Anders Brenna

Alle som har en, har blitt helt avhengig av sin USB lagringspinne. Det neste skrittet var MP3 spillere og nå kommer de smarte USB enhetene hvor man kan kjøre en applikasjon rett fra USB enheten. Snart får du et USB basert headset med Skype innebygd, slik at du har en telefon tilgjengelig på maskinen du kobler deg til.

U3 heter konsortiet som står bak teknologien og konseptet. De er støttet av Microsoft og programmene vil virke på Windows 2000 med SP4 og nyere Windows utgaver.

I år regner man med at 80 millioner USB lagringsenheter vil bli solgt, og det er ingen grunn til å tro at det stopper der. I følge en artikkel hos News.com i dag, sier Gartner at 70% av alle USB enheter som selges i 2007 vil være smarte USB enheter. Nå skal man alltid ta slike spådommer med en klype salt, men jeg tror nok at denne kan komme til å stemme.

Vi blir stadig mer avhengig av å ta med oss data og informasjon fra en maskin til en annen. Ofte ville det også vært en fordel å kunne ta med seg en hel applikasjon. Mange småbedriftseiere kunne sikkert tenkt seg å ta med økonomisystemet på en sli USB enhet. Da ville man ikke vært så avhengig av maskinen programmet det ble installert på. Som alltid vil det være motargumenter også. F.eks. vil det for mange være et bedre alternativ å ha økonomisystemet online som en web applikasjon. Et annet eksempel kan være et AntiSpyware program som kan plugges i en infisert maskin og rense den opp før man kobler den i nettverket. U3 har førøvrig en liste over noen leverandører som allerede har meldt sin støtte.

Min nye standard utrustning består nå av en iRiver 5GB MP3 spiller spent fast i beltet. I jakkelommen ligger en Qtek 9090 mobiltelefon med qwerty tastatur. Ryggsekken inneholder en HP Pavilion zd7000 17 tommers widescreen laptop med numerisk tastatur og en HP tc1100 Tablet PC. I tillegg har jeg med en USB basert Skype telefon og en mikro-USB enhet fra Pretec.

Så nå tror jeg at jeg har det jeg trenger. Jeg kommer ihvertfall ikke på noe mer i farten, bortsett fra at jeg snart må kjøpe en ny kraftigere hjemme PC. Eldstemann lager små filmsnutter med DV-kameraet vårt og da trenger han en kraftigere maskin enn den han har i dag. Han lager endel morsomme ting med det digitale videokameraet vårt. Favoritten min er en parodi på Idol konkurransen der Mullah Krekar synger Pokemon sangen.

Vi teknologer er noen rare dyr. Vi lar oss begeistre av de særeste tekniske dippedutter, og måler lykke i gigahertz og terrabyte. På mange måter er jeg litt overrasket over at jeg fortsatt lar meg gire opp på denne måten, men det har sikkert litt med at det er en stund siden sist jeg unnet meg en skikkelig dippedupp. Nå er forhåpentligvis teknlogitørsten slukket for denne gang. Så får vi se om det er igjen noe penger til ferie.

Microsoft’s nye SQL server vil bli lansert i begynnelsen av november i år og alle utgavene vil inkludere Reporting Services. Det var et smart trekk for å demme opp for avhopp til MySQL.

Database produktet vil komme i fire utgaver: Express, Workgroup, Standard og Enterprise. Tidligere var det bare de to største utgavene som skulle inkludere dette verktøyet.

Denne endringen var i mine øyne et smart trekk. Slik jeg ser det er det litt forenklet et tredelt hierarki på databasesiden. Oracle er størst, fulgt av SQL Server og deretter MySQL. Ja, jeg vet at jeg da utelater databaser som IBM’s DB2, SyBase og mange åpen kildekode utgaver. Poenget mitt er at disse tre representerer forskjellige nivåer innen databaser.

Oracle er størts på de mest krevende løsningene. Etterhvert som Microsoft har spist seg nedenfra og opp, har Oracle fokusert videre opp mot enda mer krevende kunder. MySQL kommer så nedenfra og begynner å spise seg opp mot Microsoft. Hvis vi følger andre trender i IT-bransjen vil da Microsoft etterhvert ta igjen Oracle, for så å bli tatt igjen av MySQL.

For å hindre dette lanserer Microsoft billigere utgaver av sin database server, for å dekke behovet til en billig penge. I utgangspunktet trodde de kanskje at det ville være nok, og at de som ønsket Reporting Services heller ville oppgradere til en litt dyrere versjon.

I mine øyne er Reporting Services det beste salgsargumentet for Microsoft’s SQL server. Det er enkelt å bruke, og gir den nødvendige funksjonaliteten. Det går nå ganske fort å sette sammen et bruktbart databasebasert produkt på kort tid, med nødvendig presentasjonsgrensesnitt. Jeg ser også at mange av de som tidligere har basert seg på Crystal Reports nå velger å gå over mot Reporting Services.

Med Reporting Services tilgjengelig på Express og Workgroup utgavene, har jeg bestemt meg for å satse på SQL serveren istedenfor å se noe mer på MYSQL alternativet. Tilgangen på rask og enkel rapporteringsfunksjonalitet er et såpass godt argument for det jeg driver med, at jeg heller betaler for lisensen. Det tror jeg mange også vil velge å gjøre, selv om Linux entusiastene neppe vil være enige.

Det blir også litt spennende å se hvordan lisensieringsmodellen blir. I dag er det slik at Reporting Services er gratis hvis programmet installeres på samme maskin som databasen, mens man betaler samme pris som en separat database hvis man installerer det på en separat boks.

I dag var NetCom nede over en lengre periode og det skaper problemer når man er en trådløs bedrift. Heldigvis hadde jeg Skype tilgjengelig, så jeg fikk ihvertfall tatt de viktigste samtalene.

I utgangspunktet regner jeg ikke Skype for å være en stabil nok tjeneste til forretningsbruk. Unntaket er hvis personen i den andre enden også har Skype, for da forstår de hva som er problemet hvis nettverket går tregt og det er høy latency. I dag var det imidlertid motsatt. NetCom var ustabil, mens Skype fungerte som en drøm.

Sangen til Abba dreide seg neppe om IT-bransjen, men sangens tittel treffer ganske godt allikevel.

I vår bransje har det en tendens til enten å gå til himmels eller til helvete. Hvis du er i et selskap hvor det går sånn midt på treet, så vil situasjonen snart forbedres til enten det bedre eller det værre. Spesiellt gjelder dette hvis du jobber for et teknologiselskap, og ikke et konsulentselskap. Sistnevnte kan være mer stabilt, men det kan være turbulent nok for den typen selskaper også.

IT-teknologi dreier seg stort sett om volum, volum og atter volum. Det er utrolig hva man får pakket inn av teknologi i en boks til ca. 5.000kr inkludert MVA. Et høyt volum gjør det mulig å ta en lav pris og allikevel gjøre gode penger. Selv om man kan tjene mer pr. enhet solgt, er det ofte de som selger billigst som tjener mest. Microsoft er et godt eksempel på dette. De har som regel kommet inn i markeder med lavere pris enn konkurrentene. Eksempler kan være SQL serveren som var mye billigere enn Oracle og DB2; og Lanman (LAN Manager, ofte kalt LAN Damager av de som jobbet med den) i forhold til Novell NetWare.

Innen software er dette volumjaget enda større på hardware. Utviklingskostnaden er ofte høy, men når man krysser skjæringspunktet er det enkle penger. Dette kan fort gi et stort skille mellom de som har høyt nok volum og de som ikke har det. Dette forsterkes ytterligere av at kundene forstår at det fungerer slik. Det er dyrt å jøpe et software system fra en aktør som senere går overende, slik at man må bytte. Kundene foretrekker derfor gjerne det ledende alternativet, selv om det ikke er det beste. Ressonnementet er gjerne at markedslederen får nødvendig funksjonalitet etterhvert.

En motvekt er selvsagt at kundene har forstått at det er farlig å la en aktør bli for dominerende. Alle vet det, men hvem skal ta den økonomiske støyten det fort kan bli å kjøpe fra konkurrenten? Det er det mange som har brent seg på tidligere.

I et innlegg på Digi.no i dag, har jeg lagt skrevet uttrykket “1 gorilla, 1-2 chimps and 12 starving monkeys”. Med det menes at markeder har en tendens til å gå mot en dominerende markedsleder, 1-2 etterfølgere som klarer seg greit og til slutt en endel aktører som sliter med sin lave markedsandel.

De som har lyst til å lese mer om dette bør kjøpe to av bøkene til Geoffrey Moore, Crossing the Chasm og Inside the Tornado. Forfatteren har gjennom mange år undersøkt markedet i Silicon Valley for å finne ut hvordan markedsutviklingen går i teknologiorienterte markeder.

Vinnerene tar ikke alt i IT-bransjen, men det er ikke langt i fra. Heldigvis er det så mye innovasjon at nye aktører kan komme opp fra intet og passere de etablerte (f.eks. slik Google har gjort).

Familien er benket forran TVen på søndag kveld for å spille Playstation Singstar, et genialt konsept som jeg tror vil hjelpe ungene til å overkomme unødvendig sjenanse.

Vi sitter her med tredje utgave, og det andre settet med mikrofoner. Ungene og madammen har taket på det, mens spillet stort sett gir far i huset Awful som tilbakemelding.

Sjenanse er et stort hinder for en persons utvikling, og jeg synes vi har urimelig mye av det her i Norge. Jeg husker fortsatt tilbake til mine traumatiske opplevelser hver gang vi måtte spille skoleteater på sommer og juleavslutninger. Sånn tror jeg det var mange som hadde det. I dag er det tydeligvis blitt annerledes. På skoleavslutningene til ungene mine stiller alle elevene opp og spiller rollene sine med glede og entusiasme. Kanskje er det Idol drømmen som lever, eller kanskje har vi bare fått en utvikling der vi har forstått litt mer av hvor viktig det er å overkomme sjenanse, slik at man tør å ta ordet forran andre mennesker.

Det geniale med Playstation Singstar er at det er en litt snill form for karaoke. Vi hører fortsatt den orginale vokalisten synge, og ens egen stemme kan dempes litt slik at det ikke blir for flaut. To kan synge samtidig og man ser på skjermen om man treffer eller bommer på tonene. Til slutt får man en poengsum ettersom hvor flink man har vært, og en vinner kan kåres.

Konseptet er genialt, men det hemmes av dagens copyright regime. Det er tydeligvis ikke så lett å få på plass nok låter til å fylle hver pakke. Den 15. juni kommer en norsk utgave, men da har man ikke fått med seg mer enn noen få av de essensielle norske låtene. Dessuten er det de samme utenlandske låtene som på Singstar Pop, den tredje pakken. Dette er svært synd for dette er en artig pakke for oss forbrukere, og det er et musikkfelt der vi har høy betalingsvillighet. Gamer.no kommenterer innholdet og spør om Sony har kjøpt lisensene på QXL.

Vi kommer uansett til å kjøpe den norske utgaven. De to eldste har hatt stor glede av de engelske pakkene, og minstemann på snart fire vil utvilsomt være med når den norske pakken inneholder en Kaptein Sabeltann låt.

WAP var et teknologisk fremskritt som ble hypet opp til noe det ikke var. Nå er det ca. 50 VoIP leverandører i Norge, og den andre har nettopp gått konkurs. Jeg har allerede kalt dem en utdøende rase.

Dagens VoIP leverandører eksisterer fordi Telenor tyner ut hver eneste dråpe de kan fra melkekua si. Telio og andre kan dermed tilby billig telefoni over IP. Dette er selvsagt et bra fremskritt, men de har ingen varige konkurransefortrinn. I det øyeblikket Telenor setter ned prisene på telefoni forsvinner mye av grunnlaget deres, og det blir helt borte når teknologien til Skype og lignende forsøk blir modne. Det er nok ikke mer enn 2-3 år til, så innen da må disse VoIP leverandørene enten ha solgt seg til en annen aktør eller ha funnet en ny forretningsmodell for å kunne utnytte sin kundebase.

Jeg skrev innlegget mitt i april og på onsdag denne uken la jeg inn en link til det på Digi.no’s debattsider. Da ble det liv! Min spådom falt tydeligvis ikke i god jord hos mange. Jeg skal her plukke ut noen av tilbakemeldingene og kommentere dem (jeg har bare klippet ut utdrag, men jeg har linket til hele innlegget).

Dette er _fullstendig_ feil, og en ganske naiv påstand. IP-telefoni er ikke en døgnflue, men noe som er kommet for å bli.

Jeg var tydeligvis ikke helt klar og tydelig i det jeg skrev. IP-telefoni er selvsagt ingen døgnflue, det er bare det at utviklingen vil gå så raskt at man hopper raskere igjennom noen av trappetrinnene. En av de trappetrinnene er VoIP leverandørene som egentlig bare leverer telefoni litt billigere.

Har det slått deg at det faktisk finnes folk som ikke er nerder??? Det er ikke alle som har, eller vil ha en pc for å kunne ringe. Tror nok Telio har en fremtid!

Alle er ikke nerder, og det er helt klart riktig at man ikke ønsker å være avhengig av en PC for å ringe. Skype er ikke en moden tjeneste ennå, men den utvikler seg raskt. Selv regner jeg meg som en “Technology Enthusiast” som definert i Technology Adoption Life Cycle modellen til Geoffrey Moore. Dette er en modell som viser hvordan en ny teknologi tas i bruk av forskjellige mennesker på forskjellige tidspunkt. Til å begynne med er teknologien umoden,men etterhvert så tar det av og blir ganske standard. Boken anbefales på det sterkeste, men en kort innføring kan leses på Wikipedia.

La oss slå det fast en gang for alle… Den eneste form for IP-telefoni som kan aksepteres er den som kan gi den samme, eller bedre, samatalekvalitet som vanlig fast-telefoni UTEN forsinkelser eller forstyrrelser. Vi har vært vant til den samtalekvaliteten i MANGFOLDIGE år, og det vil jo være latterlig å måtte gå tilbake på det.

Her vil jeg nok en gang henvise til litt forskning om innovasjon og teknlogiutvikling. Clayton Christensen har skrevet bøkene Inovator’s Dilemma og Innovator’s Solution hvor han beskriver det han kaller “Disruptive Technologies” (eller “Distruptive Innovations” som han senere endret navnet på teorien til). Det går ut på at nye teknologier alltid er underlegne når de introduseres, men at de kjennetegnes ved attributter som gjør at de raskt vil ta igjen og forbigå eksisterende løsninger. Hvis man jobber i IT bransjen og kun skal lære seg en teori om innovasjon, så er det denne man bør bruke tid på. Det er også en god introduksjon om dette på Wikipedia. Som en kuriositet kan jeg også henvise til et MP3 opptak hos IT Conversations av et foredrag Christensen holdt om åpen kildekode sett igjennom denne teorien.

Interessant å se at når alt kommer til alt så har Telenor deg i lomma grunnet en epost adresse.
Du er jo bundet opp! Hvis det er dette som stopper deg fra å bytte til andre aktører og hjelpe konkurrentene som sliter, så håper jeg du slutter å mene noe som helst om ip telefoni.

I følge dette utsagnet er jeg ikke kvalifisert til å mene noe som helst om IP-telefoni, fordi jeg er så dum at jeg har beholdt Telenor fordi jeg har hatt samme emailadresse siden 1996. Det er jo i og for seg et greit argument, men her vil jeg bare henvise tilbake til Crossing the Chasm teoriene nevnt lengre opp. På noen områder regner jeg meg for å være en early adapter, på andre går jeg i kategorien som “Conservatives”. Ingen av oss er bestandig ute med det nyeste og det beste. Dessuten så er jeg ekstremt avhengig av internett for både privat og jobbmessig bruk. Det har vært en periode der jeg har hørt endel skrekkhistorier om folk som har hatt 1-2 ukers nedetid i forbindelse med bytte. Det har ikke vært aktuellt for meg å risikere det, men det vil forandre seg når jeg snart får tilgang på UMTS. Om jeg er kvalifisert til å uttale meg om VoIP fremtiden får andre vurdere. Det fine med å skrive sin egen blog er at jeg kan synes om det.

Til slutt var det et innlegg som fikk meg i godt humør. Det hadde tittelen “Hvor nerd går det an å bli?
Har lest Herr. Brenna´s innlegg over, og hvor tekno-fiksert går det ann å bli? Reklamere for egen blog, men bilde på web-siden - hallo?
Sorry Anders, skaff deg et liv uten å være always-online. Prøv å skru av telefonen en gang, så kan du reflektere over verdien av all tiden du bruker på blog´en din.

Jeg måtte le fordi den traff egentlig ganske godt. Jeg er vel en nerd som holder på slik, og jeg kaster vel også mye tid bort på å skrive denne bloggen. Spesiellt med tanke på at klokken nå er litt over 0100 natt til søndag. Forklaringen er ganske enkel den at jeg var ute med jobben i går, og at madammen er ut i dag.

Når det gjelder dette å reklamere for min egen blog, så er det et ganske viktig tema. Digi.no tillater at man legger inn linker til andre sider i sine debattforumer. Det gjør at noen selvsagt er fristet til å linke til sin kommersielle side for å generere mer trafikk. Min side er ikke kommersiell (ingen har ennå trykket på Ad-Sense linkene så vidt jeg vet, og det vil uansett neppe generere mer enn at jeg kanskje kan kjøpe meg en utepils i sommer, hvis det da blir sommer).

Jeg holdt derfor igjen litt med å legge ut en link, men bestemte meg tilslutt for at jeg ville gjøre det. Til syvende og sist er det jo gøy om noen leser bloggen man skriver. Med tanke på at jeg skriver mest om IT-temaer så er det jo artigst om det er IT-folk som tar turen innom. Jeg skrev derfor et innlegg på Digi.no der jeg spør dem og leserne om det er greit å legge ut en link til bloggen sin. I spørsmålet legger jeg ikke inn linken. Svaret var positivt, og derfor gjorde jeg det. Erfaringen ble at ganske mange tok turen til denne bloggen for å lese mitt innlegg om at VoIP leverandørene er en utdøende rase. Målet mitt ble oppnådd, og jeg håper at de som fulgte linket fant det interessant. Selv om noen var kritiske tror jeg nok at jeg kommer til å legge inn linken min flere ganger.

Til slutt vil jeg bare komme med en liten oppfordring til de som leser Digi.no og som aktivt kommenterer i forumet:
Hva med å skrive under med eget navn litt oftere? Noen ganger er det ikke passende, men det er ganske så feigt hver gang man kommer med spydige kommentarer om rettskrivning og orddeling.
Hvis Digi.no bare er en elendig oversettelsesside, så kan dere starte en IT-blogg hvor dere skriver om IT. Da får vi et større mangfold å forholde oss til. Vær så snill å skriv på norsk i såfall.
Ikke kritiser Digi.no for å være en reklamekanal for mindre norske selskaper. De trenger oppmerksomheten hvis de skal kunne bli store. Jeg synes vi kan se litt igjennom fingrene med det. Skrekkscenariet er når norske IT-medier ikke tør å skrive om et norsk selskap før de har fått internasjonal annerkjennelse. Det har vært flere slike tilfeller tidligere (jeg får se om jeg ikke skriver et eget innlegg for det senere)

Dette ble langt. Er det noen som har lest igjennom hele innlegget?

“All rights reserved” vs “No rights reserved”. Pr. default har man full åndsverkbeskyttelse over hva man har skrevet eller laget. Disse rettighetene varer lenge og kan være veldig begrensende.

Jeg husker ikke hvordan det er i Norge, men i USA har er et verk beskyttet i 70 år etter forfatterens død. Dette er en forlengelse av beskyttelsen som ikke akkurat er laget for å beskytte opphavsmannen, men heller industrien som samler seg rundt.

At det finnes regler for å beskytte åndsverk er en god ting, men mange synes at det har gått for langt. F.eks. må man nesten uansett innhente tillatelse på forhånd. Det kan være svært upraktisk i mange tilfeller. Creative Commons har laget lisenser hvor forfatteren kan si at noen rettigheter er reservert, istedenfor alle. F.eks. kan man si at verket kan distribueres fritt, men at det skal oppgis hvem som er opphavsmannen. Andre eksempler kan være å tillate endringer eller ikke.

Digme bloggen gjorde meg oppmerksom på at Creative Commons nå har opprettet et norgeskontor, og jeg føler at dette er såpass viktig at jeg også vil viderebringe budskapet om dette. De har ikke rukket å lage norske oversettelser av CC lisensene, men det kommer forhåpentligvis snart på plass.

Sjekk ut Creative Commons Norge her.

Dagens lengre artikkel i Dagens Næringsliv er sannsynligvis et viktig skritt for norske blogger. Selvsagt er det bra at Dagbladet og VG har kommet i gang, men jeg tror det er mye viktigere at en næringslivsavis setter fokus på blogger.

Artikkelen var ikke spesiellt bra, men den når ut til bedriftene med et kraftig budskap om at nå er det på tide at bedriftene begynner å blogge. Selv har jeg forsøkt å overbevise flere sjefer i flere selskaper om at det er på tide, men de er ikke helt klare for det. De vet hva det er, de har lest om det, men de er litt nervøse. Etterhvert begynner det imidlertid å bli endel artikler i næringslivmedia om at det er på tide, og nå fikk vi endelig en slik artikkel i Norge. Det er alltid mye bedre å henvise til noe litt nærmere, enn å si at i USA gjør de sånn og sånn.

Det private bloggemiljøet har blomstret skikkelig opp, men det er for få blogger fra næringslivet. Jeg har veldig lyst til å lese bloggene til svært mange norske selskaper. Selvsagt vil det da være mye ensidig informasjon og propaganda, men det veies greit opp med å også lese konkurrentenes blogger.

Da er det bare å håpe på at dette var starskuddet som fikk norske bedrifter til å blogge.

Oppdatering:
Til min positive overraskelse har Dagens Næringsliv lagt ut lørdagens artikkel her. Det tyder på at de har skjønt noe, i forhold til bloggernes behov for å ha noe å linke til.

Torsdag var jeg på premieutdelingen for årets Verdiskaper konkurranse. Tre grunder-team fikk hver sin store sjekk som skal brukes til å stable selskapet sitt på beina. De to første fikk også gratis kontorplass i Forskningsparken i et halvt år.

Førstepremien på 100.000 kroner gikk til SquareHead Systems for et retningsstyrt system for lydopptak. Jeg kjenner ikke så godt til teknologien deres, men jeg har nå ihvertfall hatt gleden av å hilse på dem når jeg hadde kontor tvers over dem borte på Blindern.

På andreplass kom et prosjekt fra Høgskolen i Oslo med navnet Norwegian Silicon Refinery. Navnet sier jo litt, men vinnerne hadde desverre ikke anledning til å være tilstede for å fortelle om prosjektet. De fikk en sjekk på 50.000 kroner.

Siste pengepremie på 50.000kr gikk til SoniTrack. De holder på med en avansert teknologi som blant annet skal brukes til å lage berøringsfrie touch skjermer. Litt selvmotsigende kanskje, men det har noen gode poenger. Blant annet unngår man å skitne til skjermen, noe som kan være svært så viktig der hygiene er en vesentlig faktor.

Totalt var det 40 påmeldte forretningsideer, og blant andre finalister var blant annet softwareselskapet Symphonical som utvikler en ny type prosjektstyringsverktøy, og bloggingsselskapet Phoggy.

Jeg fant desverre ikke igjen linken, men for ca. 1 uke siden hadde Aftenposten en artikkel om en rapport som viste at samfunnet fikk mest igjen for det som ble satset på ideutviklingsfasen for nye selskaper. Det brukes store beløp på subsidering og andre støttetiltak i Norge, men altfor ofte brukes det på døende gamle selskaper eller industrier som ikke har livets rett. Verdiskaper er i mine øyne et av flere tiltak hvor man nå satser der det bør satses, på fremtiden.