Anders Brenna

Og den var i mine øyne veldig bra, men det var nok ikke forventet av alle. Kinosalen var bare halvfull.

Nettet vil vel nå fylles med blogger fra alle som har sett den siste filmen. Jeg kan vel ikke være noe dårligere.

Jeg så den på Eldorado i går i forbindelse med at eldstemann fylte 13 år. For å være på den sikre siden bestilte jeg billetter allerede på tirsdag, fordi jeg trodde det ville bli fullt. Det ble det ikke. Selv med en av de tidligere visningene (17:45) var salen bare halvfull. Er det fordi den er satt opp på så mange kinoer, eller har folk mistet interessen etter at de to første filmene ikke var helt på høyden?

Selv gledet jeg meg selvsagt til å se filmen, men forventningene mine var mye lavere enn tidligere. Hadde det ike vært for at sønnen min hadde fødselsdag på premieredatoen ville jeg ikke hatt noe problem med å vente en uke eller to før jeg kom meg avgårde for å se den.

De som er Star Wars fans, men som ikke var så begeistret for I & II, bør ta seg turen for å se denne. Jeg er villig til å være med på å diskutere om den blander seg inn blant de tre beste Star Wars filmene.

Gjennom Geek News Central podcasten fikk jeg høre om et mikro wiki system som heter TiddlyWiki. Den består av en enkelt fil og kan gjerne kjøres rett fra en USB drive, men har allikevel funksjonalitet som f.eks. RSS støtte.

Foreløpig sitter jeg bare å leker meg med den, men dette tror jeg absolutt at jeg kommet til å ta aktivt i bruk. Det virker ihvertfall som et perfekt verktøy for å gjøre raske notater til f.eks. små adskilte prosjekter.

Systemet bygger på JavaScript, og den er desverre begrenset til at den foreløpig kun virker tilfredstillende i IE og FireFox. Ikke noe stort problem, men jeg foretrekker nå engang Opera.

Bloggrevyen er en svært god tjeneste for å finne frem til norske blogger. I motsetning til Imperfektum synes jeg den er veldig oversiktlig, selv om jeg også er glad for Imperfektum initiativet. Nå har det imidlertid begynt å bli mange engelske innlegg på Bloggrevyen, og det er jeg ikke så begeistret for.

Greit nok at det er nordmenn som skriver innleggene, men jeg foretrekker nå en gang å lese norske blogger på norsk. Det er selvsagt et begrenset nisje “marked”, med relativt få lesere sammenlignet med potensialet i en norsk blog på norsk.

Kanskje kunne de som står bak Bloggrevyen skille mellom en norsk og en engelskspråklig utgave? Hvis ikke tror jeg at jeg foretrekker å finne ut hva andre norske blogger skriver på nystartede Ett Eller Annet.

Er jeg en særing som mener dette?

Fjerde utgave av Podcast Prøvesending ble tatt opp søndag, rett etter at jeg gikk på snørra i skauen. Det var på familiens søndagsutflukt og jeg skulle svinge meg i et tau som hang fra toppen av et tre.

Jeg kaller sendingen en kræsjtest, for jeg måtte teste om MP3 spilleren min fortsatt virket etter fallet. Sendingen er relativ kort.

Podcast, blog, RSS og wiki er de hotteste teknologitrendene i dag. Felles for dem alle er at det er innholdet som er i fokus, ikke selve teknologien.

“Content is king”, sa man en gang, men da tok man feil. Det var ikke rare pengepotten å hente i innhold. Det skulle være gratis og reklamefinansiert. Pengene lå i infrastrukturen: operativsystem, applikasjoner og hardware. Det har nok ikke forandret seg ennå, men kanskje er det på vei. Prisene på software og hardware går ned, og takket være åpen kildekode går det i mange tilfeller ned mot null.

Det er ikke like opplagt som før at man bør satse på å utvikle software og selge det som hyllevare. Hvis man når breakeven punktet kan man nesten trykke penger, men å komme dit synes stadig tøffere. Hvis noen kommer opp med en ny ide til programvare som har potensiale til å bli lukrativt med høye marginer, så er det mange om beinet. Konkurrenter hiver seg på karusellen før potensialet er bevist. Det er slutt på den tiden der etablerte aktører lar en oppstartsbedrift få være i fred frem til markedet er på plass. Enhver suksessfylt nisje vil også få et team med åpen kildekodeutviklere som utvikler et erstattende produkt. Software vil nok fortsatt være en industri med stort lukrativt potensiale, men ikke i samme grad som det har vært. Som forbrukere og kunder tror jeg egentlig vi skal være glade for det.

Jeg sitter her nå og skribler litt til bloggen min. Hver gang jeg har noen tanker og ideer jeg vil dele, setter jeg meg bare ned og taster litt på tastaturet og så er et innlegg klart. Det er enkelt og det appelerer veldig til meg fordi jeg ikke trenger å tenke på verken teknologi eller design. Jeg bare skriver og trykker på Publish knappen. Dette er ufattlig befriende i forhold til den gang man skulle lage en hjemmeside. Da gjaldt det å få den til å se fancy ut, og senere gjaldt det å se proff ut. Bloggene er som regel primitive i sitt utseende, men de kan allikevel fremstå som svært profesjonelle. Det som avgjør det er rett og slett bare innholdet.

På en Podcast er det også inholdet som teller. Der er det imidlertid et litt større behov for å få på plass en litt mer profesjonell presentasjon. Det blir tørt og kjedelig å bare høre en monoton stemme som prater. Verdt å merke seg er det imidlertid at det ikke står på teknologi for å profesjonalisere innholdet. Det står på copyright og audiovisuellt talent. Musikk er som regel beheftet med restriktive copyright begrensninger, og det nytter ikke å basere seg på topp moderne software og hardware for å lage et fett lydbilde.

RSS, eller Really Simple Syndication som det står for, er en teknologisk løsning. Dens eleganse ligger i dens enkelhet. Hvis dette hadde vært en kompleks standard som krevde masse kompetanse for å forholde seg til, ville det ikke blitt en suksess.

En wiki er også en teknologi hvor innholdet står i fokus. Riktignok er det endel teknologiske utfordringer også med denne teknologien, men det er fortsatt innholdet som er viktigst. Når først systemet er satt opp, er det stort sett bare å fylle på med innhold. Noe utvikling gjenstår før wiki baserte innholdssystemer er modne, men denne teknologien er ikke avhengig av en drastisk videreutvikling for å løse de problemene som den skal håndtere.

Når nå tiden er kommet for å flytte fokuset over på innhold, er det naturlig å nok en gang spørre om hvordan man skal få betalt for det. Det er ihvertfall naturlig å spørre hvis man jobber med det.

Selv tror jeg at vi bare må fortsette det løpet som er i gang, reklamefinansiering. Mediene tjener mye mindre på nettreklamen enn på reklame i trykte medier eller på TV. Noe utjevning vil nok skje, men neppe nok til at disse mediehusene kan opprettholde sitt gamle utgiftsnivå. Det burde de heller ikke. Endel av utviklingen går på at ting blir enklere og billigere. Det gjelder de fleste bransjer og bra er det. Jeg tror mediehusene rett og slett må innse at markedet deres blir mindre. Etterspørselen vil øke, men betalingsvilligheten blir mindre. Det er ikke noe rart i det. På samme måte som at man før betalte 50.000kr for en PC og nå 5.000kr, må mediene se at det blir mindre penger å hente.

For en gjeng med bloggere ville det vært fantastisk å ha en samlet omsetning på 1-2 millioner kroner i året, mens for et mediehus ville det kanskje vært katastrofalt å gå ned til 100 millioner. Synd for dem, men slik er utviklingen.

Copyright er virkelig noe jeg har kastet bort mye tid på å sette meg inn i. Enten det gjelder podsafe musikk til podcasten jeg prøver å få til eller et wiki prosjekt jeg prøver å få dratt i gang.

De siste dagene har jeg sett mest på dette å sette opp en wiki. I den forbindelse er jeg litt lat, og vil helst bruke en hostet løsning. Det er et ideelt prosjekt og jeg vil derfor ha så lave utgifter som mulig, og naturlignok er det best om det er gratis.

Etter å ha sett på en del wiki systemer, har jeg kommet frem til at førstevalget mitt er Mediawiki, systemet som kjører Wikipedia. Det burde være greit og jeg har funnet noen som kan hoste det. Et sted er en av utviklerne av systemet som drifter det på sin side Wikidev.net. Han tar i underkant av 13 euro/måned og det er ikke gærent. Et gratis alternativ er WikiCities, men da må jeg i såfall benytte GNU Free Documentation License (GFDL). Jeg må også akseptere at de får bruke Google Ad-Sense annonser ved siden av, men det er greit for meg.

I utgangspunktet burde det være greit, fordi jeg ønsker at informasjonen skal være gratis tilgjengelig for alle. Spesiellt ønsker jeg at utdanningsinstitusjoner skal kunne benytte systemet gratis, men jeg vil også at de som ønsker det kan inkludere informasjon fra systemet. Det er her det stopper, eller ihvertfall her jeg tror det stopper. Med GFDL så må alle som bruker stoffet fra denne wikien også levere sitt innhold under samme lisens. Det er greit hvis det bare er en skole som skal dele ut noen ark, men det nytter ikke hvis de for eksempel skal bruke det i en rapport eller i en bok. Kanskje ville det da uansett holdt at de refererte til Wikien, slik man alltid skal henvise til sine kilder?

Et annet problem er at all bruk av innholdet også må vedlegge lisensen og den kan i noen tilfeller være lengre enn selve innholdet de skal bruke. Knotete er det i hvertfall.

Selv ville jeg helst brukte en av Creative Commons (CC) lisensene. I stedenfor å si “All rights reserved.” sier man med en CC: “Some rights reserved”.

Det beste hadde kanskje vært om jeg installerte en Linux boks med MySQL og MediaWiki. Det har jeg ikke tid til, og min praktiske erfaring med Linux er ikke så mye å skryte av. Jeg har ikke tid til å begynne å lære meg det nå, jeg vil bare komme i gang og produsere en basismengde med innhold så andre oppfatter det som nyttig, og også får interesse for selv å fylle noen av hullene. En Knoppix løsning med innebygd MediaWiki på en bootbar CD ville vært perfekt, men det fant jeg ikke.

Kanskje noen av leserne mine har noen forslag som ikke krever så mye teknisk innsats?

Todd “the Geek, from Geek News Central”, har nå lansert den første boken om Podcast. Flere er på vei, og Todd fikk opp tempoet når en av dem ringte for å intervjue ham til sin bok.

I hans Podcast nummer 64 bruker han tiden på å annonsere denne boken og reklamere for den. Han forteller om prosessen med å skrive boken og har med noen telefonintervjuer med de som hjalp ham på veien. Litt kommersiellt kanskje, men jeg synes at det var interessant å få med seg.

Boken kan nå forhåndsbestilles hos Amazon og det har jeg allerede gjort. Forhåpentligvis er den bra, selv om jeg ikke synes hans Podcast show er av de beste. Det er allikvel godt nok til at jeg foreløpig har den på listen over de Podcastene som jeg lytter på.

Når jeg får boken, og får lest igjennom den så skal jeg skrive et lite innlegg her om den.

Utbyggingen av det digitale bakkenettet for TV-sendinger har heldigvis blitt utsatt flere ganger. Jo lengre tid som går, jo større er sjansene for at det hele renner bort i sanden.

TV2 og NRK eide NTV fikk konsesjonen i forrige runde, men nå skal konsesjonen lyses ut på nytt. Telenor har også meldt sin interesse.

Jeg er svært negativ til dette prosjektet av flere grunner. Det har ikke vært en suksess i noen av de landene det har blitt innført, det har allerede for store teknologiske begrensninger i forhold til antall kanaler, hver eneste av oss må ut med ca 1.500kr i en engangsutgift for en dekoderlignende boks og fordi pengene burde heller vært brukt på bredbåndsutviklingen her i landet. Forøvrig er dette et felt hvor jeg er veldig begeistret for innsatsen til Per Morten Hoff i IKT-Norge, i motsetning til i diskusjonen om programvarepatener hvor jeg mener de er på villspor.

TV over internett er snart en realitet. I hvilken form er ikke klart ennå, men vi kommer nok til å se stadig flere av kanalene som legger ut mer og mer innhold på web. En videreutvikling av Podcast til også å dekke video er heller ikke unaturlig. Jeg har så vidt begynt å teste et slikt program som heter Videora, etter at CNet News.com skrev om dem. Om det holder mål vet jeg ikke ennå, men hvis det funker skal jeg skrive litt mer om det senere.

Hvor er logikken i å gi de etablerte kanalene et videre duopol? Historisk har norske politikere kjempet mot innføring av TV, og også vært i mot farge TV når det kom. Kanskje det er på tide å se på nyvinninger og innovasjon med en positiv holding? Ikke bare kjempe for å bevare alt det etablerte. Et digitalt bakkenettverk høres kanskje ut som en teknoogisk nyvinning, men i praksis er det bare en videreføring av et utdatert system og tankesett.

Gi internett TV 2-3 år på å videreutvikle seg. Det er kortere tid en det vil ta å gjennomføre prosjektet med det digitale bakkenettverket.

I dag ble jeg ringt opp av en hodejeger. Smigrende er det alltid, og nå er det lenge siden sist. Jeg husker første gangen jeg fikk en slik telefon. Endelig, tenkte jeg og var svært tilfreds. Det gikk imidlertid ikke lang tid før det gikk opp for meg hvordan dette spillet fungerer.

Hodejegerne vet egentlig ingenting, eller svært lite om deg. De har enten fått navnet av en annen, eller så har de funnet det et sted. Jeg stiller derfor alltid et spørsmål til dem før jeg svarer: “Hva vet dere om meg?”.

Dette spørsmålet avslører endel. I dag viste vedkommende hvor jeg jobbet, og at jeg var en IT-grunder type med teknisk bakgrunn. Greit nok, men det var svært lite egentlig. Hvis de hadde søkt på navnet mitt hos Google ville de funnet ganske så mye informasjon, da jeg har lagt igjen endel spor på internett.

Litt etter å ha lagt på røret gikk det opp for meg at dette kanskje var litt mer systematisert enn jeg først trodde. Etter å ha lagt sammen informasjonen de hadde med hva de spurte om, begynner jeg å tro at dette var en mer systematisk aksjon fra en konkurrerende virksomhet. I hvertfall med tanke på at jeg fortalte at jeg ikke er fast ansatt, men tilknyttet som selvstendig næringsdrivende. Da falt interessen bort, selv om de selvsagt ikke sa det på telefonen.

IT-markedet har helt klart tatt seg opp i det siste. Hodejegerne begynner å ringe igjen, og alle skal plutselig ansette i bøtter og spann. Da blir det for tregt å bare annonsere, så man får et byrå til å ringe rundt. De som ringer er ansatt for å smigre med de potensielle kandidatene. Dette er egentlig rent telefonsalg, som de fleste misliker sterkt. Men det er ikke mange som slenger røret på røret når noen ringer for å fortelle deg at du er den utvalgte.

Erna Solberg legger en million kroner på bordet, og det skal fordeles mellom ti oppstarsselskaper med 100.000 til hver.

Oppstartsfasen er tøff og slike pengesummer kan bety ganske så mye for å ta det nødvendige risikable skritt. Av alle ting det offentlige bruker penger på, er dette det mest effektive for å sikre vår fremtidige velferd. I motsetning til hva mange tror er det ikke de etablerte bedriftene som står for innovasjon og nyskapning.

De etablerte gjør mye bra, men de har en tendens til å prioritere inkrementelle innovasjoner. Det vil si små forbedringer av eksisterende løsninger eller produkter. Det er ikke så rart at de prioriterer det, fordi risikoen er så stor når det satses på helt nye ting. Allikevel er det det som bør gjøres, i hvertfall hvis vi ser på det fra samfunnets side. Når det kommer noe skikkelig nytt, så blir verdiskapningen stor. Hvis det lykkes vel å merke, og det er det ofte at det ikke gjør.

Pengene som Erna har lagt på bordet er så vidt jeg har forstått øremerket til ungdomsbedrifter, eller såkalte studentbedrifter som de kalles. Dette er en spesiell bedrift som registreres i Brønnøysundregisteret, men som har forenklede regler og som oppløses etter et år. Det er primært UNGt Entreprenørskap som står bak dette. Sammen med Grunderskolen utgjør dette to av de viktigste satsningene som gjøres i Norge for tiden. Nå er det kanskje litt urettferidg overfor alle de andre oppstartene som trenger penger, hvis disse midlene er øremerket. Jeg velger imidlertid heller å se det positive i at slike tiltak kommer. Så får vi bare håpe at det blir mer penger til bedrifter i oppstartsfasen.

Pengebehovet stopper ikke der. I en artikkel i dagens Aftenposten, kommer det frem at det også er tøft like etter at man har kommet i gang. Der står det at svært mange går konkurs i sitt tredje leveår.

Synd, men det overasker meg egentlig ikke. Investeringer fra Venture Capital selskaper får man som regel ikke før langt senere i prosessen.

Grunder temaet er hot for tiden. Forhåpentligvis er ikke dette en kortvarig mote, men en varig trend. Da vil Norges fremtid som velferdsnasjon sikres.