Globalisering i film industrien?

Jeg hadde nettopp besøk av mine foreldre som kom hjem fra et 10 dagers opphold i USA, hvor de hadde besøkt broren min og hans kone. De hadde kjøpt noen presanger til ungene. Noen spill til Playstation og en film.

Selv om video, musikk og spillindustriene kanskje er de mest globaliserte av alle, så tar de ikke dette innover seg. Spillene fungerer bare på Playstation maskiner med NTSC støtte og det samme gjelder filmene. På filmsiden er ikke dette et problem fordi vi har sonefrie spillere, men tilsvarende har vi ikke på Playstation.

Disse industriene kjemper også mot at vi skal få ha sonefrie spillere, fordi de frykter paralellimport. Dette er et argument som har gått ut på dato og som bare er i verden. Nå koster det så lite å reise over atlanteren at det ikke lengre er en sjelden hendelse. For et par tusenlapper kan man sette seg på flyet og noen timer senere er man fremme. Mange flytter også på seg arbeidsmessig. To ganger har jeg selv bodd i USA i kortere perioder, og jeg sitter derfor igjen med endel amerikanske filmer som må spilles på en sonefir avspiller. Da er det kraftig irriterende å se bransjen stritte i mot dette for å maksimalisere sin profit.

Jeg kjøper ganske ofte nye filmer fordi jeg liker å se gode filmer flere ganger. Med et slikt sonesystem risikerer jeg å måtte kjøpe samme film flere ganger bare fordi jeg eventuellt flytter på meg, eller har kjøpt den på en feriereise. Tidligere var det en teknologisk barriere i og med at vi i Europa bruker PAL standarden, mens USA bruker NTSC. Denne problemstillingen er nå egentlig løst ved at avspillerne støtter begge formater.

Problemet ligger hos bransjen, og de bør snarest rette dette opp! Hvis ikke dette snart blir enkelt begynner jeg også å benytte det enkleste tilbudet. Gjett hva det er?

Billig Podcast avspiller

Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg vil ha en iPod. Nå har jeg gjort litt research og kommet frem til at jeg heller vil ha en iRiver. Den koster imidlertid 3.000, og det er litt i meste laget akkurat nå. Samtidig så har ungene knertet den ene MP3 spilleren vi hadde, så jeg måtte kjøpe en ny.

Isteden for å kjøpe en halvgod løsning gikk jeg helhjertet inn for en dårlig en. Jeg endte opp med å kjøpe en 128MB Euroline MP3 spiller til 199kr på Elkjøp. Egentlig ganske imponerende synes jeg, at det er mulig å få tak i en slik spiller til en så liten sum.

Nå er det ikke musikk jeg er så interessert i. Jeg har fått dilla på podcasts. Dette er radiolignende program som lagres i MP3, distribueres via RSS og overføres via BitTorrent. På den måten blir det både billig og enkelt å sette opp. Sist jeg sjekket var det ca 4300 slike Podcasts rundt om på internett, og det øker raskt.

Selv liker jeg best å høre på de litt ekniske programmene, men alle har jo hver sin smak. Nå sitter jeg på toget til og fra jobb og hører på innslag eller foredrag fra kjente store seminarer rundt om i verden. Det best foredraget jeg har hørt hittill var et Harvard profesoren Clayton Christenesen holdt på en Open Source konferanse. Han kjørte et halvannen time langt foredrag om Disruptive Technologies.