TV og DVD spiller i bilen

-DVD i bil er farlig, sier fagfolk til NettAvisen. Som en familiefar med 3 barn i baksetene må jeg si meg uenig.

Selv har jeg ikke TV eller DVD spiller i bilen nå, men jeg har hatt det i USA for noen år siden og jeg skal definitivt ha det i min neste bil. På lengre turer lar jeg nå ungene se en film på en bærbar PC med DVD spiller. Det fungerer greit, men jeg skulle helst hatt et fastmontert system.

TV og video anklages ofte for å være en pasifiserende aktivitet. Hvis det er hjemme og ungene blir sittende passivt forran TVen hele dagen så er det en negativ ting. I bilen derimot, er det veldig positivt.

Alle foreldre vet hvor forstyrrende det kan være med unger som kjegler med hverandre i baksetet. Man ender opp med å snu seg for å kjefte, og man titter vel mye i speilet for å følge med på at ikke en ny runde starter opp. Det er mange ganger verre, enn å gjøre noen justeringer på en film eller å sette inn en ny.

Hvis man skal strekke ressonementet til disse fagfolkene litt lengre, så kan man si at sjåføren heller ikke bør drikke en brus mens han kjører. Det kan jo være forstyrrende…

CNet News.com

Min favorittkilde for nyheter om IT-bransjen er CNet News.com. De dekker det meste av det som er verdt å dekke på den internasjonale arenaen og de viser tydelig at de ikke er redd for konkurrentene.

Istedenfor å kopiere andre nettsteders nyheter med en minimal omskrivning, har de heller valgt å ha en liten seksjon lengre nede på siden under tittelen “More news from around the Web”. Der har de linker til andre nettsteder med de artiklene som de synes er verdt å lese hos andre.

Dette er noe jeg som leser setter pris på, og som får meg til å sjekke innom nettstedet gjennom browseren også. På de aller fleste nettstedene jeg er innom går jeg bare via RSS leseren min, SharpReader. Der kommer ikke disse linkene opp, så jeg føler at jeg må sjekke innom siden en gang om dagen også.

En annen ting jeg liker hos dem, er hvordan de omorganiserer nyhetene i helgene. De fleste IT-nyhetene publiseres på hverdagene og det er derfor ikke så mye nytt å melde på en lørdag eller søndag. Vi IT-folk er såpass nerdete at mange av oss faktisk savner å lese litt om IT-bransjen i helgene også. Da har vi gjerne litt god tid til å lese litt mer dyptgående artikler. News.com har tatt konsekvensen av dette og tilbyr slikt innhold. Som regel er det ikke nytt stoff, men de plasserer gjerne noe av siste ukes lengre artikler på forsiden igjen når lørdagen kommer. Dermed oppleves nettstedet som interessant også i helgene.

Jeg skulle ønske at norske Digi.no gjorde noe av det samme. De kunne f.eks. spart innleggene til Arild Haraldsen eller Nina Furu til helgen. Alternativt kunne de kanskje hatt sin egen bloggespalte om IT, omtrent slik Dagbladet har med politikerbloggen sin. Det burde ikke være vanskelig å rekruttere noen til et slikt oppdrag.

Lisensmarked på mobilen

I dag kjøpte jeg mitt første program til min Qtek mobiltelefon. Det var et stoppeklokkeprogram.

Som så mange fedre er jeg med når ungene driver med idrett. I mitt tilfelle går det hovedsaklig i svømming, noe jeg synes er veldig bra fordi jeg selv svømte i mange år. Når man står på kanten følger man ivrig med og tar tiden på ungene. Slutttiden er selvsagt viktig, men det er også ganske så interessant å se hva mellomtidene var så man kan analysere løpet etterpå. Normalt skriver man derfor ned tidene for så å regne ut hvor lang tid som ble brukt på de forskjellige lengdene.

En av tingene jeg hadde tenkt til å lage til min mobil, var et tidtagningsprogram som gjorde dette automatisk. Programmet skulle fungere som en stoppeklokke som automatisk regnet ut mellomtidene, men som også lagret resultatene. På den måten ville det være lett å holde orden på resultatene fra gang til gang.

Nå er ikke tid det jeg har størst overskudd på, så når jeg fikk høre at et slikt program fantes måtte jeg selvsagt prøve det. Det var ikke helt slik jeg hadde planlagt det, men det var godt nok. Det tar mellomtider og lagrer de til en tekstfil. I tillegg har man muligheten til å holde orden på flere svømmere samtidig. Programmet kom med 15 dagers evaluering og prislappen var 10$. En enkel beslutning.

Min foreløpige erfaring med Qtek’n min er at jeg er ganske fornøyd. Det er litt smårusk i maskineriet fortsatt, så jeg vil ikke anbefale den for massene ennå. Den er god nok for meg, og med tanke på hvor lett det er å lage nye programmer så tror jeg at software markedet for mobile applikasjoner snart tar av.

Forøvrig prøvde jeg å installere Opera browseren, men der var det noe som gikk galt. Hvis jeg får tid skal jeg se om jeg får det til å virke, for Microsoft’s Pocket IE er ikke mye å skryte av.

Vanskelig å telle lisenser

Hvorfor er det så vanskelig å telle programvarelisenser? Det finnes jo mer enn 100 leverandører av løsninger for dette problemet.

Av disse leverandørene kan jeg nevne noen navn som burde være kjent for de fleste: Microsoft, CA, IBM, Peregrine, Altiris og Intel. Av norske selskaper vet jeg ihvertfall om to: Snow Software og OpenIT. Min personlige oppfatning er at de norske selskapene ligger langt fremme teknologisk, men det er likevel langt igjen til en “god nok” løsning.

Lisensadministrasjon er et problem både for kunden og leverandøren. Leverandøren vil ha betalt for produktene sine, og vil ofte hevde at kundene er underlisensiert. Kundene ønsker oppriktig å være riktig lisensiert og kjøper derfor mer enn de trenger for å være på den sikre siden. I denne saken kan disse to partene med motstridende interesser ha rett samtidig. Selv om man kjøper for mange Office-lisenser, kan man ha for få Project-lisenser.

Hvis man har kjøpt for mange Microsoft lisenser, hjelper ikke det hvis man har underlisensiert Adobe produkter. Og selv om man tar spanderbuksene på og overkjøper lisenser fra alle sine leverandører, kan noen brukere installere andre ulisensierte produkter (gjerne personer på IT- avdelingen som har administratortilgang).

Behovet for et godt system synes soleklart, bare så synd det ikke finnes.

Ingen tar en Bachelor eller Master i IT fordi vedkommende har lyst til å jobbe med lisensadministrasjon. Teknologer hater dette problemet, samtidig må man være teknisk kompetent for å bruke et slikt system fordi de er for komplekse.

De fleste systemer krever installasjon av en agent på hver eneste maskin. Hva med de som ikke får installert agenten? Hva hvis en bug i agenten forstyrrer resten av maskinen?

Noen systemer lar agenten kjøre fra et sentralt share uten å måtte installeres lokalt. Hva med de som ikke kjører logon-script? Hva hvis en bug i agenten skaper problemer for maskinen?

Erfarne IT-sjefer slipper ikke løs nye programmer på maskinparken sin. Til det er de for erfarne med konsekvensene av en liten bug. Web-baserte agenter lar brukeren gå til en web side for å skanne maskinen. Hva med de som ikke tar dette initiativet?

De fleste agentene er ressursintensive. Hvordan reagerer en bruker når ytelsen på maskinen hans blir håpløs treg hver gang en agent skanner gjennom hele harddisken og bruker mye minne og prosessorkraft?

Mange agenter bruker en eller få kilder for informasjonen. Hva hvis systemet rapporterer at en applikasjon er installert, mens den egentlig ble avinstallert for 2 måneder siden?

Innsamlet informasjon stemmer ikke overens med hva man lisensierer. Hva hjelper det om man vet at det er 1038 forekomster av WINWORD.EXE versjon 11.0.6133, når det man trenger å vite er hvor mange Office 2000/XP/2003 Standard eller Pro utgaver man har. Er Publisher en separat lisens eller er den inkludert i Office- pakken? Selv etter å ha samlet inn informasjon om hva som er installert rundt på maskinene er det en omfattende jobb å krysse dette med hva man har kjøpt.

Lisenssystemer er som regel lisensiert pr. pc. Hvilken interesse har et slikt system for også å få med seg at noen maskiner ikke lenger er i bruk?

Informasjon om hva som ikke finnes, er like viktig som informasjonen om hva som blir funnet. I USA snakket jeg med en it-sjef som sa at det var fint med hjemmekontor og sykefravær under lisensrevisjonen. Da ble jo ikke programmene på de maskinene telt med. Begrenset plass gjør at jeg må sette en strek her, men utfordringene et lisens- administrasjonssystem må løse strekker seg mye lenger. Noen punkter kan jeg dog kjapt nevne: Client Access License (CAL), server-lisenser, prosessor-lisenser, organisering pr. avdeling/lokasjon, kjøpsavtaler, rammeavtaler & leieavtaler. Legg til at leverandørene ikke har en felles standard for hvordan lisensieringsprogrammene deres er lagt opp, så ser man hvorfor det er så vanskelig å telle programvare-lisenser.

I motsetning til i USA, kan ikke programvare-leverandørene eller antipirat-organisasjoner i Norge kreve å få gjennomføre en lisensrevisjon. Det kan de bare hvis din bedrift på forhånd har akseptert det. En slik aksept gir dere når dere tegner en volumlisensavtale, og da er det vanlig med en slik klausul som strekker seg for hele avtaleperioden, pluss 1 år etterpå.

Revisjonen utføres gjerne av et eksternt selskap, og kostnaden dekkes i utgangspunktet av programvareleverandøren. Flere leverandører opererer imidlertid med en 5 prosent regel, som i praksis betyr at kunden må dekke også denne kostnaden hvis det avdekkes mer enn 5 prosents underlisensiering.

Man får som regel en måneds varsel før en revisjon. Da er det en fordel å vite at man har kontroll, så man ikke må må kaste seg rundt i full panikk for å rydde opp. Husk at leverandørene egentlig ikke liker å gjøre lisensrevisjoner hos kundene sine. De gjør det fordi erfaringen deres viser at de må. Selskaper som kan dokumentere god kontroll vil ofte slippe unna med en egenerklæring.

Jeg mener at en slik lisensrevisjon bør utføres jevnlig av selskapets revisor som en tjeneste til selskapets ledelse i mellomstore og store selskaper. Da får man flyttet problemet fra teknologene, som hater å måtte bry seg med lisensiering, til ledelsen. Til syvende og sist er det ledelsen som er ansvarlig for både korrekt lisensiering og effektiv utnyttelse av lisensbudsjettet.

Innvendingen mot denne tankegangen er at det ikke lar seg praktisk gjennomføre med eksisterende løsninger. Et godt system må være enkelt å bruke, ikke kreve installasjon av agenter, ikke kreve interaksjon fra brukerne, ikke være ressursintensivt, og presentere informasjon som enkelt kan krysses med hva man har kjøpt av lisenser.

For å få til en slik løsning kreves et team av eksperter innen IT-drift, lisensregler, revisjon og utvikling som kan samles om en felles visjon for løsningen. Norge burde ha de beste forutsetninger for å fostre et slikt team. Potensialet er en ledende norsk kunnskapsbasert nisjeleverandør på verdensmarkedet.

Merknad
Denne artikkelen er resirkulert. Jeg skrev den som en kronikk i Computerworld i fjor vår. Etterpå lagde jeg et program for å avdekke bruksmønsteret slik at det skulle bli lettere for organisasjoner å administrere sine lisenser. Programmet kalte jeg for Silver Bullet og det benyttes nå som en basis for tjenesten Inmeta Software Discovery.

Lettlurt elektrofil mann

Jeg betalte idag inngangspenger for å gå inn på den midlertidige butikken til Expert som var satt opp i Oslo Spektrum.

50 kroner for meg og 50 kroner for ungene. Som en elektrofil mann var jeg vel programforpliktet til å stikke innom. Forventningene var ikke all verden, men jeg håpet da på å se endel artige nyheter. Det var det i mine øyne ikke så mye av. Spektrum var fylt med elektroniske dingsebumser som MP3 spillere, videokameraer, mobiler, kaffemaskiner, vaskemaskiner, støvsugere og mye annet. Hva som får arrangøren til å tro at støvsugere inngår i en elektrofil manns interessefelt skjønner ikke jeg.

Alt i alt var det altså bare en stor midlertidig butikk med godt utvalg og noen gode tilbud. For en utsultet nordmann som er vant til det minimale utvalget som er tilgjengelig på Elkjøp, Lefdal og Expert var det kanskje bra, men alle som har vært utenlands i England, Frankrike eller for ikke å snakke om butikkene i USA fremsto dette som tamt.

Jeg endte selvsagt opp med å bruke noen kroner. Akkurat nå står de to eldste på hver sin dansematte til Playstation. En artig greie, men ikke akkurat nytt. Den norske utgaven av Playstation Singstar skal etter noen utsettelser nå lanseres på kommende onsdag. På messen hadde de flere Smart biler innredet med spillet for å promotere det. Jeg tenkte kanskje at den ville være mulig å kjøpe på forhånd her på messen i og med at det var en messe for de elektrofile som gjerne vil være litt tidlig ute. Det var det ikke. Man kunne få prøve det, men skal man ha det må man vente til onsdag.

Jeg tror jeg oppsummerer det hele med å nevne at det mest interessante jeg fant der, var en Moccamaster kaffetrakter med termoskanne til nedsatt pris. Fristende, men jeg kjøpte den ikke. Hvis Elekrofil skal bli en suksess ved en senere anledning bør de nok ha mer å friste med enn dette. Hvis ikke bør de endre navn til Støvsuger entusiastenes årlige messe.