Et grønt sete

Skal du på Øya-festivalen i sommer? Da kan du spare rumpa og ryggen din for et ubehagelig opphold ved å kjøpe en stol laget av papp.

GreenSeat er et norskt selskap i oppstartsfasen som har laget en miljøstol av papp, beregnet for festivaler. Stolen kan resirkuleres og gir en god ryggstøtte for tilskuere som setter seg ned for å slappe av.

Stolen ble utviklet av design-studenten Axel Haugan, som noen kanskje kjenner igjen fra TV2 programmet Alt for Norge som gikk på TV2 høsten 2004. Programmet fulgte blant annet ham mens han gikk Grunderskolen studiet i Silicon Valley. Sammen med sine medstudenter på forkurset skrev han en forretningsplan, og nå er de i gang for fullt. På veien til nå har de mottatt etablererstipend fra Innovasjon Norge og de var en av vinnerne i Venture Cup Oslo/Akershus i 2004.

Stolen er nå tilgjengelig, og vil bli solgt til deltagerne ved Øya-festivalen i sommer. Jeg oppfordrer alle som skal på festivalen til å kjøpe stolen. Både for sin egen rumpe og rygg, men også for å støtte et innovativt selskap i oppstartsfasen. Produktet blir forhåpentligvis også snart tilgjengelig andre steder også.

Oppdatering
Dagbladet har et bilde av stolen fra Øyafestivalen. Der kostet den 50kr, og 20 av det var pant man fikk tilbake når man leverte den inn igjen. Øyafestivalen gikk forøvrig inn og ble medeier i selskapet. Jeg håper de av dere som var der kjøpte stolen.

GMail Loader

Etter min reinstallasjon av maskinen fikk jeg problemer med å hente inn igjen emailen fra min Thunderbird email klient. Redningen ble et lite program som leste email filen og eksportere emailen til min GMail konto.

Jeg har nettopp reinstallert en av maskinene mine. Selv med nitidige forberedelser ble det selvsagt noen problemer. Jeg bruker åpen kildekode programmet Thunderbird som min email klient. Av en eller annen grunn så klarte jeg ikke å få programmet til å lese inn de gamle email filene når maskinen var reinstallert. En lengre Googling avdekket ingen svar. Til slutt fant jeg ut at Thunderbird lagrer email i et standard mBox format.

Like etterpå fant jeg et lite program som leser en Mbox fil og som videresender alle email til en GMail konto. Programmet heter GMail Loader. Det videresender en og en email og tar vare på avsender informasjon slik at mailen fremstår ganske så riktig i GMail etterpå.

Jeg har i lengre tid vurdert å gå over til GMail som min standard privatmailadresse, men jeg har drøyd det litt fordi jeg har hatt samme email adresse siden 1996. Det er liksom litt greit å vite at alle som har vært i kontakt med meg, kan nå meg på den samme gamle emailen.

Nå gjør jeg en gradvis overgang. Alle eldre email flyttes over til GMail, og så får jeg se om jeg også begynner å oppgi GMail adressen til fremtidige kontakter.

Gamle email har en tendens til å bli borte når man bytter PC eller reinstallerer. Kanskje er det på tide å flytte emailen til en sentral server? I jobbsammenheng har man jo det, og med en gratis GMail konto er det like greit å gjøre det som privatperson også. Hvis du skal flytte over din gamlee email kan jeg ihvertfall anbefaler GMail Loader. Det fungerte glimrende og er også helt gratis.

Send dem på gamlehjem

Det er ikke tilfeldig at noen gamle mennesker blir sittende alene på gamlehjem, mens andre stadig får besøk av barn og barnebarn. Man høster som man sår, f.eks ved å nekte barna i boretslaget å hoppe på trampoline.

Aftenposten skriver i dag om borettslag som skal nekte folk å ha trampoline i hagen sin. Slike gamle mennesker fortjener rett og slett ikke respekt fra barn og ungdom. Det gleder meg derfor at de som har skrevet i forumet har kritiserer dem sterkt, sik jeg gjør her.

Hvis man flytter inn i et borettslag blir det for dumt å klage på at man hører barn leke. Selvsagt er det noen som lar barna sine holde på usunt sent om kvelden, men det var såvidt jeg leste ikke poenget. De ville ha vekk trampolinene uansett.

Vi har en stor trampoline i hagen vår og den brukes flittig. Jeg har merket meg at naboene har vært litt småirritert noen ganger, men de har såpass folkeskikk at de ikke har kritisert det. Til gjengjeld har vi holdt ungene i ørene og gitt dem en lengre tvunget pause hvis de ikke har klart det.

Barn er barn og godt er det. Hvis vi ikke kan tolerere at de har det gøy så er det oss det er noe galt med. Nå ville neppe noen kommet med et forbudsforslag her vi bor, men det ville ikke blitt fulgt av oss ihvertfall. Jeg blir rett og slett provosert bare av å lese om noen kommer med sånne tåpelige regler. Det er omtrent på høyde med alle Fornebu beboerne som klagde over flystøyen den gangen flyplassen var der. Er det en flyplass i nærheten vil du høre den. Bor du i et felt med mange unger så vil du høre dem.

Hvis dere ikke tolererer at unger hopper på trampoline og har det gøy, så får dere heller ta turen til gamlehjemmet. Så kan dere sitte der og klage over at ingen kommer på besøk. Med så god tid som dere får klarer dere kanskje å tenke dere frem til hvordan dere endte opp der alene.

Byråkratisk sabotasje

Det var vel ingen bombe akkurat, at det var Post og teletilsynet som stoppet SkypeIn tjenesten.

Digi.no har en artikkel som forklarer hva som skjedde.

Olsen bekrefter til digi.no at det ikke er tillatt for IP-telefonileverandører å bruke norske telefonnumre til utenlandske bosteder. Norske numre skal kun benyttes i Norge.

Det er noen gode argumenter for dette, men det er på ingen måte så gode argumenter at de bør få veie så tungt. I 2002 bodde jeg i Houston, Texas, og vi hadde da et Stavanger nummer som familie og venner kunne ringe oss på. Veldig praktisk og greit.

For små oppstartsselskaper kan det også være en stor fordel å være representert med et lokalt nummer i diverse land uten å måtte betale for dyre videresendelser av telefoner. Dette er jo ikke noe nytt. Når man ringer support ringer man et norskt nummer, men ofte snakker man da med en person i Irland eller eventuellt i India.

En fornuftig endring kunne være å lage en nummerserie som er tillatt å ringe opp utenlandske nummer. Omtrent som en 800-serie. Problemet da er at etterhvert vil de fleste nummer være flytende.

Kategori tre innebærer at IP-telefonitjenesten må ha samme grunnfunksjonalitet som en vanlig telefonitjeneste, for å kunne nås massemarkedet.

Dette kravet betyr i praksis at enhver nyvinning må forholde seg til gamle teknologiers begrensning. Man får altså bare lov til inkrementell innovasjon, istedenfor å lage noe skikkelig nytt.

Slik jeg ser dette, er disse rigide kravene helt håpløse og kan karakteriseres som byråkratisk sabotasje av teleevolusjonen.

Reinstallasjon

Etter å ha drøyd og utsatt i flere måneder reinstalleres nå min store laptop. Det er maskinen jeg primært bruker til programmering, men den har også blitt brukt til mye annet rart. Jeg har gruet meg lenge, men etter noen dagers forberedelse tror jeg at jeg er klar.

Å reinstallere en PC høres kanskje ikke så ille ut. Man har vel backup av alle dataene, som dokumenter og lignende? Utfordringen er at jeg bruker ekstremt mange forskjellige programmer. Dessuten har jeg kjøpt noen utviklingskomponenter. Å få reinstallert dem er enkelt, men det er tidkrevende og jeg må være sikker på at jeg vet hvor jeg finner dem. Før jeg nå startet tror jeg at jeg har kontroll på alt utenom programmet for å se DVD filmer. Jeg håper jeg finner det, for med den gode skjermen på maskinen er den ypperlig til å se på film.

Jeg har i lengre tid brukt åpen kildekode programmet Thunderbird som mitt foretrukne email program. Det er knallbra og jeg er kjempefornøyd med å bruke det. Det har imidlertid ingen god funksjon for å eksportere og importere email. Ikke som jeg fant ihvertfall. Jeg har derfor kopiert hele katalogen og satset på at det går bra, og det gjør det sikkert også.

Et annet program jeg måtte ta hensyn til er regnskapssystemet fra Mamut. Et enkelt lite program, men jeg kommer nok til å bytte til et nettbasert system så fort som mulig. Når maskinen brukes til så mye rart er det irriterende å måtte ha et regnskapssystem liggende på samme maskin.

For å unngå for dramatiske reinstalleringer i fremtiden gjør jeg nå et todelt skille. Min nye Tablet PC skal være min primære kontor PC hvor Office, email og lignende programmer skal ligge. Den 17 tommers store laptop’n skal jeg bruke til utvikling, filmtitting, og betatesting av nye programmer. Da blir det forhåpentligvis litt lettere å reinstallere den dagen jeg må det.

Nå kjører jeg fortsatt rent Windows miljø, men jeg kommer til å forsøke å sette opp en Linux installasjon med MediaWiki i en virtuell maskin på den store laptop’n. Jeg gidder ikke å lære meg Linux ordentlig, men jeg har lyst til å snekre sammen noen innholdsbaserte løsninger på den etterhvert. Hvis jeg får det til å fungere greit så flytter jeg det vel over på en av de stasjonære etterhvert også.

Vel, dette kommer nok til å ta litt tid. Og når operativsystemet er på plass tar det vel fortsatt en 3-4 dager før de fleste programmene også er klare.