Teknologi reddet bader

En liten jente som holdt på å drukne i et svømmebasseng i England ble fanget opp av badets automatiske varslingssystem slik at en badevakt kunne hoppe uti og redde henne.

Systemet er fransk og heter Poseidon. Det består av en rekke kameraer over og under vann, samt et bildearkiv av farlige situasjoner som bilder automatisk kan sammenlignes mot. Hvis det skjer noe som krever oppmerksomhet så varsles badevaktene automatisk og umiddelbart.

Jeg blir alltid begeistret når teknologi brukes på nye gode måter. Dette hadde helt klart hatt noe for seg i Norge også, men det spørs vel om det er interesse for det. Her legger vi ned svømmehaller og sier at det ikke er så farlig om ungene ikke lærer å svømme før 12 årsalderen. Som en tidligere aktiv konkurransesvømmer gjennom 13 år skremmer dette meg. Å lære å svømme når man er 12 år er for sent! Da lærer man det sjelden godt nok. Jeg tror desverre at vi kommer til å se en øknning i drukningsulykker i løpet av de neste 10-20 årene. Det blir flere som ikke kan svømme, eller som behersker det dårlig, og det blir færre som blir i stand til å hoppe uti og redde en person i nød.

For meg og min familie er neppe dette et problem. Jeg har lært opp mine unger og sørget for at de har trent svømming noen år slik at de mestrer dette skikkelig.

Svømming er den eneste idretten du kan dø av ikke å kunne!

Av andre nyheter innen svømming har jeg lyst til å nevne (siden ingen medier har gjort det) at vi har fått vår første norske kvinnelige svømmer over den engelske kanal.

Mobil arbeider

Nå sitter jeg å programmerer i kantina hos NRK. Eldstesønnen er på en audition og han er ikke eldre enn at jeg måtte følge ham. Da er det praktisk å ta med seg en bærbar med UMTS kort, slik at jeg kan sitte (nesten) hvor som helst å jobbe.

Det å ha en mobil og fleksibel arbeidssituasjon er en drømmesituasjon. Desverre er nok ikke fleksibiliteten så stor som jeg virkelig ønsker meg. Fortsatt må jeg forholde meg til at det meste skjer i Oslo området, og jeg må derfor forsatt bo i nærheten av byen. Ideellt sett skulle jeg hatt en jobb som var så fleksibel at jeg kunne bod hvos som helst. Ikke bare hvor som helst i landet, men hvor som helst i verden. Da kunne jeg reist litt rundt og satt meg ned på en kafe med en dobbel mocca.

På den andre siden så er ikke den ultimate fleksibilitet nødvendigvis det samme som å hele tiden benytte fleksibiliteten. Det er godt å ha noen faste rammer og rutiner å foholde seg til. Det å stå opp om morgenen, prøve å vaske håret mens man forsatt står og sover i dusjen, kle på en uvillig unge som skal i barnehagen, smøre matpakker til alle ungene og rekke toget etterpå kan være et mareritt, men uten rutinene blir det gjerne værre. Hvis jeg isteden valgte å sove en time lengre, og la minstemann stå opp når det passet han osv. så ville jeg neppe få gjort mye i løpet av en dag. Jeg leste også en gang at flere norske forfattere, yrket med den ultimate fleksibilitet, gikk sammen om å leie et kontorlokale. Da fikk de litt struktur over tingene slik at det ble lettere å forholde seg til forlagets frister.

Det største problemet med å være en mobil arbeider i dag er strøm. Jeg har PC og internett, men strømmen gjør arbeidstiden begrenset. Det er en stikkontakt her, men den er tvers over gangen der folk går forbi bordet jeg sitter og jobber. Jeg hadde vel neppe blitt populær her hvis jeg strakk ledningen over slik at folk må hoppe over den. Høyden på ledningen ville neppe vært nok til å skremme sportsjournalistene her, men det er nå endel som tydeligvis har vært her lenge nok til at de ca. 20cm kan bli vanskelig å overkomme. Batteritiden holder vel litt i underkant av 3 timer, så det blir vel nok til tiden jeg sitter her, men ikke nok til at jeg kan surfe litt på internett mens jeg sitte rpå T-banen hjem etterpå. Som den forutseende mannen jeg er, har jeg imidlertid løst det problemet ved å fullaste MP3 spilleren min med Podcast sendinger fra IT Conversations.

Jeg har blitt religiøs

Etter mange år som en ikke-troende har jeg nå funnet min gud. Det synes nå klart for meg at jorden og mennesket ble skapt av det flygende spaghetti monsteret.

Forskning.no skriver forøvrig også om min nye religion.

Det skremmer meg å se hvordan religiøse fanatikere prøver å tvinge på sitt livvsyn på andre. Spesiellt ille synes jeg det er når man går inn i skoleverket og prøver å lure inn undervisning om at det var gud som skapte verden på 6 dager. Det er en leseverdig historie, men det har ingen ting i undervisningen å gjøre. Innen vitenskapen er det mye uenighet om ting, men det betyr ikke at man skal likestille Darwin og intelligen design (kodeord for at Gud skapte verden). Intelligent design er religiøs fanatisme kamuflert med kvasivitenskaplig språk. Både troende og ikke-troende står bak Darwin, mens det bak intelligent design kun står sterkt troende mennesker. Det sier egentlig sitt.

Det er ikke så mange mennesker her i Norge som heter Anders Brenna, men det er noen. Desverre har jeg en navnebror som aktivt angriper Darwin og legger inn innlegg om at Darwin angret på hva han hadde gjort osv. Desverre jobber vistnok vedkommende også i IT-bransjen, så det er sikkert noen som tror at det er meg. Jeg har derfor med vilje prøvd å legge igjen en del spor på internett slik at de som eventuellt søker på mitt navn, ikke finner frem til min navnebrors innlegg.

På en måte hadde det vært fint om UFO fanatikere hadde hatt rett. Hvis noen UFOer hadde landet rundt om i verden ville endel religiøse ledere fått et forklaringsproblem, men sannsynligvis hadde de bare tilpasset religionen litt for å overkomme det hinderet også. Det er egentlig ganske rart at så mange kan tro på så mye rart med tanke på all utvikling vi har hatt og all ny forståelse vi har fått om hvordan universet fungerer.

Tro er en privat sak, og troen på en gud har gjort mange mennesker godt. Jeg respekterer derfor alle som ønsker å tro på en gud og jeg har ingen intensjon om å rakke ned på dem. Det jeg derimot misliker sterkt er organisert religion der noen sitter på den absolutte sannhet. Spesiellt ille blir det når religion blandes sammen med politikk. Det kommer det intet godt ut av.

So, if you can’t beat them….
…join them.

Herved er jeg derfor en troende tilhenger av det flyvende spaghetti monsteret.

Prøvekjørt Segway

Idag fikk jeg endelig prøvd en Segway.

Det var en utrolig herlig måte å bevege seg rundt på. I løpet av 10-15 sekunder fikk jeg tak på det. Det var like enkelt som det så ut på TV. Len deg forrover så kjører den frem, len deg tilbake så rygger den. Svinger ble håndtert ved å vri på venstre håndtak.

Ja, slike arbeidsdager er ikke så verst. Nok en gang står jeg på stand på Microsoft Dagene. Denne gangen her i Oslo. Vi harr som vanlig med oss en X-Box med ratt, pedaler og rallystol, men det er ingen tvil om et Episerver standen tar kake med prøvekjøring av en Segway.

Det skal vistnok være en forhandler av Segway i Bergen, men kjøretøyet regnes som en moped av myndighetene så det blir ikke mulig å kjøpe en sånn for å kjøre/gå til barnehagen med minstemann på ryggen.

Need to know basis?

Etter en frustrerende time uten å få printet et Microsoft Publisher dokument som PDF bet jeg i det sure eplet og kjøpte en PDF komponent. Hvor mye info må egentlig en leverandør ha for å stole på at jeg bruker 22.95$?

1. Kortnummer
2. Navn på kortholder
3. Utløpelsesdato
4. 3 sifret kode fra baksiden av kortet (husker ikke hva den het)
5. Påloggingskode hos banken
6. Kode fra bankens kodekort

De to sistnevnte hadde nok ikke vært nødvendig med et annet kort, men nå valgte jeg å bruke det vanlige bankkortet mitt. Den siste hadde jeg ikke med meg på jobben, da jeg ikke ønsker å ha disse kodene i nærheten av verken lommeboken eller PC’en.

Er det virkelig nødvendig å be om alt dette for å få gjennomført en transaksjon? I såfall er e-handel nesten dødfødt. Jeg har brukt mye penger på internett uten problemer, men har det blitt så ille at de må sikre seg i alle bauger og kanter?

Hadde jeg hatt litt bedre tid så hadde jeg heller tastet ned noen linjer med kode for å generere PDF dokumentet selv. Det har jeg gjort på et par av programmene jeg har laget.