke seg at det bare er et spørsmål om tid før det tar av. Jeg velger å tro at blogging nå befinner seg blant de første av tidlige brukere kategorien og det høres jo bra ut. Utfordringen er at dette er et veldig usikkert stadie. Det er på langt nær alle teknologier elller trender som kommer forbi dette stadiet. En av Silicon Valley’s markedsføringsguruer, Geoffrey Moore, har derfor oppdatert denne grafen og lagt til det han har kalt the chasm. Dette er en vollgrav som teknologien må komme over for å etablere seg hos den tidlige majoritet. Oppnår man det, så vil man komme inn i en periode der ting går veldig fort opp og frem. Hvis man ikke klarer det, så blir det hele glemt som en fad.

For å klare det må man begynne å fokusere på målgruppen blant early majoritet, i vårt tilfelle bloggere som utgjør det tidlige flertallet. For å klare det gjelder det å plukke ut et enkelt segment, for å vinne det først. Deretter kan man bruke posisjonen i det segmentet til å vinne over neste segment. For å lykkes bør da disse segmentene ha en sammenheng, slik at de lar seg påvirke av det segmentet som allerede er overvunnet.

Geoffrey Moore kaller dette for the bowling alley og illustrerer det hele som en bowling kule og bowling kjegler. Bowlingkula representerer bedriften eller teknologien, i dette tilfellet blogging. Kjeglene representerer hvert sitt segment.

I dag så er blogging en ganske uensartet gruppe og det er også noe av sjarmen med det. Samtidig så ønsker mange av oss at volumet skal gå drastisk opp, og da kan det være en fordel å gjøre en innsats og fokusere den.

Hvilket segment skal vi så gå for?
Jeg har ikke noe godt svar på det. Kanskje kan vi begynne med de filminteresserte. Så gjør vi en innsats for å legge til rette for dem. Kanskje lager vi en temablogg og inviterer de mest aktive filmbloggerne inn som redaktører. Da oppnår vi forhåpentligvis en interessant blogg med mange bidragsytere. Etter ikke alt for lang tid vil kanskje denne bloggen bli annerkjent og samtidig provosere mange til å skrive sin egen filmblogg som en motvekt til anmeldelser de er uenige i. Mediene henviser kanskje også til denne bloggen og filmselskapene/distributørene tar den seriøst.

Så finner vi et nytt segment som har en relevans til filmsegmentet, f.eks. musikkinteresserte. Der gjør vi det samme, men nå bør det gå litt fortere fordi vi får drahjelp fra et relatert segment. Slik fortsetter vi med nye segmenter og det går lettere og lettere for hver gang. Det blir på samme måte som i bowling, hvor kjeglene hjelper kula med å rive ned de andre kjeglene.

Etter the bowling alley så kommer vi til tornado stadiet. Det får vi ta en annen gang. Hvis dere vil lese mer om det, så får dere først være med og gjøre deres del av jobben med å få blogging i Norge til å cross the chasm

Da har jeg nettopp passert 10.000 sidevisninger. Det tok lengre tid enn jeg trodde, men det ser i hvertfall ut til at det øker ujevnt og trutt.

Bloggen her ble startet 19. mai 2003, men den har i flere perioder ligget død. Jeg regner derfor oppstarten for å være 5. april i år. Siden den gang har jeg i hvertfall lagt ut en sak hver uke, som regel endel mer. Statistikk tellingen begynte også samme dag så det betyr at jeg har brukt ca. et halvt år på å nå dette volumet.

Antall sidevisninger er heller ikke det mest interessante i mine øyne. Jeg liker best å følge med på antall unike lesere pr dag. Det lå i underkant av 50 like før sommeren, mens det nå nettopp har løftet seg fra litt under 40 til midt på førtitallet. Bakgrunnen for nedgangen torr (og håper) jeg at har sammenheng med at jeg legger ut hele artikkelen i newsfeed’n. De mest trofaste leserne mine leser nok bloggen min via den.

Jeg må vel innrømme at jeg trodde at jeg innen denne tid ville ha godt over 100 unike lesere pr dag. Det vet jeg at det er noen andre som har, og etter hva jeg hører så ligger de mest populære bloggene på ca 500 unike lesere om dagen. Det er på mange måter imponerende, men samtidig må jeg si meg litt skuffet. Jeg har kommet til den konklusjon at blogging ikke er så populært i Norge, ennå. Vi ligger langt bak amerikanerne i både skriving og lesing av blogger.

Jeg har ikke gått med klokke på mange år. Når jeg trenger å vite hva klokken er har jeg pleid å se på mobilen.

Nå har jeg fått meg en klokke med USB-tilknyttning og 256MB lagringskapasitet. Hvor nyttig det er kan selvsagt diskuteres, da jeg selvsagt har en tilsvarende USB minnebrikke på nøkkelknippet mitt. Den er liten og kjekk, men også så liten at jeg har en tendens til å glemme den igjen i PCen ute hos kunder. Kanskje blir det lettere å huske på klokka?

Selve klokka ser ut som et helt vanlig armbåndsur. Ledningen legges inni reima og er lite synlig. Det eneste problemet jeg har opplevd hittil er at jeg ikke får til å stille den riktig fordi bryteren sitter for godt fast.

Å lagre data på minnebrikken er ikke så veldig spennende i seg selv lengre, men nå er jo smarte USB-baserte applikasjoner på vei. Da kan vi kanskje få laget en applikasjon som kan virke sammen med klokken som stoppeklokke, med mulighet for å lagre alle mellomtider. Det hadde jo vært litt kjekt når jeg er på svømmestevner med ungene.

Jeg kjøpte den svenske Singstar platen hos Free Record Shop i dag. Med tanke på alle svenske hits vi nordmenn digger burde dette vært en sikker hit.

Det var det ikke!

Akkurat som på den norske platen så er det et veldig tynt utvalg og det er de samme engelske låtene som på den norske. De har valgt noen artister som sikkert er kjente i Sverige, men jeg kjentte vel bare igjen 2 av dem. Og begge er ikke bra.

Så det eneste vi har fått ut av denne utgaven er låten Ooa hele natten med Attack. Den er jo fortsatt kongebra på fest, men en bra låt er lite, selv til en Singstar utgivelse å være.

Innholdet på den neste Singstar platen ser mer lovende ut og den kommer vel nå snart. Jeg så et sted at det sto 10. oktober, men det kunne de ikke bekrefte i butikken.

Vi har nå kjøpt alle Singstar utgivelsene og hatt det kjempemorro med dem. Heldigvis bor vi i et hus og den eneste vi plager med støyen er leieboeren i etasjen under.Kjøpevilligheten for disse Singstar platene er på topp og mange jeg kjenner kjøper en Playstation kun for Singstar. Det er det vi kaller en Killer App på IT-språket.

Det forundrer meg at ikke X-Box eller PCene får noe tilsvarende. Det er jo ikke et avansert konsept. Det dreier seg om en låt man ikke trenger å gjøre noe som helst med. Så finner man frem teksten og lager et system som klarer å oppfatte om man treffer riktig toneleie.

Dette burde være et godt case for åpen kildekode utvikling. Det må da være noen der ute som kan litt om programmering mot mikrofoner? Tenk om vi kunne lagt inn våre gamle CD plater og så fått en Singstar klone?

Ettersom musikkindustrien selv er flaskehalsen her med sine håpløse holdninger til copyright så får vi ikke muligheten til å plage naboer og leieboere med musikk vi liker. Selv kunne jeg godt tenkt meg en utgave med Queen sangene, Metallica og AC/DC. Andre har sikkert andre ønsker. Det vil neppe komme ut på Singstar, så jeg får sette min lit til at noen med kunnskap lager en piratkopierende utgave til PCen.

Musikkindustrien har nå muligheten til å sette seg i et teknologisk førersete i et marked som vokser og som har et svært betalingsvillig publikum. Sjansen for at de tar den sjansen er nok ikke stor. De venter sikkert til 4-5 år etter at en fullgod piratkopierings løsning er på plass.

Nei, det er enda godt at musikkindustrien snart står på gata og tigger, mens artistene klarer seg godt igjennom Podsafe musikk og lignende.(Podsafe musikk er musikk som podcastere ikke må betale for å spille i en podcast, men som allikvel kan måtte kjøpes)