Anders Brenna

En ting jeg misliker sterkt med radio er at jeg må høre de samme nyhetene om igjen og om igjen. En annen ting er at vi har et elendig utvalg her i Norge. Det går på minste felles multiplum.

Løsningen på disse tingene er i mine øyne Podcasting. Gjennom å abbonere på og laste ned Podcasts kan vi få et variert tilbud. Utfordringen blir å finne frem til det. En ting jeg ønsker meg, er å få nyheter fra flere forskjellige kilder på min MP3 spiller uten at jeg må lytte igjennom 50 forskjellige 45 minutters lange programmer. Istedenfor vil jeg ha tilgang på en eller flere Podcast DJ som setter sammen korte innslag med noen podsafe musikklåter innimellom.

Hvis Podcastere kunne lagt ut korte enkeltinnslag på mellom 30 sekunder og 3 minutter så kunne en Podcast DJ satt sammen en playlist som dekket forskjellig behov. F.eks. kunne jeg da fått med meg nyheter fra Digi.no kombinert med Aftenposten og kanskje New York Times. Hvert av innslagene kunne inneholde noen ord om hvor innslaget kom fra. F.eks. kunne de startet med noe sånt som: Dagbladet skriver i dag at…, og avsluttet slik de gjør på Dagsrevyen: …Gerhard Helskog, USA.

Hver enkelt innslag kan tagges med stikkord slik at det blir lettere å finne frem til relevant stoff. Kanskje kunne vi da også automatisert prosessen. Jeg kunne f.eks. abonnert på alle Podcast innslag tagget med “norsk” og “IT”.

Å gjøre dette krever verken ny teknologi eller store investeringer. Alt som trengs er at noen legger ut innslag. Det ville også senket terskelen for å komme i gang med Podcasting. Selv har jeg f.eks. gjort noen prøveopptak som jeg ikke har fått redigert sammen til en Podcast sending. Med et slikt DJ basert system hadde det bare vært å legge det ut og så se om noen ville bruke det.

Kommersielle aktører kunne sikkert også tjent noen kroner på å sette sammen playlists eller Podcast feeds hvor det ble lagt inn noen reklameinnslag. Da bør imidlertid reklamen enten være veldig god eller veldig kort. IT Avisen har f.eks. en veldig kort reklamesnutt for Commit.no i sine podcasts.

Er det noen som har lyst til å være med på å prøve ut dette? Ta opp et kort innslag om noe innen IT-fagfeltet og send det til meg. Så skal jeg prøve meg som Podcast DJ. Jeg må bare få ut fingern og kjøpe Castblaster lisensen.

- Hei! Hei! Hei og god morgen. Dette er Morgenfuglen Podcast med vekking for deg som må på jobb i dag. Det frister neppe så jeg tror vi skal spille en Podsafe låt som vi tror du vil like.

På morgenkvisten liker jeg best å høre på noe som har litt trøkk, men ikke helt heavy metal, så systemet plukker ut en låt som passer til min smak. Det blir en poplåt hentet ned fra Podsafe Music Network.

- Nå har du fått dine minutter med sympati for en tidlig morgen, men nå må du opp! Her er dagens nyheter:

Podcasst DJ’n på Morgenfuglen er ubarmhjertelig.

- Aftenposten skriver i dag at det er uenigheter internt i regjeringen før fremleggelsen av statsbudsjettet…

- Digi.no melder at Microsoft nå har sluppet en ny betautgave av Windows… Blant funksjonene som fremheves legges det vekt på at denne utgaven trenger færre reboots enn dagens utgave…

Og slik fortsetter Podcast sendingene med små MP3 snutter satt sammen av de nyhetene som interesser meg mest. Tenk at jeg en gang hørte på radio som gjentok de samme nyhetene ved hver nyhetssending! Ved hjelp av en Podcatcher hører jeg nyheten en gang.

Etter å ha kommet meg ut av huset og levert minstemann i barnehagen blir jeg stående på togperrongen og vente på toget som nok en gang er forsinket. Irriterende, men jeg utnytter i hvertfall tiden godt. På MP3 spilleren min hører jeg på et foredrag fra deltidsstudiet jeg tar på BI. Jeg kunne lest det samme, men jeg er fortsatt trøtt og det er ikke like enkelt å lese mens man står på perrongen, eller når jeg etterpå står som sild i tønne i et overfylt tog.

Vel fremme på jobben må jeg legge fra meg MP3 spilleren og prøve å få gjort noe effektivt. Mange av oss liker å ha litt radio i bakgrunnen, men vi er ikke så begeistret for de ensporede kanalene vi har i Norge. Derfor har vi plukket ut en sending fra en Podcast DJ som har satt sammen Podsafe musikk og Podcasts fra private individer som jobber med IT-relaterte emner. Dermed får vi med oss aktuelle saker fra vår bransje i bakgrunnen uten at vi blir sittende å surfe etter disse nyhetene i arbeidstiden.

Når arbeidsdagen er slutt, tar jeg med meg MP3 spilleren som nå er fylt opp med Podcasts og nyhetsklipp. Dermed får jeg med meg nyhetene på veien hjem også.

Vel hjemme legger jeg fra meg MP3 spilleren og er sosial sammen med min familie. MP3 spilleren får jo uansett med seg det jeg vil høre dagen etterpå.

Idag har jeg hatt gleden av å besøke en studentorganisasjon som jeg mener alle studenter bør ta en nærmere titt på og vurdere å melde seg inn hos. De jobber for økt nyskapning.

Start Norge arrangerte Venture Cup i går og resten av helgen har de generalforsamling og workshops for å øke medlemmenes kompetanse innen entreprenørskaps emner.

Jeg var der for å promotere Pangstart, samt rekruttere studenter til å delta på dette prosjektet. Egentlig skulle jeg bare være der i 10 minutter og presentere, men det var såpass interessant at jeg ble sittende litt lengre for å få med meg noen av innleggene som ble holdt.

Studenter som er interessert i å utvide sitt kontaktnett, få litt erfaring fra entreprenørskapsmiljøet og lære litt før de bør gi seg ut på egenhånd bør definitivt sjekke ut Start Norge.

I morgen skal jeg sitte i juryen for årets Venture Cup finale. 7 finalister konkurrerer om å ha den beste forretningsplanen.

Venture Cup er en forretningsplan konkurranse som skal hjelpe grundere med å realisere sin forretningside. Vinneren får sårt tiltrengte midler i oppstartsfasen.

Jeg kan naturlignok ikke si så mye om deltagerne da jeg er underlagt taushetsplikt, men jeg kan vel trygt si at det er spennende forretningsideer det dreier seg om. Det har vært regionale konkurranser på våren og nå skal den nasjonale vinneren kåres.

Det kom litt brått på at jeg skal sitte i juryen. En person meldte frafall og jeg stepper inn på kort varsel. Det er en erfaring jeg ser frem til og det blir artig å sitte på den andre siden av bordet i år.

Etter nok en blodig EU-kontroll med tilhørende utbedrelser har jeg bestemt meg for å kjøpe en ny bil. Den skal jeg kjøpe fra Danmark gjennom en internett tjeneste.

Jeg har en bil jeg er veldig glad i. Det er en Volkswagen Multivan 1995 modell. For de uinvidde er det en Caravelle med tak som kan slås opp, bord, kjøleboks og 6 seter (Dagens modeller har bare 5 seter). Den er utrolig fleksibel og vi har alltid god plass når vi drar på hytta eller besøker familien. Når vi har flyttet har jeg bare hivd ut setene og brukt den som en flyttebil.

Nå har bilen gått 230.000km og det merkes. Mandagens regning lød på 11.574kr. Legg til at vårens reparasjoner kom på 8.900kr og at jeg i fjor sommer betalte ca. 12.500kr. Dette betyr at selv om bilen er nedbetalt så er den dyr i drift.

Jeg har derfor bestemt meg for å kjøpe en ny liten bil og bytte hvert tredje år. Bilen jeg har valgt meg ut er en Toyota Yaris Verso. Altfor liten for en familie med 3 barn og en katt som skal på tur med sykler, kattebur og en overdreven mengde klær til alle situasjoner, men sånn blir det. Stort sett brukes bilen bare til å kjøre til barnehagen, til ungenes treninger og på butikken. Til jobben bruker vi begge toget. Så det eneste som gjenstår da er helgeutfluktene. Da blir det trangt i baksetet. Der hjelper det litt at eldstemann har blitt tenåring og at han derfor ofte ikke gidder å bli med. En bil som er stor nok koster 100.000kr mer og da går ikke regnestykket opp.

I flere år har jeg fått høre at det er økonomisk gunstig å kjøpe ny bil for så å bytte dem etter 3 eller 5 år. Da lider man et verditap, men man har garanti på bilen og verkstedregningene bør da bli ganske mye lavere. Når jeg selv regnet ut dette fant jeg ut at det stemmer greit med en billig bil til ca. 200.000, men at verditapet blir litt for drøyt hvis man kjøper en bil til 300.000-400.000kr.

Fra min svoger fikk jeg et tips om å kjøpe bilen fra Danmark og få den levert på kaia i Oslo. Han viste meg en nettside og sa at flere av hans bekjente var meget fornøyd etter å ha kjøpt hos dem. Selskapet har en utregning som viser hva bilen koster i Danmark, hva den norske avgiften kommer på (deprimerende lesning) og hva som blir sluttsummen. Man betaler et depositium på 10.000kr når man bestiller.

I første omgang er jeg litt skeptisk til å gjøre et så dyrt kjøp over internett, men etter å ha snust litt rundt har jeg bestemt meg for å gjøre det. Jeg sparer nemmelig ca. 30.000kr på å gjøre det. Dessuten gjelder garantien i Norge også.

Så nå blir jeg en prøvekanin som andre kan hente erfaringer fra. Jeg kommer til å blogge litt om prosessen etterhvert som ting skjer.

Foreløpig har jeg begynt på finansieringsbiten. Det var et tydelig hinder. Låneinstitusjonene kan ikke utbetale penger til meg direkte eller til en utenlandsk part. I følge lovverket må de betale til en tredjeperson. Altfor byråkratisk, så da blir jeg nødt til å ta det på huslånet. Forhåpentligvis får vi det til uten å gå over 60% av taksten. Så nå skal jeg ringe og høre med banken. Det tar vel noen dager å få dette på plass.

Merknad
Jeg skriver dette innlegget for å tipse andre, men jeg tar gjerne i mot tips også. Skulle det f.eks. være noen der ute som vet noe jeg burde vite så er det bare å legge inn en kommentar.

Verden går stadig fremover. Nye teknologier, nye produkter og nye trender forandrer både våre liv og næringsliv. Noen utviklinger liker vi, andre liker vi ikke. Jeg velger allikevel å tro at vi alle alt i alt føler at videreutviklingen er et fremskritt.

Samfunnet ønsker fremskritt og innovasjon, og prøver derfor å legge til rette for det. Tildelelse av midlertidig enerett og monopol gjennom patenter er et eksempel på en slik tilrettelegging og oppmuntring.

Intensjonen med patentlovgivningen er å gi oppfinneren en beskyttelse av sin opppfinnelse i bytte mot publisering slik at samfunnet kan få glede av nyvinningen. Et alternativ for oppfinneren er hemmelighold, men da får ikke samfunnet samme glede av nyvinningen.

Det er viktig å få med seg at motstanden mot programvarepatenter ikke består av nei-til-alt type orgnisasjoner. Motstanden er sterk blant oss som er tilhengere av å la markedskreftene få gjøre jobben sin. Vi er mennesker som lager dataprogrammer. Vi starter bedrifter med et naivt håp om å gjøre stor suksess. Vi bedriver innovasjon og vi vil ikke få vår drøm knust eller lagt i en skuff fordi advokatutguftene i forbindelse med patentspørsmål blir uoverkommelige.

Tilhengerne av programvarepatenter trekker gjerne frem at patenter gir de små en sjanse i forhold til de store. Dette er et vikarierende argument som er galt og dessuten irrelevant. Patenter er ikke til for å hjelpe de små, det er et middel for å fremme innovasjon. Det var ikke et patent på slyngen som gjorde det mulig for David å slå Goliat. Det var hans snarrådighet og hans ferdigheter. Slik er det for små ambisiøse selskaper også. De slår ikke en Goliat gjennom patentering av en ny og bedre slynge.

Som en sterk tilhenger av markedskreftene er det naturlig for meg å være en sterk motstander av programvarepatenter. Det er ikke uvitenhet som gjør meg til motstander. Jeg er for patentering der det fungerer som en oppmuntring til innovasjon. Legemiddelindustrien er avhengig av patenter for å fungere. Det er negative sider ved patenter der også, men patenter fremmer helt klart innovasjon i legemiddelindustrien. Et legemiddel må gjennom en lang og dyr prosess før en nyvinning er tilgjengelig på markedet. 10-15 år og en investering på en milliard kroner er helt vanlig. Dersom alle kunne kopiert legemiddelet etterpå ville det aldri vært mulig å tjene inn igjen investeringen. Med et patent får selskapet en enerett i 20 år fra patentinnvilgelse. Det betyr 5-10 år med enerett før andre aktører kommer inn med et konkurrerende produkt.

Innovasjon i programvarebransjen fungerer ikke som i legemiddelbransjen. Det stilles ikke krav om en test prosess på 10-15 år før et produkt kan slippes ut i markedet. Markedet har som regel belønnet selskapet som kom først med ny funksjonalitet, ikke selskapet som leverte det best testede produktet med færrest bugs. Dette har endret seg endel med de siste årenes fokus på sikkerhet, men fortsatt slippes de fleste programmer med en rekke kjente bugs. Dagens ledende programvareselskaper kom dit de er i dag uten patenter. De hadde neppe klart det hvis programvarepatenter var utbredt på deres tid.

Markedskreftene sørger for at ineffektive selskaper dør ut og at markedsledende selskaper vippes av tronen hvis de ikke henger med på utviklingen. Store markedsledere har som regel problemer med å henge med. De er som regel for opphengt i dagens lønnsomme kunder og overser nyvinninger fordi deres kunder ikke etterspør dem. Nå nyvinningen har modnet nok er det for sent. Da er det for sent og nykommeren er nå markedsleder på en teknologisk innovasjon som raskt tar over for teknologien i det eksisterende markedet. Dette har blitt behørig dokumentert av professor Clayton Christensen ved MIT og kalles Disruptive Technology.

Når markedslederen har forstått hva som er i ferd med å skje, gjelder det å beskytte sin posisjon mens man kommer seg på banen. Et effektivt middel vil da være å hente frem noen patenter som man kan bruke mot denne nykommeren. Et dataprogram vil alltid gjøre mye mer enn det selve oppfinnelsen dreier seg om så det finnes alltid noe man kan bruke. Dessuten er det ikke nødvendig for den eksisterende markedslederen å vinne. Det holder å forsinke nykommeren og få dem til å gå tom for penger.

Programvarepatenter er nå i ferd med å ødelegge for innovative selskaper som prøver å drive utviklingen fremover. Er vi virkelig så naive at vi sier ja til å innføre et amerikansk patentsystem her i Norge og Europa, når vi vet at amerikanerne selv ser behovet for en patentreform?

OBS! Dette er et innlegg som jeg har skrevet på min lille telefon. Tanken var å renskrive det slik at det kunne bli en kronikk som jeg hadde tenkt til å sende inn til en av riksavisene. Tiden har imidlertid ikke strukket særlig godt til i det siste. Derfor publiserer jeg den her på bloggen min, slik at andre kanskje kan hjelpe meg videre med den.

HP, Microsoft og NetCom burde sponset meg. Nå har jeg reist litt rundt i det siste med min HP tablet PC med UMTS kort og jeg kan ikke se annet enn at jeg har gitt disse selskapene god reklame for noen av produktene deres.

Når jeg går i møter, står på stand eller sitter på toget så har jeg sittet og lest nyheter eller jobbet på maskinen min. Ikke så rent få har tittet nysgjerrig bort, og mange av dem har også spurt meg om hva det er jeg har for slags maskin. Som den entusiastiske nerd’n jeg er, så har jeg selvsagt demonstrert hvordan min HP Compaq 1100 tablet PC med Microsoft Windows XP tablet edition fungerer som en mobil arbeidsplattform når jeg er på nett via NetCom’s UMTS nett til fast månedspris på 399kr. (Finn 3 reklamer i forrige setning). Samtlige får da lyst på en slik løsning selv også.

Så hvis du representerer et selskap som har noen kule tekniske dingsebumser så er det bare å sende de til meg. Jeg forventer å få like godt betalt for dette som for Google Ad-Sense annonsene mine (ca 3$ hittil).

Dersom pågangen blir for stor, blir jeg nødt til å begrense og prioritere. Følgende produkter vil få prioritet:
1. Digitalt trommesett (Vet ikke hva jeg skal med det, men det så ganske kult ut)
2. TV til bilen (Skal snart bytte til en liten bil hvor ungene må sitte trangt)
3. GPS til min Qtek 9090 Pocket PC
4. Bluetooth handsfree
5. Projektor

Egentlig en ganske kjedelig liste når jeg tenker meg om. Jeg har vel egentlig det jeg trenger.

Har jeg nå sunket helt ned på fagblad-nivå? Kjøp en annonse og få en redaksjonell artikkel på kjøpet?

Installer Skype, ta sim kortet ut fra NetCom UMTS kortet og putt det i en Pocket PC telefon. Da har du en mobiltelefon som alltid er tilgjengelig og man betaler bare en fast pris i måneden.

NetCom har begrenset sin UMTS satsning til å bare fungere på datamaskiner og ikke på telefoner slik at den kan brukes til telefonsamtaler, men en Pocket PC telefon som f.eks. min Qtek 9090 er i prinsippet en minidatamaskin. Dermed kan man ta sim kortet ut av NetCom kortet og putte det inn i telefonen for å få internett tilgang over GPRS til en fast pris pr måned. Min mobiltelefon støtter ikke UMTS, men det gjør egentlig ikke noe for det holder med GPRS for å få til en samtale. Dessuten er GPRS nettet langt mer stabilt enn det umodne UMTS nettet. Merk imidlertid at telefonen ikke fungerer som vanlig mobiltelefon hvis du bruker dette kortet.

I fra Stian Aldrin i Fornebu Consulting fikk jeg i dag en email med en liten rapport fra VoIP (Voice over IP) i Berlin 7. og 8. september hvor en av topplederne i et fast- og mobiltelefonselskap skal ha sagt:
“I haven’t tried Skype. It seems like a hassle to turn on my computer to make a call and it is not that much cheaper than a calling card. Therefore I don’t believe Skype or similar type of VoIP concepts provided by new entrants will be an important part of the telecom market in the future”.

Surprise! Your Dead! sang Faith No More i en av sangene jeg hørte på i slutten av tenårene. Det beskriver i mine øyne hva disse teleselskapene kommer til å oppleve i ikke altfor fjern fremtid. Med tanke på at det allerede nå er mulig å kjøre Skype på telefonen og med fastpris, så sier det seg selv at utviklingen vil gå fort. Hvor fort? Det er alltid spørsmålet, men det vil overraske meg om ikke mye har skjedd innen de neste 3-5 årene.

At fremtiden ikke tilhører selskapene som lever av fasttelefoni eller mobiltelefoni er vel neppe nytt for noen. De vet også selv at deres dager er talte. Det som færre har fått med seg er at Telio og de andre rendyrkede VoIP leverandørene også nærmer seg slutten. De lever av å levere en billigere tjeneste enn de gamle POT (Plain Old Telephony) leverandørene og tror at de er fremtiden. Desverre for dem er de ikke det.

Det er en grunn til at Skype har tatt så voldsomt av og at flere ønsker å kjøpe dem til fantasipriser. De endrer hele telebransjen. De baserer seg ikke på å ringe nummer, men heller brukernavn som er lettere gjenkjennelige. De har en viss utviklingskostnad, men lave driftskostnader for tjenestene som etterhvert kommer. Når de møtte veggen med rigide EU direktiv som stilte krav for å tilby lokale telefonnummer, så droppet de heller ut enn å investere masse penger i å være 100% kompatibel med det gamle systemet.

Det er vel noe sånt som ca. 50 VoIP leverandører i Norge. Telio har klart seg bra og går som det griner nå, men de vil raskt overkjøres av Skype de også. Det blir rett og slett for gammeldags å bare være en mer moderne utgave av det gamle televerket. De andre burde holdt seg unna. For hver ny VoIP leverandør som sier at de skal slå ut Telio, så styrker Telio sin posisjon. Det er et signal til kundene om at Telio er den mest seriøse VoIP leverandøren i Norge, og bare naive mennesker som ønsker å spare noen kronestykker i bytte mot stor risiko for at leverandøren går dukken ønsker å velge en annen.

Desverre for Telio (og de andre) så er deres løsninger for VoIP bare midlertidige interessante. Jeg tror de har 2-3 gode år forran seg, men så er det slutt. Innen da vil en stor andel av det interessante markedet ha fått meg seg at Peer-to-peer løsninger innen VoIP er tingen. Det vil forsatt være penger å tjene, men det blir ingen lukrativ bransje.

Nå er det ikke så rent få som går ut og sier at de leverer en Skype-dødare. På samme måte som med Telio i Norge, mener jeg at dette er fånyttes. Microsoft og Google har både penger og markedsmakt, men jeg tviler på at det er nok. Så lenge Skype gutta ikke tabber seg ut så vil de fortsette å dominere dette markedet. Microsoft vippet Netscape av tronen ved hjelp av kløkt og skitne triks, men det var først og fremst Netscape selv som dreit seg ut med en stadig dårligere browser og noen dårlige strategiske trekk. Jeg tror Skype kommer til å beholde ledelsen helt til en av de store innser dette og kjøper dem til blodpris.

Selv om jeg nå både har UMTS kort fra NetCom og en Pocket PC telefon å putte kortet i så er jeg ikke klar for å ta det aktivt i bruk ennå. Som så mange andre nordmenn som jobber i IT-bransjen så betaler jeg ikke den regningen selv. Det gjør jobben. Dermed vil det ta litt tid før vi får en masseovergang, men den kommer. Og den kommer raskere enn de fleste innen telekom tror, men ikke så raskt som oss early adapter nerder tror og håper. Så kanskje har Telio litt mer enn 2 gode år før det er slutt?

Microsoft’s hodejeger bærsja i salaten.

En ting er at de har forsøkt å rekruttere Eric Raymond, en annen ting er måten de har gjort det på. En standard email uten noe mer. De har ikke en gang søkt navnet hans på Internett en gang. Det er desverre ikke uvanlig, jeg ble også ringt opp av en hodejeger som ikke tok seg det bryet en gang.

Fra hodejegerens email:
Your name and contact info was brought to my attention as someone who could potentially be a contributor at Microsoft. I would love an opportunity to speak with you in detail about your interest in a career at Microsoft, along with your experience, background and qualifications.

Svaret var vel egentlig ganske passende:
I’d thank you for your offer of employment at Microsoft, except that it indicates that either you or your research team (or both) couldn’t get a clue if it were pounded into you with baseball bats. What were you going to do with the rest of your afternoon, offer jobs to Richard Stallman and Linus Torvalds? Or were you going to stick to something easier, like talking Pope Benedict into presiding at a Satanist orgy?

En av mange ting som skremmer meg med hodejegere er at de i mange tilfeller er en portvakt som søkere må igjennom. De er som regel standardiserte menn i 50 årene med en fin CV. Eksemplene på hva slags mennesker som ikke kommer igjennom fordi de ikke passer inn i disse menneskenes stereotype holdninger er mange.

Nå har ikke jeg søkt jobb så mange ganger i mitt liv, men jeg har opplevd å bli avvist ganske kontant uten å komme til intervju en gang, bare for etterpå å få høre at: Jøss, søkte du? Du hadde jo vært perfekt her hos oss!

Hvis jeg skulle ansatt noen så tror jeg nok at jeg ville kjørt prosessen selv, og så heller betalt for å få faglig bistand etter at jeg hadde valgt meg ut de som var aktuelle. Men det er vel ikke alle som er interessert i et slikt råd. Da er det bare å outsource prosessen til en profesjonell hodejeger, slik som han Microsoft brukte i dette tilfellet.

Noen går fortsatt rundt og tror at det er en ære og en annerkjennelse hvis en hodejeger tar kontakt. Det er det ikke. Hvis du blir ringt opp bør du stille kontrollspørsmålet: Hva vet du om meg?. Hvis svaret viser at de ikke har gjort hjemmeleksa si er det bare å si takk for praten for så å legge på.

Noen mennesker har definitivt for mye tid. Jeg kom over et lite program som endrer musikonet til en hånd som gir deg fingeren på gitte intervaller.

Det er såpass diskret at man ikke legger merke til det med en gang, men etterhvert ser man det og begynner nok å lure. Denne spøken hadde nok vært litt bedre før alle disse spam og spion programmene, men jeg ser ikke bort i fra at den kan muntre litt opp på jobben.

Foreløpig tror jeg at jeg nøyer meg med å linke til programmet her på bloggen, men jeg har medarbeidersamtale på mandag så hvem vet. Kanskje en sjef blir provosert av dette programmet en gang i løpet av uken?